Overreager jeg?

[Gjest Far26 fra Oslo]

Har vært slutt mellom meg og barnemor i noen måneder etter flere år i sammen. Barnet er under 2 år gammelt.

På papiret er jeg helgepappa, selv om jeg har barnet oftere enn det.

Vi er ikke venner og jeg vil ikke vite hva som foregår i livet hennes lenger. Jeg har sagt til felles venner at jeg ikke vil ha noen oppdateringer fra livet hennes. Evt kun barnet. (Pga av en del ons kort tid etter bruddet)

Felles venner har nå begynt å reagere på hvor festglad hun har blitt. Og jeg har fått spørsmålet om hvor barnet er i helgene siden hun fester omtrent hver helg. ( de ser det på de idiotiske fjortis statusene hun oppdaterer 3 ganger til dagen på FB der 90% av statusene er blinketegn og snart fest igjen) Jeg er ikke på FB

Jeg begynte å grave litt og fant ut at hun ikke har hatt en hel helg med barnet på over 8 uker. I ukedagene er barnet for det meste i barnehagen.

Forrige gang jeg hadde barnet spurte jeg spydig om hvem som skulle ha barnet nå når helga nærmet seg, og hun svarte besteforeldrene. Jeg ble forbanna og det endte med åpenlytt krangel og jeg sa at da tar jeg heller barnet ei helg til. Det nektet hun meg for besteforeldrene gledet seg til å ha barnet.

Hva hun gjør i livet sitt har jeg ingenting med lenger, og har forsåvidt sluttet å bry meg.

Men jeg reagerer på at barnet aldri har faste rutiner lenger når helgen kommer.

Kan legge til at det ikke har gjeldt hele helger. Som regel en overnatting vekke fra barnemor, når det er hennes helg, men jeg syns likevel det er ille at barnet skal flyttes på mer enn nødvendig fordi hun er blitt festemenneske. Føler det tar vekk litt av tryggheten til barnet.

I begynnelsen av bruddet, når jeg hadde barnet, ble barnet hysterisk bare jeg gikk noen meter vekk fra det. Kunne ikke engang gå på do uten at barnet klamret seg fast til meg og begynte å gråte. Akkurat som h*n ikke stolte på meg og var redd for at jeg skulle forsvinne. Det har blitt mye bedre nå og barnet vet at jeg ikke forlater det når vi har samvær.

Jeg har gitt henne beskjed om at jeg vil vite hvor barnet er når det er hennes helg. Svaret jeg fikk var at det hadde jeg ingenting med. Hun har også fjernet en del av våre felles venner som er på FB som hun mistenker for å ha "sladret"

Har sagt til henne at hun bør tenke seg om hva hun legger ut på FB, og at hun har mulighet til å gå ut annenhver helg. Men det virker som festing har høyere prioritet enn samvær med barnet.

Lurer litt på om jeg overreagerer, for jeg kjenner så mange alenemødre her i Oslo, som oppfører seg noenlunde likt som eksen min. For meg så gir det litt inntrykk av å være litt desperat.

Noen spørsmål jeg sitter igjen med:

Har jeg rett til å vite hvor barnet vårt overnatter?

Har jeg rett på å vite når barnet får en stefar og hvem det er?

Kan jeg etterhvert gjøre om samværsavtalen til 40 eller 50 %? Eller er jeg solgt som skrev under på helgepappa ordning?

[Gjest Gjest]

Noen spørsmål jeg sitter igjen med:

Har jeg rett til å vite hvor barnet vårt overnatter?

Har jeg rett på å vite når barnet får en stefar og hvem det er?

Kan jeg etterhvert gjøre om samværsavtalen til 40 eller 50 %? Eller er jeg solgt som skrev under på helgepappa ordning?

Nei

Nei

Kan bli vanskeligt om barnets mor ikke vil.

[Gjest plopp]

Noen spørsmål jeg sitter igjen med:

Har jeg rett til å vite hvor barnet vårt overnatter? NEI. Like lite som mor har rett til å vite hva du gjør når barnet er hos deg. meldeplikt må i så fall gå begge veier.

