Ubehagelig møte på gaten idag

[Rød Heltinne]

Det er utrolig ekkelt når de følger etter deg, vertfall.

[Purple Basil]

Har hatt et par slike møter ja..

Pleier som regel bare å haste videre, følger de etter hopper jeg på trikken eller ringer dem jeg skal treffe (slike møter har en tendens til å oppstå når man skal rekke noe), og kommer meg vekk:)

[aline]

Hahahaha. Ser ut som om jeg har hatt utrolig flaks jeg da, smiler til fremmede både menn og kvinner både i hytt og pine (lever nemlig etter "Smil til verden og verden smiler til deg!" mottoet) , men jeg har ikke blitt voldtatt.. enda (?) .

Opplevde forresten det samme som TS for et par uker siden, synes vel egentlig det var litt smigrende jeg. Han gjorde da vitterlig ikke noe annet enn å være hyggelig, selv om det er unormalt for oss nordmenn å spørre fremmede hva man jobber med / studerer når man møter de på gata er det vanlig i endel andre land. Stikk nesa såvidt ut av fedrelandet så kanskje du får deg en aha-opplevelse.. Eller kanskje du blir voldtatt :o best å være forsiktig med folk som ikke snakker (godt) norsk kanskje, de er stort sett farlige.

Jeg er som deg, smiler til alt og alle (stort sett) og setter faktisk pris på kulturer som er mer inkluderende en den norske. Hvordan man "tar imot" andres måte å kommunisere på, er nok like avgjørende på hvordan man ender med å oppleve det.

Jeg kunne møtt de samme mennene, hadde jeg hatt tid, ville jeg sikkert skravlet med dem og bare endt opp med å tenke på det som en hvilken som helst annen dag. Men det ER annerledes i norge, i utgangspunktet ,og derfor er det ikke så rart at du føler det som du gjør.

Men det å ha en annen måte å kontakte folk på, betyr IKKE at man er voldtektsforbrytere som bare venter på en mulighet til å kaste seg over deg og "komme i buksene dine" som en annen her sa...

De fulgte ikke etter deg, de skulle ett sted som lå samme veien som du skulle. Når de kom til dette stedet, prøvde de å få deg med inn eller få mer info, men når de ikke fikk det, fulgte de IKKE etter deg, stemmer dette?

Dersom alle utlendinger (spesielt afrikanere) som har en mer pratsom og pågående måte å oppførse seg på, er voldtektsforbrytere, så skulle jeg jammen vært voldtatt for meeeeeeget lenge siden. Til og med etter to besøk I afrika, der jeg pratet med gud og hvermann, er jeg fremdeles ikke voldtatt, ingen har heller vært i nærheten av å ta på deler av kroppen min som kan kan kalles intime (regner ikke armen som intim, har blitt tatt på både armen og ryggen, låret (når vi sitter) og skuldern, uten at jeg har følt meg voldtatt).

At det er ett problem med voldtekter, helt klart!!! men det er en helt annen sak en at en afrikaner spør deg hvor du bor og hva du heter.

Opplevde ikke noe av det folk over her generaliserer og sier at "alle utlendinger er sånn". Men for å generalisere tilbake, de som er verst til å mene at alle utlendinger kun drømmer om å voldta kvinner er vel de samme som tar med seg brunost på chartertur til kanariøyene, og kun drar utenlands fordi sprit og røyk er billig der - ikke for å faktisk få et lite innnblikk i en annen kultur, oppleve hvordan mennesker i andre land er, osv..

[Colargol]

Hehe, bra du slenger deg på Aline, for vi to tenker nesten alltid så likt at svarene mine ofte blir overflødige.

MEN jeg skal komme med en litt annen synsvinkel nå. Jeg har nemlig studer på et forholdsvis lite sted på Østlandet de siste årene og som den byjenta jeg er så var det mye å oppdage.

Når det kommer til akkurat denne diskusjonen så hadde jeg en samtale om dette med en fra Ghana i klassen. Han hadde vært i Norge i ett år da vi begynte å studere sammen, en godt voksen mann med kone og barn. Det samtalen egentlig starta med var at han ble så overrasket over forskjellen på by og land, for i Oslo så var han en selvsagt "black brother" -altså at mange andre afrikanere så det som selvsagt at han skulle skravle med hvem som helst fra samme kontinent, bare fordi de kom fra samme kontinent -og det var de samme folka som gikk bort til andre fremmede på gata og begynte å snakke. Men der hvor vi studerte så ble bekjentskaper dannet på en mer "normal" måte, folk ble kjent gjennom venner og sammenkomster.

