Barn har for mange rettigheter

[Gjest Trajan]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3690493.ece

Er dere enige eller uenige i dette ?

[Gjest Åsne]

jeg er en ungdom selv, men er like vel enig i at mange unge oppfører seg slik som hun beskriver det. Det er ikke alle som er sånn, men de som er det tar veldig mye oppmerksomhet.

[Gjest Hallo]

Helt enig!

[lille_lam]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3690493.ece

Er dere enige eller uenige i dette ?

Jeg er helt enig. Håper noen av de som trenger å høre det(foreldrene) leser dette. Har sett mange dårlige eksempler på konfliktskye foreldre og andre voksne som jobber med barn og ungdom. Har også sett mange voksen som er gode på å ta opp saker med ungdommen, men da hjelper det så lite når foreldrene etterpå skal "ordne" saken slik at de unge ikke trenger/slipper å ta konsekvensene.

Endret 13. juni 2010 av lille_lam

[Kråkesaks]

Hun har rett. Unger må lære seg til å høre på hva voksne/autoritetspersoner sier. Selvsagt fjerner du ølen din når du får beskjed fra politiet om å gjøre det. Jeg har inntrykk av at denne typer oppførsel er ganske utbredt blant barn og unge. Det er bare å se i skolen hvor foreldrene tar med seg advokat på konferansetimer og hvor foreldrene oppfører seg som foreldrene til denne jenta i forhold til læreren. Barn og unge eier ikke respekt for autoriteter.

Barna må lære seg til at de gjør som politiet sier. Det er faktisk forbudte å nekte å følge politiets ordre, så denne jenta burde vært glad for at hun bare ble kjørt hjem.

[Kråkesaks]

Jeg er helt enig. Håper noen av de som trenger å høre det(foreldrene) leser dette. Har sett mange dårlige eksempler på konfliktskye foreldre og andre voksne som jobber med barn og ungdom. Har også sett mange voksen som er gode på å ta opp saker med ungdommen, men da hjelper det så lite når foreldrene etterpå skal "ordne" saken slik at de unge ikke trenger/slipper å ta konsekvensene.

Nettopp. Stakkars barnet mitt, liksom. Barn må lære seg til at ting får konsekvenser, ikke at mamma ordner opp om de gjør noe dumt/ulovlig.

[Gjest Blondie65]

For mange rettigheter? Det er vel ikke det det handler om? Det er veike foreldre som ikke setter grenser som er problemet. En ting er at ungdommen ikke forstår at politiet kan kreve at regler følges, men når foreldre følger opp med "chill'a" istedenfor å fortelle den obsternasige drittungen at slik oppførsel er uakseptabel så skjønner vi hvordan ungdommen er blitt sånn.

Så hva gjorde politiet videre i et hjem der det tydeligvis oppdras ungdom uten noen form for grenser? Burde ikke dette være en sak for barnevernet?

Det er ikke rettighetene til barna som er problemet - det er veike foreldre som ikke evner å oppdra ungdom, sette grenser og være herre i eget hus, og på toppen av det skal lage kvalme når resultatet av deres manglende oppdragerevner blir påpekt av politiet.

[Kråkesaks]

For mange rettigheter? Det er vel ikke det det handler om? Det er veike foreldre som ikke setter grenser som er problemet. En ting er at ungdommen ikke forstår at politiet kan kreve at regler følges, men når foreldre følger opp med "chill'a" istedenfor å fortelle den obsternasige drittungen at slik oppførsel er uakseptabel så skjønner vi hvordan ungdommen er blitt sånn.

Så hva gjorde politiet videre i et hjem der det tydeligvis oppdras ungdom uten noen form for grenser? Burde ikke dette være en sak for barnevernet?

Det er ikke rettighetene til barna som er problemet - det er veike foreldre som ikke evner å oppdra ungdom, sette grenser og være herre i eget hus, og på toppen av det skal lage kvalme når resultatet av deres manglende oppdragerevner blir påpekt av politiet.

Dette er helt rett. Formelt sett så har de ikke for mange rettigheter, men man kan kanskje si at foreldrene gir dem for mange rettigheter.

