Er du venner med en eks?

[Becka]

Typisk en mann? Kvinner er ikke noe mer begeistret for nye kjærestens eks(er). Akkurat som nye dama hans.

Hvorfor sjalu på jentevenner?

Og nei, jeg skjønner ikke hva du mener :klø:

Til det første, ja, typisk mann å si det slik, så "brutalt.". Kvinnene ser ofte ann litt situasjonen.. Ikke alle selvsagt, også kvinner har nulltoleranse på slikt. Jeg er ikke for full kontakt og nære vennskap, for all del, nei! Men som sagt, noen har beholdt et vennskap etter endt forhold, og som i mitt tilfelle, så fikk jeg ikke en gang lov å være i samme rom som min eks. Så hun overdrev, og det sa alle jeg snakket med. Hun er tydelig usikker på både seg selv og ham. Hvorfor frykte meg? Det er ham hun skal stole på.

Jeg syntes det er ok å ha jentevenner for en gutt. Men det trenger ikke alltid være så mye bedre enn å være venner med eks! Er bare det jeg sier. Og jenter, ser ofte på en guttevenn kun som en venn, uten tanker om sex. Mens en gutt....... Vel, hva tror du selv? Så verre for oss!

[Faithy]

Jeg personlig syns det er sært å være venner med en eks (når det ikke finnes felles barn med i bildet) men jeg innser at det er sånn jeg er. Muligens fordi jeg er et ildtegn

Men du må altså være klar over at det å ha en eks som venn ofte kan komplisere saker og ting når du får deg en ny kjæreste. Derfor bør man ha en (veldig) god grunn for å være venner med en eks.

Men det er jo det du gjør hele tiden, Steinar. Du kompliserer alt. Selv den minste ting får du til å bli uetisk og usmakelig. Antar du bare provoserer. Dersom det ikke er din agenda vet jeg ikke hva... Men må innrømme du har fått meg til å le noen ganger. Og det skal du ha kreditt for. Du får ihvetfall noe til å tenne på alle pluggene. (tror du ler godt du også).

Har jeg rett, overser du dette svaret.

[Steinar40]

Til det første, ja, typisk mann å si det slik, så "brutalt.". Kvinnene ser ofte ann litt situasjonen.. Ikke alle selvsagt, også kvinner har nulltoleranse på slikt. Jeg er ikke for full kontakt og nære vennskap, for all del, nei! Men som sagt, noen har beholdt et vennskap etter endt forhold, og som i mitt tilfelle, så fikk jeg ikke en gang lov å være i samme rom som min eks. Så hun overdrev, og det sa alle jeg snakket med. Hun er tydelig usikker på både seg selv og ham. Hvorfor frykte meg? Det er ham hun skal stole på.

Hun stoler da tydeligvis ikke på ham. Og det kan jo hende hun har grunn til det også for alt jeg vet.

Jeg syntes det er ok å ha jentevenner for en gutt. Men det trenger ikke alltid være så mye bedre enn å være venner med eks! Er bare det jeg sier. Og jenter, ser ofte på en guttevenn kun som en venn, uten tanker om sex. Mens en gutt....... Vel, hva tror du selv? Så verre for oss!

Jeg har vel skrevet noen tusen innlegg her om at jeg IKKE syns det er ok å ha venner av det motsatte kjønn (inkluderer da ekser også). Nettopp fordi det veldig fort kan bli problemer av det - reelle eller imaginære. Det er altså helt unødvendig og derfor direkte dumt (ufornuftig).

Det finnes bare ett eneste unntak, og det er når man må samarbeide med en eks om felles mindreårige barn. Da er det fornuftig å prøve å ikke være uvenner, men heller samarbeide.

[Steinar40]

Men det er jo det du gjør hele tiden, Steinar. Du kompliserer alt. Selv den minste ting får du til å bli uetisk og usmakelig. Antar du bare provoserer. Dersom det ikke er din agenda vet jeg ikke hva... Men må innrømme du har fått meg til å le noen ganger. Og det skal du ha kreditt for. Du får ihvetfall noe til å tenne på alle pluggene. (tror du ler godt du også).

Har jeg rett, overser du dette svaret.

Jeg er en komplisert fyr.

Og jeg har nok en egen evne til å "irritere" eller provosere på en helt naturlig måte faktisk

Tror som sagt det må komme av at jeg har sterke følelser og meninger i kombinasjon med å være et ildtegn

Dama mi får noe å bryne seg på, det er sikkert!