Har jeg rett på å vite når barnet får en stefar og hvem det er? NEI - du bør selvsagt få vite det, men du har ikke rett til det. Hvis mor ikke vil fortelle, så må hun ikke. Dette gjelder og andre veien, dvs. hvis du får ny partner så har du heller ingen informasjonsPLIKT overfor mor. Men jeg mener selvsagt at en bør informere hverandre om sånt, forid det faktisk har betydning for barnet.

Kan jeg etterhvert gjøre om samværsavtalen til 40 eller 50 %? Eller er jeg solgt som skrev under på helgepappa ordning? Det må det i såfall oppnås enighet om. Dere har inngått en avtale, og du kan - selvsagt! - ikke endre den etter eget forgodtbefinnende. Dersom du ønsker endring bør du og tenke på at såpass små barn ikke bør ha delt bosted, og så lenge du og mor er såpass uvenner som dere er, vil det heller ikke være til barnets beste, fordi en slik ordning krever MYE av foreldrene.

Alt i alt: ja du overreagerer. Dersom du skal komme noen vei så må det være betydelig omsorgssvikt fra mors side, og det høres ikke ut som det er det i det hele tatt. Selv om hun - etter din menig - fester "for mye".

bruddet er nytt - begge skal finne fotfeste i en ny tilværelse. At du gjør det på din måte og hun på sin må du neste finne deg i - så lenge det ikke går utover barnet. Jeg er ganske sikker på at dette er en overgang, uten at jeg skal tidsbestemme vil jeg tro at det roer seg med mors festing i løpet av ganske kort tid. Hvis du vil legge grunnlaget for et godt samarbeid som skal vare lenge (og det må det når ungen er såpass liten) - ja da gjør du lurt i å se litt stort på ting og ikke henge deg opp i ting du ikke har noe med og som ikke går utover barnet.

lykke til.

[Gjest AnonymBruker]

Du har ingen rett til å vite navnet på ny stefar, men det vil vel naturlig komme frem siden barnet vil fortelle deg det hvis ikke mor vil. En kjæreste er ikke stefar før han flytter inn med mor.

Synd dere har så dårlig dialog, men dette er noe dere faktisk er to som er ansvarlig om så du kan ikke bare skylde på mor og hennes ons etter at det ble slutt. Du har ingenting med hennes evt ons å gjøre. Jeg regner med at hun ikke har sex foran barnet. Synes du virker sjalu og litt bitter, mulig jeg tar feil.

Det er mye du kan gjøre for å bedre forholdet til mor. Foreksempel ikke blande deg inn i om besteforeldrene passer barnet. Det er bra at barnet har god kontakt med besteforeldrene og tanter/onkler og bor de ikke flere timer unna er det vanlig at små barn overnatter par ganger i måneden, i alle fall etter et brudd og barnet er for liten til å forstå rekkevidden av at far og mor er skilt, hvis besteforeldrene er ved god helse og selv vil dette.

Når dialogen og samarbeidet er så dårlig mellom dere er det lite trolig at du vil få en 50/50 avtale igjennom ved evt ny mekling og når barnet er så lite har det best av ett bosted. Det du kan gjøre er å bli mer vennlig innstilt overfor mor, og be henne si fra om hun trenger en ekstra helg der barnet er hos deg, men når du har kommet med belæring og skal bestemme hvor barnet skal være...tror jeg ikke du får i gang dette med det første. Når skal barnet se sine besteforeldre når uka er fylt med barnehage hvis det ikke møter dem de helgene du ikke har barnet? Du sier jo at barnet overnatter en natt og ikke at det er hele helga.

Selv har du ansvar for at barnet får møte dine foreldre hvis de er ved helse og selv har lyst å møte barnet i dine helger.