Endret 13. juni 2010 av Het Potet

[Gjest Mor]

Det er ikke rettighetene til barna som er problemet - det er veike foreldre som ikke evner å oppdra ungdom, sette grenser og være herre i eget hus, og på toppen av det skal lage kvalme når resultatet av deres manglende oppdragerevner blir påpekt av politiet.

Rettighetene blir et problem, fordi barn får makt som de ikke er klare til å håndtere, de er så vant til å ha "alle rettigheter", og klarer ikke takle at det stilles krav til dem.

På den måten blir rettighetene et problem.

Men ut over det, er jeg veldig enig med deg.

Jeg går natteravn, og jeg ser hvor mange foreldre som ikke har kontroll over hvor barna sine (ned til 12 år) er om kveldene/nettene, hvem de er sammen med, og hva de gjør.

Jeg ser foreldre som forhandler med barna sine, jeg ser barn som truer med å ringe politi og barnevern fordi foreldrene prøver med makt å få dem med hjem ("du har ikke lov til å ta meg i armen, det er mishandling"...

Jeg vet hvordan det er å komme hjem til en familie med en drita 13-åring, og bli møtt med en latter, og "vi har jo selv vært unge, og var vel ikke noe bedre vi...".

Jeg ser det også her inne, på familieforumet.

Noen foreldre er (veldig) strenge mot barna sine, setter grenser, stiller krav, og det er faktisk de foreldrene som gjør dette som får mest kritikk inne på familieforumet.

De får beskjed om at de "utgir seg for å være noe de ikke er", de blir anklaget for å lyve for å framstå som "så jævla perfekte".

Det virker som om det er akseptert å oppdra små barn, men at med en gang barna blir 12-13 år skal de "bli forberedt på voksenlivet", og da slipper mange foreldre taket, da føler de seg ferdige med oppdragerrollen, da kan de være barnas venner.

Men barna trenger ikke flere venner, dem har de mange nok av.

Men de har bare to foreldre, og det er disse to som må sette grenser, stille krav og veilede!

[Gjest Blondie65]

Rettighetene blir et problem, fordi barn får makt som de ikke er klare til å håndtere, de er så vant til å ha "alle rettigheter", og klarer ikke takle at det stilles krav til dem.

På den måten blir rettighetene et problem.

Men dette er kun et problem når de har lært hjemme at det ikke finnes plikter.

Jeg går natteravn, og jeg ser hvor mange foreldre som ikke har kontroll over hvor barna sine (ned til 12 år) er om kveldene/nettene, hvem de er sammen med, og hva de gjør.

Jeg ser foreldre som forhandler med barna sine, jeg ser barn som truer med å ringe politi og barnevern fordi foreldrene prøver med makt å få dem med hjem ("du har ikke lov til å ta meg i armen, det er mishandling"...

Jeg vet hvordan det er å komme hjem til en familie med en drita 13-åring, og bli møtt med en latter, og "vi har jo selv vært unge, og var vel ikke noe bedre vi...".

Jeg forstår ikke denne holdningen til foreldrene, men det jeg tror er at de har blitt oppdratt på den samme grenseløse måten selv eller har "tatt seg til rette" og føler at de ikke har rett til å være streng da. Det er jo helt feil.

Jeg ser det også her inne, på familieforumet.

Noen foreldre er (veldig) strenge mot barna sine, setter grenser, stiller krav, og det er faktisk de foreldrene som gjør dette som får mest kritikk inne på familieforumet.

De får beskjed om at de "utgir seg for å være noe de ikke er", de blir anklaget for å lyve for å framstå som "så jævla perfekte".

Det har jeg også lagt merke til. Og det er en helt håpløs holdning. Noen jeg kjenner nektet ungene sine å fyre opp fyrverkeri (da dette fremdeles var lov for alle) fordi barna var under 18. "Jammen alle andre får jo lov" - "Vi er ikke alle andre". "Å ... f... altså hvorfor har jeg de strengeste foreldrene i hele nabolaget". Foreldrene stod på sitt, de fulgte loven og de forhandlet ikke. Men de sa at det var utrolig frustrerende å se at resten av ungdommen der smelle opp fyrverkeri som foreldrene hadde kjøpt til dem.