Men du har helt rett i at jeg kan le her mange ganger jeg også hehe

[Becka]

Hun stoler da tydeligvis ikke på ham. Og det kan jo hende hun har grunn til det også for alt jeg vet.

Jeg har vel skrevet noen tusen innlegg her om at jeg IKKE syns det er ok å ha venner av det motsatte kjønn (inkluderer da ekser også). Nettopp fordi det veldig fort kan bli problemer av det - reelle eller imaginære. Det er altså helt unødvendig og derfor direkte dumt (ufornuftig).

Det finnes bare ett eneste unntak, og det er når man må samarbeide med en eks om felles mindreårige barn. Da er det fornuftig å prøve å ikke være uvenner, men heller samarbeide.

Ok, deg om det.

Vi lever trosalt i en verden hvor det finnes både menn og kvinner. Menn og kvinner som jobber sammen, går på skole sammen osv osv.

Jeg tror ikke det trenger å være noen problemer så lenge man har tillitt. Men det er vel nettopp det... Hvor mange har egentlig full tillitt til sin partner.... Hm... ?

[Steinar40]

Ok, deg om det.

Vi lever trosalt i en verden hvor det finnes både menn og kvinner. Menn og kvinner som jobber sammen, går på skole sammen osv osv.

Jeg tror ikke det trenger å være noen problemer så lenge man har tillitt. Men det er vel nettopp det... Hvor mange har egentlig full tillitt til sin partner.... Hm... ?

Vel, det er nok mange som går rundt og innbiller seg at de kan ha full tillit til sin partner.

Men dessverre så er det ikke helt sånn i vår verden.

[Gjest AnonymBruker]

Ok, deg om det.

Vi lever trosalt i en verden hvor det finnes både menn og kvinner. Menn og kvinner som jobber sammen, går på skole sammen osv osv.

Jeg tror ikke det trenger å være noen problemer så lenge man har tillitt. Men det er vel nettopp det... Hvor mange har egentlig full tillitt til sin partner.... Hm... ?

Det er mange som klarer å gå igjennom livet uten å være utro. Jeg er en av dem!!

At de da skal nektes vennskap eller vanlig sosial omgang med venner av det motsatte kjønn bare fordi partneren er sjalu og redd for at hans egne fantasier skal bli virkelighet er da helt uhørt!!!

På seg selv kjenner man andre.

Skal jeg liksom slå hånden av min beste kompis (som tilfeldigvis er en mann) fordi at min kjæreste ikke forstår at det går an å være venn med en mann uten at det er noe som helst seksuelt mellom oss? Når jeg aldri har gjort noe som kan ligne på utroskap engang og aldri har sett på kameraten min som annet enn kamerat? Da er det jo kjæresten min som har problemer....

Det er kanskje anderledes med en kamerat som har vært en kjæreste før, som man faktiskt har hatt et seksuelt forhold til. Men noen kan sikkert legge det bak seg og bare være venner. Men den nye partneren vil nok tenke mye på at disse to kan falle for fristelsen å igjen gjøre noe sammen... Er du av typen som er utro så er du det uansett om det er en eks eller en ny mann. Er du av typen som ikke er utro så har du dine prinsipper som du står fast ved. Det har ihvertfall jeg.

[Lizzee]

Det er mange som klarer å gå igjennom livet uten å være utro. Jeg er en av dem!!

At de da skal nektes vennskap eller vanlig sosial omgang med venner av det motsatte kjønn bare fordi partneren er sjalu og redd for at hans egne fantasier skal bli virkelighet er da helt uhørt!!!

Jeg er også en av dem. Jeg tror ganske enkelt at det er en egenskap jeg totalt mangler, at å være sammen med en mann og samtidig stå i med en annen blir fullstendig crash for meg. Jeg er helt og totalt en "one-man-woman"!

Hun stoler da tydeligvis ikke på ham. Og det kan jo hende hun har grunn til det også for alt jeg vet.

Jeg har vel skrevet noen tusen innlegg her om at jeg IKKE syns det er ok å ha venner av det motsatte kjønn (inkluderer da ekser også). Nettopp fordi det veldig fort kan bli problemer av det - reelle eller imaginære. Det er altså helt unødvendig og derfor direkte dumt (ufornuftig).

Det finnes bare ett eneste unntak, og det er når man må samarbeide med en eks om felles mindreårige barn. Da er det fornuftig å prøve å ikke være uvenner, men heller samarbeide.

