Da er jeg meldt inn i denne klubben.

[Viggo]

God ettermiddag allesammen.

Som dere ser, i´m single.

Etter et lengre forhold (som har vart i 1/4 av livet mitt) fant jeg altså ut at min elskede og betrodde kjæreste, som hele tiden og bestandig har påstått at det kun er oss to, og det for all fremtid, har dealet med en dude som er 12 år eldre enn henne. Arbeidsgiveren hennes. Det hele har pågått i 2-3 måneder som jeg kan se. Hun har vært rundt om kring med han, på lengre kjøreturer osv, spist middag med han og gjort mange ting. Akkurat som et nyforelsket par. Intime detaljer var jeg på vei til å spørre om, men da måtte jeg kaste opp og løp på do. (Kroppen har bare føkket seg totalt opp etter dette)

Vi har de siste 2-3 ukene (som jeg har merket) hatt litt problemer, men som hun har sagt til meg var dette bare det at hun hadde mistet litt av gnisten for meg og dette ordnet seg tilsynelatende for henne igjen forrige fredag. Alt var liksom så fint igjen da, men da jeg skulle legge meg her om dagen (natt til torsdag forrige uke) klarte jeg å rive ned noe fra noen hyller over sengen og plutselig får jeg hele sannheten rett i fanget. Da kom det ned et par ark som han hadde laget med bilder av de to sammen og tekst med invitasjoner til diverse steder og en tur til utlandet.

Jeg må jo si jeg har sett en og annen dårlig amerikansk kjærlighetsfilm, men fyfaen så brutalt livet ditt bare kan rase sammen på en, to og fuckings tre.

Etter dette har jeg vært totalt irrasjonell og hue mitt har ikke fungert normalt ett jævla sekund. Jeg har hatt masse å gjøre både på jobb og skole, men jeg får jo ikke gjort noen ting.

Når jeg oppdaget dette dro jeg etter ca 30 min. Hu heiv seg først inn i bilen og grein og bar seg og snakket om at hun hadde hatt det så tøft med eksamener og mange ting og at hun aldri ville gjort dette mot meg hvis vårt forhold hadde vært helt topp. Jeg ba hu gå ut av bilen så jeg kunne komme meg vekk fort som faen og hu fikk seg tilslutt ut av bilen og jeg kjørte. Da var jeg så kvalm og klein at jeg måtte stoppe et par kilometer bortetter veien og spy.

Hun har vært hos meg og bedyret sin uskyld med masse svada og piss om at hu som sagt aldri hadde gjort dette hvis ikke det var for at vi ikke hadde fungert den siste tiden.

Mitt svar var: hvis dette skal fungere slutter du i jobben din på dagen. Det hadde vært null stress da dette er en sommerjobb og hun bare kunne sagt at det ikke fungerte pga alt som hadde skjedd. Ingen hadde kunne sagt noe på det! Men hu ville tenke på det. Jeg sa at jeg venter ikke. Hvis det skal være du og jeg vil jeg se at du har evnen til å rydde opp. Og det fort som faen, hvis ikke forventer jeg i hvert fall en helvetes unskyldning og at hu sier det er slutt nær sagt umiddelbart.

Men skjedde det noe? Nope... Jeg ringte hu i sta og fortalte hun at skal dette være noe så fiks det nå for dette toget begynner å gå. Da hadde hun hatt 2 dager på seg. Men fortsatt var hun ikke sikker, eller 110% sikker som hu sier. jeg advarte hun en gang til før jeg sa ha det.

Så nå for en halv time siden ringte jeg hun opp igjen og sa at hu bare kunne glemme det. Da var hu desverre å grillet hos noen venner (det var ikke meningen at hun skulle få beskjeden sånn men jeg klarte ikke å holde meg).

Jeg er så skuffa. Ingen har noen gang i hele mitt liv gjort meg så vondt. Jeg har alltid stolt på hun og aldri, aldri, aldri gjort hun noe vondt. Ja, jeg har tydligvis ikke vært der for henne 24/7, men jeg går på skole, bor en time unna og jobber på toppen av det hele. Dette er jo bare snakk om en periode. Og at hun ikke kan si det til meg en gang.