Jeg lurer på hvordan det skal gå med noen av disse ungdommene når de møter en arbeidsgiver ... Jeg har forresten også opplevd å få fedre på tråden som skal hjelpe til med feilen på "barnets" lønnsslipp. Jeg gikk og snakket med "barnet" og sa at jeg ikke har tenkt å snyte dem, eller å bite hodet av dem hvis de spør om ting de ikke forstår eller mente det var feil. Det ble slutt på telefonen fra faren ...

Det virker som om det er akseptert å oppdra små barn, men at med en gang barna blir 12-13 år skal de "bli forberedt på voksenlivet", og da slipper mange foreldre taket, da føler de seg ferdige med oppdragerrollen, da kan de være barnas venner.

Men barna trenger ikke flere venner, dem har de mange nok av.

Men de har bare to foreldre, og det er disse to som må sette grenser, stille krav og veilede!

Jeg tror kanskje også at foreldrene blir møtt med "sur" ungdom som svarer og som er ubehøvlet - de er ikke forberedt på den "andre trassalder" og faller i hop - dette kombinert med å være kule foreldre som skal kjøre hit og dit og være for mye venn - og vi har ufordragelig ungdom som et faktum.

Foreldre må lære å svare barna: med rettigheter følger plikter - så enkelt er det.

[Gjest Mor]

Men dette er kun et problem når de har lært hjemme at det ikke finnes plikter.

Jeg er enig med deg i alt du sier, barns rettigheter burde ikke vært et problem, men realiteten viser at det ikke fungerer helt etter intensjonen.

Jeg kan komme med et eksempel (fra virkeligheten, men anonymisert) for å vise hvordan barns rettigheter kan bli et problem...

Et ektepar flytter fra hverandre. Sammen har de en tenåringsdatter.

Først flytter datteren sammen med forelder X, fordi forelder X har vært den som alltid har vært den som har fulgt opp datteren nærest.

Men av diverse grunner ønsker hun å flytte tilbake til sitt nærmiljø, og flytter til forelder Y, som ble boende i tenåringens barndomshjem.

Dette kunne ikke forelder X protestere på, fordi datteren var over 15, og hadde retten til å påvirke hvor hun skulle bo.

Forelder Y hadde aldri tatt del i oppdragelsen. Y var den "kule" forelderen, vennen, "den snille", og det ble etterhvert tydelig at Y fortsatte med denne rollen, selv om Y nå hadde fått "eneansvar" for et tenåringsbarn som behøvde grenser.

Datteren testet grensene... alkohol, skulking av skolen, sene netter i ukedagene. X prøvde så godt det var mulig å følge opp, men det var ikke så enkelt så lenge datteren ikke var hos X, og Y nektet å samarbeide.

Datteren ringte til og med barnevernet og meldte X for mishandling da X med makt tvang henne inn i bilen kl 3 en lørdagsnatt. Barnevernet henla saken med en gang, men Y nektet fremdeles å oppdra datteren.

X kontaktet alle instanser, men det var ingenting X kunne gjøre, fordi datteren hadde retten til selv å bestemme hvor hun ville bo, og å få en avgjørelse på bospørsmålet gjennom rettsapparatet tar tid.

Tid som X ikke hadde.

Situasjonen ble til slutt så akutt, at X måtte bryte separasjonsvilkårene (Y nektet å flytte ut), og flytte tilbake for å få kontroll over situasjonen.

I slike tilfeller er barns rett til selvbestemmelse et problem!

[Gjest Mor]

Det har jeg også lagt merke til. Og det er en helt håpløs holdning. Noen jeg kjenner nektet ungene sine å fyre opp fyrverkeri (da dette fremdeles var lov for alle) fordi barna var under 18. "Jammen alle andre får jo lov" - "Vi er ikke alle andre". "Å ... f... altså hvorfor har jeg de strengeste foreldrene i hele nabolaget". Foreldrene stod på sitt, de fulgte loven og de forhandlet ikke. Men de sa at det var utrolig frustrerende å se at resten av ungdommen der smelle opp fyrverkeri som foreldrene hadde kjøpt til dem.

