"slutt- ellers så blir damen sint"

[Gjest Anonymous]

On 2002-05-02 21:08, trudelutt wrote:

Men - ungene skifter fort, engler i det ene øyeblikket, ville og gale i det neste. Dere kan da ikke mene at vi skal avbryte handleturen for at dere skal slippe å høre ungeskrik/bråk! Det vi gjør er jo å gjøre unna det vi absolutt må ha gjort - og så stikke!

Hvilke livsnødvendigheter er det de selger i de klesbutikkene du handler i dag? For det var jo det vi diskuterte her...

Jeg står fast på det jeg sa: Plages du av ungeskrik - så gå bort! Det er du som har problemet.  

Så du mener altså seriøst at man hvor og når som heldst skal la seg terorisere av hylende unger, eller la seg tvinge bort fra det man holder på med, og det bare fordi foreldrene ikke gidder å ta jobben med å oppdra barna sine til å oppføre seg som folk??? Og jeg snakker IKKE om AD/HD-barn eller andre med spesielle problemer, for dette gjelder tross alt ikke samtlige 75% av de barna her i landet som ikke kan oppføre seg.

[Yatzy]

Til siste anonym: Selv den mest veloppdragne unge kan ha en dårlig dag, eller bare en dårlig stund. Barn snur på en femøring, noe du hadde visst om du gadd å se lenger enn til din egen nesetipp!

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig vet jeg at barn snur fort, og det er da heller ikke det som er problemet. En unge som er sliten og i dårlig humør får man da tåle, men hylende og herjende unger som løper rundt og raser på plasser der det overhode ikke er egna er noe helt annet.

Tror kanskje at vi snakker om barn i forskjellig alder her, for de jeg mener her er over hode ikke de mindste barna. Men når de er 4-5 år så bør det være mulig å snakke til dem selv om de har et dårlig øyeblikk. Det er tross alt mennesker og ikke aper vi snakker om! Prøv å fortelle meg at dette ikke er sant, og jeg skal fortelle deg at du ikke har prøvd! Jeg har jobbet med barn både i skole og på fritiden, og det er stort sett veldig lett å få barn til å oppføre seg skikkelig dersom man er klar på hva som aktsepteres og hva som ikke aksepteres. Man må selvfølgelig gjøre det på barnas premisser, det er klart de er leie etter tre timer på handletur med mamma i diverse klesbutikker.

[kie]

Og jeg snakker IKKE om AD/HD-barn eller andre med spesielle problemer, for dette gjelder tross alt ikke samtlige 75% av de barna her i landet som ikke kan oppføre seg.

Nei, men problemet er jo at man ikke kan vite hvem som er AD/HD barn e.l.

Som mor merker jeg at jeg får lyst til å forklare sønnen min sin oppførsel noen ganger. Men jeg synes det blir å utlevere ham på en måte... Dessuten har han jo ikke noen diagnose på nåværende tidspunkt heller.

Men jeg er enig i at det ikke gjelder alle. Synes nå den prosentandelen du mener ikke kan oppføre seg er litt vel høy allikevel, jeg da. Men jeg hadde muligens vært enig før jeg selv fikk barn 12

[Gjest Anonymous]

Kanskje man ikke legger merke til de barna som faktisk er greie, fordi de andre lager så mye ståk? Er sikkert ikke 75% av barna som overhode ikke kan oppføre seg, men det er i alle fall en mye større anndel enn de som har "gyldig" grunn. Ville det ikke ha vært deilig Kie, om man visste at alle foreldre gjorde en så god jobb som overhode mulig med å oppdra barna til "skikkelige folk", sånn at alle visste at det ikke var din feil når sønnen din snur den vrange siden til noen ganger? Dessuten ville jo omverdenen sin toleranse ha vært så mye større fordi man ikke hele tiden ble plaget av uoppdragne små apekatter!

