Har jeg rett til å bli oppgitt?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har to små barn på fire og ett år, som jeg er alene med. Derfor bruker jeg min far som barnevakt i ny og ned, f.eks. idag da jeg skulle på trening. Dette er en lengre treningsøkt(tur i fjellet) så turen ville ta noen timer. Når det er gått halvannen time får jeg melding fra ham hvor det blir av meg. Jeg orker ikke svare, og drar heller direkte hjem. Der finner jeg et kaos uten like. Som om det skulle ha gått av en bombe. Ispinne med flytende is på gulvet, kaseroller, kniver, fjøler og matvarer fra middagslaging stående ut på kjøkkenbenken. Middagsgris på gulvet og kjøkkenbordet så ut som et helvette. Minstemann hadde heller ikke fått noen ny bleie siden jeg dro. Klokken nærmet seg halv åtte, og ingen tegn til forberedelse for kvelden.

Han kan fortelle meg at han er sliten. Stakkars mannen på knappe 50 år, som bare har seg selv å tenke på. Jeg blir irritert. Her står jeg etter en lang dag hjemme med ungene samt en lang treningsøkt med et bombet hus.

Jeg blir irritert kjenner jeg. Dette er ugreit. Er jeg urimelig?

[Berentsens]

Det er i alle fall ugreit å gjøre seg selv utilgjengelig.

[Gjest Vitaminbjørn]

Jupp.

[Gjest AnonymBruker]

Utilgjengelig var jeg ikke, fordi jeg gav beskjed om at mobilen var med og at det bare var å ringe om det var noe. Men han sendte melding og lurte på om jeg var ferdig snart. Det var ingen konkretitet i det.

[Berentsens]

Man gjør seg noe utilgjengelig når man ikke svarer på meldinger.

Jeg ville nå heller brukt energi på å finne ut hvorfor det gikk som det gikk. Og finne en ny løsning til neste gang du skal ut og trene eller gjøre andre ting.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes du hadde en vel negativ tone og forventninger. At du har en far som er barnevakt mens du tar deg treningsøkt i fjellet, vel, det synes jeg er stort av han, og du høres utakknemmelig ut. Synes og det er respektløst av deg å ikke svare på meldingen hans.

Vær glad at din far vil være barnevakt da! Men det sa seg nesten selv slik du skrev det; "jeg bruker min far som barnevakt"

Høres ut som du trenger å endre din instilling.

[Inx]

Skjønner at du er oppgitt når barnevakten tydeligvis ikke er barnevakt, bare tilstede. Samtidig så ville jeg ikke sagt dette høyt, men heller takket for at han orket å stille opp selv om han var sliten

[Gjest AnonymBruker]

Vær glad han stiller opp.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes du burde ha svart på den meldingen. Han har ingen forpliktelse til å stille opp for barnevakt, og ingen kjenner hans side av saken.

Hvorfor var det middagsris og ispinne på gulvet? Er fireåringen din vrang og hadde han laget helvete mens du var borte? I så fall skjønner jeg at din far ikke orket mer; det er tross alt ikke hans barn.

[Gjest Gjest]

Utilgjengelig var jeg ikke, fordi jeg gav beskjed om at mobilen var med og at det bare var å ringe om det var noe. Men han sendte melding og lurte på om jeg var ferdig snart. Det var ingen konkretitet i det.

Det er jo konkret å spøre når du kommer hjem. Besteforeldre har inegn plikt til å hjelpe sine barn med å passe barnebarn. Du skriver i en tone som får det til å høres ut som om han ikke har annet en tid til overs. Er han også i jobb? Hvor ofte passer han ungene dine? Det kan hende at han føler seg lite satt pris på, får jeg går selvfølgelgi utfra at ahn gjør dette gratis. Hva med en fast dag i uken? evnt finne noen unge i nabolaget som kan være barnevakt. Vis du ikke har råd til det, kan du søke om avlastning noen timer i uken så du får litt engentid. Jeg skjønner det er irriterende å komme hjem til fult kaos, men at han tekstet deg varnok et tegn på at det ble får mye får han å passe på dem i dag.

[Gjest AnonymBruker]

Han kan fortelle meg at han er sliten. Stakkars mannen på knappe 50 år, som bare har seg selv å tenke på. Jeg blir irritert. Her står jeg etter en lang dag hjemme med ungene samt en lang treningsøkt med et bombet hus.

Jeg blir irritert kjenner jeg. Dette er ugreit. Er jeg urimelig?

Ja, synes du er urimelig.

