Barn har for mange rettigheter

[Cuckold]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3690493.ece

Er dere enige eller uenige i dette ?

De lovene politiførstebetjent Berit Michelet i Ungdomspatruljen i Asker og Bærum politidistrikt nevner har fint liten relevans i forhold til eksemplet med jenta som drakk øl i parken og som nektet å helle ut ølen. Jeg siterer:

Michelet mener det er på tide å se på lovverket.

-Barn under 18 år har for mange rettigheter som de ikke evner å ta stilling til. Det virker mot sin hensikt. Lovverket virker kanskje ikke til barnets beste. I noen grad oppdrar barn seg selv, sier hun.

Michelet viser til at barn kan være med og bestemme hvor de skal bo ved samlivsbrudd. Pasientrettighetsloven gir barn fra 12 år adgang til å bestemme om foreldre skal få informasjon eller ikke. En del helsepersonell tolker at det kan gjelde lettere psykiske problemer etter mobbing, eller informasjon som kan øke familiekonflikter.

Michelet synes heller ikke noe om at 13-åringer får p-piller uten at foreldrene blir informert.

Tendensen i Vesten er snarere at vi forlenger barndommen langt opp i den alderen da vi for noen få generasjoner siden måtte ta ansvar og stå på egne ben. Løsningen er neppe mer av samme medisin, mer umyndiggjøring og ytterligere forlengelse av barndommen. Derimot bør rettigheter og ansvar gå hånd i hånd. Og selv om vi har tatt et oppgjør med tidligere tiders "barn skal sees, men ikke høres"-tankegang og selv om vi vet at voksne den dag i dag ofte kan misbruke sin makt til å sette regler for barn som først og fremst gagner dem selv, er det ingen grunn til å la barn vokse opp helt uten grenser. Ingen lever uten grenser, heller ikke voksne, og foreldre må ha lov til å lære sine barn at man skal ta hensyn til andre og følge spillereglene i mellommenneskelig samkvem, herunder reglene i hjemmet.

Men: Det betyr ikke at barna skal oppfattes som foreldrenes slaver uten rett til noe som helst privatliv, uten rett til å utforske egen seksualitet eller rett til å få et ord med i laget når det gjelder hvor man skal bo etter et samlivsbrudd. Så dette utspillet begynte bra, men endte opp helt på jordet. Dessverre. Dette har som Brutal mann påpeker lite å gjøre med lovverket, dette handler om curlingforeldre og deres manglende evne til å sette naturlige grenser.

Endret 13. juni 2010 av Cuckold

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke overgangen fra konfliktskyhet som problem, til å skulle måtte endre lovverket.

Jeg synes ikke det er logisk å endre lovverket. Foreldre og andre voksne i det norske samfunnet får selv ta ansvaret, skylden og konskevensene av sin konfliktskyhet, og da får de de barna de har skapt. Å endre lovverket blir bare en hvilepute, fordi voksne mennesker i Norge ikke tåler eller klarer å håndtere konflikter. Problemet løses ikke ved å endre barns lovmessige rettigheter.

Hvis du leser ekspempelet med forelder X som ble gitt tidligere i tråden, så ser du kanskje behovet for en evt endring/konkretisering av loven.

Der er ikke problemet at forelderen er konfliktsky, men at barnet har rettigheter som til dels opphever og vanskeliggjør en forelders oppdragerplikt.

[Kosteskaft]

At barn har medbestemmelses rett, betyr ikke at de skal bestemme. Så lenge barnet er umyndig, er det foreldrene som bestemmer til syvende og sist. Men barn har rett til å bli hørt, og jo eldre barnet er jo større vekt på barnets synspunktet skal vektlegges.

Det er her endel foreldre og barn misforstår.

http://www.lovdata.no/all/hl-19810408-007.html#31

Som man ser, så står det IKKE at barnet bestemmer hvor det skal bo ved skilsmisse.

Forøvrig så tror jeg ikke at det er for mye eller feil rettigheter for barn. Men foreldre som er konfliktsky, ikke innser alvoret i å være en forelder, som selv kanskje tøyer grensene for lover og regler.

Foreldre skal være foreldre, ikke venner, kule, og så videre. Dette står helt klart i liv om barn og foreldre (barneloven). Så hvis foreldre ikke makter, evner, kan eller vil ta ansvaret, så får det offentlige gripe inn.

[Gjest AnonymBruker]

Der er ikke problemet at forelderen er konfliktsky, men at barnet har rettigheter som til dels opphever og vanskeliggjør en forelders oppdragerplikt.

