Er du venner med en eks?

[Gjest AnonymBruker]

Det spørs på forholdet man hadde....

Var det et kortvarig forhold som kun var bevart på sex - hva er vitsen med å fortsatt være venner?

Det var et forhold hvor den som nå er eks viste seg å ha en personlighet man ikke likte, var utro og lagde mye krøll - hva er vitsen med å være venner?

Men når det er et samlivsbrudd uten alt krøllet og man har barn sammen så kan man om man legger godvilja til oppføre seg som folk mot hverandre og kanskje etterhvert se de gode kvalitetene som man satte pris på ved vedkommende og som gjør at man kan være venner.

Når det gjelder det at ny kjæreste og eksen kan være venner så er det så mulig som bare det! Mine eks og min nye mann er venner selv om de ikke har så mye felles. Eksen min var til og med på utdrikningslaget til mannen min før vi skulle gifte oss. Det er ikke vanlig, jeg vet det! Men det går an!! Jeg har hørt fra mange at det går an fordi jeg er så tollerant, eller fordi jeg ikke har noe fiendeforhold med eksen. Hadde jeg snakket stygt om eksen min så hadde jo ikke mannen min fått sjansen til å bli kjent med ham.

Jeg kunne ikke leve i et samliv med eksen min, men jeg må være foreldre til barna våre sammen med ham, og jeg liker ham som person så det funker så fint å være venner.

[TequilaSunrise]

Den eneste eksen jeg har vært i et langt forhold med har jeg null kontakt med og heldigvis for det! Vi prøvde å være venner den første uken men etterhvert fant han ut noe som fikk han til å mislike meg sterkt. Så nå snakker jeg aldri med han og det er egentlig helt ok å ikke ha han i livet mitt mer, det hører fortiden til!

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor?

Jeg syns det er galskap, idioti, svakt, meningsløst og verdiløst.

Noe så teit kan bare kvinnfolk finne på - tenker jeg.

En god eks er intet annet enn historie.

Jeg vil si at det er galskap, idioti, svakt, meningsløst og verdiløst av en mann å ikke forsøke å være venn med moren til barna etter en skillsmisse!

En eks som man har barn med blir nemlig aldri historie!!!

Og du får et mye enklere og bedre liv ved å være venn med henne!!

Jeg og ekskona gikk fra hverandre uten at det var utroskap med i bildet. Men vi hadde våre feider vedr. fordelig av hus og hytte osv. Men vi klarte å være ryddige og oppsøkte hjelp slik at vi ikke skulle ende opp i unødvendige konflikter og unødvendig uvennskap.

Vi er ikke bestevenner som tråkker ned dørene hos hverandre men vi er venner! Der vi før deltok som familie er vi fortsatt tilstede sammen og min nye samboer er også med. Hun og min eks sitter ofte og prater sammen bare de to. Jeg tror de som misliker eller er skeptiske til slik er det fordi de tror at eksen og den nye da sitter og snakker om DEG. De gjør ikke det. Og om de skulle gjøre det så bør man ha såpass tro på seg selv at man ikke har noe å være redd for!

Det går på åpenhet og selvtillitt mye av det her!

[Cava Queen]

Den eneste eksen jeg har vært i et langt forhold med har jeg null kontakt med og heldigvis for det! Vi prøvde å være venner den første uken men etterhvert fant han ut noe som fikk han til å mislike meg sterkt. Så nå snakker jeg aldri med han og det er egentlig helt ok å ikke ha han i livet mitt mer, det hører fortiden til!

Den første uken etter klarte ikke jeg å være venn med eksen min heller. Det tok tid det. :gjeiper: Vi trengte en lite pause for så å møtes igjen, ta hensyn til barna og så bli venner.

Jeg har en annen eks jeg er venn med også.

Vi var først venner, så ble vi kjærester i noen måneder, før vi fant ut at vi passet best til å være venner og det er vi fortsatt etter 30 år!!

[TequilaSunrise]

Den første uken etter klarte ikke jeg å være venn med eksen min heller. Det tok tid det. :gjeiper: Vi trengte en lite pause for så å møtes igjen, ta hensyn til barna og så bli venner.

Jeg har en annen eks jeg er venn med også.

Vi var først venner, så ble vi kjærester i noen måneder, før vi fant ut at vi passet best til å være venner og det er vi fortsatt etter 30 år!!

Ja jeg tror nok avstand er nøkkelen til et vennskap for det føles så feil å treffe han igjen rett etter at det er blitt slutt og late som om alt er normalt.

