Han vil KANSKJE ha flere barn...

[Piper]

HÆ er ikke mannen viktig i begynnelsen av forholdet???? Når man er forelsket så er jo den man er forelsket i kjempeviktig!! Har du aldri vært forelsket du eller? Om noen ble sammen med meg for å bruke meg slik at vedkommende ville ha et barn hadde jeg ikke villet ha noe med denne personen å gjøre, for jeg ville ikke latt meg utnytte. Jeg mener at man ikke skal bruke det som en begrunnelse for å bli sammen med noen. Og du vet fint lite om dating om du tror det er greit å planlegge barn på tredje daten.

Og så vil jeg påpeke, om man virkelig elsker noen så er man villig til å være sammen selv om man må ofre noe. Det være seg om man ofrer det at man egentlig ikke ønsket seg barn og ombestemmer seg, eller om man ofrer behovet for å få barn.

Og ønsker man seg barn, vil det være det viktigste for enkelte. Selv omd u anser det som viktigst å være forelsket, og glemme hele fremtiden, er det ikke alle som tenker som deg. Ville min mann hatt flere barn, og vi da ikke hadde diskutert det i begynnelsen, måtte han gått på en forferdelig skuffelse siden jeg ikke ville ha barn. Jeg er nok litt for gammel til å leve i en drømmeboble, bare fordi ejg blir forelsket. jeg blir ikke dum, og jeg går ikke på bekostning av meg selv. Og jeg har vært og er fortsatt forelsket i min mann.

Og enkelte ting vil man ofre, men andre ting vil man ikke ofre. Har man et veldig sterkt ønske om å få et barn i fremtiden, tror jeg at man ikke vil være skikkelig lykkelig resten av livet uten barn. Man vil hele tiden savne det å ha barn, og det savnet kan faktisk bli for stort for et forhold. Derfor tror jeg det er like greit å finne ut slike ting, før forholdet blir for seriøst. og det er min mening, så får andre ha sine meninger.

[Gjest Bianca26]

Og ønsker man seg barn, vil det være det viktigste for enkelte. Selv omd u anser det som viktigst å være forelsket, og glemme hele fremtiden, er det ikke alle som tenker som deg. Ville min mann hatt flere barn, og vi da ikke hadde diskutert det i begynnelsen, måtte han gått på en forferdelig skuffelse siden jeg ikke ville ha barn. Jeg er nok litt for gammel til å leve i en drømmeboble, bare fordi ejg blir forelsket. jeg blir ikke dum, og jeg går ikke på bekostning av meg selv. Og jeg har vært og er fortsatt forelsket i min mann.

Og enkelte ting vil man ofre, men andre ting vil man ikke ofre. Har man et veldig sterkt ønske om å få et barn i fremtiden, tror jeg at man ikke vil være skikkelig lykkelig resten av livet uten barn. Man vil hele tiden savne det å ha barn, og det savnet kan faktisk bli for stort for et forhold. Derfor tror jeg det er like greit å finne ut slike ting, før forholdet blir for seriøst. og det er min mening, så får andre ha sine meninger.

Jo så klart glemmer man ikke framtiden. Jeg snakker utelukkende om perioden der man er nyforelsket. Jeg garanterer med helt 100% sikkerhet at alle menn hadde blitt skremt om dama på 3 daten begynner å planlegge barn og framtiden. Det er alt for tidlig å snakke om fremtiden i nyforelskelsesfasen. Om noen blir skremt av å snakke om det så tidlig er ikke dermed sagt at vedkommende aldri kommer til å ville ha barn. Og de som så sterkt ønsker seg barn at de tror de ikke blir lykkelige uten, blir sannsynligvis skuffet, siden de baserer sin lykke utelukkende på dette barnet. Det blir helt feil. Et barn er ikke ansvarlig for sine foreldres lykke.

[Gjest jomfrua]

Herregud så mye surr det kan bli ut av dette da

TS har stilt kjæresten og fått ett svar.

Tydeligvis ett svar hun ikke ønsket.

Men likefullt ett helt tydelig svar: Han vet ikke. Han greier ikke å gi ett nei/ja svar i den situasjonen han er nå.

Og slik er det. Om TS ikke liker svaret - så sorry for TS. Noe mer greier han ikke nå.

Så TS istedetfor å eskalere/analysere/problematisere - så får du ta stilling til hva DU vil gjøre med det: være i forholdet eller gå videre.

Svarer han ett ja, fordi du presser - så er ikke det noe mer sannferdig enn at han egentlig ikke vet - men skyver noen problemstillinger under teppe foreløpig. Svarer han nei, så får du ta stilling til det.

[Gjest barneønske]

Å "kanskje" ville ha (flere) barn i fremtiden, bør ikke være et godt nok svar for en som sterkt ønsker å bli forelder.