På hvilken måte? Ser ikke noe i artikkelen der om det...

[Gjest AnonymBruker]

Dagens ungdom vet så altfor godt rettighetene sine i dag. Kanskje de burde lære seg litt om pliktene sine før de krever rettigheter?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg mener i stor grad at det er foreldrene sin feil. Jeg hadde mye frie tøyler da jeg var ung, men jeg har alltid vært en "snill pike". Jeg har alltid hatt respekt for andre eldre og like gamle.

At foreldrene til denne jenta sier "ja, men politiet handlet feil. Hun er en ungdom og alle unge drikker i blandt" er tull. De skulle forklart datteren sin at slik oppførsel ikke er akseptabelt. Faktisk burde hun i den alderen alle rede vite det. Jeg tror ikke barnet har for mye rettigheter, men jeg tror at de autoritære i barnets liv ikke gjør jobben sin godt nok.

Det hjelper ikke å tro at nå som det er nye tider kan barnet gjøre som det vil og foreldre oppgaven blir enklere. Foreldre ødelegger barnet sitt med å ikke lære det forskjellen mellom rett og galt. Vi skal elske barna våre, men også lære dem folkeskikk!

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg mener i stor grad at det er foreldrene sin feil. At foreldrene til denne jenta sier "ja, men politiet handlet feil. Hun er en ungdom og alle unge drikker i blandt" er tull. De skulle forklart datteren sin at slik oppførsel ikke er akseptabelt. Faktisk burde hun i den alderen alle rede vite det. Jeg tror ikke barnet har for mye rettigheter, men jeg tror at de autoritære i barnets liv ikke gjør jobben sin godt nok.

Foreldre ødelegger barnet sitt med å ikke lære det forskjellen mellom rett og galt. Vi skal elske barna våre, men også lære dem folkeskikk!

Det er jeg enig i.

[Gjest imli]

Huff, mange konfliktsky og slappe foreldre, ja.

[Gjest Gjest]

Jeg håper tenåringer fortsatt får være med å bestemme hvor de skal bo etter et samlivsbrudd. Det er viktig at de trives, føler seg trygge, får kjærlighet, og får støtte på veien mot voksenlivet. Det bør ikke være en konflikt mellom å være forelder og være venn med barna. Ingenting er bedre enn at man har det fint sammen, og opplever gjensidig tillit og respekt.

Tenårene kan være fantastisk bra, men det kan også komme perioder med vanskelige nedturer. De fleste tenåringer har det ikke fantastisk bra hele tiden. Det er ikke alltid så lett å være tenåring. Og det er ikke alltid så lett å være tenåringsforeldre. Det finnes ikke fasitsvar på alt. Tenåringer er forskjellige og det som funker for en funker ikke for en annen. Noen ganger funker kanskje ingenting, og man trenger hjelp utenfra. Jeg mener det burde sates på lavterskeltilbud til tenåringer og foreldre som opplever problemer. Forebygging er veldig viktig.

Jeg tror det finnes minst tre måter å reagere på når tenåringene opplever problemer. 1) Tenåringen prater med venner eller familie om problemene, og sammen klarer de å finne gode løsninger. 2) Tenåringen holder problemene inni seg, og blir irritabel eller utagerende fordi alt det vonde tar så mye plass at det må komme ut på en eller annen måte. 3) Tenåringen bærer problemene inni seg og sliter psykisk. Det kan bli så vondt at resultatet kan bli selvskading eller selvmord.

Jeg tenker at det ikke er bra å vokse opp i familier hvor foreldrene ikke setter grenser. Men det er heller ikke bra å vokse opp i "perfekte" familier med strenge og autoritære foreldre, hvor tenåringen ikke tør å være åpen om problemer. Det er faktisk dobbelt så mange selvmord blant jenter som har vokst opp i hjem hvor foreldrene har høy inntekt, statusyrker og høy utdanning, sammenliknet med jenter fra et hjem med lav utdanning.

Foreldre bør gjøre alt de kan for å lære tenåringene å takle problemer på en god måte. Når foreldrene ikke klarer det alene bør det finnes et støtteapparat som kan hjelpe. Jeg mener at skolen også bør ha et ansvar for å sette dette på timeplanen, og ikke minst at lærere går foran som et godt eksempel i forhold til folkeskikk, respekt og medmenneskelighet.