Men for all del er det en person du fremdeles liker som en venn, er det ingen grunn til at man ikke kan bli venner igjen etter en stund hvis det er noe begge parter vill

[Cava Queen]

Ja jeg tror nok avstand er nøkkelen til et vennskap for det føles så feil å treffe han igjen rett etter at det er blitt slutt og late som om alt er normalt.

Men for all del er det en person du fremdeles liker som en venn, er det ingen grunn til at man ikke kan bli venner igjen etter en stund hvis det er noe begge parter vill

...eller som i mitt tilfelle hvor vi må forholde oss til hverandre fordi vi har barn sammen. Det at man har barn sammen betyr ikke at det er lett å være venner. Det er noe man må jobbe for til tider. Men jeg lover, det er så mye lettere å planlegge med en man er venn med. Vi kan være fleksible og hensynsfulle mot hverandre i planlegging av ferier, innkjøp av ting til barna og ikke minst så har vi veldig god dialog om alt som omhandler barna så det blir ikke misforståelser og unødig konflikt.

[Gjest AnonymBruker]

Er det noen som tenker på at en ny kjæreste vil ønske dine ekser ditt peppern gror?

Nei. Man er da voksen.

Hvorfor skulle jeg ønske eksene hans dit pepperen gror? Det er da ok jenter og absolutt ingen trussel for vårt forhold.

Ønsker man noen dit peppern gror så er det jo ut ifra personlighet og dumme ting personen gjør og ikke fordi hun har vært sammen med ham tidligere.

[Steinar40]

...eller som i mitt tilfelle hvor vi må forholde oss til hverandre fordi vi har barn sammen. Det at man har barn sammen betyr ikke at det er lett å være venner. Det er noe man må jobbe for til tider. Men jeg lover, det er så mye lettere å planlegge med en man er venn med. Vi kan være fleksible og hensynsfulle mot hverandre i planlegging av ferier, innkjøp av ting til barna og ikke minst så har vi veldig god dialog om alt som omhandler barna så det blir ikke misforståelser og unødig konflikt.

Det selvfølgelig viktig å ikke være uvenner med faren til barna for å få til et bra samarbeide. Men akkurat det å være nære venner og ha mye omgang syns jeg er litt sært, men men.

Samtidig må jeg også si det at ei dame som lå i krig med en eks, ville fort blitt et ubehagelig slitsomt mareritt. Det tviler jeg ikke på.

[Gjest Marlo]

Hvorfor?

Jeg syns det er galskap, idioti, svakt, meningsløst og verdiløst.

Noe så teit kan bare kvinnfolk finne på - tenker jeg.

En god eks er intet annet enn historie.

Hvorfor syns du det?

Jeg er venn med min eks. Vi omgås ikke, mest fordi vi bor så langt unna hverandre, men vi ringer/sms`er nå og da og hører om den andre har det bra, tar igjen litt sladder osv.

Skjønner ikke hvorfor man skal på død og liv være uvenner bare fordi man har gått fra hverandre...man er da litt mer voksen enn som så. Min eks var tross alt en del av mitt liv i 8 år - vi bodde sammen hele tiden, og selvom jeg bestemte meg for å gå fra han fordi han var en skikkelig tafatt type så betyr ikke det at jeg ikke liker han som person, vi passet bare ikke sammen. Han er jo en kjempekar å prate med, og en fyr jeg absolutt setter pris på å ha som en venn.

[Gjest KateW]

JA, jeg er venner med flere ekser. *tar seg sammen*

[Gjest Prøvekandidat]

JA, jeg er venner med flere ekser. *tar seg sammen*

JA, jeg er også venner med ekser, ikke omgangsvenner og klarer fint å slå av en prat med både ekser og nydamer uten problemer, og syns det er veldig fornuftig. *tar seg sammen*

[Gjest KateW]

Mhm, ikke naivt heller.

[Lizzee]

Nei, jeg tro ikke det er noen ren tilfeldighet i vårt tilfelle. Man velger jo ofte livsledsager ut ifra personlige egenskaper - sånn sett er det jo ikke rart at ekser og nye kjæreste har en del til felles.

Og jeg har en god venninne hvor hennes eks og hans nye kone er blitt omgangsvenner med venninnen min og hennes nye mann. Og de er ikke venner bare pga felles mindreårige barn. Barna har flyttet hjemmefra for lengst.