[Yatzy]

Barneoppdragelse er et ømtålig tema - og det er lett å bli hissig når man føler seg kritisert. Jeg gjør mitt beste med min datter, hun er nå fem år, men uansett finnes det siutasjoner der jeg føler jeg mister en god del av kontrollen. Og det har ikke noe med at hun ikke er veloppdratt å gjøre! Øyeblikkene er selvfølgelig sjeldnere enn da hun var mindre. Og det er lettere å forutse dem. Likevel vil det nok alltid være episoder man helst skulle vært uten, og enkelte av disse finner sted i butikker. Det siste jeg da trenger er megetsigende blikk eller kommentarer fra andre rundt.

[Gjest Anonymous]

Har ikke noe i mot barn som har sine "øyeblikk", men når øyeblikkene drar ut og blir til et ti-tyve minutter uten at foreldrene reagerer, DA sender jeg stygge blikk da! Med mindre kjøleskapet er tomt og man MÅ handle mat ser jeg ingen grunn til å ikke ta med seg en unge som er totalt ustyrlig bort fra butikken eller andre steder der man plager både store og små.

Høres egentlig ut som om vi ikke er så skrekkelig uenige da

[Gjest sexysadie]

Jeg lurer på hva foreldrene hadde sagt hvis "damen" virkelig hadde blitt sint...?

[diddi]

Nå som jeg selv har barn, så tenker jeg at jeg er glad det ikke er mitt barn som skriker! Også synes jeg heller synd på foreldrene og gir de et smil! (Dette gjelder de jeg ser forsøker å gjøre noe og ser litt fortvilet ut! Og DE er det flest av.)

Men som ellers i samfunnet, så finnes det alltid noen som ikke tar hensyn verken den ene eller den andre veien. Dette gjelder også småbarnsforeldre.

(Må innrømme at jeg ikke drar og prøver klær med barnet på en lørdag. Da er i såfall far med, og de gidder ikke og henge utenfor prøverommet men står ute og spiser is!!!!)

[Jen]

sexysadie: Jeg tror foreldrene hadde blitt veldig takknemlige om de butikkansatte ble sinte og kjeftet på ungen. I hvertfall hadde jeg blitt det, for det hadde sikkert gjort stort inntrykk og barnet hadde nok blitt "kurert" for lang tid framover. Snakket faktisk med en venninne om noe lignende i går, og vi var begge helt enige. Sønnen hennes på 5 sprang rett ut i veien foran en lastebil, som måtte bremse ned for ikke å kjøre på han. Ungen fikk kjeft av moren, men tror det hadde vært 100 ganger mer virkningsfullt om sjåføren hadde stoppet lastebilen, kommet ut og kjeftet han huden full.

[Babyface]

Trudelutt: Jeg er helt uenig med deg i at det er jeg som har problemer og bør gå når det er din unge som lager bråk. Ta med deg ungen ut av butikken og kom tilbake enten når du er alene eller når ungen vet hvordan han/hun skal oppføre seg. Tro meg, det er ikke bare noen få som iriteres av bråkete barn. Aller verst er det nok for betjeningen, som faktisk er på jobb.

Tilbake til det egentlige temaet i denne diskusjonen: Jeg synes også det er tåpelig å si at damen i butikken blir sur. Ta heller ungen med i rasende fart ut av butikken og reis hjem. Det var i hvert fall en måte jeg lærte å oppføre meg på hvis jeg ville være med i butikken når jeg var liten.

12

[tussemor]

I en familie med tett program og liten tid sammen alle sammen, je, der utnytter man tiden så godt man kan. Har mor og far muligheten til å dra på handletur sammen, så tar de med barna. Men er HELT enig at det er UFYSELIG med barn som henger opp ned i klesstativene (og som kikker under døren på ALLE prøverommene), men det er enda mer ufyselig med "ellers så blir damen sint"-mødrene! Det er de samme mødrene som lar barna sine rase rundt på kafe/restaurant og plage andre gjester, men som synes at det er de andre gjestene som må ta hensyn...

BULLDOSERKVINNER/DAMPVEIVALS-DAMER!