Jeg har opplevd det forferdelige det er å være i et forhold og ikke bli stolt på. Å bli mistenkt for utroskap bare fordi jeg nevnte navnet til en kollega på jobben. Eller fordi jeg lo godt av en vits en mann fortalt i et selskap hvor både min daværende og jeg var sammen. Jeg var aldri i nærheten av å gjøre noe som kunne tolkes som utroskap eller planer om å være det. Men ble allikevel beskyldt.... Problemet med slike forhold er at man går veldig på tå-hev, og det kan føre til at man oppfører seg mistenkelig. Det at man er redd for å bli mistenkt for noe man absolutt ikke gjør, fører til at man oppfører seg som om man har noe å skjule. Og det er grusomt!!

I mitt tilfelle viste det seg at min daværende var den med urent mel i posen. Han hadde fantasiene og han hadde elskerinnene. På seg selv tror man noen ganger at man kjenner andre.

Å bli utsatt for imaginære problemer er et helvete. Jeg tror det i bunn og grunn da er viktig å stå for den man er, i mitt tilfelle så er jeg et kvinne som klarer fint å forholde meg til menn som venner. Ergo har ikke min partner noe å frykte. Hvis han allikevel går rundt å innbiller seg at jeg tenker, ønsker, lengter etter andre menn så er det han som har problemet. Jeg kan ikke kutte ut gode venner, la være å snakke om kollegaer eller slutte å le av vitser - bare for å fortsette å bygge opp under hans tillitsproblem.

I dag er jeg heldigvis sammen med en som ikke er sjalu og som heller ikke lager til fantasier om ting jeg aldri gjør. Takk og lov!!

[Steinar40]

I mitt tilfelle viste det seg at min daværende var den med urent mel i posen. Han hadde fantasiene og han hadde elskerinnene. På seg selv tror man noen ganger at man kjenner andre.

Å bli utsatt for imaginære problemer er et helvete. Jeg tror det i bunn og grunn da er viktig å stå for den man er, i mitt tilfelle så er jeg et kvinne som klarer fint å forholde meg til menn som venner. Ergo har ikke min partner noe å frykte. Hvis han allikevel går rundt å innbiller seg at jeg tenker, ønsker, lengter etter andre menn så er det han som har problemet. Jeg kan ikke kutte ut gode venner, la være å snakke om kollegaer eller slutte å le av vitser - bare for å fortsette å bygge opp under hans tillitsproblem.

I dag er jeg heldigvis sammen med en som ikke er sjalu og som heller ikke lager til fantasier om ting jeg aldri gjør. Takk og lov!!

Jeg mener fortsatt at det ikke er fornuftig å ha venner av det motsatte kjønn og at det ofte skaper helt unødvendig komplikasjoner.

Det største problemet er sannsynligvis at mange menn har vanskeligere for å motstå en slik fristelse enn det mange kvinner har. På den annen side må man være 2 for å danse tango, og i et svakt øyeblikk kan hva som helst skje. Spesielt når det er fest og fyll med i bildet.

Hvem som har den største "skylda" er ikke poenget. Poenget er de ulike problemene slike vennskap ofte kan skape. Da må man ha en veldig god grunn for vennskapet etter min mening.

Det må altså være uerstattelig. Dessuten bør man aldri feste, eller reise bort, alene (uten kjæresten) i sammen. Dette er etter min mening noen gode tommelfingerregler hvis slike vennskap ikke er til å unngå.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg mener fortsatt at det ikke er fornuftig å ha venner av det motsatte kjønn og at det ofte skaper helt unødvendig komplikasjoner.

Det største problemet er sannsynligvis at mange menn har vanskeligere for å motstå en slik fristelse enn det mange kvinner har. På den annen side må man være 2 for å danse tango, og i et svakt øyeblikk kan hva som helst skje. Spesielt når det er fest og fyll med i bildet.

Hvem som har den største "skylda" er ikke poenget. Poenget er de ulike problemene slike vennskap ofte kan skape. Da må man ha en veldig god grunn for vennskapet etter min mening.

Det må altså være uerstattelig. Dessuten bør man aldri feste, eller reise bort, alene (uten kjæresten) i sammen. Dette er etter min mening noen gode tommelfingerregler hvis slike vennskap ikke er til å unngå.