Poenget hans var vel at han fikk høre at folk (nordmenn) som bodde i Oslo var vanskeligere å komme i tilfeldig kontakt med enn det han opplevde på et mindre sted der folk generelt blir mer åpne fordi det ikke er såå mange mennesker. Han hadde pratet med flere "med-brødre" som fortalte at de ønsket å få norske bekjentskaper, men de visste rett og slett ikke hvordan -for nordmenn var jo både litt kjølige og "redde", og de hadde få arenaer hvor folk slappet av og åpnet seg og oppførte seg som om de møtte et annet normal menneske ikke et møte mellom "en nordmann og en utlending" eller "en hvit og en svart".

Kulturforskjellene er der selvsagt, men det handler jo også om at nordmenn enda ikke er helt vant til et flerkulturelt samfunn. De flkeste av oss har lest historie, vi kjenner til kampen om like rettigheter fra usa, slaveriet og apartheid fra Sør-afrika. Men her i Norge så har vi enda ikke blitt vant med at det flerkulturelle også har nådd oss og våre landegrenser -ting tar tid før ting blir normalt, uansett om man er positiv/negativ til utviklingen.

Noen har ingen problemer med denne overgangen, mens andre steiler på bakbeina -men det kommer nok til å gå noen gode tiår til her til lands før alt normaliserer seg. Og på denne tiden så mener jeg at folk bør svelge forskjeller og heller være litt åpne, så slipper vi å bruke flere hundre år som mange andre land har gjort (og som sliter enda).

Selvsagt finnes det creepy folk der ute, og man skal passe på seg selv og være kritisk både til nordmenn, svensker, afrikanere og sin egen nabo -men mange er også bare kontaktsøkende og ønsker å bli mer kjent med folk som kommer fra det stedet de bor på.

[aline]

hehe... Colargol, jeg er overhode ikke uenig i det du sier. Det er helt klart forskjell på storby og mindre steder, også i forhold til at her i Oslo blir det lettere større mengder mennesker som flokker seg, uansett hvor de kommer seg (nordmenn har akkurat den samme tendensen selv), dermed blir de på en måte mer "synlige".

Jeg kjenner afrikanere som bor i oslo og afrikanere som bor i mindre byer, og tror helt klart de opplever det forskjellig. Men fra noen kulturer ER det vanligere med en annen måte å møtes på en her, som da selvsagt taes med når de kommer hit.

Det tar nok noen år før det blir akseptert at det BLIR mer og mer flerkulturellt, og at det ikke betyr at alle som er annerledes er voldtektsforbrytere eller kriminelle av den grunn, men jeg tror dessverre det kommer til å ta altfor mange år før vi er der, både pga oss og pga de som faktisk utfører krinimelle handlinger når de er her.

[Appelsinpiken]

Huff, vet man kan føle sånt ubehagelig - og noen ganger med god grunn også. Har hatt ubehagelige møter med mye forskjellige mennesker, og syns noen ganger det er vanskelig å "komme unna", høflig og hyggelig som jeg er oppdratt til å være.

Men jeg har likevel to små-morsomme historier, sånn når jeg først er i gang

På vei hjem fra bussen, i en alder av 16,17 år, blir jeg stoppet av en afrikaner et par gater nedenfor der jeg bor. Han stiller spørsmål om alt mulig, alt for ivrig og vil vite "alt", men var veldig hyggelig, om enn litt mer påtrengende enn jeg var vant med når det kom til fremmede. På slutten av samtalen forklarer han at grunnen til at han spør så mye er at han går på norskundervisning, og læreren hans har bedt ham om å konversere mest mulig for å lære seg norsk så godt som mulig, på den raskeste måten:) Måtte le litt, da denne norsklæreren hans kanskje burde forklart litt mer om hvordan de fleste her er vant til å snakke med foreløbige ukjente personer.

Den andre historien kommer fra tanten min, som i grunn har venner fra så å si "alle lag og alle verdens hjørner". Hun var på vei hjem fra jobb en kveld i vestfold, da to afrikanere virket som de fulgte etter henne. Hun prøvde å sette opp farten, men de gjorde det samme osv. Til slutt tok de henne igjen, og spurte; Kan vi fortelle deg litt om Jesus?

