Han vil KANSKJE ha flere barn...

[Piper]

Men man må da i det minste bli ordentlig kjent først... Er jo bedre å få barn med noen man vet man virkelig elsker å vil ha enn å være så desp at man blir b´gravid og ender opp med å få et skillsmissebarn fordi det ikke var rette mannen

Ja det er bedre å få barn med en man virkelig kjenner, men nå er det ikke det diskusjonen går ut på. Den går ut på å finne ut om partneren ønsker barn i fremtiden eller ikke, uavhengig med hvem, men at ønske er der. Ingen som snakker om å planlegge barn her og nå, men at det er en mulighet for det i fremtiden om forholdet varer.

[Gjest Bianca26]

Ja det er bedre å få barn med en man virkelig kjenner, men nå er det ikke det diskusjonen går ut på. Den går ut på å finne ut om partneren ønsker barn i fremtiden eller ikke, uavhengig med hvem, men at ønske er der. Ingen som snakker om å planlegge barn her og nå, men at det er en mulighet for det i fremtiden om forholdet varer.

Jo det er det det går på. For det går på det å spørre en man NETTOPP har blitt sammen med om vedkommende er klar for å få barn. Og når man nettopp har blitt sammen så er det ikke sikkert man kjenner hverandre kjempegodt ennå og vet om dette er noen man vil være sammen med for alltid. Så jo jeg syns det spiller inn.

[Husfrua]

Jeg tror vel de fleste vet om de kunne tenkt seg flere barn i fremtiden eller ikke. Så å spørre et åpent spm om akkurat det, syns jeg ikke burde være så skremmende. Derimot forstår jeg at det muligens ville vært for tidlig å spørre om tidspunkt for evt flere barn såpass tidlig i forholdet. To vidt forskjellige ting mener jeg.

[Husfrua]

Spurte nettopp min mann om akkurat dette. Og han mente det var helt naturlig å spørre om den andre ønsket flere barn i fremtiden dersom han/hun hadde barn fra før, selv på første date. Siden sjangsen da kan være stor for at vedkommende føler seg ferdig med å få barn, mente i allefall han at det var greit å avklare dette tidlig. Så HAN hadde i hvertfall ikke blitt skremt.

[Husfrua]

Og en ting til for å svar på spm

Jeg vet jo ikke hva han mener med kanskje. Men i allefall så diskuterte jeg også dette med min mann. Og vi tenker begge to at menn ofte sier kanskje for å unngå svar som nei. Nei, er ofte konfliktskapende og skaper diskusjoner som menn ofte ønsker å unngå (dette er selvfølgelig bare en tanke og nødvendigvis ikke fasiten her )

[Gjest Bianca26]

Spurte nettopp min mann om akkurat dette. Og han mente det var helt naturlig å spørre om den andre ønsket flere barn i fremtiden dersom han/hun hadde barn fra før, selv på første date. Siden sjangsen da kan være stor for at vedkommende føler seg ferdig med å få barn, mente i allefall han at det var greit å avklare dette tidlig. Så HAN hadde i hvertfall ikke blitt skremt.

Ja fordi han syntes det var greit så gjelder det samme alle menn?? Og han er mannen din så han svarte sikkert bare det du ville høre uansett

[Piper]

Jo det er det det går på. For det går på det å spørre en man NETTOPP har blitt sammen med om vedkommende er klar for å få barn. Og når man nettopp har blitt sammen så er det ikke sikkert man kjenner hverandre kjempegodt ennå og vet om dette er noen man vil være sammen med for alltid. Så jo jeg syns det spiller inn.

Man spør ikke en man nettopp har møtt, om vedkommende er klar for å få barn nå. Man spør om vedkommende ønsker barn i fremtiden med en eller annen? Forstår du forskjellen, eller bare spiller du vanskelig?

Velger du å lese det som passer deg, og så hopper du over alt annet. Eller leser du det du tror du leser?

Endret 16. juni 2010 av Piper

[Piper]

Ja fordi han syntes det var greit så gjelder det samme alle menn?? Og han er mannen din så han svarte sikkert bare det du ville høre uansett

Du er spydig og frekk, for med en gang noen kan bekrefte det motsatte av det du sier, så gjelder det plutsleig ikke alle menn, og siden det er mannen hennes så har han bare sagt det han tror hun vil høre. maken til frekk holdning.