Dette må jeg si meg enig i. Vil legge til at jeg tror at damer kan være vel så villige til å danse tango som menn, noen vil kanskje sågar by opp til cha-cha-cha. Vi må huske at vi alle er "tikkende sexbomber" som kan eksplodere med utroskap rett i fleisen på våre partnere. Formeringsmaskiner er det vi er fra naturens side. Når så kvinner og menn skal omgås fritt til envher pris, blir det som lukke reven inne i hønsegården. Det er ikke rart at samfunnet har blitt som det har blitt, hvor troskap nærmest er blitt en abnormalitet. Forøvrig synes jeg at vi har gjort så store teknologiske framskritt (elektronisk fotlenke, gps, små kameraer og mikrofoner, Google Earth..) at det burde være mulig at kjærester overvåker og passer bedre på hverandre, til felles beste.

[Barcelone]

NEI! Er jo en grunn til at det ble slutt. Min siste eks var veldig oppsatt på at vi MÅTTE være venner, men jeg tror egentlig han var mer opptatt av å ha en å støtte seg på og kose seg med uten å måtte gi noe tilbake. Når jeg ser tilbake nå var det ganske så idiotisk av meg å tillate det så det må jeg ta på min kappe, men jeg var i en sårbar situasjon som han utnyttet kynisk. Selv etter at han hadde fått seg ny dame! Da jeg fersket han på det og sa at enten så forteller han det til henne eller så gjør jeg det så ble han skikkelig desperat. Endte med at jeg fortalte det. Akkurat som det var. Hun ble faktisk ikke sur på meg, men hun ble værende hos den utro drittsekken. men det er nå hennes problem og ikke mitt.

Hadde det vært barn inni bildet så måtte vi nok ha løst det på et eller annet vis.

[Steinar40]

Dette må jeg si meg enig i. Vil legge til at jeg tror at damer kan være vel så villige til å danse tango som menn, noen vil kanskje sågar by opp til cha-cha-cha. Vi må huske at vi alle er "tikkende sexbomber" som kan eksplodere med utroskap rett i fleisen på våre partnere. Formeringsmaskiner er det vi er fra naturens side. Når så kvinner og menn skal omgås fritt til envher pris, blir det som lukke reven inne i hønsegården. Det er ikke rart at samfunnet har blitt som det har blitt, hvor troskap nærmest er blitt en abnormalitet. Forøvrig synes jeg at vi har gjort så store teknologiske framskritt (elektronisk fotlenke, gps, små kameraer og mikrofoner, Google Earth..) at det burde være mulig at kjærester overvåker og passer bedre på hverandre, til felles beste.

Artig svar!

En hel del sannheter godt krydret med god ironi

[Steinar40]

NEI! Er jo en grunn til at det ble slutt. Min siste eks var veldig oppsatt på at vi MÅTTE være venner, men jeg tror egentlig han var mer opptatt av å ha en å støtte seg på og kose seg med uten å måtte gi noe tilbake. Når jeg ser tilbake nå var det ganske så idiotisk av meg å tillate det så det må jeg ta på min kappe, men jeg var i en sårbar situasjon som han utnyttet kynisk. Selv etter at han hadde fått seg ny dame! Da jeg fersket han på det og sa at enten så forteller han det til henne eller så gjør jeg det så ble han skikkelig desperat. Endte med at jeg fortalte det. Akkurat som det var. Hun ble faktisk ikke sur på meg, men hun ble værende hos den utro drittsekken. men det er nå hennes problem og ikke mitt.

Hadde det vært barn inni bildet så måtte vi nok ha løst det på et eller annet vis.

Vær du da takknemlig for at du slipper å måtte ha noe mer med han å gjøre. Det tjener du mye på.

Og hun andre viser jo hvor svake/desperate mange individer egentlig er. Kjærlighet har det i hvert fall ingenting med å gjøre.

[Barcelone]

Vær du da takknemlig for at du slipper å måtte ha noe mer med han å gjøre. Det tjener du mye på.

Og hun andre viser jo hvor svake/desperate mange individer egentlig er. Kjærlighet har det i hvert fall ingenting med å gjøre.

Tro meg jeg er veldig glad for å være kvitt han! Har nå en kjæreste som respekterer og elsker meg og det er jeg evig takknemlig for =o)

[Bernina]

Jeg mener fortsatt at det ikke er fornuftig å ha venner av det motsatte kjønn og at det ofte skaper helt unødvendig komplikasjoner.