I fjor høst deltok jeg forresten et par ganger som frivillig "leksehjelper" på et norskkurs, og hovedlæreren der var ufattelig flink. Han tok for seg utrolig mye forskjellige situasjoner og forklarte hvordan mange nordmenn tenker, som f.eks når man er godt nok kjent til å be noen på besøk o.l.

Ikke at det er noen fasitsvar på sånne ting, men det er endel normer ute å går her til lands.

[Gjest Anjelika]

I fjor høst deltok jeg forresten et par ganger som frivillig "leksehjelper" på et norskkurs, og hovedlæreren der var ufattelig flink. Han tok for seg utrolig mye forskjellige situasjoner og forklarte hvordan mange nordmenn tenker, som f.eks når man er godt nok kjent til å be noen på besøk o.l.

Ikke at det er noen fasitsvar på sånne ting, men det er endel normer ute å går her til lands.

Ja, akkurat sånt noe tror jeg det er fint å ha kurs i for innvandrere, som en del av integreringen.

Synes det blir for snevert å si at problemet bare ligger i vår kultur, at vi er så kalde og ikke vant med utlendinger og så videre. Det er jo også de som må tilpasse seg litt.

Det jeg har opplevd er at menn som gjerne er dobbelt så gamle som meg følger etter meg på gata, inn og ut av busser og i butikker og kafeer, spør og graver om hvor jeg bor og om jeg vil ha besøk, sier gjentatte ganger at jeg er vakker/sexy, glor veldig åpenlyst opp og ned på meg - imens jeg går fortere og fortere og svarer kort og kaldt og avviser og avviser til det koker så mye i hodet mitt at dampen står ut ørene.

Om de så bare hadde vært ute etter vennskap så er det å følge etter en ung pike og si hun er mucho bonita 27 ganger ikke veien å gå her i Norge. Jeg kan ikke skjønne at det kan ha fungert for noen, noensinne. Noen burde kanskje opplyse dem om det.

Nå er jeg ikke en av dem som mener at alle disse er voldtektsmenn eller blir spesielt nervøs av det, men jeg liker det ikke i det hele tatt og jeg synes det er unødvendig av dem å pushe på når jeg helt klart ikke er interessert. Jeg føler egentlig de har manglende respekt for meg ved å ikke ta et nei for et nei, og lurer på om de bare ser på meg som billig. Spesielt når tannløse gamle tullinger kommer og skal håndhilse og ha telefonnr mitt.. beklager arrogansen, men i hvilket univers kan de sjekke opp en ung flott kvinne på gata? Tror ikke de ser meg som en flott dame, bare en løs tøs.

[Gjest Nanette]

På vei hjem fra bussen, i en alder av 16,17 år, blir jeg stoppet av en afrikaner et par gater nedenfor der jeg bor. Han stiller spørsmål om alt mulig, alt for ivrig og vil vite "alt", men var veldig hyggelig, om enn litt mer påtrengende enn jeg var vant med når det kom til fremmede. På slutten av samtalen forklarer han at grunnen til at han spør så mye er at han går på norskundervisning, og læreren hans har bedt ham om å konversere mest mulig for å lære seg norsk så godt som mulig, på den raskeste måten:) Måtte le litt, da denne norsklæreren hans kanskje burde forklart litt mer om hvordan de fleste her er vant til å snakke med foreløbige ukjente personer.

Den andre historien kommer fra tanten min, som i grunn har venner fra så å si "alle lag og alle verdens hjørner". Hun var på vei hjem fra jobb en kveld i vestfold, da to afrikanere virket som de fulgte etter henne. Hun prøvde å sette opp farten, men de gjorde det samme osv. Til slutt tok de henne igjen, og spurte; Kan vi fortelle deg litt om Jesus?

[Gjest Dhanu]

Jeg må innrømme, når jeg leser slike tråder, at jeg blir litt lei meg når jeg tenker på hvordan det oppleves for en person som er hyggelig og vant til at det bare er koselig å slå av en prat, å bli avvist på den måten dere beskriver. Ved å være sur og avvisende og bare løpe videre. Sånn er det altså vi nordmenn tar imot våre innvandrere. Det sliter litt i samvittigheten min, når jeg sammenligner med hvordan vi blir mottatt i Afrika....

Endret 4. juli 2010 av Dhanu

[Rød Heltinne]

Jeg har ikke noe imot å slå av en prat med folk, men jeg er ikke interessert i å stoppe opp for menn som plystrer etter meg og roper noe om hvor pen og deilig jeg er. Særlig ikke de som attpå til følger etter meg på en truende måte. Hvem er det som ikke føler seg ukomfortabel av sånt?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg gikk på gata i min egen verden ista og plutselig var den en fyr ved siden av meg som begynte å prate til meg. "Hey! Hey you! You are so beatuiful!" osv.

