Angst og søvnmønster

[Gjest Lillian]

Har diagnosen angst noen sammenheng med et søvnmønster der man legger seg langt på natt, og sover til kl to-tre på dagen? Har en venninne som sliter med dette, og er bekymret for henne og hennes familieliv (hun har mann og barn). Dette skaper naturlig nok mye frustrasjon for hennes mann, som må ta mye av omsorg for barn.

Finnes det noe behandlingstilbud for noe sånt? Min mening er at hun er inne i en vond sirkel, og at hennes søvnmønster fører til lite energi. Men jeg legger meg flat hvis dette er et av symptomene for angst.

[Gjest T with a Z]

om man står opp sent på dagen er det ganske naturlig at man ikke er trøtt før langt på natt. bare det er et dårlig mønster i seg selv

[Gjest Emma]

Jeg vet nå ikke hva slags angst din venninne har, men det er ofte søvnproblemer knyttet til Asperger og ADHD (førstnevnte er igjen ofte knyttet til angst og sosiale problemer). Er selv til utredning for Asperger nå, og har slitt med søvn og døgnrytme i over 12 år. Problemet mitt, og kanskje også din venninne (?) er at jeg ikke greier å sove når man bør sove, da spiller det liten rolle om jeg har vært oppe siden 7 eller 17. Jeg liker også å sove bort den travle tiden av dagen, når folk ringer og maser og det ofte blir mye bråk rundt meg så jeg slipper unna (ofte ubevisst). Dersom hun har angst går hun kanskje til psykolog eller har god kontakt med fastlegen allerede? Begge kan henvise henne videre til spesialister om de selv ikke kan hjelpe henne.

Vil legge til at søvnproblemer har skapt mye problemer for meg, kommer for sent til avtaler, forelesninger, jobb eller uteblitt helt da jeg ikke har greid å stå opp (ikke snakk om å ikke ville, har ofte vært oppe hele natta pga avtaler jeg MÅ rekke, men alarmer hører jeg ikke selv om det er nok til å vekke naboen ) Det tok meg som sagt 12 år og jeg skulle ønske noen hadde gitt meg et puff i rumpa og bedt meg få hjelp tidligere!

[Gjest AnonymBruker]

Ja, det er viktig å ha en fast døgnrytme, men matvarer skaper også unødig angst,og depresjon og andre sykdommer. så mye kunne vært unngått om man spist rett. Anbefaler å kutte ut matvarer med hvetemel, sukker og kumelk, da får man i tillegg det roligere inni seg og sover bedre om natten. Har god erfaring med dette selv.

[Aeryn]

Forsinket søvnfasesyndrom er når hele søvnfasen er forskjøvet slik at man sovner først langt på natt og våkner sent og er trett på dagtid. Behandlingen består av melatonin eller lysbehandling.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har samme problemet som venninnen din. Grunnen til at jeg sitter oppe til langt på natt er fordi hvis jeg ikke er stuptrøtt når jeg legger meg så blir jeg liggende og gruble og tenke negativt. Må innrømme at jeg er nok deprimert, men ikke noe alvorlig og jeg har ikke fått noe hjelp av legen jeg har så tror ikke det kan være alvorlig egentlig.

Uansett det eneste som hjelper for meg er å døgne og stå opp grytidlig morgenen etter, sånn i 5 tiden ca, da setter jeg allerede i gang med masse aktiviteter som husvasking, ut på sykle/joggetur, klesvask osv osv. Da sikrer jeg meg at jeg er stuptrøtt veldig tidlig på kvelden og jeg sovner da godt med en gang jeg legger hodet på puta.

[Gjest hare]

forstyrret søvnmønster har meg bekjent ingen direkte sammenheng med angst, men det er ikke uvanlig å slite med depresjon samtidig med angst - og depresjon kan gi forstyrret søvn/økt behov/søvnløshet.

hadde en venninne som slet med dette, og hun fikk et ganske strengt søvn-regime av legen sin som gikk på å følge strenge rutiner/skrive søvndagbok for å "tvinge" inn en rytme.

dette gikk blant annet ut på å stå opp 6 hver morgen, uansett hvor lite/mye man har sovet, selv i helger.

hun må nok til legen, ja.

jeg har hatt rimelig forstyrrede søvnrutiner selv, men det har vært i perioder hvor min kroniske sykdom har vært helt på bærtur.

i hverdagen følger jeg nokså samme rutiner for å få sove skikkelig(ingen koffein etter kl 18, trene jenvlig, riktig kosthold etc).

hun må nok til legen sin ja.

[Gjest TS]

Takk for svar! Hun har slitt med depresjoner også, men er for tiden bra. Jeg spør fordi jeg ser at det blir en helt uutholdelig familiesituasjon når mor- som også er hjemme hver dag med to av barna- sover på dagtid så snart hun får sjansen. Er mannen hjemme sover hun til langt på dag. Det sier seg selv at dette er belastende for både barne, mannen, og henne selv. Mannen føler seg maktesløs, jeg er redd han vurderer brudd. Men hvordan kan man få legen hennes til å gi henne en egnet oppfølging? Hun får piller og sprøyter og alt hun ber om (virker det som om), men ingenting av dette har noen langtidsvirkende effekt. Kosthold er også et tema, hun står i fare for å få sukkersuke, men spiser svært usunt. Jeg mener at dette sammen med soving på dagtid og ingen aktivitet er med å gjøre henne energiløs. har snekket med henne, men det når ikke inn. Hun har tydeligvis fått bekreftet av sin lege at dette er en del av hennes sykdomsbilde, og at det er umulig å gjøre noe med.