Det største problemet er sannsynligvis at mange menn har vanskeligere for å motstå en slik fristelse enn det mange kvinner har. På den annen side må man være 2 for å danse tango, og i et svakt øyeblikk kan hva som helst skje. Spesielt når det er fest og fyll med i bildet.

Hvem som har den største "skylda" er ikke poenget. Poenget er de ulike problemene slike vennskap ofte kan skape. Da må man ha en veldig god grunn for vennskapet etter min mening.

Det må altså være uerstattelig. Dessuten bør man aldri feste, eller reise bort, alene (uten kjæresten) i sammen. Dette er etter min mening noen gode tommelfingerregler hvis slike vennskap ikke er til å unngå.

De fleste som er utro er det nok ikke med personer av det motsatte kjønn som de oppfatter som venner. Men det kan hende at personen man er på flørter'n med blir forklart som en venn. Det er noe ganske annet!

Å gå rundt å se på venneforholdene til partneren som tikkende utroskapsbomber er å lage mye styr for ingenting i sitt eget hode.

Mener du virkelig at man aldri skal feste, reise bort eller være tilstede der hvor det er mennesker av det motsatte kjønn? Eller mener du at man ikke skal reise sammen med eller feste sammen med gode venner av det motsatte kjønn - uten partneren tilstede?

Den eneste vennen jeg har av det motsatte kjønn som jeg reiser på tur med er en som er homofil. Å dra på ferietur med mine andre mannlige venner blir for rart (selv nå som jeg er singel). Singel menn på tur er ofte på sjekker'n. De sjekker ikke opp meg men damer de treffer på turen. Det er lettere å forholde seg til venninner i slike situasjoner på reise. Også fordi vi har lyst til å gjøre de samme jententingene (det er ofte det som er poenget med en tur uten kjæresten - å gjøre jenteting som å shoppe, spise lunch i evigheter mens man skravler, sole seg hele dagen) Derfor har jeg aldri giddet å reise på ferietur med bestekameraten min igjennom hele livet (vi har kjent hverandre siden barnehagen - jeg lover, hvis det kunne ha skjedd noe i nærheten av sex mellom oss så ville det skjedd for lenge siden!!!!).

Hvis det er slik at man ikke skal kunne være venner med ekser eller andre av det motsatte kjønn: tenk på stakkars biseksuelle da - de kan ikke han noen venner utenom kjæresten sin i det hele tatt de!!!!

Du sier at menn har problemer med fristelser. Jeg vet ikke helt om jeg synes det er smigrende eller type merkelig at du mener at kvinner er så forbanna fristende for menn. Det er ihvertfall ikke smigrende for mennene og jeg tror få menn kjenner seg igjen i at de uten kjæresten sin ikke vil være i stand til å la være å klå på en dame som også er uten kjæresten sin på en fest. Er du en sånn mann Steinar - som MÅ tafse på damer du treffer når du er ute alene ? (være seg på jobb eller ute for å ta en pils sammen med noen kamerater). Jeg tror heller ikke at single menn som er venn med damer med type velger nettopp henne til å ha sex med.

Jeg tror at menn er i stand til å tenke på og ha lyst til andre ting også!

Dere er da ikke tetosteron-bomber som bare tenker sex. Som singel det siste halve året så kunne jeg innimellom godt ha tenkt meg å treffe noen voksne menn som var villige til å ha det litt gøy. Hvis ingen menn er til å stole på så burde jo jeg lett kunne skaffet meg noe action - men nei... Hvis menn (ifølge deg Steinar) har problemer med å motså en fristende opptatt dame - ja så burde de jo virkelig gå for meg som ikke er opptatt.

Jeg tror vi skal tenke litt på at selv om det står 10 menn i kø og sikler etter en dame så er det lite sannsynlig at dama har lyst på noen av mennene. Så primitive er vi ikke! Det er særdeles sjelden at jeg er på et utested eller på en fest og møter en mann jeg har lyst på!! Det er mange som prøver seg... Men lite som er interessant. Så om du mener at damer lett er utro ute på byen så må det være damer som har lav standard! Og hvis de da er i et forhold så er det jo noe primært galt med forholdet, gangsynet eller alkoholinntaket!

[Steinar40]

De fleste som er utro er det nok ikke med personer av det motsatte kjønn som de oppfatter som venner. Men det kan hende at personen man er på flørter'n med blir forklart som en venn. Det er noe ganske annet!

Og hvordan er det annerledes for den partneren som får presentert denne personen som en venn?