Etterhvert som barnet blir større, og bruddet mellom deg og eksen kommer mer på avstand, tror jeg dere vil samarbeide bedre. Men det betinger at du ser deg selv og din egen rolle i kommunikasjonsvikten. Og alt som blir skrevet på facebook er ikke nødvendigvis sant.

Det blr jo kalt skrytealbumet...

Lykke til, og husk at du også må svelge noen kameler. Barnet er det viktigste og jeg håper samarbeidet blir bedre mellom dere for barnets skyld.

Men du har ikke låst deg fordi du gikk med på en avtale om helgesamvær. Snakk med en på familierådgivningskontoret og se om du kan få til tre dager sammenhengende hvis jobben tillater det. Bor dere i nærheten av hverandre så du fint kan følge barnet til barnehagen, bør det fint la seg gjøre.

[Gjest TS]

Alt i alt: ja du overreagerer. Dersom du skal komme noen vei så må det være betydelig omsorgssvikt fra mors side, og det høres ikke ut som det er det i det hele tatt. Selv om hun - etter din menig - fester "for mye".

bruddet er nytt - begge skal finne fotfeste i en ny tilværelse. At du gjør det på din måte og hun på sin må du neste finne deg i - så lenge det ikke går utover barnet. Jeg er ganske sikker på at dette er en overgang, uten at jeg skal tidsbestemme vil jeg tro at det roer seg med mors festing i løpet av ganske kort tid. Hvis du vil legge grunnlaget for et godt samarbeid som skal vare lenge (og det må det når ungen er såpass liten) - ja da gjør du lurt i å se litt stort på ting og ikke henge deg opp i ting du ikke har noe med og som ikke går utover barnet.

lykke til.

TS

La meg være klar på at jeg ikke er ute etter å sabotere noe for henne. Samarbeidet med barnet har gått greit, selv om vi ikke er venner. Har hjulpet henne ut av noen jobbmessige kniper når barnehagen har vært stengt. Og det er ingen omsorgssvikt. Hun er ikke en dårlig mor.

At hun fester spiller for meg personlig ingen rolle lenger. Hva hun gjør driter jeg i nå. Hun lever sitt liv og jeg mitt.

Syns bare barnet begynner å få litt vel mange overnattingsplasser å forholde seg til. Det er barnets beste jeg forholder meg til og kun det. Er til og med villig til å være barnevakten om hun absolutt vil ut.

Er klar over at delt omsorg kan være problematisk, men er det virkelig en uting når vi ikke bor så veldig langt fra hverandre? Noen minutter med bil? Han går i barnehage i "mitt område". Og slik bosituasjonene er nå, så ender han sannsynligvis på skole i nærheten av meg. ( men det kan selvfølgelig forandre seg etterhvert)

Uansett så er det ikke snakk om delt omsorg enda. Men kanskje på sikt. Hvis barnet vil. Og hvis boforholdene gjør at han har kort avstand til vennekretsen han får, både fra mor og fars hjem.

[Gjest brutal_mann]

Kjemp for din rett og barnets beste. Gå for en 50/50 løsning.

[Gjest AnonymBruker]

Kjemp for din rett og barnets beste. Gå for en 50/50 løsning.

Barnet er ikke to år engang. Jeg foreslo tre dager i sammenheng med helgene som en start. Når barnet blir 3-4 år kan det gradvis utvides. To dager (en helg) er lite, men når far sier han bor i nærheten kan han ta det opp med familierådgivningskontoret og forlange en ny avtale som gradvis øker samværet i takt med barnets alder. Foreksempel tre dager i stedet for bare helga. Da får han også bli kjent med barnehagens personale, og blir mer inkludert i barnets hverdag.

[Gjest ts igjen]

Du har ingen rett til å vite navnet på ny stefar, men det vil vel naturlig komme frem siden barnet vil fortelle deg det hvis ikke mor vil. En kjæreste er ikke stefar før han flytter inn med mor.

