Superstudenter

[Gjest AnonymBruker]

Jeg stiller dette spørsmålet fordi jeg flere ganger opplever at mine to venner i studiet alltid får høyeste karakterer i studiet jeg går. Ja, den ene av dem er veldig intelligent, og kunne gjort nok hva han ville uansett, flink med både tall og tekst. Jeg vil kalle ham et geni.

En venninne av meg virker helt gjennomsnitlig. Hun gjør mye på fritiden, er ikke glad i å lese på eksamener, og henger ofte langt etter gjennom semesteret med lesing på fagene.

Vi hadde nettopp eksamener, og på 1 av fagene brukte hun kun 1 dag på å lese, og hun sa hun må nok konte, fordi hun ikke har sjangse til å stå. Et annet fag også, der hun ikke har lest boken engang, kun litt sammendrag og lite lesning. Begge disse to har hun nå fått høye karakterer.

Selv bruker jeg mye tid på skole, men jeg synes eksamener er vanskelig. Enten er jeg bare mindre smart, eller så blir jeg tatt av eksamensstresset fordi jeg blir fysisk veldig dårlig (migrene, mage-problemer) før enhver eksamensperiode.

Disse studentene har ikke fotografisk minne heller, og de vet ikke hvorfor de får så høye karakterer.

Kan det bare være at man er så intuitivt smart? Dette handler om mange forskjellige fag, men det er alltid det samme. Husker du alt du leser etter 1 gang?

[monkey]

vi to høres ganske like ut. jeg også må pugge og lese mye men får alltid gjennomsnittlig karakterer,mens mine venner-lik som dine, ikke trenger å gjøre noe men fortsatt får bedre. jeg er glad det faktisk finnes forskjellige folk her i verden,ellers vil jo alle være "gjennomsnittlige".

[Kanutte]

Jeg tror forskjellige mennesker lærer på ulike måter. I tillegg har modenhet en del å si. Jeg tok opp igjen studier for to år siden etter 9 års pause og merker at jeg leste og forsto på en helt annen måte denne gangen enn tidligere.

Nå vet ikke jeg hva du studerer, men jeg har stort sett studert fag med mye lesing. Det jeg har oppdaget er at de som er i stand til å se de store linjene heller enn de små detaljene ofte får bedre karakterer enn de som pugger detaljer. Mitt tips i forhold til lesing er å skaffe seg oversikt over pensum og de store linjene før man begynner med detaljene.

[Kladd]

..dessuten kan det jo hende at hun leser litt mer enn hun gir uttrykk for. Jeg og har venninner som "nesten ikke har lest NOE", men når jeg snakker litt mer med de, finner jeg ut at de har lest gjennom pensum 2-3 ganger og gjort 5 ganger så mange gamle eksamenssett som meg selv.

Men tror også det har mye med hvordan du leser. Noen leser og prøver å pugge/huske, andre leser for å forstå. Jeg er av den siste typen, heldigvis.

[Gjest AnonymBruker]

Ja, jeg er nok mer av den "pugge og huske", men likevel, jeg forstår jo hva jeg leser og hva det handler om. Jeg er redd for å få spørsmål om detaljer eller lister og modeller etc, og bruker også tid på det lille.

Hvis man skal bruke tid på mer overblikk og den røde tråden; hvordan vet man da detaljer? Hvordan vet man hva som er viktig? Ja, jeg går utifra hva foreleser går igjennom, slides, tidligere eksamener osv.. Men jeg har enda ikke fått grepet på hva jeg bør ta tak i hver gang jeg går igjennom pensum. Noen fokuserer på heller generelle, større ting, mens andre spør spørsmål om det minste begrepet uthevet i tykk skrift på side 471, men som ikke ser ut til å ha noe viktighet for selve faget.

:| Jeg føler meg ganske forvirret. jeg har hatt 7 års pause fra VGS før jeg begynte å studere, så man skulle vel tro jeg kanskje tok det bedre, men den gang ei.

[Green Lady]

Jeg pleier alltid å spørre meg selv om dette virkelig er relevant som et eksamensspørsmål. Hvis jeg finner ut at nei, da gidder jeg ikke pugge det.

Og dersom jeg tror det er noe jeg ikke kommer til å få brukt for, altså, noe jeg ikke klarer å koble opp mot noe i pensum, dropper jeg også å pugge det. Har blitt mye flinkere til det nå de siste to årene. Før pugget jeg absolutt alt, noe som gikk på bekostningen av forståelse. Jeg mistet rett og slett overblikket over pensum, og rotet meg ned i detaljer jeg ikke ante hvor hørte hjemme.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en av dem som alltid leste lite og fikk høye karakterer.