Jeg har faktisk blitt presentert som venn selv - IKKE akkurat noe jeg er stolt av å ha vært med på, men men - lite å gjøre med det nå.

Å gå rundt å se på venneforholdene til partneren som tikkende utroskapsbomber er å lage mye styr for ingenting i sitt eget hode.

Mener du virkelig at man aldri skal feste, reise bort eller være tilstede der hvor det er mennesker av det motsatte kjønn? Eller mener du at man ikke skal reise sammen med eller feste sammen med gode venner av det motsatte kjønn - uten partneren tilstede?

Som sagt, hva skal man med en partner eller et parforhold hvis man ikke hovedsaklig ønsker å være i sammen med partneren? Da også på fester, ferier og reiser etc.

Den eneste vennen jeg har av det motsatte kjønn som jeg reiser på tur med er en som er homofil. Å dra på ferietur med mine andre mannlige venner blir for rart (selv nå som jeg er singel). Singel menn på tur er ofte på sjekker'n. De sjekker ikke opp meg men damer de treffer på turen. Det er lettere å forholde seg til venninner i slike situasjoner på reise. Også fordi vi har lyst til å gjøre de samme jententingene (det er ofte det som er poenget med en tur uten kjæresten - å gjøre jenteting som å shoppe, spise lunch i evigheter mens man skravler, sole seg hele dagen) Derfor har jeg aldri giddet å reise på ferietur med bestekameraten min igjennom hele livet (vi har kjent hverandre siden barnehagen - jeg lover, hvis det kunne ha skjedd noe i nærheten av sex mellom oss så ville det skjedd for lenge siden!!!!).

Hvis det er slik at man ikke skal kunne være venner med ekser eller andre av det motsatte kjønn: tenk på stakkars biseksuelle da - de kan ikke han noen venner utenom kjæresten sin i det hele tatt de!!!!

Jeg må bare innrømme å være såpass egoistisk at biseksuelle folk og deres behov IKKE interesserer meg overhodet hehe

Du sier at menn har problemer med fristelser. Jeg vet ikke helt om jeg synes det er smigrende eller type merkelig at du mener at kvinner er så forbanna fristende for menn. Det er ihvertfall ikke smigrende for mennene og jeg tror få menn kjenner seg igjen i at de uten kjæresten sin ikke vil være i stand til å la være å klå på en dame som også er uten kjæresten sin på en fest. Er du en sånn mann Steinar - som MÅ tafse på damer du treffer når du er ute alene ? (være seg på jobb eller ute for å ta en pils sammen med noen kamerater). Jeg tror heller ikke at single menn som er venn med damer med type velger nettopp henne til å ha sex med.

Tja, jeg MÅ ikke tafse på damer jeg treffer, nei. Men så har jeg personlig også vanligvis veldig god selvkontroll hehe Selv i fylla faktisk! Noe ikke akkurat alle andre har.

Jeg tror at menn er i stand til å tenke på og ha lyst til andre ting også!

Dere er da ikke tetosteron-bomber som bare tenker sex. Som singel det siste halve året så kunne jeg innimellom godt ha tenkt meg å treffe noen voksne menn som var villige til å ha det litt gøy. Hvis ingen menn er til å stole på så burde jo jeg lett kunne skaffet meg noe action - men nei... Hvis menn (ifølge deg Steinar) har problemer med å motså en fristende opptatt dame - ja så burde de jo virkelig gå for meg som ikke er opptatt.

Problemet er at opptatte damer ofte betyr mindre styr etterpå for de som ikke er seriøse.

Jeg tror vi skal tenke litt på at selv om det står 10 menn i kø og sikler etter en dame så er det lite sannsynlig at dama har lyst på noen av mennene. Så primitive er vi ikke! Det er særdeles sjelden at jeg er på et utested eller på en fest og møter en mann jeg har lyst på!! Det er mange som prøver seg... Men lite som er interessant. Så om du mener at damer lett er utro ute på byen så må det være damer som har lav standard! Og hvis de da er i et forhold så er det jo noe primært galt med forholdet, gangsynet eller alkoholinntaket!

Sikkert nok. Men uansett - alkohol inn, vett ut.

[Bernina]

Og hvordan er det annerledes for den partneren som får presentert denne personen som en venn?

Jeg har faktisk blitt presentert som venn selv - IKKE akkurat noe jeg er stolt av å ha vært med på, men men - lite å gjøre med det nå.