Men for all del,s itt med din holdning, og med din fasit, siden du tror at den er rett for alle mennesker. Ingen andre kan tenke annerledes enn deg, og du kjenner ALLE mennene og vet hva ALLE mennene vil føle, og sier de noe annet så snakker de bare damen etter munnen. Hjelpe og bære for en holdning. Men for all del

[Gjest Bianca26]

Du er spydig og frekk, for med en gang noen kan bekrefte det motsatte av det du sier, så gjelder det plutsleig ikke alle menn, og siden det er mannen hennes så har han bare sagt det han tror hun vil høre. maken til frekk holdning.

Men for all del,s itt med din holdning, og med din fasit, siden du tror at den er rett for alle mennesker. Ingen andre kan tenke annerledes enn deg, og du kjenner ALLE mennene og vet hva ALLE mennene vil føle, og sier de noe annet så snakker de bare damen etter munnen. Hjelpe og bære for en holdning. Men for all del

Jeg har ikke sagt alle.. Og beklager spydigheten men jeg måtte bare når hun tror det mannen hennes sier er fasit for alle menn...

[Husfrua]

Ja fordi han syntes det var greit så gjelder det samme alle menn?? Og han er mannen din så han svarte sikkert bare det du ville høre uansett

Da syns jeg du skal lese det jeg har skrevet en gang til. Jeg skriver at "han MENER.." Hvordan får du til at jeg mener dette gjelder alle menn?? Du har skrevet flere ganger i denne tråden at menn blir redd av sånne spm, mens her trekker jeg frem én person som ikke ville blitt redd av et sånt spm. Og hvorfor mener du at han sier bare det jeg vil høre?? Vi har vært i denne situasjonen. Han har barn fra tidligere og jeg spurte før vi ble sammen om han ønsket flere barn i fremtiden. Dersom jeg hadde skremt han, så hadde vi vel ikke vært gift i dag? og forresten, mannen min er ikke en sånn tøffel som du beskriver, altså menn som bare gir etter pga press/mas og sier det jeg vil høre

[Husfrua]

Jeg har ikke sagt alle.. Og beklager spydigheten men jeg måtte bare når hun tror det mannen hennes sier er fasit for alle menn...

Du må gjerne presisere hvorfor jeg tror mannen min sitter med fasiten..

Jeg har skrevet "han mente", han mener" og "vi tenker"

[Gjest Bianca26]

Da syns jeg du skal lese det jeg har skrevet en gang til. Jeg skriver at "han MENER.." Hvordan får du til at jeg mener dette gjelder alle menn?? Du har skrevet flere ganger i denne tråden at menn blir redd av sånne spm, mens her trekker jeg frem én person som ikke ville blitt redd av et sånt spm. Og hvorfor mener du at han sier bare det jeg vil høre?? Vi har vært i denne situasjonen. Han har barn fra tidligere og jeg spurte før vi ble sammen om han ønsket flere barn i fremtiden. Dersom jeg hadde skremt han, så hadde vi vel ikke vært gift i dag? og forresten, mannen min er ikke en sånn tøffel som du beskriver, altså menn som bare gir etter pga press/mas og sier det jeg vil høre

Jeg sa de fleste

[Husfrua]

Jeg sa de fleste

?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg garanterer med helt 100% sikkerhet at alle menn hadde blitt skremt om dama på 3 daten begynner å planlegge barn og framtiden.

Jeg sa de fleste

Du sa alle. Forøvrig er det ikke her snakk om å planlegge fremtiden, med de barn det måtte innebære. Det er snakk om å fortelle hverandre hvilke ønsker en selv har for fremtiden, for så å se om en passer sammen også når den tid kommer.

Denne samtalen hadde jeg med min mann allerede på første møte. Og nei, han ble ikke skremt, til tross for at jeg attpåtil gav ham et konkret tidsperspektiv på toppen av det hele. Tenk det, du..!

Ja, noen ville nok blitt skremt av en sånn diskusjon. Men det tror jeg først og fremst har med at noen ikke ønsker å "binde seg" til en konkret plan for fremtiden, mens andre lever i den villfarelse at "jeg vil ha barn en dag", er det samme som "jeg vil ha barn med deg en dag". Noe det altså ikke er.

Er man ikke klar til å tenke på hva man vil her i livet, er det nok mange en ikke er klar for å være sammen med, heller.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har også sagt til min mann FØR vi begynte å date at jeg ønsket meg barn om ikke så mange år.

Og når han da responderte med at dette var noe han også ønsket, var det en grunn til å gå videre og se om vi faktisk var så kompatible som vi trodde på andre områder og.

Om han hadde blitt skremt av det, hadde han ikke vært rett mann for meg.

Og hadde han ikke hatt ønske om barn innenfor mitt tidsperspektiv, så hadde nok ikke jeg brukt tid på å se om han var kjærestemateriale eller ikke. Det hadde nemlig skremt bort meg.

Det var ingen av oss som sa "jeg vil ha barn med deg" før en god stund senere. Men vi visste at for oss begge lå ønsket om barn ikke SÅ mange år inn i fremtiden. Men da forutsatte det at vi fant den vi ville ha barn med.

[Gjest Bianca26]

Jeg har også sagt til min mann FØR vi begynte å date at jeg ønsket meg barn om ikke så mange år.

Og når han da responderte med at dette var noe han også ønsket, var det en grunn til å gå videre og se om vi faktisk var så kompatible som vi trodde på andre områder og.

Om han hadde blitt skremt av det, hadde han ikke vært rett mann for meg.

Og hadde han ikke hatt ønske om barn innenfor mitt tidsperspektiv, så hadde nok ikke jeg brukt tid på å se om han var kjærestemateriale eller ikke. Det hadde nemlig skremt bort meg.

Det var ingen av oss som sa "jeg vil ha barn med deg" før en god stund senere. Men vi visste at for oss begge lå ønsket om barn ikke SÅ mange år inn i fremtiden. Men da forutsatte det at vi fant den vi ville ha barn med.

ja men kjente dere hverandre fra før av?

[Gjest AnonymBruker]

ja men kjente dere hverandre fra før av?

Nei, vi kjente hverandre ikke fra før av.

[Leanne]

Svarer man kanskje, så betyr det vel kanskje?? :klø:

Jeg har 2 barn, da vi fikk nr 1 visste jeg at jeg ville ha en til, da vi fikk nr 2 ønsket jeg meg også en til.. Da nr 2 ble større forsvant den lysten.

Nå er barna 3 og 5, jeg vil nå ikke ha flere barn. Slik som det er nå føler jeg meg veldig ferdig med småbarnsfasen og kan ikke i min villeste fantasi tenke meg at jeg vil ha flere.

Men om 5 år har jeg kanskje fått lyst igjen....

Livet er som å spille spill med en 4åring - forutsetningene, forventningene og reglene forandrer seg støtt og stadig ettersom det passer spilleren

[Gjest Bianca26]

Svarer man kanskje, så betyr det vel kanskje?? :klø:

Jeg har 2 barn, da vi fikk nr 1 visste jeg at jeg ville ha en til, da vi fikk nr 2 ønsket jeg meg også en til.. Da nr 2 ble større forsvant den lysten.

Nå er barna 3 og 5, jeg vil nå ikke ha flere barn. Slik som det er nå føler jeg meg veldig ferdig med småbarnsfasen og kan ikke i min villeste fantasi tenke meg at jeg vil ha flere.

Men om 5 år har jeg kanskje fått lyst igjen....

Livet er som å spille spill med en 4åring - forutsetningene, forventningene og reglene forandrer seg støtt og stadig ettersom det passer spilleren

Ja ikke sant. Man kan ikke planlegge alt og forventa at alt skal bli nøyaktig slik man først tenkte. Livet er ikke så forutsigbart.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg er vel kanskje litt motsatt av de fleste kvinner her. Jeg ønsker meg overhodet ikke barn.

Jeg føler dette er noe man bør ta opp tidlig i forholdet. Jeg ønsker ikke å starte et forhold til noen som virkelig ønsker seg barn, fordi jeg aldri kan oppfylle det ønske hos den andre parten. Jeg har sikkert ødelagt noen forhold pga dette, samtidig regner jeg med at de forholdene der partneren ønsket barn ville ha endt før eller siden uansett.