Akkurat dette kan jeg underskrive på!

vi har også nektet barna å fyre opp fyrverkeri på grunn av alderen, og opplevde nøyaktig det samme som du beskriver her.

Aldersgrenser på film, nøyaktig det samme.

[Gjest Blondie65]

Jeg er enig med deg i alt du sier, barns rettigheter burde ikke vært et problem, men realiteten viser at det ikke fungerer helt etter intensjonen.

Jeg kan komme med et eksempel (fra virkeligheten, men anonymisert) for å vise hvordan barns rettigheter kan bli et problem...

(... <klippet godt eksempel for å unngå alt for mye tekst> ...)

I slike tilfeller er barns rett til selvbestemmelse et problem!

Ja jeg ser poenget ditt - men i virkeligheten er det også her manglende oppdragelse samt forståelse av at rettigheter også innbefatter visse plikter.

I det hele tatt må det gjøres noe med skilsmissebarn og deres "rettigheter" - for hva er det egentlig de har rett til og krav på? Jo medbestemmelse. Men det er dessverre misforstått fra rettsapparatet eller for lite presisering / gjennomtenkt at denne retten skal kunne brukes til å bo hos den forelderen med de frieste tøylene.

Og så er det fullstendig idiotisk at barnevernet henla saken. Men de har vel ikke myndighet til å gripe inn overfor manglende oppdragelse. Kanskje de burde få det?

Grensen mellom hva et umyndig barn kan bestemme og hva foreldrene skal bestemme er nok for utvasket. Jeg mener likevel at det største problemet er sviktende foreldre og sviktende oppdragelse og håper det her kan skje noe. F.eks. at hvis politiet kjører hjem en 15 åring enten på natten eller dårlig oppførsel på offentlig sted så blir det automatisk en forsømmelsessak med oppfølging ut av det.

[Gjest Mor]

Jeg mener likevel at det største problemet er sviktende foreldre og sviktende oppdragelse og håper det her kan skje noe. F.eks. at hvis politiet kjører hjem en 15 åring enten på natten eller dårlig oppførsel på offentlig sted så blir det automatisk en forsømmelsessak med oppfølging ut av det.

Jeg er fremdeles enig med deg.

Hadde foreldrene gjort jobben sin, ville ikke det faktum at barna har diverse rettigheter vært noe problem, for da hadde lovverket fungert etter intensjonen.

Men så lenge såpass mange foreldre ikke gjør jobben sin som oppdragere, fungerer ikke loven(e) som de var ment å gjøre... dessverre!

Og når foreldrene ikke vil endre seg/sin holdning, må dessverre lovverket endres.

[Gjest Blondie65]

Jeg er fremdeles enig med deg.

Hadde foreldrene gjort jobben sin, ville ikke det faktum at barna har diverse rettigheter vært noe problem, for da hadde lovverket fungert etter intensjonen.

Men så lenge såpass mange foreldre ikke gjør jobben sin som oppdragere, fungerer ikke loven(e) som de var ment å gjøre... dessverre!

Og når foreldrene ikke vil endre seg/sin holdning, må dessverre lovverket endres.

Kan man ikke kriminalisere dårig barneoppdragelse da? Hvis foreldre ringer for å forsvare barnets lovbrudd eller løsgjengeri - gi dem en bot for oppsetsighet. Og la dem gjerne ta det til retten for egen regning dersom de virkelig skal gjennom dette.

Ja jeg er enig i at det trenges endring i lovverket - og det trenges noen definisjoner av hva det vil si å bestemme hvor man skal bo. Men løsgjengeri og drikking på offentlig plass er allerede rammet av lovverket. Hva med å ansvarliggjøre foreldrene? I hvertfall når de syr puter under armene og skal "ordne opp" og forsvare den idiotiske oppførselen til barna.

[Gjest Mor]

Kan man ikke kriminalisere dårig barneoppdragelse da? Hvis foreldre ringer for å forsvare barnets lovbrudd eller løsgjengeri - gi dem en bot for oppsetsighet. Og la dem gjerne ta det til retten for egen regning dersom de virkelig skal gjennom dette.