Jeg har så vondt! Helt alene...

Beklager the wall of text men jeg har aldri vært typen som skriver særlig bra. Vet ikke engang hvorfor jeg skriver dette. Deilig å få det ut er det i hvert fall.

Endret 26. juni 2010 av Viggo

[Cannavaro]

*my deepest regrets brother*

Nei det er f.... ikke lett alltid.

Trist for deg om det var hun du virkelig elsket og satte pris på.

Tillitsbrudd og fristelser er ikke alltid like lett å hanskes med.

Noen ganger trenger mennesker en oppvekker av å se hva som eventuelt går tapt når denne tilliten brytes.

Vil bare gi deg noen oppmuntrende ord om at det er sommer, og livet ligger fortsatt og venter foran deg......

*best of luck mate, I`ve been there....*

Endret 26. juni 2010 av Cannavaro

[Gjest brutal_mann]

Respekt! Meget bra taklet! seriøst ment. Du har vist deg som Mann og satt foten ned. Det krever uhorvelig mye, og viser ekstrem styrke av de som klarer det.

Ta livet ditt videre uten henne og vis henne ikekmer oppmerksomhet enn det som er nødvendig for å få hennes ting ut av ditt liv. Vend henne ryggen fullt og helt og for alltid, og du vil klare deg meget godt videre i livet

[Viggo]

Takk for det folks.

Skjønner absolutt ingenting akkurat nå. Helt fortumlet kan man si.

Kan kanskje for henne se ut som dette er en handling i hevnens navn, men det er det ikke. Jeg ville aldri gjort henne noe jævli uten at det hadde vært for at jeg ikke ser annet enn at hu er totalt handlingslammet. Kan ikke skjønne at de meldingene hun har sendt meg, etter at jeg oppdaget sidespranget hennes, om hvor mye hun savner meg på alle mulige måter er tilfelle når hun er totalt tiltaksløs. Hu sier jeg må holde ut, at jeg er alt hun kan tenke seg og at hun ikke skjønner hva hun har mistet før hun mistet det, men det er vell for faen ikke jeg som har puttet oss i denne situasjonen. Også mistet da, veit du hva jeg kaller det?! Pælme det til helvette med et brutalt overlegg! FAEN!!!!!!

Griner som en 3åring her jeg sitter...

Endret 26. juni 2010 av Viggo

[Gjest brutal_mann]

Forstår din fortvilelse og frustrasjon. Ta agrresjonen du (vil) føler og kom deg på et treningsstudio. Hold deg så mye fysisk aktiv som kroppen tåler. Heng med kompiser. Om mulig, fei over noen kvinner. Se om du har venner å prate med. Uansett, hev deg over henne og aldri se deg tilbake

[Viggo]

Men ffs da! Jeg er jo ikke typen som herjer rundt og feier over noen i det hele tatt. Jeg er ikke typen som fjaser rundt og finner på tull. Jeg orker ikke, hvorfor kan jeg ikke bare ligge i et forbanna fang hos en som stryker meg i håret. Jeg vill ikke...! Hva skal jeg gjøre?

Endret 26. juni 2010 av Viggo

[Steinar40]

Forstår din fortvilelse og frustrasjon. Ta agrresjonen du (vil) føler og kom deg på et treningsstudio. Hold deg så mye fysisk aktiv som kroppen tåler. Heng med kompiser. Om mulig, fei over noen kvinner. Se om du har venner å prate med. Uansett, hev deg over henne og aldri se deg tilbake

Det der er ikke noe godt råd! (uthevet over)

Man skal aldri hevne seg på uskyldige.

[Gjest brutal_mann]

KJenner forøvrig at jeg blir litt provosert over at HUN ber DEG være tolmodig. Hvorfor i helvete var ikek HUN tolmodig? Hvorfor feide HUN over sjefen sin pga av et litte dupp i forholdet? Niks mister. Hun der hadde jeg ikke tatt i med ildtang en gang.