[Kråkesaks]

Jeg mener at skolen også bør ha et ansvar for å sette dette på timeplanen, og ikke minst at lærere går foran som et godt eksempel i forhold til folkeskikk, respekt og medmenneskelighet.

Spørsmålet er hvordan lærerne skal gjøre det når de får foreldrene på nakken hver gang "gullet" får tilsnakk.

[Gjest Blondie65]

Foreldre bør gjøre alt de kan for å lære tenåringene å takle problemer på en god måte. Når foreldrene ikke klarer det alene bør det finnes et støtteapparat som kan hjelpe. Jeg mener at skolen også bør ha et ansvar for å sette dette på timeplanen, og ikke minst at lærere går foran som et godt eksempel i forhold til folkeskikk, respekt og medmenneskelighet.

Jeg er helt enig i mye av det du skriver. Men når poden på 15 blir kjørt hjem av politiet etter å ha drukket på offentlig plass, så er det på tide med en "foreldre og barn" samtale - ikke en "foreldre disser politiet" samtale. Barna skal selvsagt oppleve at foreldrene støtter dem, men det blir totalt feil når de støttes når de begår lovbrudd.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig i mye av det du skriver. Men når poden på 15 blir kjørt hjem av politiet etter å ha drukket på offentlig plass, så er det på tide med en "foreldre og barn" samtale - ikke en "foreldre disser politiet" samtale. Barna skal selvsagt oppleve at foreldrene støtter dem, men det blir totalt feil når de støttes når de begår lovbrudd.

Ja, det er jeg enig i. Foreldrene burde være glad for at politiet tok ansvar og kjørte tenåringen hjem hvis tenåringen var full. Foreldre og politiet bør stå sammen for å unngå at det skjer igjen. Og de bør få tenåringen selv til å bli motivert til å unngå at det skjer igjen.

Politiet i den byen vi bor har et forebyggende team som jobber med ungdom. De forteller ungdommene om hvilke konsekvenser lovbrudd kan få f.eks for visum til utlandet og jobber hvor det kreves sikkerhetsklarering. De skaper en indre motivasjon hos ungdommene til å unngå lovbrudd. Det synes jeg er et veldig bra tiltak.

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er hvordan lærerne skal gjøre det når de får foreldrene på nakken hver gang "gullet" får tilsnakk.

Jeg har ikke erfaring med den problemstillingen, men jeg har jo hørt om foreldre som tar med advokat til møter på skolen. Jeg mener foreldrene må støtte politi og skole når ungdommen har gjort noe galt. Noen ganger kan de imidlertid ha reelle grunner til å være kritiske til skolens eller politiets handlinger. Lærere og politi kan også gjøre feil, men da bør det være mulig å oppklare det ved hjelp av god kommunikasjon. Skole og politi bør være så profesjonelle at de kan diskutere dette og ta selvkritikk hvis de har gjort en feil.

Det jeg siktet til var en lærer som mobbet og latterliggjorde elever. Klassemiljøet ble mye dårligere etter denne læreren kom til skolen. Det ble et tøffere miljø blant elevene med mer uro, mindre respekt, mindre folkeskikk osv. Skolen tok det opp, men når ungdom har hatt et dårlig forbilde over lang tid kan det ta tid å forandre adferd igjen. Jeg nevnte det for å vise at det ikke bare er foreldrene som påvirker ungdommens adferd.

[Kråkesaks]

Jeg har ikke erfaring med den problemstillingen, men jeg har jo hørt om foreldre som tar med advokat til møter på skolen. Jeg mener foreldrene må støtte politi og skole når ungdommen har gjort noe galt. Noen ganger kan de imidlertid ha reelle grunner til å være kritiske til skolens eller politiets handlinger. Lærere og politi kan også gjøre feil, men da bør det være mulig å oppklare det ved hjelp av god kommunikasjon. Skole og politi bør være så profesjonelle at de kan diskutere dette og ta selvkritikk hvis de har gjort en feil.

Det jeg siktet til var en lærer som mobbet og latterliggjorde elever. Klassemiljøet ble mye dårligere etter denne læreren kom til skolen. Det ble et tøffere miljø blant elevene med mer uro, mindre respekt, mindre folkeskikk osv. Skolen tok det opp, men når ungdom har hatt et dårlig forbilde over lang tid kan det ta tid å forandre adferd igjen. Jeg nevnte det for å vise at det ikke bare er foreldrene som påvirker ungdommens adferd.