Det kan ofte være vondt blod mellom ekser. Mitt poeng er jo at når det ikke er det så går det lettere å være venner. Jeg føler noen ganger at jeg er bedre venn med eksen min nå enn da vi var gift. Jeg hadde nok ikke hatt et så nært vennskap med min eks hvis vi ikke hadde hatt barn sammen. Vennskapet vårt fikk sjansen til å vokse etter bruddet. Hadde vi ikke hatt barn sammen så hadde vi ikke fått den muligheten ettersom vi da ikke hadde måttet forholde oss til hverandre. Men ettersom vi i de årene vi har vært skilt (vi hadde ingen dramatisk skillsmisse med krangling) har måttet samarbeide om mye og bor i samme nabolag så har vi blitt gode venner. Vi omgås mye og jeg forholder meg til ham akkurat som jeg gjør til andre venner. Han er på en måte ikke eksmannen min. Han er en god venn (som tilfeldigvis er far til barna mine)

Sånn har jeg det også med min eks - som er en mann jeg har kjent i snart 30 år. Og min eks og min nye samboer kommer også veldig godt overens.

Jeg tror det er et eller annet med at noen mennesker forblir man bare venner med (være seg kollegaer fra et arbeidssted eller gamle klassekamerater). Og mennesker man har vært igjennom mye med - både store gleder som det å få barn, store sorger når noen i familien har gått bort, man har mange minner sammen og det blir til slutt til at denne personen kjenner en ganske godt. Sånn er det ihvertfall for meg. Min eks og jeg har også gått igjennom vonde ting sammen - men er allikevel venner i dag. Jeg går så langt at jeg kaller det ekte vennskap!!! Dvs. jeg snakker ikke om en person man har vært kjæreste med et par uker, et forhold som aldri har rukket å bli mer en sex og litt moro. De personene jeg har hatt slike forhold til har aldri forblitt venner.

Men eksen min som er far til mine barn han har jeg kjent i nesten 30 år, jeg har opplevd mye med ham, familien min er glad i ham og jeg synes det er godt å ha ham som min venn og mine barns far.

Å skulle kutte ham ut totalt fra livet mitt bare fordi han ikke er samboeren min lenger??? Hvorfor det??? Og i en tid hvor "annethvert" hjem bortover består av mine barn, dine barn og våre barn så er det da utrolig godt å se at alle ikke legger eksene sine for hat, men at det finnes vennskap og samarbeid. Når de voksne da klarer å gå forbi konfliktene sine, se fremover og til og med nye partnere liker eksene - er ikke det rimelig fint?

Når man har barn sammen så har man heller ikke den muligheten til å bare snu ryggen og kutte ut eksen sin. Noen ekser er det ikke mulig å ha et normalt vennskap med. Og synd er det både for de voksne og barna.

Jeg vil si at det er galskap, idioti, svakt, meningsløst og verdiløst av en mann å ikke forsøke å være venn med moren til barna etter en skillsmisse!

En eks som man har barn med blir nemlig aldri historie!!!

Og du får et mye enklere og bedre liv ved å være venn med henne!!

Jeg og ekskona gikk fra hverandre uten at det var utroskap med i bildet. Men vi hadde våre feider vedr. fordelig av hus og hytte osv. Men vi klarte å være ryddige og oppsøkte hjelp slik at vi ikke skulle ende opp i unødvendige konflikter og unødvendig uvennskap.

Vi er ikke bestevenner som tråkker ned dørene hos hverandre men vi er venner! Der vi før deltok som familie er vi fortsatt tilstede sammen og min nye samboer er også med. Hun og min eks sitter ofte og prater sammen bare de to. Jeg tror de som misliker eller er skeptiske til slik er det fordi de tror at eksen og den nye da sitter og snakker om DEG. De gjør ikke det. Og om de skulle gjøre det så bør man ha såpass tro på seg selv at man ikke har noe å være redd for!

Det går på åpenhet og selvtillitt mye av det her!

Kunne ikke sagt det bedre selv!!! Jeg har selv vært og er god venninne med min eks sin nye kone. Ofte så er det vi to som må samarbeide når min eks er ute og reiser.

Jeg mener ikke med dette å si at man skal og bør være venn med en eks. Hadde for mange år siden en eks som sa han ville vi skulle være venner. Noe jeg var åpen for men måtte kutte ut fordi han bare ville være venner fordi han så en mulighet for at vi kunne bli sammen igjen. Ettersom jeg ikke ville det samme så nyttet jo ikke det.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke noe bruk for en eks.