En god venn vil bli invitert hjem til dere.

En "venn" som er en elsker vil du aldri få treffe. Det er en person hun vil bortforklare som "venn" fordi du tilfeldigvis får vite om personen.

En ekte venn er en som hun vil ønske at du også blir venn med. Og det fordrer jo at denne vennen ønsker det samme. Kan ikke se at en mannlig elsker vil bli kompis med elskerinnes mann... Iså fall er det ekstremt. Og slike tilfeller vokser ikke på trær og bør ikke være noen hvermannsen går rundt og er redd for. Det er ihvertfall ingen legitim grunn til å nekte sin kone/kjæreste å gå på byen! ..."jeg vil ikke at du skal gå ut på byen for tenk om du treffer en som du vil ligge med som du etterpå later som er en venn for å kunne ligge med igjen, også lurer du meg til å bli venn med ham også".... Du hører også hvor paranoid det virker?

Har hun en "venn"/elsker så vil hun fint klare å være utro med ham, selv om hun aldri går på julebord eller fester i helgene.

En person som vil være utro kan fint være det i lunchen!!! Ta seg fri et par timer fra jobb uten at du vet om det osv.

Endret 29. juni 2010 av Bernina

[Steinar40]

En god venn vil bli invitert hjem til dere.

En "venn" som er en elsker vil du aldri få treffe. Det er en person hun vil bortforklare som "venn" fordi du tilfeldigvis får vite om personen.

Ja, det skulle man kunne trodd, men det eneste jeg kan si til dette er at "life can be stranger than fiction". Tro meg!

En ekte venn er en som hun vil ønske at du også blir venn med. Og det fordrer jo at denne vennen ønsker det samme. Kan ikke se at en mannlig elsker vil bli kompis med elskerinnes mann... Iså fall er det ekstremt.

Ja, dette stemmer bra etter min erfaring.

Og slike tilfeller vokser ikke på trær og bør ikke være noen hvermannsen går rundt og er redd for. Det er ihvertfall ingen legitim grunn til å nekte sin kone/kjæreste å gå på byen! ..."jeg vil ikke at du skal gå ut på byen for tenk om du treffer en som du vil ligge med som du etterpå later som er en venn for å kunne ligge med igjen, også lurer du meg til å bli venn med ham også".... Du hører også hvor paranoid det virker?

Har hun en "venn"/elsker så vil hun fint klare å være utro med ham, selv om hun aldri går på julebord eller fester i helgene.

En person som vil være utro kan fint være det i lunchen!!! Ta seg fri et par timer fra jobb uten at du vet om det osv.

Men ellers har du selvfølgelig helt rett i at når noen virkelig vil være utro, så er det veldig lite man kan gjøre med det i praksis for å hindre det. Noe som ikke akkurat føles veldig betryggende å vite!

Endret 29. juni 2010 av Steinar40

[Lizzee]

Men ellers har du selvfølgelig helt rett i at når noen virkelig vil være utro, så er det veldig lite man kan gjøre med det i praksis for å hindre det. Noe som ikke akkurat føles veldig betryggende å vite!

De fleste som møter noen de vil innlede et forhold til finner tid og mulighet. Men jeg ofrer ikke det en tanke. Jeg kan ikke leve i skyggen av en hendelse som ikke har inntruffet, tenker jeg.

Møter min sambo en annen, eller ønsker å ha seg med en venninne som er en eks så skjer det uansett, om han virkelig vil.

Jeg er evig opitmist og velger å ikke bekymre meg. Og det sier jeg som er "brent barn" og har opplevd å ha en kjæreste som var notorisk utro!!!

[Steinar40]

De fleste som møter noen de vil innlede et forhold til finner tid og mulighet. Men jeg ofrer ikke det en tanke. Jeg kan ikke leve i skyggen av en hendelse som ikke har inntruffet, tenker jeg.

Møter min sambo en annen, eller ønsker å ha seg med en venninne som er en eks så skjer det uansett, om han virkelig vil.

Jeg er evig opitmist og velger å ikke bekymre meg. Og det sier jeg som er "brent barn" og har opplevd å ha en kjæreste som var notorisk utro!!!

Joda, det er vel den eneste måten å overleve på i praksis sikkert.

Men det lønner seg i hvertfall ikke å være direkte dum (helt naiv).

Og det smarteste er vel da å se etter dette (så godt det går) FØR man inngår noe parforhold.