[Viggo]

Normalt er jeg tilgivende, spesielt ovenfor personer jeg har mye med å gjøre eller har en nær relasjon til. Men denne gangen kokte det rett og slett over for meg. Jeg klarer ikke å tenke klart når hun ikke gjør noe med det. Hun bare gråter og beklager seg. Jeg skjønner ikke, hun sier hun bare vil ha meg, men gjør ikke noe med det. Hun gjør ikke noe av det jeg ber henne om å gjøre. Hva er det hun ikke forstår?

[Ellevill]

Trådstarter: Jeg tenker at hvis hun bruker unnskyldninger som at dere/hun har hatt en stresset tid pga eksamener og lignedne, så holder ikke det. Ikke i det hele tatt. Hva når de virkelig vanskelige tidene kommer? Når regninger skal betales og pengene må prioriteres hardt? Når barna blir syke, kanskje alvrolig? Når nattevåk holder på å drive dere fra vettet? Om en blir syk? Om en mister jobben, får en depresjon, mister en nær slektning eller venn?

Jeg hadde tenkt meg skikkelig godt om hvis jeg var deg. Gå eller bli?

Men med en del forhold bak meg der jeg har vært rene akrobaten for å tilfredstille, legge til rette, bidra økonomisk (til virkelig siste dråpe er skvist ut, mens han bruker pengene på fart&moro), gjøre alt av husarbeid osv., tenker jeg i dag at det ikke er verdt det. Man skal ikke behøve å ha det slik i et forhold - føle seg mindreverdig eller være usikker på om den andre er trofast.

Jeg har også grått som en treåring, ikke klart å spise, gått konstant kvalm og mistet alt håp. Og folk sa det blir bra igjen, det ordner seg til slutt. Men jeg ble bare provosert av det. Men i dag vet jeg at det er faktisk sant: Det blir bra til slutt. Kanskje det tilogmed viser seg i etterkant å være det beste.

Og ikke gjør som meg, nemlig å la dette ta knekken på selvfølelsen din.

Det blir bra til slutt - men det vil ta tid!!

[Gjest brutal_mann]

Normalt er jeg tilgivende, spesielt ovenfor personer jeg har mye med å gjøre eller har en nær relasjon til. Men denne gangen kokte det rett og slett over for meg. Jeg klarer ikke å tenke klart når hun ikke gjør noe med det. Hun bare gråter og beklager seg. Jeg skjønner ikke, hun sier hun bare vil ha meg, men gjør ikke noe med det. Hun gjør ikke noe av det jeg ber henne om å gjøre. Hva er det hun ikke forstår?

At hun ikke kan få i pose og sekk mens hun spiser en kake hun vil beholde. Pur egosime heter det på godt norsk.

[MissMoonstruck]

Det der er ikke noe godt råd! (uthevet over)

Man skal aldri hevne seg på uskyldige.

Helt og absolutt enig med Steinar!

Føler virkelig med deg her TS!

Det river hjertet i fillebiter.

Gjør det som føles rett for deg!

Lykke til kjære deg!

[Gjest lolita___]

Trist å lese dette her.Å bruke stress og eksamen som unskylding til å være utro er bare tragisk.Sier alt om henne egentlig,og hvorfor i all verden driver du å ringer hun?I denne situasjonen er det hun som skal få deg til å endre mening og trygle og be om unskylding si opp jobben og alt du ber om.Hvis du drar tilbake til henne er du rett og slett en tøffel(unskyld utrykket)men ikke ring henne og ta kontakt hun er så ikke verdt det...

Hvis du elsker en person er du bare ikke utro.Det finnes ingen gode unskyldinger for å være utro.

Uansett jeg håper ting ordner seg for deg og du finner en som fortjener deg.Lykke til

[AngeliqueW]

Jeg har også vært i samme situasjon, og sittet og hørt på motpartens idiotiske unnskyldninger, fraskrivelse av ansvar, og inderlige erklæringer om hvor redd han var for å miste meg.