Som siste svar over her, det handler om å forstå hva som er relevant, og konsentrere seg om det. Det handler videre om studieteknikk, og om modenhet. Og til slutt handler det dessverre en hel del om hva slags hjerne du er blitt utstyrt med og hvor lett du får med deg ting.

Jeg husker en geografi-lærer fra videregående fortalte meg at han hadde tatt et spørsmål på prøven som ikke sto i boken, men som han hadde sagt i timen, på en prøve. Han husket veldig godt at når han hadde snakket om dette, hadde jeg sittet og småfjaset og snakket med sidemannen. Likvel hadde jeg fått med meg det han hadde sagt, og svart riktig på prøven. Noen er bare heldigere enn andre, hehe.

[Athene]

Jeg trur alt for mange tenker kvantitet og ikke kvalitet i lesingen. De er opptatte av å bruke all tid på lesesalen, og stresser og kaver seg opp før eksamen, og glemmer da å lære seg det de leser, lese de riktige tingene og være frisk og opplagt.

Selv har jeg absolutt ikke fotografisk hukommelse. Jeg har kommet meg gjennom tunge studier med veldig gode karakterer. Jeg leste 5-6 timer om dagen mot eksamen, og tok alltid helt fri dagen før eksamen samt at jeg aldri leste i helgene. Da jeg først satt på lesesalen var det fullt fokus, da lærte jeg alt jeg leste.

Samtidig passet eksamensformen meg bra. Jeg skriver raskt og strukturert, og jobber bra under press. Jeg trur det viktigste på selve dagen er å være avslappet og uthvilt. I eksamensperioden var trening og riktig mat ekstra viktig for meg.

Du må også regne med at de som sier at de nesten ikke har lest ikke er helt ærlige.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er nok en av de som fremstår som at jeg leser lite og alltid ligger langt etter med pensum, men likevel får over gjennomsnittlig gode karakterer.. Fakum er det at siden jeg gikk på barneskolen har jeg hatt svært gode arbeids-/leserutiner/studieteknikk, og har en solid bakgrunn fra mye lesing på ungdomsskolen og videregående. Dette har gjort at det har blitt lettere å lære nye ting senere, i tillegg til at jeg har gode rutiner for lesingen innarbeidet fra før.. Å lese konsentrert i 5 timer gir en mye mer enn å lese ukonsentrert i 12 timer mener nå jeg! Det gjelder bare å vite hva man skal konsentrere seg om, og hva som ikke er like relevant..

[ninuska_]

Jeg trur alt for mange tenker kvantitet og ikke kvalitet i lesingen. De er opptatte av å bruke all tid på lesesalen, og stresser og kaver seg opp før eksamen, og glemmer da å lære seg det de leser, lese de riktige tingene og være frisk og opplagt.

Dette er jeg helt enig i. Jeg ser en tendens hos mine medstudenter at de er mer opptatt av følelsen de får av å være på skolen, selv om de ikke har lært noe nyttig, enn å faktisk prosessere det du leser. F.eks min venninne kan være på skolen i 12t hver eneste dag - og hun skryter veldig av dette, men hun kaster jo bort halve dagen sin på ingenting; sover på pulten, spiser, sitter på nettet etc. Og hun føler seg flink - men hun får aldri bra karakterer.

Jeg vil ikke si at jeg er en superstudent, men jeg får for det meste over gjennomsnittlige karakterer - og jeg vil si at jeg leser en god del og jeg jobber mye med stoffet (mest fordi jeg syns det er spennende - så jeg liker å lese andre synspunkter, bøker, se filmer/dokumentarer om tema utenom pensum etc), men jeg leser aldri med mindre jeg er motivert. Jeg får ingenting ut av å presse meg selv til å lese mest mulig - da tar jeg heller en fridag og kommer tilbake sterkere neste dag. Jeg tror også god studieteknikk er kjempeviktig - før jeg fant min nåværende studieteknikk, klarte jeg ikke å komme meg over C'en uansett hvor mye jeg leste, men nå har jeg funnet det lille som manglet!

Edit: Jeg vil bare tilføye at jeg absolutt ikke husker alt jeg leser første gang, men jeg husker det så mye bedre om jeg prøver å forstå det ut fra egne tanker og eksempler.

Endret 8. juni 2010 av ninuska_

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en av de som stort sett ikke leser så mye, men som får gode karakterer. Har til nå kun A og B.. Har fått A i fag der jeg ikke har åpnet boka en eneste gang, og jeg leser langt mindre enn mine medstudenter da min lesetid er begrenset til ca 6 timer (når dattra mi er i barnehagen) og andre kan sitte i over 12 timer.

Det jeg gjør er å plukke ut det som er relevant, det som har vært forelest, og skrive et notat der jeg har alt samlet. Deretter lærer jeg meg dette. Har jeg tid til overs kan jeg gå i detaljer. Jeg dropper stort sett å lese bøkene så lenge jeg har gode forelesningsnotater. Da sparer jeg mye tid (tar tid å lese mange hundre, noen ganger tusen sider, og det tar også tid å forstå innholdet siden det er på engelsk).

Er det regnefag regner jeg mange oppgaver, er det lesefag så prater jeg gjerne høyt med meg selv eller går gjennom ting for å få det skikkelig med meg. Jeg kobler gjerne ting sammen og finner knagger som jeg kan henge ting på.

Lesetiden brukes effektivt. Det er lite vits i å lese i flerfoldige timer hvis du ikke får med deg det du leser.

[I.am.me]

Jeg er nok en av dem som er naturlig flink i noen fag, og ikke riktig så flink i andre. I de fagene jeg er naturlig flink i trenger jeg å lese lite eller ingenting, og kan lett få toppkarakter uten å ha lest en setning en gang. I de fagene jeg ikke er så god i, leser jeg meg opp bedre og kan få toppkarakter der og, men det krever mye hard jobbing og selvsagt mye lesing.

Slik tror jeg det er med mange. Noen bruker 0 timer dagen på å lese og kan bestå et studium med en B, eller andre kan bruke 10 timer dagen og så vidt består. Slik er det bare. Det er ofte slik at de som er god i matte og realfag, er dårligere i norsk, skrivefag og lignende, også omvendt.

Å være en 'superstudent' kan vel alle om man bare er innstilt på det. Det gjelder å finne ut på hvilke felt man trenger å lese ekstra mye, og på hvilke felt man er rimelig god. På den måten kan man bruke tiden mye mer fornuftig, og man kan lese mer på det man virkelig trenger lese på.

[Gjest AnonymBruker]

De er smartere enn deg.

Shit happens.

[I.am.me]

De er smartere enn deg.

Shit happens.

Noen ganger handler det ikke bare om intelligens. Selvfølgelig er det en viktig del, men det er like viktig å disponere tida riktig

[Gjest AnonymBruker]

De er smartere enn deg.

Shit happens.

Ja, du fikk kanskje ikke med deg at jeg skrev i startinnlegget at "kanskje jeg er mindre smart". =)

[Primarius]

Tror mye handler om å forstå eksamensformen. Det kan være greit å få lest gjennom semesterplanen hvor det gjerne står hva du skal få ut av faget, og legge opp lesingen etter dette.

Har selv relativt brukbare (over middels) karakterer fra bachelor og master, og jeg har aldri vært den som har lest meg ihel. Ser noen over karakteriserer 6 timers lesing som lite - jeg ville si det var mye lesning. Har maks holdt meg til rundt fire timers lesning til eksamener, men forsøkt å heller lese jevnt og trutt gjennom semesteret, og vært på alle forelesninger .

Jeg brukte en del mer tid til oppgaveskriving, men der var det også masse stoff som skulle leses utenom pensum og formidles i skriftlig form.

Nå har jeg alltid hatt god hukommelse på de tingene som interesserer meg, og var så heldig at jeg endte på et studium hvor det var mange ting som gjorde det, så det er også sånne ting som spiller inn på det.

Jeg vet også at jeg er mye bedre på muntlig eksamen enn skriftlig, når jeg kan få trekke paralleller til ting, og ha en samtale, fremfor å skrive noe ned, så jeg har også vært heldig på den måten at studiet jeg tok passet veldig godt til meg på den måten.

Vet selv at jeg har helt abysmal arbeidsteknikk, men etter prøving og feiling (blant annet et historiestudie som ikke var for meg, da de tingene som interesserte meg på historie, de små detaljene, ikke var de som ble vektlagt på første årets eksamener) fant jeg fram til noe som fungerer for meg. Det irriterende er jo at hadde jeg vært supereffektiv og brukt disse 12 timene som noen bruker, så kunne jo all lesingen i løpet av semesteret til enkelte fag vært ferdig på 123...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en person som bruker lang tid på å få ting inn i hodet, men når jeg først får det inn, da sitter det. Det er akkuratt som om hjernen min må fordøye kunnskapen lenge å vel før det går et lys opp for meg. Men på noen ting har jeg veldig god forståelse og trenger nesten ikke å lese.