Jeg har sjeldent muligheten til å la ungen bil igjen hjemme når jeg skal handle (far har det ofte travelt), men jeg tar ikke med meg ungen på "kjøpe meg en helt ny garderobe"-handletur som kan risikere å vare i timesvis. Gjør man ikke ting barna synes er morsomt blir de "gale".

Men vær så snill: Ikke si "slutt, ellers blir damen sint", hvis det er meg dere hinter til, -for da blir jeg SINT! Jeg ELSKER barn, men slike mødre... nei takk!12

[Gjest Anonymous]

De som ikke har barn enda,bør ikke snakke så høyt om barneoppdragelse.Hva dere ville ha gjort i den og den situasjonen osv.

Jeg må alltid ha med min sønn når jeg skal handle.Jeg er hjemmeværende,og mannen min driver ett stort utested alene.Han jobber både dag og kveld/natt.Hadde vårt barn gått i barnehage skulle jeg gjerne handlet,eller gjort andre nødvendige ting før jeg hentet han.

Til dere barnløse:Vent med å kritisere småbarnsforeldre til dere vet hva dere snakker om.

[Gjest Anonymous]

Nei, der er jeg faktisk litt uenig med deg!

Selv om man ikke har barn, så kan man faktisk ha en god del vettuge meninger om barneoppdragelse! Det at man har fått barn -gjør en ikke automatisk til en ekspert!

Og jeg beklager, men der finnes faktisk en god del foreldre der ute som gir F i hva deres barn driver med så lenge de selv får være litt i fred. Har selv jobbet en del i butikk, og har opplevd en god del hårreisende situasjoenr. F.eks. Husker jeg en mor som syntes det var helt greit at sønnen føk rundt i lokalet på sparksykkelen sin! Vi ansatte bare sto å måpte - men ingen av oss turte å si noe - for tenkt man må jo for all del ikke blande seg inn i andres måter å oppdra barna på. Det verste var vel likevell morens kommentar: "ja, han har det morsomt han!"

Så har man barna som - midt på vinteren hvor der er masse søle ute ute - leker gjemsel mellom klærne. Mødrene sa ikke et ord! Så har man disse som lar ungene komme inn i butikken med rennede iskrem og klissete hender - og som i tillegg lar ungene ta på klærne de skal prøve fordi det er så mykt og fint! Kommentaren fra en mor som en gang sa at "nå må du gi deg for ellers blir damen sint" hadde jeg faktisk ikke noe i mot. Jeg utnyttet situasjonen og sendte ungen et meget strengt blikk - det hjalp! Foreldre som prøver å holde orden på ungene sine men kanskje ikke helt lykkes, er ikke problemet. problemet er de som gi en lang beng!

Og som en annen her sa - butikken er et sted hvor der skal ytes service - men det er tross alt også en arbeidsplass! Syns ikke at det skal være så vanskelig å vise dine medmennesker litt hensyn.

[birgitte242]

Nei, det at man har fått barn gjør en ikke automatisk til en ekspert, det har du helt rett i. -Men jeg kan love deg at når du selv får barn vil du antageligvis måtte svelge en hel del kameler! (Det måtte iallefall jeg!)

Å være mamma (eller pappa for den saks skyld) er utrolig utfordrene og til tider ganske tøft. -og når 3-åringen er inne i en av sine mindre gode perioder er det lett å ty til argumenter som "ellers blir damen sint".

Og hvorfor ikke? Damen blir faktisk sint når ungen ikke oppfører seg! Selvfølgelig vet barnet at mamma også blir sint, det har hun helt sikkert allerede sagt. Jeg synes slett ikke det er galt å la barnet få vite at også omgivelsene vil reagere negativt hvis det ikke skjerper seg!

Det er helt greit for barnløse å ha "vettuge" meninger om barneoppdragelse, men jeg synes faktisk man skal være forsiktig med å kritisere foreldre før man selv vet hva det vil si å ha barn -Kanskje med unntak av de som helt tydelig "gir lang beng" som du sier..