Han var en afrikaner med rastafletter og masse gullkjeder rundt halsen. Han strakk ut hånden for å introdusere seg selv og hans kompis som som kom etter.

Jeg sa høflig "hei" men fortsatte å gå - og de like etter.

Han la ut om hvor flott jeg så ut og hvor høy og lys jeg var. Så begynte han å spørre meg hvor jeg bodde og hva jeg jobbet som og hva jeg skulle. Det hele ble utrolig ubehagelig, og jeg ga utrykk for at jeg ikke hadde tid til å prate, men han kom bare nærmere og nærmere meg, helt oppi ansiktet mitt. Tok meg på armen osv. Tilslutt gikk vi forbi en cafe hvor de skulle inn, og da begynte han å mase etter nr osv. Jeg sa bare at jeg ikke hadde tid og gikk videre.

Hele veien hjem var utrolig ubehagelig og jeg følte de fulgte etter meg.

Jeg skjønner kanskje at folk i sørligere strøk er mer imøtekommende mot hverandre enn hva feks. nordmenn er, og jeg liker ikke å anta ved første øyekast at de er voldtektsmenn etc. Men de gir meg liksom ikke noe annet valg enn å bli superstressa og redd når de trenger seg inn på den måten. Jeg sier "de", for det er ikke første gang dette har skjedd.

Jeg er vanligvis en veldig utadvendt person som gjerne prater med nye mennesker, men et sted går den "intime grensen" for å si det sånn.

Det er veldig synd, for de er sikkert bare helt vanlige mennesker, men når de er så påtrengende er det ikke rart man trekker konklusjoner.

Har dere opplevd noe liknende?

det har sikkert skjedd med meg mer enn 10 ganger, så jeg blir ikke overrasket lengre. Du må ikke snakke med dem. Ikke si "hei". Ikke si noenting! Bare ignorer og gå videre. Jeg bor forresten på vestkanten, men sånt skjer på t-banen osv. Tipset er altså " No contact"

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er litt lei av den stirringen. Syns de er litt nedlatende. Ser på meg som jeg er en vare og ikke et menneske.

I går var mannen min og jeg på et gatekjøkken for å kjøpe oss en burger. Vi stod ved siden av hverandre, jeg med lommeboken åpen. Han henvendte seg direkte til mannen min og så ikke på meg. Jeg ble litt provosert fordi han gjør dette hver gang vi er der. Da brøt jeg inn og sa: En baconcheese, hva skal du ha vennen?

Da kikket han litt stygt på meg. Akkurat som det var respektløst å snakke siden jeg er av det "svake" kjønn.

Hadde dette skjedd en gang så hadde jeg sikkert ikke tenkt over det, men det skjer så ofte at mannen min også la merke til det. Dessuten burde han ha sett at det var jeg som skulle betale siden jeg sto klar med lommeboka. Det er billig og veldig god mat der, hvis ikke så hadde vi gått et annet sted. Forresten så begynner det å bli spennende å se om han fortsetter å behandle meg som luft

Det er også en asiabutikk i nærheten med bra og billig utvalg, men jeg går aldri dir fordi det alltid står en gjeng på utsiden. De roper, stirrer, plystrer og ler. Ikke mye hyggelig.

[Gjest AnonymBruker]

Det er kulturen. Mange steder i Afrika SKAL kvinnen avvise lenge, og mannen fortsette i det uendelige, før det kan bli noe. Det er fullstendig uaktuelt for en kvinne å vise noen form for interesse, selv om hun er interessert.

Jeg er også høy og blond og opplever å bli litt plaget, men jeg er veldig kontant og bestemt i min avvisning. Hilser ikke når de hilser, ser ikke på dem engang, og går fort inn et sted hvis de følger etter meg. Det gjelder å ikke oppmuntre dem på NOEN MÅTE.

Det er synd, men det er dessverre måten de er vant til å omgås damer på. For oss er det vanskelig å være velldig uhøflige, men det er den eneste måten å avvise dem på.