En venninne av meg trenger bare å følge med i timene og alt kunnskap sitter som støpt i hjernen hennes, og hun trenger bare å lese gjennom kapitler EN gang, og hun husker alt, mens jeg må lese gjennom 10 ganger for å huske. Men som sagt, når jeg først har fått ting inn i hodet, så sitter det.

Så jeg og min venninne får like gode karakterer, selv om jeg må streve mer enn henne.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en person som gjør det godt selv om jeg ikke har gjort en eneste lekse siden barneskolen. Jeg leser som regel bare kvelden og natten før eksamen, men jeg følger med i timen/på forelesninger.

Jeg kan huske noe jeg har lest helt ned i detalj (om jeg synes det er interessant), selv om jeg bare har lest det én gang. Jeg har absolutt ikke fotografisk hukommelse, men jeg husker et ansikt hvis jeg har sett det, selv om det er flere år siden. Jeg glemmer likevel utrolig mye, og blir sett på som ganske distré.

Aner ikke hvorfor det er sånn, og får egentlig dårlig samvittighet når jeg ser hvor lite jeg leser til eksamen, men at jeg likevel får bedre karakterer enn de som har lest masse.

Vet at når jeg skriver oppgaver, klarer jeg å legge om til et svært godt og akademisk språk, men det er absolutt ikke slik jeg snakker i hverdagen.

Jeg tror egentlig grunnen er at jeg alltid har vært en lesehest. I perioder har jeg gjerne lest flere bøker på en dag. Når man leser så fort, kan man komme gjennom ekstremt masse stoff på kort tid, og man greier å dra ut det essensielle.

[Gjest AnonymBruker]

Ts her

Siste anonym: din beskrivelse av deg selv er den samme som jeg har av meg selv. Si at du har en pensumbok på 500 sider, hvis du starter dagen i forveien å lese, hopper du over ting som ikke er relevant, eller leser du fra perm til perm og bare husker hva som er viktig når du er ferdig?

Primarius: I hvert fag så er det listet beskrivelse med "studenten skal kunne : blabla, punkt etter punkt". Jeg er så redd for at dette bare er en generell liste de førte opp en gang i tiden, og som ikke er blitt fornyet. Kanskje jeg skal prøve å følge disse veilederne mer da høstsemesteret starter opp?Der gav du meg iallefall et tips.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg får stort sett (og foreløpig...) toppkarakterer på studiet jeg går på nå, og tror det skyldes flere ting:

*interesse og grunnleggende forståelse for de fleste fagene, en del bakgrunnskunnskap og gode knagger å henge mer detaljerte ting på

*relativt god til å skrive (og lese) (selv om jeg er realfagsstudent ) slik at eksamensbesvarelsene oftest blir klare og tydelige og med gode resonnementer (+ presis forståelse av oppgavene som gis).

*leser/jobber med stoffet med tanke på å FORSTÅ, absolutt ikke henge meg opp i detaljer i første omgang. Synes stort sett det "holder" å pugge de sentrale tingene i stikkordsform på den måten, for så lenge jeg forstår stoffet kan jeg jo bruke det og snakke/skrive rundt det.

*god til å prioritere, og finne de røde trådene, se sammenhenger (dette kan faktisk ha med intelligens å gjøre sånn "medfødt", men må kunne læres også).

*gjør, eller i det minste leser gjennom og prøver å tenke over løsningene, mange eksamenssett før eksamen. Det kan være lurt å kikke på eksamensoppgaver tidligere i semesteret også, selv om man kanskje ikke klarer å løse dem da, for å se hva som vektlegges. Stort sett er de store linjene viktigere enn detaljene.

*pugger/leser meg til detaljene i annen rekke, selv om det ofte må gjøres samtidig som boka leses grundig for første gang da... det virker viktig å kunne detaljer for å oppnå A jevnt over, men en bør ikke begynne med D-dagen hvis man ikke husker hvilken krig det er snakk om...

Men min erfaring er også at arbeidsmengden er veldig forskjellig i ulike fag. Dette semesteret har jeg f eks brukt "uforholdsmessig" mye tid på å lese og jobbe med et enkeltfag, mens jeg i andre bare har sørget for å holde meg såvidt ajour (lest raskt gjennom endel av pensum, evt ikke lest, vært på forelesninger, gjort oppgaver) eller nesten ignorert pga tidsmangel. Et av småfagene var jeg ikke på forelesninger i, bare lab, og leste forelesningsnotater (PP) de siste 2-3 dagene før eksamen. Har ikke fått karakter ennå, men om jeg har telt poengene riktig ser det ut til at jeg er en av de tre beste av 50-60 studenter. Den metoden ville definitivt ikke fungert for meg i en god del av de andre fagene, men i et nesten rent puggefag går det.