Synd dere har så dårlig dialog, men dette er noe dere faktisk er to som er ansvarlig om så du kan ikke bare skylde på mor og hennes ons etter at det ble slutt. Du har ingenting med hennes evt ons å gjøre. Jeg regner med at hun ikke har sex foran barnet. Synes du virker sjalu og litt bitter, mulig jeg tar feil.

Det er mye du kan gjøre for å bedre forholdet til mor. Foreksempel ikke blande deg inn i om besteforeldrene passer barnet. Det er bra at barnet har god kontakt med besteforeldrene og tanter/onkler og bor de ikke flere timer unna er det vanlig at små barn overnatter par ganger i måneden, i alle fall etter et brudd og barnet er for liten til å forstå rekkevidden av at far og mor er skilt, hvis besteforeldrene er ved god helse og selv vil dette.

Når dialogen og samarbeidet er så dårlig mellom dere er det lite trolig at du vil få en 50/50 avtale igjennom ved evt ny mekling og når barnet er så lite har det best av ett bosted. Det du kan gjøre er å bli mer vennlig innstilt overfor mor, og be henne si fra om hun trenger en ekstra helg der barnet er hos deg, men når du har kommet med belæring og skal bestemme hvor barnet skal være...tror jeg ikke du får i gang dette med det første. Når skal barnet se sine besteforeldre når uka er fylt med barnehage hvis det ikke møter dem de helgene du ikke har barnet? Du sier jo at barnet overnatter en natt og ikke at det er hele helga.

Selv har du ansvar for at barnet får møte dine foreldre hvis de er ved helse og selv har lyst å møte barnet i dine helger.

Etterhvert som barnet blir større, og bruddet mellom deg og eksen kommer mer på avstand, tror jeg dere vil samarbeide bedre. Men det betinger at du ser deg selv og din egen rolle i kommunikasjonsvikten. Og alt som blir skrevet på facebook er ikke nødvendigvis sant.

Det blr jo kalt skrytealbumet...

Lykke til, og husk at du også må svelge noen kameler. Barnet er det viktigste og jeg håper samarbeidet blir bedre mellom dere for barnets skyld.

Men du har ikke låst deg fordi du gikk med på en avtale om helgesamvær. Snakk med en på familierådgivningskontoret og se om du kan få til tre dager sammenhengende hvis jobben tillater det. Bor dere i nærheten av hverandre så du fint kan følge barnet til barnehagen, bør det fint la seg gjøre.

TS

Var bitter i starten. Det skal jeg innrømme. Hun sa en ting og gjorde noe annet. Nå bryr jeg meg ikke lenger.

Grunnen til stefars spørsmålet er at jeg selv hadde stefar. Og det var et helvete. Forskjellsbehandling og vold etc. Men jeg hadde ingen biologisk far å snakke med. Han døde når jeg var ung.

Har svelgt mange kameler. Og har ikke lagt noen hindringer for henne. Økonomisk kom hun godt ut av det. Jeg lot blant annet henne velge og vrake i inventaret vi hadde. Ikke på grunn av henne, men siden barnet kom i hovedsak til å bo hos henne. Kan si jeg satt ganske ribbet igjen. Men jeg angrer egentlig ikke på det. Det var det rette å gjøre.

At besteforeldrene passer barnet gjør ingenting. Vilt fremmede er jeg mer skeptisk til.

I hovedsak har jeg et problem:

Er redd barnet skal føle seg usikker eller utrygt når det overnatter på mange forskjellige plasser med forskjellige folk.

[Thorn]

Jeg har et vennepar i samme situasjon, de skilte lag etter noen år sammen, med en da to år gammel gutt. Moren har daglig omsorg, faren har vel annenhver helg og en dag i uken. Siden moren er student, er gutten i barnehagen hver dag. Hun pendler, og kommer derfor ofte sent hjem, og da er det som regel venninner av henne som henter i barnehagen og tar ham med hjem. Av og til overnatter han der. I hennes helger er han ofte hos besteforeldrene, som tilber ham. Han er en lykkelig og kjempetrygg femåring nå! Alltid blid og fornøyd, med mange gode voksne til å passe på seg og til å stole på.