Blir du irritert på din far når han sier han er sliten? Makan! Hva vet du om hvordan dagen hans har vært/ uka hans har vært? Vær glad han stiller opp for deg og passer barna!

[LukaFrost]

Jeg tror dere trenger å snakke om hva det innebærer å være barnevakt. Det er vel litt varierende hvor mye menn på den alderen kan om håndtering av unger. Særlig hvis han ikke har stelt hjemme noe særlig med små barn.

[Gjest AnonymBruker]

Han kan fortelle meg at han er sliten. Stakkars mannen på knappe 50 år, som bare har seg selv å tenke på. Jeg blir irritert. Her står jeg etter en lang dag hjemme med ungene samt en lang treningsøkt med et bombet hus.

Jeg blir irritert kjenner jeg. Dette er ugreit. Er jeg urimelig?

Ja, synes du er urimelig.

Blir du irritert på din far når han sier han er sliten? Makan! Hva vet du om hvordan dagen hans har vært/ uka hans har vært? Vær glad han stiller opp for deg og passer barna!

[Gjest uenig]

utakknemlig du er da.Snill pappa du faktisk har som gidder å stille opp for barna du selv har valgt å få.Bortskjemt og sur høres du ut som.

Lukter troll men jeg måtte svare...

[sorbits]

Kjære deg! Du er ikke urimelig. Mannen tar på seg å passe barna, da bør han være voksen nok til ikke å mase på deg den vesle stunda du har for deg selv! Du sier ikke noe om dere avtalte en ca-tid, det hadde kanskje vært lurt? At han er barnas bestefar mener jeg er uvesentlig i denne sammenhengen. Ser det er mange som kommenterer at du utnytter han.. Det er jeg ikke enig i. Jeg er heldig, min far ser det som en ære å passe ungene, men han bor 11 mil unna. Likevel er han geografisk nærmest av all familie. Og 73 år, så han merker selvfølgelig alderen! Mine barn har ikke kontakt med faren sin. Jeg har en dagmamma som blir sløvere og sløvere, hun rydder ikke sammen med ungene (4 og 6), tar ikke ut av oppvaskmaskina, henger opp vått tøy fra barnehagen etc. (Og det er en voksen dame!) Jeg er klin avhengig av henne, er alene med barna og jobber full stilling i turnus. Jeg er på nippet til å stille krav om at hun får ha barna hjemme hos seg selv hvis det skal fortsette å være like bomba her. Jeg er hjemme fra aftenvakt kl 23 og opp igjen kl 6. Men huff, nå skriver jeg om meg selv, kjenner jeg har en del som må ut...

At faren din er sliten kan så være, men er han alvorlig sliten bør han ikke ta på seg en slik oppgave. Forøvrig har ordet SLITEN fått en helt annen betydning for meg de siste årene, med eneansvar, full jobb og mye dritt som henger igjen fra før jeg ble alene. Når en mann på 54 år er sliten pr. min definisjon, burde han vel ta en legesjekk? Håper dere har et forhold som gjør at dere kan snakke sammen om dette! Jeg har mye jeg skulle sagt, du har iallfal min fulle støtte! Virker som jeg foreløbig er den eneste i samme situasjon som har svart. Det blir mye uvitenhet blant folk når en ikke har kjent situasjonen på kroppen, og jeg ser at mange av de svarene du har fått kan oppleves direkte sårende. Klem :-)

[Gjest jomfrua]

Kjære deg! Du er ikke urimelig. Mannen tar på seg å passe barna, da bør han være voksen nok til ikke å mase på deg den vesle stunda du har for deg selv! Du sier ikke noe om dere avtalte en ca-tid, det hadde kanskje vært lurt? At han er barnas bestefar mener jeg er uvesentlig i denne sammenhengen. Ser det er mange som kommenterer at du utnytter han.. Det er jeg ikke enig i. Jeg er heldig, min far ser det som en ære å passe ungene, men han bor 11 mil unna. Likevel er han geografisk nærmest av all familie. Og 73 år, så han merker selvfølgelig alderen! Mine barn har ikke kontakt med faren sin. Jeg har en dagmamma som blir sløvere og sløvere, hun rydder ikke sammen med ungene (4 og 6), tar ikke ut av oppvaskmaskina, henger opp vått tøy fra barnehagen etc. (Og det er en voksen dame!) Jeg er klin avhengig av henne, er alene med barna og jobber full stilling i turnus. Jeg er på nippet til å stille krav om at hun får ha barna hjemme hos seg selv hvis det skal fortsette å være like bomba her. Jeg er hjemme fra aftenvakt kl 23 og opp igjen kl 6. Men huff, nå skriver jeg om meg selv, kjenner jeg har en del som må ut...

