Ville du vært Surrogate for din datter

[Gjest Trajan]

La oss si at din datter var født uten livmor, Og hun ønsket at du skulle være surrogator for henne. Hadde du sakt ja eller nei til dette ønske ?

og om noen ikke tror det går ann å være født uten livmor så er dette faktisk mulig men det er svært få som har denne lidelse for å si det slik

[Hoppetaujenta]

Nei. Det finnes andre måter å knytte et barn til seg på. Å gå så drastisk til verks ligger ikke for meg.

Endret 25. juni 2010 av Margareth

[HvittHus]

Ja det ville jeg ha vært.

[Gjest Rosemor]

I teorien ja, men i praksis hadde det ikke vært like enkelt.

[Gjest Awsome]

Eg velger å svare nei.

Om eg hadde fått ei datter og ho hadde komt i den alderen (25-35 for å si eit tall) at ho ville ha barn så hadde nok eg vært for gammel til det (hadde ihvertfall vært nær eller over 50). For å ikkje snakke om at eg trur eg hadde følt det som ganske ubehagelig/rart å "ruge" på eit barn som ikkje var mitt eget i 9 mnd for å så gi det til datteren min med ein gang det var født og se ho ta seg av og oppdra det resten av livet..

Eg hadde derimot hjulpet med penger for å betale noen andre for å være surrogat.

[Gjest Trajan]

4t6

Endret 25. juni 2010 av Trajan

[Gjest Dhanu]

Tror kanskje det. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor man benytter surrogat når man like gjerne kan adoptere. Men det er jo en annen diskusjon, og ikke noe jeg ville ha påpekt overfor henne.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil si ja, men jeg er førstegangsgravid nå og 25 år. Med mindre datteren min da skal bli veldig ung mor, vil jeg være 50 innen dette blir et alternativ, og da er jeg nok alt for gammel. Svarte likevel ja i pollen, for prinsipielt er jeg positiv.

[Concertina]

Nei. Og sannsynligvis så ville jeg vært for gammel uansett.

[Colargol]

Nei, det ville jeg nok ikke -tror ikke jeg ville klart å vært surrogat mor for noen, og iallefall ikke for så nær familie. Som Awsome sier så er det noe med å gå å bære på et liv i 9mnd for så å gi det fra seg, i løpet av den tiden så hadde jeg nok blitt helt ødelagt selv om intensjonen var noe helt annet i utgangspunktet. Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk velger surrogatfødsel som et alternativ i det hele tatt.

Og hva hadde skjedd med resten av mitt liv -og min datters? Jeg hadde jo blitt både mor og bestemor for ett og samme barn på et vis. Nei, jeg ville nok heller gjort det jeg kunne for å bidra på alle mulige andre måter med trygghet og økonomisk støtte. Det finnes mange måter å få et barn på og om det ikke finnes medisinske muligheter så ville jeg oppfordret til adopsjon.

[Titti72]

Uten å nøle, ja.

Jeg kan ikke tenke meg at jeg som 45-50 åring, skal syns det er tungt å gi fra meg barnet. Jeg har fått det barnet jeg ønsket meg, og er forbi den tiden hvor jeg ønsket å være småbarnsmor. Jeg hadde gjort alt for at min kjære datter skulle fått oppleve den samme morskjærligheten som jeg har opplevd.

[ebitt]

Ja - helt klart!!

[The Kitten]

Nei, det ville jeg ikke.

[Gjest Airi Chikako]

Nei. Hvis jeg hadde fått barn om ti måneder, ville jeg vært 43 når hun var 20. Alt for gammel til å bære fram et barn, sånn jeg ser det. Dessuten er det ikke en menneskerett å få barn. Da får hun heller adoptere.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis jeg ikke var altfor gammel, så helt klart ja.

[larubia]

La oss si at din datter var født uten livmor, Og hun ønsket at du skulle være surrogator for henne. Hadde du sakt ja eller nei til dette ønske ?

og om noen ikke tror det går ann å være født uten livmor så er dette faktisk mulig men det er svært få som har denne lidelse for å si det slik

SVAR til Trajan :

Jeg er en av de "svært få" som har den lidelsen. Så om jeg hadde hatt livmor,hadde jeg absolutt gjort det for min datter. Om jeg hadde hatt en.

Endret 4. september 2010 av larubia

[estrella]

Nei. Hovedsaklig fordi når den eventuelle datteren ønsker seg barn så er jeg nok såpass gammel at det ikke er "forsvarlig" å bære frem et barn.

Jeg ønsker barn når jeg er mellom 25 og 32. La oss si at jeg får barn når jeg er 27..Hvis denne datteren da vil ha barn rundt 25 år så er jeg blitt 52år. Det synes jeg er alt for gammelt til å bære frem et barn.

[AnonymBruker]

Nei, fordi jeg mener at hvis man ikke er utstyrt fra naturens side å få barn, er det heller ikke meningen man skal ha. Det er mange barn som trenger et godt hjem og man bør ikke tvinge det frem for en hver pris bare fordi man vil ha eget kjøtt og blod.

Jeg kan ikke få barn selv og har hatt tre misslykkede ivf-forsøk. Slo meg til ro med det av akkurat den grunnen. Jeg fikk tilbud av ei vennine å få egg, veldig stort av henne, men takket nei. Min mor sa også at hun ville bært frem barnet hvis hun hadde vært ung og frisk.

Barnløshet er ikke det verste som kan skje et menneske. Livet kan være fantastisk uten barn også

[AnonymBruker]

Nei, fordi jeg mener at hvis man ikke er utstyrt fra naturens side å få barn, er det heller ikke meningen man skal ha. Det er mange barn som trenger et godt hjem og man bør ikke tvinge det frem for en hver pris bare fordi man vil ha eget kjøtt og blod.

Hva betyr det å ikke være utstyrt fra naturens side? Hvis jeg havner i en ulykke og må fjerne livmoren, er jeg ikke utstyrt fra naturens side da? Hvorfor er det ikke meningen at akkurat jeg skal ha barn? Utdyp gjerne

[AnonymBruker]

Hva betyr det å ikke være utstyrt fra naturens side? Hvis jeg havner i en ulykke og må fjerne livmoren, er jeg ikke utstyrt fra naturens side da? Hvorfor er det ikke meningen at akkurat jeg skal ha barn? Utdyp gjerne

Jeg velger å tro at det er en mening med alt som skjer. Det er ikke meningen jeg skal få barn, men heller bruke livet til noe annet. Det er min tro. Trenger du en dypere forklaring på noe jeg personlig tror på?