Fortell meg hvem dine venner er...

[Strenge Frk.Gerd]

For å sette ting litt på spissen har jeg lagt merke til enkelte tendenser...

Da jeg var i begynnelsen i 20 årene hang jeg med noen folk via jobb.. i denne vennegjengen var det en av gutta som var en total drittsekk. Det vil si, han var helt kul nok mot oss, men enkelte handlinger han gjorde mot andre oppfattet jeg som sykt, egoistisk og utnyttende. Handlingene hans hadde alvorlige nok konsekvenser for andre til at jeg bestemte meg for å si ifra til han at jeg mislikte hans oppførsel, og dermed ønsket ikke å ha noe med han å gjøre. Det var mange andre som sa seg enig i at hans oppførsel var vanvittig, likevel tok de ikke stilling til det. Jeg gjetter at de fikk overfladiske fordeler var vennskapet av årsaken til det.. Fester og freebies.. og ingen gadd å gi slipp på slikt selv om de var uenig med hans oppførsel mot andre og ellers ikke likte han så godt. Dette høres ut som en fjortissgreie, men mange av disse menneskene, inkl han, var betraktlig eldre enn det jeg var. Dette er også en tendens jeg har lagt merke til flere steder.

Så, hvis en partner kontinuerlig omgås mennesker han misliker fordi han enten ikke har ork til å ta stilling til det, ikke tørr å ta stilling til det eller ikke vil miste overfladiske fordeler.. Da kommer jeg til å reagere og stille spørsmål om hvorvidt vi er så kompatible.

Samtidig har jeg to venner som mange, men heldigvis ikke alle, har reagert mest på. Grunnen til det er fordi disse to sannsynligvis har et kronisk problem med å forstå sosiale nyanser, etikette og fremstår som "rare" som mangler antenner. Det er mulig at en form for asbergers er tilstede, men det skal jeg ikke spekulere i. Spesielt h*n ene kommenterer de mye bak ryggen.. måten h*n går på, den rare stemmen, de rare vitsene osv. H*n har et annerledes, kreativt og frisk måte å se ting på, i kombinasjon med en naiv, barnlig entusiasme og ærlighet hvor vedkommende åpent utrykker seg selv på de mest fantastiske kreative måter. Jeg synes det er herlig.. men enkelte synes det er rart, annerledes og derfor slitsomt. Det vil si; De hører ikke etter, de gidder ikke gi vedkommende en sjangse.. hadde de gitt vedkommende bittelitt tid istedet for nedladenhet så hadde de kanskje hatt like mye glede av h*n som meg.

Poenget er at når jeg nevner for noen at h*n kommer blir det kommentarer som "ånei.. Må h*n komme? H*n sier så mye rart, er klein og snakker så høyt." når vedkommende en skjelden gang skal være med på noe hyggelig og sosialt.

Skal sies at disse to utmerker seg og er til inspirasjon når det gjelder å gjøre en innsats for andre og i arbeidssammenheng, de klager aldri, alltid positive, støttende og generøse, og ville aldri drømt om å såre noen og er alltid respektfulle. Dette er de fleste, også de som er nedlatende klar over... likevel har de fått så ufattelig lite gratis i livet.

Det latterlige dobbeltmoralske i det hele er at andre jeg kjenner er betraktlig mer merkelig og eksentrisk.. men dette er visstnok bare kult fordi de er rike og berømte.. og her blir jeg oppmuntret gang på gang til å ta de med på ting.

En partner må MINIMUM godta at jeg omgås disse jevnlig, at de kommer på besøk, uten å gi meg bitching for det eller komme med et fnugg nedlatenhet (slik flere har utrolig nok gjort gang på gang), uten å stille meg i en posisjon hvor jeg blir nødt til å konstant forsvare at de er annerledes. Kanskje tilogmed glede seg over at jeg har slike generøse venner istedet.

Kanskje en litt annerledes problematikk.. men ufattelig irriterende.

Jaja ble litt langt dette og litt off topic..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har venner fra alle ulike sammfunnslag, etnisitet og religioner. Noen er yngre enn meg og noen kunne vært moren min. Alle er forskjellige.

Teorien din ville smuldret opp og dratt med vinden, i mitt tilfelle...

[Gjest gjestdeluxe]

La oss si du møter ei jente eller en gutt.

H*n virker som drømmepartneren, men så treffer du vennene hans/hennes.

Hva hadde dere da tenkt om drømmepartneren deres?

Ville dere revurdert hele det vidunerlige dere var på vei til å få i sammen?

Er det slik at man kan kjenne en person på vennenes hans/hennes?

Ville ditt valg med tanke på å gå inn i et forhold med din drømmepartner gitt deg en brems hvis vennene hans/hennes var helt på trynet?

Hvilke venner han har gir jo et visst inntrykk av hvem han liker å omgås. Om jeg synes alle vennene hans var helt fjerne, ville jeg ha måttet revurdere hvem han egentlig er!

Det samme forstår jeg at andre ville ha tenkt om meg og mine bekjente og venner.

Man kan jo velge sine venner og nabolag, men ikke sin familie.

[en kompis]

som nevnt tidligere, like barn leker best. Dette er ment om de aller nærmeste. Ikke noen man kunn treffer på en og annen fest. Det sies at man er gjennomsnittet av de 5 nærmeste vennene. Har aldri sjekket om det %vis stemmer. Men jeg tror det er ganske rett.