At faren din er sliten kan så være, men er han alvorlig sliten bør han ikke ta på seg en slik oppgave. Forøvrig har ordet SLITEN fått en helt annen betydning for meg de siste årene, med eneansvar, full jobb og mye dritt som henger igjen fra før jeg ble alene. Når en mann på 54 år er sliten pr. min definisjon, burde han vel ta en legesjekk? Håper dere har et forhold som gjør at dere kan snakke sammen om dette! Jeg har mye jeg skulle sagt, du har iallfal min fulle støtte! Virker som jeg foreløbig er den eneste i samme situasjon som har svart. Det blir mye uvitenhet blant folk når en ikke har kjent situasjonen på kroppen, og jeg ser at mange av de svarene du har fått kan oppleves direkte sårende. Klem :-)

Jeg synes både du, Sorbits og TS burde gå litt i dere selv og se hva dere forventer av omgivelsene. At dere sitter i en livssituasjon som er hard/slitsom vil ikke si det samme som at dere kan forvente at andre skal trå støttende til.

Trår andre støttende til - så vær takknemlig for de har nemlig ikke noen forpliktelser i forhold til din livssituasjon.

TS:

Du ba om barnevakt og fikk barnevakt av en som tydeligvis ikke hadde noe ekstra overskudd selv heller. Så flott at han allikevel kunne hjelpe deg litt. Det som spiller deg ett puss er dine forventninger til han. De har du tydeligvis skrudd alt for høyt. Og jeg synes du er urimelig når du ikke kan godta at andre er slitne - men fremhever deg selv for en fjelltur.

At du i det hele tatt kom deg ut av huset og fikk trent litt er jo bra - for din livssituasjon tilsier jo at det er en vanskelig sak for deg å få til.

Hvis det er så stort problem for deg at din far er sliten, at han ikke påtar seg husarbeid (du ba om barnevakt) - så burde du la vær å spørre han. Det kommer ihvertfall ikke noe godt ut av det at han ikke fyller dine forventninger til "barnevakt" når han føler han gir så mye at han må etterlyse deg fordi han er sliten.

Ha litt mer respekt for faren din sin tid/energi og ta ansvar for din livssituasjon.

Sorbits:

Jeg tror du skal være rimelig forsiktig med å evnt be din dagmamma om å ta ungene hjem til seg. Jeg hadde ihvertfall ikke da giddet å ta den jobben. Tror kanskje du burde komme til enighet med din dagmamma om hva dagmamma jobben skal være. Noen ganger så velger man ikke fra første hylle, man må velge det som er mest hensiktsmessig for barn/deg/dagmamma og vite hva dine forpliktelser er og ikke skru opp forventningene til andre når tiden blir knapp. Andre har ikke de forpliktelsene du har. Kanskje er livet tøft til tider - men likefullt - det er ditt liv og ditt ansvar og dine forpliktelser.

Så vær i det minste konkrete på hva dere mener "barnevakten" skal gjøre og kom til en enighet som kan passe alle. Det gagner ingen at dere er utslitte og pålegger andre disse "ugjorte" ting dere har ansvar for. Deres forventninger bør nedjusteres i forhold til de som trår til. De trår til av fri vilje - så kom heller til enighet og vær konkrete og ikke oppfør dere som noen bortskjemte mødre som mener alle skal trå til å gjøre så mye mer enn akkurat å være "barnevakt".

[Gjest Gjest]

Kjære deg! Du er ikke urimelig. Mannen tar på seg å passe barna, da bør han være voksen nok til ikke å mase på deg den vesle stunda du har for deg selv! Du sier ikke noe om dere avtalte en ca-tid, det hadde kanskje vært lurt? At han er barnas bestefar mener jeg er uvesentlig i denne sammenhengen. Ser det er mange som kommenterer at du utnytter han.. Det er jeg ikke enig i. Jeg er heldig, min far ser det som en ære å passe ungene, men han bor 11 mil unna. Likevel er han geografisk nærmest av all familie. Og 73 år, så han merker selvfølgelig alderen! Mine barn har ikke kontakt med faren sin. Jeg har en dagmamma som blir sløvere og sløvere, hun rydder ikke sammen med ungene (4 og 6), tar ikke ut av oppvaskmaskina, henger opp vått tøy fra barnehagen etc. (Og det er en voksen dame!) Jeg er klin avhengig av henne, er alene med barna og jobber full stilling i turnus. Jeg er på nippet til å stille krav om at hun får ha barna hjemme hos seg selv hvis det skal fortsette å være like bomba her. Jeg er hjemme fra aftenvakt kl 23 og opp igjen kl 6. Men huff, nå skriver jeg om meg selv, kjenner jeg har en del som må ut...

At faren din er sliten kan så være, men er han alvorlig sliten bør han ikke ta på seg en slik oppgave. Forøvrig har ordet SLITEN fått en helt annen betydning for meg de siste årene, med eneansvar, full jobb og mye dritt som henger igjen fra før jeg ble alene. Når en mann på 54 år er sliten pr. min definisjon, burde han vel ta en legesjekk? Håper dere har et forhold som gjør at dere kan snakke sammen om dette! Jeg har mye jeg skulle sagt, du har iallfal min fulle støtte! Virker som jeg foreløbig er den eneste i samme situasjon som har svart. Det blir mye uvitenhet blant folk når en ikke har kjent situasjonen på kroppen, og jeg ser at mange av de svarene du har fått kan oppleves direkte sårende. Klem :-)

Den eneste som er enig med ts har veldig god kjennskap til faren, vet eksakt alderen. Bra for ts å få støtte fra ts. En kan da være veldig sliten uansett alder, om en er 30 eller 70, uten å måtte til lege.

[Gjest Kokeshi]

Kjære deg! Du er ikke urimelig. Mannen tar på seg å passe barna, da bør han være voksen nok til ikke å mase på deg den vesle stunda du har for deg selv! Du sier ikke noe om dere avtalte en ca-tid, det hadde kanskje vært lurt? At han er barnas bestefar mener jeg er uvesentlig i denne sammenhengen. Ser det er mange som kommenterer at du utnytter han.. Det er jeg ikke enig i. Jeg er heldig, min far ser det som en ære å passe ungene, men han bor 11 mil unna. Likevel er han geografisk nærmest av all familie. Og 73 år, så han merker selvfølgelig alderen! Mine barn har ikke kontakt med faren sin. Jeg har en dagmamma som blir sløvere og sløvere, hun rydder ikke sammen med ungene (4 og 6), tar ikke ut av oppvaskmaskina, henger opp vått tøy fra barnehagen etc. (Og det er en voksen dame!) Jeg er klin avhengig av henne, er alene med barna og jobber full stilling i turnus. Jeg er på nippet til å stille krav om at hun får ha barna hjemme hos seg selv hvis det skal fortsette å være like bomba her. Jeg er hjemme fra aftenvakt kl 23 og opp igjen kl 6. Men huff, nå skriver jeg om meg selv, kjenner jeg har en del som må ut...

At faren din er sliten kan så være, men er han alvorlig sliten bør han ikke ta på seg en slik oppgave. Forøvrig har ordet SLITEN fått en helt annen betydning for meg de siste årene, med eneansvar, full jobb og mye dritt som henger igjen fra før jeg ble alene. Når en mann på 54 år er sliten pr. min definisjon, burde han vel ta en legesjekk? Håper dere har et forhold som gjør at dere kan snakke sammen om dette! Jeg har mye jeg skulle sagt, du har iallfal min fulle støtte! Virker som jeg foreløbig er den eneste i samme situasjon som har svart. Det blir mye uvitenhet blant folk når en ikke har kjent situasjonen på kroppen, og jeg ser at mange av de svarene du har fått kan oppleves direkte sårende. Klem :-)

Forventer du at dagmammaen skal gjøre husarbeid?

[Gjest Dhanu]

Jøss. Når mine foreldre er barnevakt forventer jeg at de koser seg med sine barnebarn, ikke at de gjør husarbeid. Dessuten så vet de alltid omtrent hvor lenge de skal passe de små, slik at de slipper å etterlyse meg.

Dessuten så er du heldig som har en far som stiller opp som barnevakt. Vi har egentlig ganske sjelden den muligheten, fordi de bor så langt unna. Men det er vel ofte slik, at dem man stiller ofte opp for, også krever mer og blir mer utakknemlige?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg mener at når en har sagt ja til å være barnevakt så er man barnevakt, da passer man barna og ser til at det ser ut som det gjorde i huset når man kom.

Men det er nok lurt å avtale en tid.

Man kan selvøflgelig ikke forvente noe av sine foreldre, men når de først har sagt ja til å være barnevakt så må de gjøre den jobben ordentlig mener nå jeg.