"Kanskje" kan helt fint bety "egentlig nei, ikke garantert nei, og i hvertfall vil jeg ikke innrømme et nei på det nåværende tidspunkt, jeg vil heller nyte forholdet enn å komme med en sannhet som kan ødelegge det".

Jeg ville aldri blitt sammen med en person som ikke kan si åpent og ærlig at han vil gi meg barn. Selvsagt betyr ikke det at vi i praksis lager det barnet før vi begge er trygge nok på forholdet og fremtiden sammen, og det passer inn i livet ellers. Men en person som vil gå fra meg den dagen jeg vil bli mor, fordi han selv er så fornøyd med livet sitt uten barn/flere barn, er det bare dumt av meg å satse på.

Riktige tidspunkt å avslutte et forhold er før man har satset, ikke etterpå. Og det er en utrolig nedrig ting å seile under falskt flagg i slike spørsmål.

[Gjest Bianca26]

Å "kanskje" ville ha (flere) barn i fremtiden, bør ikke være et godt nok svar for en som sterkt ønsker å bli forelder.

"Kanskje" kan helt fint bety "egentlig nei, ikke garantert nei, og i hvertfall vil jeg ikke innrømme et nei på det nåværende tidspunkt, jeg vil heller nyte forholdet enn å komme med en sannhet som kan ødelegge det".

Jeg ville aldri blitt sammen med en person som ikke kan si åpent og ærlig at han vil gi meg barn. Selvsagt betyr ikke det at vi i praksis lager det barnet før vi begge er trygge nok på forholdet og fremtiden sammen, og det passer inn i livet ellers. Men en person som vil gå fra meg den dagen jeg vil bli mor, fordi han selv er så fornøyd med livet sitt uten barn/flere barn, er det bare dumt av meg å satse på.

Riktige tidspunkt å avslutte et forhold er før man har satset, ikke etterpå. Og det er en utrolig nedrig ting å seile under falskt flagg i slike spørsmål.

Kanskje kan også fint bety egentlig ja.

[Gjest Bianca26]

Å "kanskje" ville ha (flere) barn i fremtiden, bør ikke være et godt nok svar for en som sterkt ønsker å bli forelder.

"Kanskje" kan helt fint bety "egentlig nei, ikke garantert nei, og i hvertfall vil jeg ikke innrømme et nei på det nåværende tidspunkt, jeg vil heller nyte forholdet enn å komme med en sannhet som kan ødelegge det".

Jeg ville aldri blitt sammen med en person som ikke kan si åpent og ærlig at han vil gi meg barn. Selvsagt betyr ikke det at vi i praksis lager det barnet før vi begge er trygge nok på forholdet og fremtiden sammen, og det passer inn i livet ellers. Men en person som vil gå fra meg den dagen jeg vil bli mor, fordi han selv er så fornøyd med livet sitt uten barn/flere barn, er det bare dumt av meg å satse på.

Riktige tidspunkt å avslutte et forhold er før man har satset, ikke etterpå. Og det er en utrolig nedrig ting å seile under falskt flagg i slike spørsmål.

Kanskje kan også fint bety egentlig ja.

[Piper]

Jo så klart glemmer man ikke framtiden. Jeg snakker utelukkende om perioden der man er nyforelsket. Jeg garanterer med helt 100% sikkerhet at alle menn hadde blitt skremt om dama på 3 daten begynner å planlegge barn og framtiden. Det er alt for tidlig å snakke om fremtiden i nyforelskelsesfasen. Om noen blir skremt av å snakke om det så tidlig er ikke dermed sagt at vedkommende aldri kommer til å ville ha barn. Og de som så sterkt ønsker seg barn at de tror de ikke blir lykkelige uten, blir sannsynligvis skuffet, siden de baserer sin lykke utelukkende på dette barnet. Det blir helt feil. Et barn er ikke ansvarlig for sine foreldres lykke.

Og merkelig at du kan gi en sånn garanti, når jeg kan si at det ikke gjelder alle, siden min mann og jeg hadde en sånn diskusjon så tidlig. Og jeg kjenenr flere som tar opp det temaet tidlig, der mannen heller ikke hadr blitt skremt. Voksne menn blir som regel ikke skremt, men unge gutter blir nok det.

Og man planlegger ikke barn sammen med den personen man er på date med, men man hører om den personen kunne tenke seg barn i fremtiden, når de har funnet den rette. Om de rett og slett ønsker å stifte familie. Spørsmålet er like viktig som religion ol, som man også bør diskutere. Men det er vel kanskje derfor en god del får så store problemer senere, når det viser seg at de faktisk vil forskjellige ting. Og da er det mye vanskeligere å gjøre noe med det, enn i begynnelsen av forholdet. Men meg om det

[Piper]

Kanskje kan også fint bety egentlig ja.

