Er du venner med en eks?

[Bernina]

De fleste som møter noen de vil innlede et forhold til finner tid og mulighet. Men jeg ofrer ikke det en tanke. Jeg kan ikke leve i skyggen av en hendelse som ikke har inntruffet, tenker jeg.

Møter min sambo en annen, eller ønsker å ha seg med en venninne som er en eks så skjer det uansett, om han virkelig vil.

Jeg er evig opitmist og velger å ikke bekymre meg. Og det sier jeg som er "brent barn" og har opplevd å ha en kjæreste som var notorisk utro!!!

Nei å leve i skyggen av noe som ikke har hendt - og som mest sannsynlig ikke hender er jo å kaste bort livet sitt.

Joda, det er vel den eneste måten å overleve på i praksis sikkert.

Men det lønner seg i hvertfall ikke å være direkte dum (helt naiv).

Og det smarteste er vel da å se etter dette (så godt det går) FØR man inngår noe parforhold.

Det er jo uansett veldig urettferdig å skulle la en ny partner lide fordi man har hatt en vanskelig partner før. Hvis det da ikke er slik at man hele tiden velger seg "badboys/girls" - men da ber man jo om det... Det er jo de som gjør det!

Det er smart å bli sammen med en med likt verdisyn og som vil det samme med et forhold.

Det er smart å være sterk og selvstendig, og ikke naiv. For å være optimist når det gjelder forhold tror jeg man må være sterk og ha tro på seg selv.

[Steinar40]

Det er jo uansett veldig urettferdig å skulle la en ny partner lide fordi man har hatt en vanskelig partner før. Hvis det da ikke er slik at man hele tiden velger seg "badboys/girls" - men da ber man jo om det... Det er jo de som gjør det!

Sånn kan du se på det, at det er urettferdig. Men samtidig må man innse at det å bli utsatt for utroskap medfører at man mister tillit til andre mennesker på generell basis. Dermed må man nok bare regne med at den første oppgaven blir å (over)bevise den andre om at man faktisk er til å stole på, når man går inn i et forhold med en som har vært utsatt for utroskap. Altså i enda større grad enn ellers.

Det er smart å bli sammen med en med likt verdisyn og som vil det samme med et forhold.

Det er smart å være sterk og selvstendig, og ikke naiv. For å være optimist når det gjelder forhold tror jeg man må være sterk og ha tro på seg selv.

Tro på seg selv, ja. Men som sagt, man må også ha troen på den andre.

[Bernina]

Tro på seg selv, ja. Men som sagt, man må også ha troen på den andre.

Det må man ha.

Men jeg synes at personen skal få mulighet til å "bevise" hvem han/hun er selv. Istedenfor å måtte få en rekke idealer/forventninger å leve opp til.

I forelskelsens rus er det også lett å si at man mener ditt og vil datt for å tekkes den man er forelsket i. Når hverdagen kommer er det ikke alltid like lett å leve opp til dette.

Det er viktig å sette krav. Samtidig kan det være farlig å være for tydelig - i tilfelle den du blir sammen med prøver å leve opp til kravene uten at det er den personen de egentlig er.

Jeg jobber innen HR og har personalansvar. Mange som søker jobb sier de har kvaliteter fordi de vet at det er det vi som arbeidsgivere er på jakt etter. Også faller de igjennom når de skal bevise dette i praksis. (noen klarer sågar å leve opp til kravene en viss periode. Dette kan skje i parforhold også. Man vet hva en mann man blir interessert i drømmer om, hva han har som kravspek. og legger seg i selen for å kapre mannen ved å bevisst forandre seg selv.

Jeg tror man noen ganger skal være litt forsiktige med å si alt om hva man ønsker seg i en partner. Men være tydelig på verdier og følelser. Det skal jo ikke være like omstendelig å bli kjæreste med noen som det er å skaffe seg jobb. Personlighetstest er kanskje noe for noen men....

[Steinar40]

Det må man ha.

Men jeg synes at personen skal få mulighet til å "bevise" hvem han/hun er selv. Istedenfor å måtte få en rekke idealer/forventninger å leve opp til.

I forelskelsens rus er det også lett å si at man mener ditt og vil datt for å tekkes den man er forelsket i. Når hverdagen kommer er det ikke alltid like lett å leve opp til dette.

Det er viktig å sette krav. Samtidig kan det være farlig å være for tydelig - i tilfelle den du blir sammen med prøver å leve opp til kravene uten at det er den personen de egentlig er.

Ja, det å prøve å være noen man egentlig ikke er, det fungerer nok dårlig i lengden. Men det er nok samtidig veldig vanlig til en viss grad. Alle prøver naturlig nok å vise sine beste sider utad. Sånn har det alltid vært i dette spillet.

Men blir det rent skuespill og direkte løyn, så må det jo bli bare tull og helt feil selvfølgelig.

Jeg jobber innen HR og har personalansvar. Mange som søker jobb sier de har kvaliteter fordi de vet at det er det vi som arbeidsgivere er på jakt etter. Også faller de igjennom når de skal bevise dette i praksis. (noen klarer sågar å leve opp til kravene en viss periode. Dette kan skje i parforhold også. Man vet hva en mann man blir interessert i drømmer om, hva han har som kravspek. og legger seg i selen for å kapre mannen ved å bevisst forandre seg selv.

Jeg tror man noen ganger skal være litt forsiktige med å si alt om hva man ønsker seg i en partner. Men være tydelig på verdier og følelser. Det skal jo ikke være like omstendelig å bli kjæreste med noen som det er å skaffe seg jobb. Personlighetstest er kanskje noe for noen men....

Jeg husker godt disse jobbintervjuene som noen svettige affærer for å si det sånn selv om det nå er en del år siden jeg var på den seneste. Man føler seg ikke akkurat mye avslappet og naturlig i hvert fall

På en måte kan det fort bli litt den følelsen i starten på et nytt kjæresteforhold også hehe

Egentlig er jo kjæresteforholdet viktigere enn jobben som jeg ser det.