Selvsagt kan både politi og lærere gjøre feil, men jeg har inntrykk av at mange foreldre er mer opptatt av å ta læreren/politiet enn at ungen skal oppføre seg skikkelig.

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3690493.ece

Er dere enige eller uenige i dette ?

En får det samfunnet en ønsker seg.

Barn har ingen personlig, privat, kontakt med voksne lenger. Når de er 1 år blir de satt inn i institusjoner (barnehage, skole, SFO og fritidsaktivitet) som for de fleste av dem tar opp mesteparten av tiden deres til de er myndige og skal ut og finne seg selv.

Vi har valgt rikdom foran tid, og barna våre er vår evige dårlige samvittighet, for vi har ingen tid til dem, eller oss selv.

Barna forlanger respekt, men de får den ikke fordi en institusjon og menneskene i den kan ikke gi respekt, de kan bare utføre sine arbeidsoppgaver. Menneskene som utgjør institusjonen forlanger respekt av barna, men får den ikke fordi barna nekter å respektere en institusjon som menneskene er.

Slik blir det fordi sirkelen går bare rundt og rundt uten noe løsning. Barna er mer kjent med systemer, regler og byråkrater enn de er med mennesker, så de bryr seg bare om seg selv, for andre enn dem selv og deres venner finnes ikke, fordi disse er bare en del av en grå masse som det ikke går an å ha et privat og personlig forhold til.

Når alt kommer til alt, så ønsker samfunnet seg bare det som samfunnet ikke trenger og som ikke hjelper hverken ungdommen eller samfunnet. Samfunnet ønsker seg teoretikere, administratorer og ledere som skal lede arbeidere, praktikere og produserende mennesker.

Dessverre er det slik at for mange er viktigere å ha noe de kan takle, noe som gir mat på bordet og gir en enkel tilværelse, igjennom å være arbeider, praktiker og produserende. Det er synd for selv om samfunnet vårt skriker etter dem, og trenger dem mer enn noen andre, så vil strengt tatt ikke ha dem og slenger døren igjen i ansiktet deres slik at de hverken blir det ene eller det andre.

[Gjest Gjest]

Selvsagt kan både politi og lærere gjøre feil, men jeg har inntrykk av at mange foreldre er mer opptatt av å ta læreren/politiet enn at ungen skal oppføre seg skikkelig.

Ja, det er jo dette som i stor grad er problemet: Foreldrene.

Det er jo ikke ungene som blir slik på egenhånd. Var jo forresten diskusjon om dette for noen år siden og da var det noen som skrev om akkurat dette: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/08/25/510008.html

Barna tar bare etter foreldrene.

[Gjest AnonymBruker]

Kan noen forklare hvorfor man mener at å heve myndighetsladeren skulle hjelpe på dette? Vil ikke det bare legitimere drittungeoppførsel enda høyere opp i alder?

Og hvordan skulle dette fungere i praksis, skal foreldre da ha forsørgerplikt for ungene enda lenger? Slik at ungene kan vente enda lenger med å ta ansvar for seg selv?

[Gjest Gjest]

Kan noen forklare hvorfor man mener at å heve myndighetsladeren skulle hjelpe på dette? Vil ikke det bare legitimere drittungeoppførsel enda høyere opp i alder?

Og hvordan skulle dette fungere i praksis, skal foreldre da ha forsørgerplikt for ungene enda lenger? Slik at ungene kan vente enda lenger med å ta ansvar for seg selv?

Det er selvfølgelig et forslag fra politiet. Politiet ønsker å ha en større makt over dem, lengre. Det får de om en blir umyndiggjort til en er 21 år.

Politiet ønsker kun å utøve, de tenker ikke på samfunnet som en helhet. De forstår ikke mer enn sin egen lille boble, noe hun politidamen viser til det fulle.

Politiet møter de verste ungdommene, ikke alle ungdommene.

Det er uansett slik at problemet ligger hos samfunnet som en helhet, og premissene for samfunnet er satt av de som har makt og som styrer det, den voksene generasjonen. Å legge skylden over på ungdommen, og påstå at å umyndiggjøre dem i 3 år til skal være noe løsning viser en mangelfull forståelse for hvordan samfunnet fungerer og en for stor interesse i begrense rettssikkerheten til store deler av den unge befolkningen.

Jeg tror ikke dette ønske har noe som helst med bortskjemte ungdommer å gjøre. Det har nok mer med å kunne hale inn hvem de vil under myndighetsalder og pynte på statistikken. Det siste politiet ønsker er å gå og fange ekte kriminelle og gjøre noe utenfor kontoret sitt annet enn å ta de svake og enkle i samfunnet, for det kan jo være direkte farlig!

