Gjest AnonymBruker Skrevet 20. juni 2010 #1 Skrevet 20. juni 2010 Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i 4 år, og føler jeg bare vikler meg lenger og lenger inn i garnet. De første par årene var jeg hovedsaklig bare redd for å gå opp i vekt osv, men nå har det utvidet seg så til de grader. Nå er det ikke bare frykten for kalorier som er problemet, nei nå er det fett, mettet fett, karbohydrater, sukker, salt, tilsetningsstoffer... Jeg vet jeg ikke burde, men jeg klarer alltid å sitte og lese om ernæring og livsstilssykdommer på nettet og i ukeblader, og tar alt helt bokstavelig. Jeg er nesten 100% sikkert på at jeg kommer til å få diabetes eller hjerte- og karsykdommer dersom jeg endrer på noe av det jeg spiser nå, men jeg matutvalget mitt er så begrenset! Hva kan jeg gjøre, og hva kan jeg egentlig spise? Er det noen som har noen oppmuntrende og beroliggende ord å dele med meg?
Gjest scorpius Skrevet 20. juni 2010 #2 Skrevet 20. juni 2010 (endret) Skal ikke komme med noen råd til deg, for jeg tror ikke det vil hjelpe noe. Men jeg lurte bare på om du går til noe behandling nå? Hva slags isåfall? Hvis du ikke gjør det, så burde du kanskje prøve en kombinasjon mellom psykolog/psykiater og ernæringsfysiolog? Endret 20. juni 2010 av scorpius
Gjest AnonymBruker Skrevet 20. juni 2010 #3 Skrevet 20. juni 2010 Skal ikke komme med noen råd til deg, for jeg tror ikke det vil hjelpe noe. Men jeg lurte bare på om du går til noe behandling nå? Hva slags isåfall? Hvis du ikke gjør det, så burde du kanskje prøve en kombinasjon mellom psykolog/psykiater og ernæringsfysiolog? Har fått "hjelp" av flere psykologer, men det hjalp ikke... jeg synes det ble for lite fokusert på problemene mine, og mer snakk om hva jeg gjorde ellers i hverdagen. Kan jo tenkes at de ville dra tankene mine over på andre ting, men det funket ikke for meg. Skal snart begynne med nytt behandlingsopplegg som jeg har mer troen på, og jeg går ut i fra at jeg får snakke med en ernæringsfysiolog da. Kanskje jeg er utålmodig og egoistisk, men jeg føler at jeg mister for mye tid av livet mitt nå, for jeg klarer ikke helt å slappe av om dagene for alle tankene er der hele tiden uansett hva jeg gjør...
Gjest scorpius Skrevet 21. juni 2010 #5 Skrevet 21. juni 2010 Jeg skjønner deg veldig godt ang. det å ha alt for mye fokus på det man ellers gjør utenom spiseforstyrrelsen, men det vel også viktig å ha fokus på begge deler slik at sf'en ikke bare blir livet (selv om det som regel tar opp hele livet til den personen som sliter med det). Har du vært innlagt før da? Isåfall hvor? Og skal du innlegges nå? Eller skal du bare få en tettere oppfølging?
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juni 2010 #6 Skrevet 21. juni 2010 Jeg skjønner deg veldig godt ang. det å ha alt for mye fokus på det man ellers gjør utenom spiseforstyrrelsen, men det vel også viktig å ha fokus på begge deler slik at sf'en ikke bare blir livet (selv om det som regel tar opp hele livet til den personen som sliter med det). Har du vært innlagt før da? Isåfall hvor? Og skal du innlegges nå? Eller skal du bare få en tettere oppfølging? Ja jeg har vært innlagt før, men det var virkelig skuffende. Jeg fikk nesten ingen hjelp, psykologen var innom ti minutter fem eller seks ganger under oppholdet. Jeg skal ikke legges inn igjen, bare følges tettere opp.... Jeg tror noe av det viktigste jeg må fokusere på akkurat nå er å holde troen og håpet oppe:)
Gjest scorpius Skrevet 22. juni 2010 #7 Skrevet 22. juni 2010 Ja, det er veldig viktig å holde troen og håpet oppe (selv om det ikke alltid er så lett!). Håper du får bedre hjelp nå
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå