Har jeg rett til å bli oppgitt?

[Lilith]

Når mine foreldre er barnevakt forventer jeg at de koser seg med sine barnebarn, ikke at de gjør husarbeid.

[Harlekin]

Dere burde ha avtalt en tid, slik at han visste når du kom. Du burde hatt såpass respekt at du svarte på meldingen hans, eller ringt. Du burde også vært mer takknemlig og ydmyk for at han hjelper deg, til tross for at han er sliten. Jeg synes du er urimelig, ja, og beklager å måtte si det, men ganske egoistisk.

[Gjest molte]

Jeg synes det er urimelig av deg å forvente at faren din skal rydde, legge unger skifte bleier osv uten at det er avtalt på forhånd. Fedre ser ikke alt som må gjøres i hjemmet, og da tror jeg ihvertfall ikke at bestefedre gjør det. Synes også han må ha lov til å etterlyse deg, dersom dere ikke har avtalt hvor lenge du skal være borte.

Det er da ikke verst hvis han har laget middag til ungene og de har hatt det bra sammen. Kanskje litt rot i huset er prisen å betale for å komme seg ut iblant?

[Harlekin]

Sorbits: Jeg er knappe 31 år, men er temmelig utslitt til tider etter bare å ha vært mamma i et år. Kan ikke en mann på 54 år (hvordan vet du alderen, forresten?) være sliten også? Mulig TS vil oppleve svarene her som sårende, men jeg håper hun går i seg selv og tenker over om hun kanskje forventer for mye.

[Harlekin]

*dobbelt*

Endret 8. juni 2010 av Harlekin

[Gjest AnonymBruker]

Syns du virker veldig utakknemlig. Du får gi din far beskjed om at han ikke er en god nok barnevakt for deg da vettu...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns du er litt urimelig. Det hadde jo gått an å bare sende en melding tilbake der du skrev ca når du hadde tenkt å komme hjem? Jeg regner med han passer barnet gratis, og da syns jeg man kan være litt imøtekommende. Og besteforeldre blir slitne. Mine foreldre ligger strøkne på sofaen klokka 8 når de har passet mine unger, de er rett og slett ikke vant til små barn lenger. De er litt eldre enn 50, men ikke mye.

Og når det gjelder rot - er ikke det en sånn bestefargreie da? Jeg har kommet hjem til et hus der kjøkkenskuffene var tømt utover hele huset når pappa har vært barnevakt (han mener det er lettere å la dem holde på som de vil så lenge de ikke gjør noe farlig - vi har ikke kniver i kjøkkenskuffene), men det falt meg ikke inn å bli irritert over det, han har faktisk gjort meg en tjeneste ved å sitte barnevakt, og barna har alltid hatt det helt topp. Når mamma sitter barnevakt er derimot huset strøkent når jeg kommer hjem.

Dersom du vil ha noen som både passer barn, rydder og vasker så må du nesten betale for det. Hvis ikke syns jeg du skal tenke at du er heldig som har noen som stiller opp, det er ikke alle som har det.

[Gjest Gjest]

Å passe to barn på ett og fire år er faktisk ganske krevende... jeg har jobbet i barnehage og vært en del barnevakt for niesen min, og det å rydde er noe en ikke nødvendigvis får tid til der og da, men må ta f eks etter at ungene har lagt seg eller spiser e.l. Klart at når en er forelder til barna, så lærer en seg noen triks og rutiner, men når man bare passer barna av og til har man ikke disse rutinene innarbeidet. Bare det å holde oversikt over begge to så de ikke ødelegger noe eller skader seg er krevende nok... Så jeg synes du høres kravstor ut. På den annen side, dersom du ikke føler at barna er trygge sammen med ham, må du jo ta konsekvensene av det.

[Gjest Gjest]

Noen egner seg bare ikke til å passe barn og ta seg av hus og hjem, og han er nok en av dem. Skjønner ikke hvorfor du bruker han som barnevakt i hele tatt. Som far kan han sikkert hjelpe deg med noe annet, kanskje han har et annet område han er god på og som han heller kan yte deg noen tjenester i, så kan du heller finne noen andre som kan hjelpe med å passe barn.

[Gjest Spinell]

Kanskje han rett og slett ikke har lyst til å sitte barnevakt, og på denne måten sørget for at det er lenge til han blir bedt igjen?

[Gjest Dhanu]

Noen egner seg bare ikke til å passe barn og ta seg av hus og hjem, og han er nok en av dem. Skjønner ikke hvorfor du bruker han som barnevakt i hele tatt. Som far kan han sikkert hjelpe deg med noe annet, kanskje han har et annet område han er god på og som han heller kan yte deg noen tjenester i, så kan du heller finne noen andre som kan hjelpe med å passe barn.

Han kan da vel være godt egnet som barnevakt selv om han ikke skjønner at ts egentlig mener "barnevakt og hushjelp" når hun sier "barnevakt".

Jeg er gjerne barnevakt for barn i familien, men jeg må glatt innrømme at jeg er lite hushjelp likevel. Er det virkelig forventet? Det ante jeg ikke... Mulig folk er sure på meg, da. Men det kan jeg leve med...

[:-) anna]

Noen ting må man faktisk kunne forvente også av en barnevakt.

- At man skifter bleie på et barn som trenger ny bleie

- At man tørker og ting som blir sølt. Ispinne på gulvet f.eks.

Skulle barna tråkke rundt i is på golvet da?!

Tar man på seg å være barnevakt så ligger det faktisk implisitt at man sørger for slikt. Det er en del av å ta seg av barna, som man har sagt at man skal gjøre. Om man ikke vil/kan det må man si nei til å være barnevakt. Enten/eller liksom.

Jeg synes at dersom man tar på seg noe, så har man tatt det på seg. For en alenemor er det nødvendig å kunne stole på at den som er barnevakt faktisk holder seg til avtalen. Uavhengig om det er en bestefar eller en innleid tenåring. Avtale er avtale

[Gjest AnonymBruker]

Hei igjen!

Takk for respons. Jeg er forsåvidt enig og uenig i mange av svarene. Jeg som alenemor på 28 år kan også bli sliten. Og det er jeg mye. Han har kun seg selv å tenke på, og derfor ble det i mine øyne litt kjipt å høre hvor fælt han har det når han til daglig har bare seg selv å tenke på. Jeg setter pris på at han stiller opp, og tar det ikke for gitt heller. Men jeg har rett og slett ikke overskudd til å bruke hele kvelden på opprydding. Han kunne f.eks. ha satt inn tingene direkte inn i oppvaskmaskina, istedet for å slengt ting her og der.

Min far er den eneste jeg kan spørre om barnevakt, føler jeg. Min mor er psykisk syk og jeg har lite kontakt med henne. Venniner har barn fra før, og har ikke hjerte til å spørre de om å ta hånd om to ekstra. Men bare så det er sagt, det er altså siste gang jeg spør min far om barnevakt.

TS

[Gjest Gjest]

Hei igjen!

Takk for respons. Jeg er forsåvidt enig og uenig i mange av svarene. Jeg som alenemor på 28 år kan også bli sliten. Og det er jeg mye. Han har kun seg selv å tenke på, og derfor ble det i mine øyne litt kjipt å høre hvor fælt han har det når han til daglig har bare seg selv å tenke på. Jeg setter pris på at han stiller opp, og tar det ikke for gitt heller. Men jeg har rett og slett ikke overskudd til å bruke hele kvelden på opprydding. Han kunne f.eks. ha satt inn tingene direkte inn i oppvaskmaskina, istedet for å slengt ting her og der.

Min far er den eneste jeg kan spørre om barnevakt, føler jeg. Min mor er psykisk syk og jeg har lite kontakt med henne. Venniner har barn fra før, og har ikke hjerte til å spørre de om å ta hånd om to ekstra. Men bare så det er sagt, det er altså siste gang jeg spør min far om barnevakt.

TS

Sett inn en annonse og søk etter ei ungjente til formålet. Hør med helsestasjonen, noen ganger har de sånne "barnevaktringer" hvor man hjelper hverandre. Du sitter for ei alenemor som sitter for deg en annen gang.

Frivillighetssentralen har mange "gæmliser" som løper rundt og hjelper andre "gæmliser", noen av dem digger småunger og kan dette med barnevakt!

Søk etter ekstrabesteforeldre i avisa!

Om du er helt alene kan kanskje barnevernet stille med avlastning innimellom, om du bor i en kommune med noenlunde grei økonomi og ikke for mange "tilfeller".

Enig med deg at faren din gjorde en dårlig jobb, om det hadde skjedd noe alvorlig hadde jeg ikke stolt på en som er så til de grader hjelpeløs!

[Mixelite]

Kanskje faren din mente det som en anerkjennelse av det du gjør? At han faktisk ble sliten av å passe ungene noen timer og var litt overrasket over det og tenkte på deg som har dem hele tiden?

Ellers; Man lar ikke være å melde seg for barnevakten, selv om man synes at det er utidig å mase om når man kommer hjem.

Man blir heller ikke sur på barnevakten for å ikke ha ryddet. Kanskje han syntes det var overveldende å passe to barn og ikke hadde kapasitet til å rydde samtidig/var redd for at noe skulle skje hvis han snudde ryggen til? Bleieskift er vel en ting, men bestefar kan det vel hende at han aldri har skiftet bleie før og ikke tenkte på det/var redd for å gjøre noe feil og valgte å vente til du kom hjem og ungen var i trygge hender?

Vær glad du har barnevakt som gav deg noen timer for deg selv, selv om det innebar at du måtte rydde litt når du kom hjem.

[Gjest jomfrua]

Jeg som alenemor på 28 år kan også bli sliten. Og det er jeg mye. Han har kun seg selv å tenke på, og derfor ble det i mine øyne litt kjipt å høre hvor fælt han har det når han til daglig har bare seg selv å tenke på.

Men jeg har rett og slett ikke overskudd til å bruke hele kvelden på opprydding. Han kunne f.eks. ha satt inn tingene direkte inn i oppvaskmaskina, istedet for å slengt ting her og der.

Min far er den eneste jeg kan spørre om barnevakt, føler jeg.

TS

Sett ting i perspektiv:

Ja, du er alenemor på 28..... Men faren din har ikke satt deg i den situasjonen. Han er ikke ansvarlig for hvordan du har tilrettelagt for deg og dine.

Ja, det er slitsomt.....og det vil være slitsomt i flere år fremover. Men det går!! Fjelltur/trening er kanskje noe du burde vurdere om du har anledning til ........ eller ta kostnaden det vil påføre deg. Kanskje finner du ut at fjelltur/trening er av så stor betydning for deg at du godtar hva det koster deg. Men vit da, at de fleste i din situasjon, hadde ikke kunnet tenke på trening/fjelltur, fordi det ikke er anledning til det.

Ja, faren din har bare seg selv å ta vare på. Han er ferdig med barn - han har ytt det han skal yte på det planet. At han da ikke tar oppvasken osv - det blir bare helt absurd i mine ører at du kan klandre han for noe - når han sitter barnevakt for deg og til og med må ringe etter deg for å høre hvor du blir av??

Dine barn er ikke hans ansvar - han gav deg faktisk det han orket.

Skal du ha hushjelp må du søke andre steder.

Husk en ting til - at viser du han din misnøye ved at han bidrar og hjelper deg - da har han heller ingen glede av å hjelpe deg noe. Og da er jeg redd du kan sette strek for den barnevakten. Han har rett til å disponere sin tid som han vil. Du må disponere din tid som du kan.

[Gjest Gjest]

Jeg har to små barn på fire og ett år, som jeg er alene med. Derfor bruker jeg min far som barnevakt i ny og ned, f.eks. idag da jeg skulle på trening. Dette er en lengre treningsøkt(tur i fjellet) så turen ville ta noen timer. Når det er gått halvannen time får jeg melding fra ham hvor det blir av meg. Jeg orker ikke svare, og drar heller direkte hjem. Der finner jeg et kaos uten like. Som om det skulle ha gått av en bombe. Ispinne med flytende is på gulvet, kaseroller, kniver, fjøler og matvarer fra middagslaging stående ut på kjøkkenbenken. Middagsgris på gulvet og kjøkkenbordet så ut som et helvette. Minstemann hadde heller ikke fått noen ny bleie siden jeg dro. Klokken nærmet seg halv åtte, og ingen tegn til forberedelse for kvelden.