[Gjest Anjelika]

Jeg må innrømme, når jeg leser slike tråder, at jeg blir litt lei meg når jeg tenker på hvordan det oppleves for en person som er hyggelig og vant til at det bare er koselig å slå av en prat, å bli avvist på den måten dere beskriver. Ved å være sur og avvisende og bare løpe videre. Sånn er det altså vi nordmenn tar imot våre innvandrere. Det sliter litt i samvittigheten min, når jeg sammenligner med hvordan vi blir mottatt i Afrika....

Jeg slår da av en prat med fremmede - også innvandrere - rett som det er jeg. Men her er det snakk om folk som helt klart og tydelig har en seksuell interesse og oppfører seg generelt respektløst. Hva vil dere vi skal gjøre, be dem inn på en blowjob for å ønske dem skikkelig velkommen til landet?

Jeg fatter og begriper ikke at noen ser ut til å mene det er utroooolig hyggelig og smigrende at en fyr setter seg klin inni deg på trikken og spytter "you are very sexy woman" inn i øret ditt hele turen, før han hopper av på samme sted som deg og roper indignert "HEY! HEY! where u live?" etter deg imens du har begynt å småløpe. Jeg ser nok dessverre ikke helt sjarmen i det.

[Gjest Dhanu]

Jeg slår da av en prat med fremmede - også innvandrere - rett som det er jeg. Men her er det snakk om folk som helt klart og tydelig har en seksuell interesse og oppfører seg generelt respektløst. Hva vil dere vi skal gjøre, be dem inn på en blowjob for å ønske dem skikkelig velkommen til landet?

Jeg fatter og begriper ikke at noen ser ut til å mene det er utroooolig hyggelig og smigrende at en fyr setter seg klin inni deg på trikken og spytter "you are very sexy woman" inn i øret ditt hele turen, før han hopper av på samme sted som deg og roper indignert "HEY! HEY! where u live?" etter deg imens du har begynt å småløpe. Jeg ser nok dessverre ikke helt sjarmen i det.

Nei, det mener jeg ikke, men jeg registrerer jo at man i denne tråden omtaler "menn fra Afrika". Som om Afrika er ett land, og som om kulturen er lik på hele kontinentet. Jeg kan tenke meg at menn fra for eksempel Zambia, Malawi og Mosambik syns det er litt trist å bli dratt over denne kammen, som antakelig burde rettes mot menn fra Algerie, Marokko, Somalia osv. For om du som hvit kvinne inviteres hjem til en mann fra de førstnevnte landene (har skjedd meg flere ganger), så er det antakelig en åpenhjertig og velment vennskaps-handling. Og vel hjemme blir du antakelig introdusert for hans kone og barn og utvidede familie (har også skjedd meg).

[Gjest Dhanu]

Dobbelt.

Endret 6. juli 2010 av Dhanu

[Gjest Airi Chikako]

Nei, det mener jeg ikke, men jeg registrerer jo at man i denne tråden omtaler "menn fra Afrika". Som om Afrika er ett land, og som om kulturen er lik på hele kontinentet. Jeg kan tenke meg at menn fra for eksempel Zambia, Malawi og Mosambik syns det er litt trist å bli dratt over denne kammen, som antakelig burde rettes mot menn fra Algerie, Marokko, Somalia osv. For om du som hvit kvinne inviteres hjem til en mann fra de førstnevnte landene (har skjedd meg flere ganger), så er det antakelig en åpenhjertig og velment vennskaps-handling. Og vel hjemme blir du antakelig introdusert for hans kone og barn og utvidede familie (har også skjedd meg).

Dette synes jeg er et viktig poeng. Vi snakker om "utlendinger", "afrikanere" og "innvandrere" som om det er en ensartet gruppe. Mulig jeg tar meg litt nær av dette selv, da jeg har mor fra Ecuador. Som de fleste latin-amerikanske land er det mange creoler der. Folk med opphav fra mange forskjellige land. Da familien var på besøk i fjor sommer, ble bestefar til "afrikaner", og oppmerksomheten var utelukkende nedlatende, og folk stilte seg liksom litt skeptiske til ham. Til den smilende gamle mannen som jeg aldri har hørt si et vondt ord om noen... Han ser jo også mer ut som han kommer fra det afrikanske kontinentet, men man kan ikke klasifisere mennesker sånn. Afrika er det nest største kontinentet, og det sier seg selv at det finnes store kulturforskjeller. Å avskrive alle afrikanere som sleske eller innpåslitne blir like dumt som å avskrive alle europeere eller asiater på samme måte.

Ja, jeg har opplevd den ubehageige oppmerksomheten, men jeg avskriver ikke et helt kontinent som nedlatende og kvinnefiendtlige av den grunn.