Så mange ulike overnattingssteder trenger slett ikke å være noe negativt. Jeg tenker at du kanskje bør ligge litt lavt i terrenget ang mor nå, jeg vil tippe at hun kan ha følt seg angrepet og gått i forsvarsposisjon i den situasjonen du beskrev, og da er det vanskelig å prøve å diskutere ny samværsavtale. Gi det litt tid, og prøv så å ta det opp på en litt greiere måte. Jeg tror ikke at barnet vil ha vondt av å være hos far like mye som hos mor etterhvert, så lenge samarbeidet er bra og dere bor i nærheten av hverandre.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skjønner egentlig trådstarters bekymring jeg... er selv tante til ei som bare har én forelder og som overnatter mye hos besteforeldre fordi foreldren er ganske "travel" (sosialt, ganske mye fester, men også andre aktiviteter gjennom jobb o.l). For meg er det mest en instinktiv reaksjon, at kanskje barnet har mer behov for å være sammen med foreldren(e) i situasjoner som kan oppleves som skremmende, som f eks etter at foreldre går fra hverandre, man mister kontakt med den ene/den ene dør. Men jeg ser også at det tvert i mot kan være positivt med flere omsorgspersoner. Min niese elsker å være hos besteforeldrene, og de elsker å ha henne der. De andre barnevaktene er også nære og trygge slektninger/gode venner av foreldren. Å ha flere omsorgspersoner betyr også at man har flere man føler seg trygg sammen med, slik at f eks et lite barn som kunne utviklet separasjonsangst eller for sterk avhengighet til én av foreldrene av ulike grunner, heller blir mer selvstendig.

Det å ha flere overnattingssteder og lite rutiner kan imidlertid være problematisk, jeg har hørt ganske mange skilte småbarnsforeldre slite med at de må innarbeide rutiner på nytt etter hver overnatting hos andre. Kanskje det går an at barnet passes oftere i morens leilighet f eks? Dere bør sikkert også prøve å bli enige om en annen samværsavtale på sikt, dersom du ønsker å ha barnet oftere. Jeg kan ikke se noen grunn til at du bare skal ha et "minimum".

[Gjest AnonymBruker]

[quote name='AnonymBruker' date='20 juni 2010 - 10:58' timestamp='1277024332' post='8175857'

Det å ha flere overnattingssteder og lite rutiner kan imidlertid være problematisk, jeg har hørt ganske mange skilte småbarnsforeldre slite med at de må innarbeide rutiner på nytt etter hver overnatting hos andre.

[Gjest AnonymBruker]

Syns ikke du overreagerer. Det er også veldig rart at moren ikke vil være sammen med barnet den helgen hun har det. Hun har jo to andre helger i mnd hun kan feste på. Det blir nok også litt ustabilt å ha tre fast hjem selv om samvær med besteforeldre er viktig. Hun burde kanskje roe det ned så lenge barnet er såpass lite. Du bør stå på og få han barnet ditt mer. Det er DITT barn også. Ikke noe selvfølge at moren skal bestemme alt.

[leirbål]

Syns ikke du overreagerer. Det er også veldig rart at moren ikke vil være sammen med barnet den helgen hun har det. Hun har jo to andre helger i mnd hun kan feste på. Det blir nok også litt ustabilt å ha tre fast hjem selv om samvær med besteforeldre er viktig. Hun burde kanskje roe det ned så lenge barnet er såpass lite. Du bør stå på og få han barnet ditt mer. Det er DITT barn også. Ikke noe selvfølge at moren skal bestemme alt.

Poenget er ikke om ts. har rett i at mor fester for mye.

Det er at han har ingen rett til å bestemme over moren til barnet deres, og hvordan hun legger opp tiden hun har barnet.

Det eneste han evt. kan gjøre er å be om mekling for å få mere samvær.

Sålenge ikke mor behandler barnet på en måte som tilsier at barnevernet bør gripe inn, kan han ikke bestemme over henne.