[Tule]

Jeg er enig med deg i alt du sier, barns rettigheter burde ikke vært et problem, men realiteten viser at det ikke fungerer helt etter intensjonen.

Jeg kan komme med et eksempel (fra virkeligheten, men anonymisert) for å vise hvordan barns rettigheter kan bli et problem...

Et ektepar flytter fra hverandre. Sammen har de en tenåringsdatter.

Først flytter datteren sammen med forelder X, fordi forelder X har vært den som alltid har vært den som har fulgt opp datteren nærest.

Men av diverse grunner ønsker hun å flytte tilbake til sitt nærmiljø, og flytter til forelder Y, som ble boende i tenåringens barndomshjem.

Dette kunne ikke forelder X protestere på, fordi datteren var over 15, og hadde retten til å påvirke hvor hun skulle bo.

Forelder Y hadde aldri tatt del i oppdragelsen. Y var den "kule" forelderen, vennen, "den snille", og det ble etterhvert tydelig at Y fortsatte med denne rollen, selv om Y nå hadde fått "eneansvar" for et tenåringsbarn som behøvde grenser.

Datteren testet grensene... alkohol, skulking av skolen, sene netter i ukedagene. X prøvde så godt det var mulig å følge opp, men det var ikke så enkelt så lenge datteren ikke var hos X, og Y nektet å samarbeide.

Datteren ringte til og med barnevernet og meldte X for mishandling da X med makt tvang henne inn i bilen kl 3 en lørdagsnatt. Barnevernet henla saken med en gang, men Y nektet fremdeles å oppdra datteren.

X kontaktet alle instanser, men det var ingenting X kunne gjøre, fordi datteren hadde retten til selv å bestemme hvor hun ville bo, og å få en avgjørelse på bospørsmålet gjennom rettsapparatet tar tid.

Tid som X ikke hadde.

Situasjonen ble til slutt så akutt, at X måtte bryte separasjonsvilkårene (Y nektet å flytte ut), og flytte tilbake for å få kontroll over situasjonen.

I slike tilfeller er barns rett til selvbestemmelse et problem!

hei

for det forste barnet kune jo ikke ha bodd så lenge hos x da vis skilsmisen ike hade gåt igjenom enda, og sa har det jo lit og si vordan x prøvde og ordne det jeg kjenner til denne situasjon i eget netverk og vet at komunikasjon med barnet og fra fagfolk kan vere viktig i en slik sak og en kan jo spore vor lurt det var av x og flyte ut av nermiljøet ogsa, og det blir jo feil og prese y ut av huset om dersom jeg har forstat det slik at det var h*n sit hus men vanskelig og si at det hade vert noe bedre med mindre retigheter og barnet er jo sa stort at x kanskje kan holde ut med og utsete brudet til det er 18 da er det jo myndig og gjor som det vil

hilsen

[Tule]

Ja jeg ser poenget ditt - men i virkeligheten er det også her manglende oppdragelse samt forståelse av at rettigheter også innbefatter visse plikter.

I det hele tatt må det gjøres noe med skilsmissebarn og deres "rettigheter" - for hva er det egentlig de har rett til og krav på? Jo medbestemmelse. Men det er dessverre misforstått fra rettsapparatet eller for lite presisering / gjennomtenkt at denne retten skal kunne brukes til å bo hos den forelderen med de frieste tøylene.

Og så er det fullstendig idiotisk at barnevernet henla saken. Men de har vel ikke myndighet til å gripe inn overfor manglende oppdragelse. Kanskje de burde få det?

Grensen mellom hva et umyndig barn kan bestemme og hva foreldrene skal bestemme er nok for utvasket. Jeg mener likevel at det største problemet er sviktende foreldre og sviktende oppdragelse og håper det her kan skje noe. F.eks. at hvis politiet kjører hjem en 15 åring enten på natten eller dårlig oppførsel på offentlig sted så blir det automatisk en forsømmelsessak med oppfølging ut av det.

hei

det er lit feil barn har ret til medbestemelse fra di er 7 ar de skal leges vesentlig vekt på fra di er 12 og di bestemer sel vem av foreldrene di vil bo hos fra di er 15 dersom ike viktige gruner taler mot

jeg er enig i at barnevernet burde ha grepet in her eler asistert det har di lov til

hilsen