Ja jeg er enig i at det trenges endring i lovverket - og det trenges noen definisjoner av hva det vil si å bestemme hvor man skal bo. Men løsgjengeri og drikking på offentlig plass er allerede rammet av lovverket. Hva med å ansvarliggjøre foreldrene? I hvertfall når de syr puter under armene og skal "ordne opp" og forsvare den idiotiske oppførselen til barna.

Foreldrene er vel allerede ansvarliggjort i lovverket (Barneloven), men formuleringene er så alt for vage, og det hadde ikke skadet å konkretisere hva de legger i "forsvarlig oppdragelse og forsørgelse".

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Men ja, hvis foreldre blir holdt økonomisk ansvarlige for ungdommens brudd på loven, som de er ved skader på andres eiendom/hærverk, så hadde kanskje konsekvensene blitt så konkrete og merkbare for foreldrene selv, at kanskje flere ville holdt strammere tøyler.

[Gjest brutal_mann]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3690493.ece

Er dere enige eller uenige i dette ?

Ja og nei. Det er ingen tvil om at myndighetsalderen må økes. Men å frata barn medbestemmelsesrett ved samlivsbrudd er en farilg utvikling.

Forøvrig så er det ikke rettighetene som er problemet, der er foreldrene. Curlingforeldre... Legg merke til hvor denne tante politi jobber hen, i Norges rikeste distrikt...

Det som burde vert endret i lovverket er hva som komer på rullebladet. Fra en er 13 burde alle overtramp blitt ført opp på rullebladet. Så om en spytter på en politi som 13-åring så står det på rullebladet ditt til evig tid.

[Gjest Blondie65]

Foreldrene er vel allerede ansvarliggjort i lovverket (Barneloven), men formuleringene er så alt for vage, og det hadde ikke skadet å konkretisere hva de legger i "forsvarlig oppdragelse og forsørgelse".

Men ja, hvis foreldre blir holdt økonomisk ansvarlige for ungdommens brudd på loven, som de er ved skader på andres eiendom/hærverk, så hadde kanskje konsekvensene blitt så konkrete og merkbare for foreldrene selv, at kanskje flere ville holdt strammere tøyler.

Og DER ble vi 100 % enige!

[Capricorn]

Jeg er helt enig i dette. Håper foreldre som trenger å lese det, kommer over den artikkelen. Jeg er mye i byen i forbindelse med jobben og ser mye som sjokkerer meg, blandt annet episoder som blir beskrevet her med at de viser null respekt for politi, butikkansatte og vektere. Mange ganger skjønner jeg ikke helt hvor foreldrene er hen i noen ungdommers liv. De kan ikke være mye til stede hvertfall. Det er synd på ungene selvfølgelig.

Heldigvis er det også masse flott ungdom også. Jeg blir imponert over å høre om de som sjonglerer skole, jobb, familie, venner, hobbier. De som vil noe med livet sitt. Er høflige og blide. Der har vel foreldrene vært til stede i stor grad og gitt barnet sitt en god oppvekst. All honnør til dere

[Gjest gjestdeluxe]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3690493.ece

Er dere enige eller uenige i dette ?

I artikkelen pekes det på at barn møter altfor mange konfliktsky voksne: foreldre, lærere og senere, noe som ikke står nevnt: ledere i arbeidslivet. Konfliktskyhet er ikke bare et problem i forhold til vage foreldre som ikke tåler konflikter, men også i arbeidslivet og i det norske samfunnet forøvrig.

Jeg forstår ikke overgangen fra konfliktskyhet som problem, til å skulle måtte endre lovverket. Lovverket er alt politiet har og politikonstabelen som ønsker for eksempel å øke myndighetsalderen fra 18 til 21 år, begrunner dette med at dagens unge forhandler med alle voksne de møter på, fordi de ikke klarer å ta ordre eller å innordne seg.

Jeg synes ikke det er logisk å endre lovverket. Foreldre og andre voksne i det norske samfunnet får selv ta ansvaret, skylden og konskevensene av sin konfliktskyhet, og da får de de barna de har skapt. Å endre lovverket blir bare en hvilepute, fordi voksne mennesker i Norge ikke tåler eller klarer å håndtere konflikter. Problemet løses ikke ved å endre barns lovmessige rettigheter.

Endret 13. juni 2010 av gjestdeluxe