[livesen]

Dette synes jeg er et viktig poeng. Vi snakker om "utlendinger", "afrikanere" og "innvandrere" som om det er en ensartet gruppe. Mulig jeg tar meg litt nær av dette selv, da jeg har mor fra Ecuador. Som de fleste latin-amerikanske land er det mange creoler der. Folk med opphav fra mange forskjellige land. Da familien var på besøk i fjor sommer, ble bestefar til "afrikaner", og oppmerksomheten var utelukkende nedlatende, og folk stilte seg liksom litt skeptiske til ham. Til den smilende gamle mannen som jeg aldri har hørt si et vondt ord om noen... Han ser jo også mer ut som han kommer fra det afrikanske kontinentet, men man kan ikke klasifisere mennesker sånn. Afrika er det nest største kontinentet, og det sier seg selv at det finnes store kulturforskjeller. Å avskrive alle afrikanere som sleske eller innpåslitne blir like dumt som å avskrive alle europeere eller asiater på samme måte.

Ja, jeg har opplevd den ubehageige oppmerksomheten, men jeg avskriver ikke et helt kontinent som nedlatende og kvinnefiendtlige av den grunn.

Men din bestefar går vel ikke bort til kvinner på gaten og spør hvor de bor og holder dem igjen om de vil gå ?

Det var vel denne oppførselen ts reagerte på .

Påtrengene mennesker som oppfører seg sleskete fører til at man ikke vil snakke med noen som man er redd oppfører seg sånn .

Personlig har jeg ikke opplevd dette med afrikanere (eller mørkhudete) men fulle stavangerfolk er ikke mine favoritter

[Xtra_lilje]

Jeg synes også dette er vanskelig. Man ønsker å være åpen og høflig, men samtidig så er det lett for at den andre parten oppfatte det som en invitiasjon. Jeg satt på trikken en gang da en afrikaner satt seg ned ved siden av meg og begynte å prate. I starten var praten bare hyggelig og uten press, og det var en hyggelig fyr. Så skulle jeg av trikken. Da gikk han av på samme stoppested og fortsatte å prate. Jeg ble litt nervøs da, og ville hvertfall ikke avsløre hvor jeg bodde. Jeg prøvde å avvise ham høflig; men han tok ikke hintet, og begynte å dra meg i armen og spørre om vi skulle gå et sted sammen. Da ble jeg skikkelig nervøs; fikk revet meg løs og inn i en 7-eleven og fikk ringt samboeren min som kom og hentet meg. Så, man ønsker vel i utgangspunktet å være høflig og imøtekommende,men om man opplever at den andre krysser grenser, er det fort gjort å bli avvisende. Det er jeg hvertfall nå.

[Gjest Airi Chikako]

Men din bestefar går vel ikke bort til kvinner på gaten og spør hvor de bor og holder dem igjen om de vil gå ?

Det var vel denne oppførselen ts reagerte på .

Påtrengene mennesker som oppfører seg sleskete fører til at man ikke vil snakke med noen som man er redd oppfører seg sånn .

Personlig har jeg ikke opplevd dette med afrikanere (eller mørkhudete) men fulle stavangerfolk er ikke mine favoritter

Nei, og det er akkurat det som gjør meg oppgitt. For bare fordi han ser afrikansk ut, blir han satt i bås med disse mennene. Det er han ikke alene om. Forøvrig så kan han lett gå bort til ukjente og starte en samtale, og det var et sjokk for ham å komme hit og møte den mistilliten fra folk her. Jeg har jo selv kommentert tidligere her i tråden; jeg opplever det selv, og synes det er ubehagelig. Men det betyr ikke at jeg ser på disse tilfellene som gjeldende for alle afrikanere. Afrika er et sammensatt kontinent, ikke bare fordi det er så stort, men fordi det er så mange forskjellige stammekulturer der. Nå er ikke jeg noen afrika-ekspert, derfor skal jeg ikke gå nærmere inn på det, men poenget var at man ikke skal skjære alle over en kam, som noen av de som har svart her helt klart har gjort.

Det var ikke TS spesielt denne kommentaren var ment til.

Når det er sagt, opplevde jeg akkurat det samme fra italienere da jeg var i Italia. Men de slipper unna med det fordi de har et rykte på seg som superelskere... Og at italienere er klysete og påtrengende betyr jo ikke at alle europere er det.

Endret 6. juli 2010 av Airi Chikako