[Gjest TS]

Poenget er ikke om ts. har rett i at mor fester for mye.

Det er at han har ingen rett til å bestemme over moren til barnet deres, og hvordan hun legger opp tiden hun har barnet.

Det eneste han evt. kan gjøre er å be om mekling for å få mere samvær.

Sålenge ikke mor behandler barnet på en måte som tilsier at barnevernet bør gripe inn, kan han ikke bestemme over henne.

TS her

Jeg har aldri bestemt over moren til barnet. Hun er fri til å gjøre hva hun vil. Men jeg reagerer på at hun prioriterer andre ting enn samvær med barnet som ikke er blitt 2 år enda. Iallefall når vi snakker om over 10 uker på rad. Kanskje flere.

Og når det er snakk om 5 forskjellige soveplasser i helgene inkludert meg og barnemor, som kan ende opp i flere når de "faste" barnepasserne går lei, blir jeg skeptisk.

Da skal jeg heller ofre litt av "fri" helgene mine, slik at han kan komme der det er faste trygge rutiner med mat, lek og soving og der jeg vet han stortrives.

Og mener dere virkelig her inne at dere ikke bryr dere hvis barnet deres blir overlatt til noen andre uten at dere vet hvem det er?

[Sissan]

Du må rett og slett bare innse og prøve å leve med at du ikke har noe med hva hun gjør med verken seg selv eller barnet så lenge det ikke er omsorgssvikt/vold e.l.

At du reagerer på hennes prioriteringer er DIN reaksjon og DITT problem. Om hennes barnepassere går lei, er det HENNES problem.

Jeg bryr meg om hvor barnet mitt er, og ville ikke ønsket at det blir overlatt til andre. Samtidig er det en del av livet når man velger å gå fra hverandre. Noe du må lære deg å leve med.

Det viktigste du kan gjøre nå (etter min mening - er både stebarn og stemor, så jeg har litt erfaring) er å passe på deg selv, så lenge du ikke mener dette er omsorgssvikt. Et godt forhold til barnemor vil du ha nytte av de neste 20-50 årene. Ødelegger du det nå fordi hun fester for mye for din smak noen måneder etter bruddet, ødelegger du mye mer for gutten deres enn ved å la henne roe seg ned for egen maskin.

[Sissan]

Du kommer forøvrig ikke til å komme noen vei med å "ofre" noen av "frihelgene" dine. Ved å fremstille deg som en villig martyr, risikerer du å skape problemer mellom dere. Som om du er "the good guy" og hun den dårlige moren. For det er det du egentlig sier at hun er. Både til oss, og kanskje til henne. Om ikke med akkurat de ordene.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forstår du er bekymret. Hadde jeg hatt et barn som var hos barnefaren, og jeg visste barnefaren festet hver helg, så hadde jeg vært veldig bekymret for barnet mitt...

Men heldigvis er barnet ditt hos besteforeldrene, og det virker som om eksen din har behov for å slå løs håret. Dette er kanskje bare for en periode, så roer hun seg nok snart.

[Gjest Gjest]

jeg syns virkleig ikke du overreagerer. Dette er enda et typisk eksempel hvor far blir overkjørt. At barnet sover mange steder er selvfølgelig noe du har noe med. Det er ditt barn å. Hadde det vært far som festet i sine helger hadde det blitt kjempe drama! Det virker jo neste som om barnet er mer eller like mye hos besteforldrene som deg. Hva med din mor, blir hun prioritert vis hun ønkser samvær med barnet? Hva barnemoren gjør i helgene hun har fri er selfølgelig ikke noe du har noe med, men jeg syns det er rart du ikke får ha barnet vis hun likevel skal feste. Virker nesten som hun prøver straffe deg med å la deg ha barnet lite. Har dere gått til mekling angående samværsordning? syns absolutt dere burde gjøre det.