Det var bare så altfor sent å angre når man allerede har trampet forholdet godt ned i skiten. Min eks gjorde heller ingenting han burde ha gjort, til slutt klarte han å vri det til at det var min skyld ettersom vi hadde vært igjennom en tøff periode...

Sorgprosessen er lang, lenger enn jeg trodde. Gi deg selv akkurat så mye tid som du trenger. Kom deg ut blant andre folk, tren, hold deg gående, men prøv å finne en å snakke ut med og gråte med.

Min største feil var at jeg trodde det ville hjelpe å skyve det hele unna etter altfor kort tid, og dermed møtte jeg veggen igjen med et brak to år senere. Jeg følte meg null verd som menneske. Dette må du gi deg selv tid til å bli ferdig med. Når du er ferdig med henne for godt vil du være et sterkere menneske.

Ingen fortjener det du går igjennom nå.

[Gjest AnonymBruker]

Vil bare minne deg om hva den svenske prinsessen gjorde da hun fant ut at kjæresten og forloveden var utro.

[Viggo]

Tusen takk alle sammen. Jeg har bestemt meg, jeg skal ikke ringe eller ta kontakt med henne mer. Er det noe så får hu snakke til meg.

Nå har det gått noen døgn, men jeg føler fortsatt at jeg er mitt oppi det hele. Det er så merkelig. En person som jeg har elsket mer enn noe annet på hele jorden frem til for bare noen få dager siden. Føles som om noen holder en pute over hode mitt og prøver å kvele meg og aldri gir seg.

Jeg får ikke sove, blir uvel bare av å se på mat og bare går rundt meg selv og gjør ikke noe...

[Gjest brutal_mann]

et døgn er ingenting.Selv varjeg der du er nå et år senere. Tro meg, dette går ikke over over natten, men det går over.

[Gjest AnonymBruker]

Du har ikke tapt noe som helst på å reise fra en utro kjæreste. Fra nå av går det bare oppover skal du se, nå har du vunnet en sjangse til å møte noen som virkelig gjør deg lykkelig.

Ta vare på deg selv, hvil ut og treff venner.

[Hvite bølge]

Uff, Viggo. Jeg kjenner deg ikke, men klarer ikke å la være å skrive noen ord til deg. Smerten lyser gjennom hvert ord i innleggene dine.

Pust. Ta èn dag av gangen. Bruk den tiden du mener du trenger på å reflektere og tenke over situasjonen, men prøv så godt du kan å gjøre noe for deg selv samtidig. Noe du pleide å finne glede i.

Husk at alt motet du trenger, er det som tar deg fra det ene øyeblikket til det neste!

[Viggo]

Tro det eller ei, men det hjelper faktisk veldig mye å få så mange tilbakemeldinger her. Nok en gang, tusen takk

Startet dagen med å si til meg selv at jeg ikke skulle fokusere eller bruke noe særlig av dagen på å tenke på hun, men det viste seg etter litt tid at var et prosjekt som kunne legges på is inntil videre.

Jeg prøvde meg på vasking, støvsuging, generell rydding og litt besøk hos en kamerat, men kan ikke tenke på annet enn hun. De siste timene, etter at jeg kom hjem igjen, har jeg brukt på å prøve å komme på og huske de fineste tingene vi har gjort sammen. Det er mange ting det! Mange ting som hun stadig snakket om og mimret rundt når vi lå i sofaen og slappet av sene kvelder, når vi satt i bilen, når vi lå og holdt rundt hverandre i sengen eller når vi spiste middag sammen.

Jeg kan bare ikke forstå hvordan hun bare kan velte den "bøtten" med tingene vi har og har hatt sammen. Bare kaste den tilbake. Rett i tryne på meg... Jeg forstår ingenting i det hele tatt.

Denne damen er den damen jeg elsket og trodde jeg skulle tilbringe resten av livet med. Hun var fantastisk!

Endret 27. juni 2010 av Viggo