Han kan fortelle meg at han er sliten. Stakkars mannen på knappe 50 år, som bare har seg selv å tenke på. Jeg blir irritert. Her står jeg etter en lang dag hjemme med ungene samt en lang treningsøkt med et bombet hus.

Jeg blir irritert kjenner jeg. Dette er ugreit. Er jeg urimelig?

Ja, du er urimelig. Du sier han er knappe 50 år, så det riktig å anta at han enten arbeider selv også, eller er ufør? Altså har han all rett til å være sliten.

Du forventer tydeligvis å komme hjem til ryddet og lykkelig hus hvor barna var på vei til sengs så du skulle slippe unna noe som helst, sånn ble det ikke. Det kan du heller ikke forvente. Jeg antar at du ikke betaler han?

All den tid han gjør dette frivillig og du bruker han som gratis arbeidskraft uten tanke på hans situasjon så har du ikke rett til å ha noen forventninger annet at ungene er i live når du kommer hjem igjen.

[addict]

Vel, jeg synes du har litt dårlig holdning, men samtidig så skjønner jeg frustrasjonen.

Har man tatt på seg oppgaven om å være barnevakt, så må man gjennomføre. Da er det ikke snakk om å gjøre husarbeid, men å faktisk han ansvar og passe på barna. Å la de legge is og middagsrester overalt er ikke å ta ansvar, man kan ikke forvente at så små barn gjør dette av seg selv?

Hva mener dere innebærer å sitte barnevakt, alle dere som mener det er SÅ FORFERDELIG å forvente at det ihvertfall er levelig i huset til moren kommer hjem? Er det å sitte barnevakt kun å passe på så ikke huset brenner ned, men ellers så må de klare seg selv?

Å passe et barn innebærer å lage mat (om man passer over tid), sørge for at barnet har ren bleie/får gjort ifra seg og at det får omsorg og en viss underholdning. Så kommer jo vanlig folkeskikk som å rydde inn maten etter seg, passe på at barnet er rent etter det har spist og at mat ikke blir liggende igjen i møbler og på gulv. Dette er da en selvfølge?

Jeg passer min lillesøster på 8 år nå pga streiken, selv om jeg har bekkenløsning, termin om et par uker og sover 2-3 timer om natta. Det betyr jo ikke at jeg bare kan ligge å sove og la huset flyte, selv om jeg er sliten! Nå kan nok ikke en 8-åring sammenlignes helt med 2 små barn, men prinsippet blir det samme. Jeg har tatt på meg ansvaret og må fullføre det, selv om jeg helst skulle ligget i badekaret dagen lang for å avlaste bekkenet.

Har man TATT PÅ SEG ET ANSVAR, så må man gjennomføre! Det skal ikke gå ut over barna at man plutselig ikke gidder midt oppi!

Det at han sendte melding tydet jo på at han prøve å si ifra da, så at du ikke svarte var jo veldig dumt. Så akkurat der burde du også tatt mer ansvar. Synes likevel ikke faren din hadde god nok grunn til å bare la alt flyte. Dere har nok begge grunn til å skylde på den andre.

[Gjest molte]

Hva mener dere innebærer å sitte barnevakt, alle dere som mener det er SÅ FORFERDELIG å forvente at det ihvertfall er levelig i huset til moren kommer hjem? Er det å sitte barnevakt kun å passe på så ikke huset brenner ned, men ellers så må de klare seg selv?

Det høres jo ikke ut som om denne bestefaren greide å håndtere situasjonen særlig bra, men kanskje han gjorde sitt beste? Hvis jeg skulle skaffe barnevakt utenom familien, ville jeg da ikke valgt en middelaldrende mann uten erfaring med barnepass. TS sier forøvrig ikke noe om at barna led noen nød.

[Rosalie]

TS: Var det første gang han passet ungene alene?