Ble mildt sagt sjokkert over reaksjonene du har fått. FOr all del søk mekling og prøv å ha et åpent sinn. Ikke dra opp undvndige ting som hva hun updater på facebook. Det har ingenting med skane å gjøre å får bare deg til å virke bitter...

[Gjest TS]

Du kommer forøvrig ikke til å komme noen vei med å "ofre" noen av "frihelgene" dine. Ved å fremstille deg som en villig martyr, risikerer du å skape problemer mellom dere. Som om du er "the good guy" og hun den dårlige moren. For det er det du egentlig sier at hun er. Både til oss, og kanskje til henne. Om ikke med akkurat de ordene.

Du må gjerne kalle meg martyr, selv om det er en smule skivebom. Vanskelig å ordlegge meg uten å få martyr slengt i fjeset. Temaet vil gi meg martyr stempel uansett føler jeg.

Men jeg prøver igjen: Jeg kan gi slipp på ei helg eller en dag i helga uten at det er til bry for meg, uten baktanker. Barnet er kjempetrivelig å være med. Syns det er et bedre alternativ enn at barnet tilslutt ender opp på overnatting hos fremmede. Og enda et sted å forholde seg til. Og jeg skrev tidligere i denne tråden at jeg ikke synes hun er en dårlig mor. Hverdagsrutinene hennes er veldig bra. Helgerutinene syns jeg er noe fraværende.

Men skal innrømme at jeg ble litt hissig når jeg fikk høre at hun ikke har barnet noe særlig i helgene. Og det var barnerelatert.

Hva hvis jeg melder meg frivillig til barnepass når hun trenger det i en vennlig tone? Går det an uten å få martyr stempel? Eller bør jeg ikke foreslå det i det hele tatt?

Vi snakker ikke så mye sammen. Jeg har null kontakt. Hun sender en melding når det er noe som har med barnet å gjøre. Når vi treffes for overlevering av barnet snakker vi ikke om fritid i det hele tatt. Jeg spør ikke. Hun spør ikke. Kun barn og praktiske ting. Utenom denne ene episoden der jeg reagerte pga barnet.

Jeg forstår du er bekymret. Hadde jeg hatt et barn som var hos barnefaren, og jeg visste barnefaren festet hver helg, så hadde jeg vært veldig bekymret for barnet mitt...

Men heldigvis er barnet ditt hos besteforeldrene, og det virker som om eksen din har behov for å slå løs håret. Dette er kanskje bare for en periode, så roer hun seg nok snart.

Besteforeldrene er greit nok, men de vil gå lei etterhvert, fremmede er jeg skeptisk til. Og jeg står fast på meningen om at barnet har godt av å ha helgesamvær med moren. Syns det blir feil at barnet skal være på vent til moren har festet fra seg. Hvor lenge skal da barnet gå uten fullverdige helger med mor? Må barnet vente ett år eller to?

Syns barnet er det største offeret i samlivsbruddet.

Ble kanskje litt rotete svar men det er sent..

[AnneBonny]

Jeg hadde blitt nuts om foreldrene mine kommuniserte gjennom FB, venners venner og venners besteforeldre. Om du skjønner hva jeg sikter til? Cyberspace? Det der er ikke greit, hehe. Tenk på hvor delt i to ungen kan bli etterhvert.

Hadde jeg hatt lyst til å finne ut sannheten eller vært opptatt av en mulighet for meg og barnefaren hadde jeg kommunisert med barnefaren, eller gjennom en familierådgiver om det absolutt ikke skulle gå. Og i de mest problematiske periodene - HVER tirsdag Jeg sier ikke at dere feiler, det går sikkert bra. Men mann deg opp nå for ungen din og drit i de tidligere ons etter bruddet - kom deg mot en løsning på kommunikasjonen mellom dere så fort som mulig, og finn ut helgene/overnattingsmulighetene/bekymringene dine og slikt. Jeg tror jeg ville valgt en familierådgiver først.

Jeg har ikke tenkt til å si mer, Nå må du og barnemoren få kommunikasjonen i gang

Endret 22. juni 2010 av AnneBonny