_________________

Birgitte1212[ Dette Innlegg er endret av: birgitte242 den 2002-05-17 04:17 ]

[tingeling]

hei

det var jeg som startet tråden, og jeg vil gjerne gi en kommentar til svarene som har kommet.

først og fremst, jeg vet at barn kan være vanskelige, og at det ofte er svært lite som nytter. det jeg har reagert på er mødre som etter at barnet har vært høyt og lavt i butikken en god stund, smilende sier "nå må du slutte vennen, ellers blir damen sint". Dvs er en ganske vanskelig situasjon for en butikk ansatt. man alltid skal smile, og oppføre seg i forhold til at "kunden har alltid rett", samtidig som forelderen overlater en hele ansvaret for at barnet skal slutte med galskapen. de aller ferreste butikkansatte vil faktisk vise at de er sinte, eller si ifra i det hele tatt, fordi det strider mot hvordan man skal oppføre seg overfor kunder (så kan man jo spørre seg om hvor fornuftige disse 'reglene' for kundebehandling er). resultatet er at man som butikkansatt fortsetter å smile, fordi man føler at man ikke har noe valg, og ungen fortsetter å leke gjemsel mellom klærne.

... jeg har ikke noen gode råd for hva foreldrene skal gjøre, har som sagt ikke barn selv, så det ville bli ren synsing. ville egentlig bare påpeke at å si "slutt, ellers blir damen sint", setter damen i en ganske umulig situasjon...

tingeling

[Gjest Anonymous]

Så konklusjonen blir altså at de som har barn kan holde seg borte fra restauranter og butikker i de nærmeste 15 årene, slik at de delikate følelsene til majoriteten her inne ikke blir forstyrret!

For en herlig verden vi lever i!!!

[Cobra]

On 2002-05-01 13:05, Milla wrote:

Jeg skjønner ikke hvorfor mødre og fedre på død og liv må dra med seg ungene sine overalt. Er det ikke bedre at mor kan få handle i fred mens far er hjemme med barna eller omvendt. Neida, press hele bølingen inn i bilen og dra agårde.  

Tankeløst!

Milla

Det er vel ikke alle som er så heldig å ha noen som kan passe barna hele tiden, så da er det vel eneste utvei å ta de med.

Bare vent å se du, det er ikke så lett bestandig.

[Cobra]

On 2002-05-15 14:27, anonym wrote:

De som ikke har barn enda,bør ikke snakke så høyt om barneoppdragelse.Hva dere ville ha gjort i den og den situasjonen osv.

Jeg må alltid ha med min sønn når jeg skal handle.Jeg er hjemmeværende,og mannen min driver ett stort utested alene.Han jobber både dag og kveld/natt.Hadde vårt barn gått i barnehage skulle jeg gjerne handlet,eller gjort andre nødvendige ting før jeg hentet han.

Til dere barnløse:Vent med å kritisere småbarnsforeldre til dere vet hva dere snakker om.

Helt enig her, ja.

[tingeling]

On 2002-05-20 13:04, anonym wrote:

Så konklusjonen blir altså at de som har barn kan holde seg borte fra restauranter og butikker i de nærmeste 15 årene, slik at de delikate følelsene til majoriteten her inne ikke blir forstyrret!

For en herlig verden vi lever i!!!

nei. det var langt fra det jeg mente. hvis du leser innlegget mitt en gang til ser du det. jeg ba kun om at foreldre ikke skal overlate til personalet i butikker og restauranter å si ifra når barna ikke oppfører seg. det er nemlig ikke så lett å være i den situasjonen som butikkansatt, siden "kunden alltid har rett". jobbet en periode i lekebutikk, og da opplevde jeg at foreldre som skulle inn i nabo butikkene sa til ungene "gå inn i lekebutikken og lek så kommer jeg snart" (!!!) GRRRRR!!!

Selvsagt skal barn få være med i butikker og på kafé, vil absolutt ikke ha en verden hvor barn gjemmes bort. Men dere som bruker "slutt ellers så blir damen sint", ville det vært ok hvis damen virkelig ble sint?

klem fra tingeling

12