Og man får stort sett ikke som man fortjener - livet er urettferdig som bare F***!

Du har kanskje aldri truffet/vært sammen med en jente det falt naturlig å være venn med etter et brudd da. Eller aldri vært sammen med noen som det var mer riktig at du bare var venn med? Eller - du tenker som i filmen "Da Harry møtte Sally" - kvinner og menn kan ikke bare være venner! Før eller siden så vil de ha sex eller den ene blir forelsket i den andre og da er vennskapet ødelagt!!!

OG JO!!! Man får som man fortjener. Så som om livet er urettferdig som bare F*** så har man ofte seg selv å takke!!

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet

Bond, mod

[Becka]

Hvorfor?

Jeg syns det er galskap, idioti, svakt, meningsløst og verdiløst.

Noe så teit kan bare kvinnfolk finne på - tenker jeg.

En god eks er intet annet enn historie.

Typisk en mann å si det. Det sa min eks også, helt til det ble slutt mellom oss.

Så, det kommer faktisk veldig an på situasjonen. I vårt tilfelle passet vi bedre som venner. Og har en felles greie som "binder oss sammen" på en måte. Men, da han fikk seg dame og han skulle hit i forbindelse med et arrangement så ble det et spetakkel da. Fra hans kjæreste. Vut anyway...

Jeg forstår at det ikke er moro, men vi er ikke akkurat bestisser hvor vi henger sammen e.l. Og jeg syntes det blir litt for dumt at når man har beholdt et vennskap, at fordi man får seg kjæreste

skal bli totalt glemt. Eller hva?

Jeg kan likegodt bli sjalu på jentevenner som en eks. Selvom man har delt en historie med en eks, så er det eks for en grunn. Syntes nesten det er verre med en helt annen jente, som er ny på det seksuelle plan og kanskje gutten bare har kunne fantasere om..... om du skjønner hva jeg mener...

[Steinar40]

Typisk en mann å si det. Det sa min eks også, helt til det ble slutt mellom oss.

Så, det kommer faktisk veldig an på situasjonen. I vårt tilfelle passet vi bedre som venner. Og har en felles greie som "binder oss sammen" på en måte. Men, da han fikk seg dame og han skulle hit i forbindelse med et arrangement så ble det et spetakkel da. Fra hans kjæreste. Vut anyway...

Typisk en mann? Kvinner er ikke noe mer begeistret for nye kjærestens eks(er). Akkurat som nye dama hans.

Og når det gjelder din eks, så beviser han bare at han er en egoist. Når det ble slutt mellom dere så passet det da best for ham selv at dere fortsatt hadde kontakt.

Jeg forstår at det ikke er moro, men vi er ikke akkurat bestisser hvor vi henger sammen e.l. Og jeg syntes det blir litt for dumt at når man har beholdt et vennskap, at fordi man får seg kjæreste

skal bli totalt glemt. Eller hva?

Nei, det syns jeg ikke er for dumt. Det beste er å ikke ha noen som helst kontakt og glemme alt.

Dette forutsetter selvfølgelig at det ikke finnes felles mindreårige barn med i bildet.

Jeg kan likegodt bli sjalu på jentevenner som en eks. Selvom man har delt en historie med en eks, så er det eks for en grunn. Syntes nesten det er verre med en helt annen jente, som er ny på det seksuelle plan og kanskje gutten bare har kunne fantasere om..... om du skjønner hva jeg mener...

Hvorfor sjalu på jentevenner?

Og nei, jeg skjønner ikke hva du mener :klø:

[Gjest AnonymBruker]

Nei, det syns jeg ikke er for dumt. Det beste er å ikke ha noen som helst kontakt og glemme alt.

Hvorfor det hvis man ikke har noe uoppgjort og helt naturlig er venner?

[Gjest AnonymBruker]

Ja, er venn med en eks. Faktisk min siste eks. Men funker fint.

[Steinar40]

Hvorfor det hvis man ikke har noe uoppgjort og helt naturlig er venner?

Jeg personlig syns det er sært å være venner med en eks (når det ikke finnes felles barn med i bildet) men jeg innser at det er sånn jeg er. Muligens fordi jeg er et ildtegn

Men du må altså være klar over at det å ha en eks som venn ofte kan komplisere saker og ting når du får deg en ny kjæreste. Derfor bør man ha en (veldig) god grunn for å være venner med en eks.