Og hvor lenge skal man vente på å kanskje få ja?

Ts bør nok vurdere om dette er mannen i hennes liv, og om hun ønsker å dele resten av livet med han, med eller uten barn.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet selv at jeg aldri kunne fortsett sammen i et forhold med en mann som ikke ønsket seg barn med meg om jeg ikke hadde barn fra før. Nå er jeg i den samme situasjonen, men bare at jeg er jente. Jeg har unger fra før, mens kjæresten min har ikke. Det ble naturligt å ta opp samtalen om barn pga han ønsker seg barn. Jeg må inrømme at jeg har gått noen runder med meg, men siden jeg er kun 30 år så kan jeg få barn lenge enda. Han er mannen i mitt liv og har han et sterkt ønske om å få barn og dersom jeg ikke ville ha flere hadde jeg latt slipp på han pga det.

Jeg var ferdig når jeg var 27 og hadde ikke planer om flere barn, men tidligere snakket jeg om at jeg ønsket meg et til. Pga skilsmisse og en tøff tid følte jeg meg ferdig. Det er også godt nå som de er blitt litt større, men jeg gleder meg til den dagen vi er klar for å få barn sammen. Han sier det er helt opp til meg å bestemme for han er klar. Han maser ikke, men han vet faktisk at vi skal prøve når jeg er klar for det.

Skjønner deg godt at du er frustrert og at du ønsker et svar. Det er noe annet når det gjelder andre ting som feks giftemål. Det spørsmålet kan jeg ikke svare på nå, men det å få sine egne barn er et viktigt spørsmål i et forhold der den ene parten alltid har hatt et ønske om det.

[Gjest Bianca26]

Og hvor lenge skal man vente på å kanskje få ja?

Ts bør nok vurdere om dette er mannen i hennes liv, og om hun ønsker å dele resten av livet med han, med eller uten barn.

Til han er klar.. Ingen begynner å produsere etter en mnd heller. Eller noen gjør det men da er det sjelden planlagt. Herremin menn pleier jo å innfinne seg med situasjonen og gjøre slik som dama vil til slutt uansett. Det er ikke no stress.

[Gjest Bianca26]

Og merkelig at du kan gi en sånn garanti, når jeg kan si at det ikke gjelder alle, siden min mann og jeg hadde en sånn diskusjon så tidlig. Og jeg kjenenr flere som tar opp det temaet tidlig, der mannen heller ikke hadr blitt skremt. Voksne menn blir som regel ikke skremt, men unge gutter blir nok det.

Og man planlegger ikke barn sammen med den personen man er på date med, men man hører om den personen kunne tenke seg barn i fremtiden, når de har funnet den rette. Om de rett og slett ønsker å stifte familie. Spørsmålet er like viktig som religion ol, som man også bør diskutere. Men det er vel kanskje derfor en god del får så store problemer senere, når det viser seg at de faktisk vil forskjellige ting. Og da er det mye vanskeligere å gjøre noe med det, enn i begynnelsen av forholdet. Men meg om det

Men uansett om man snakker om det så tidlig og han da sier kanskje, da blir det feil å avskrive han, for kanskje han ikke vil si ja før han vet om dama han dater er noe å satse på å få barn med. Han må nå gjerne få finne ut av det først, siden de fleste ikke vil ha barn med hvemsomhelst, men at de vil ha de med noen de vet de vil leve sammen med.

[Piper]

Til han er klar.. Ingen begynner å produsere etter en mnd heller. Eller noen gjør det men da er det sjelden planlagt. Herremin menn pleier jo å innfinne seg med situasjonen og gjøre slik som dama vil til slutt uansett. Det er ikke no stress.

Og det finnes de menn som sier ja, men som sier nei den dagen de liksom skal begynne å planlegge. Så er det de mennene som sier ja, om noen år, men som aldri kommer dit, go til slutt er det for seint for damen, og hun blir barnløs resten av livet, fordi hun ble "lurt" av mannen.

og jeg liker ikke din holdning, der du sier at menn gjør som damene vil tils lutt likevel, hjelpe og bære for en hodlning. Heldigvis har jeg en mann som har en egen vilje, og som våger å stå for den uansett hvor mye jeg vil enkelte ting.

og jeg kjenner flere som ahr endt på nei, etter de i begynnelsen sa kanskje. Så igjen,ønsker man barn, bør man være sikker på å satse på en person som virkelig vet at de ønsker barn i fremtiden.

[Gjest Bianca26]

Og det finnes de menn som sier ja, men som sier nei den dagen de liksom skal begynne å planlegge. Så er det de mennene som sier ja, om noen år, men som aldri kommer dit, go til slutt er det for seint for damen, og hun blir barnløs resten av livet, fordi hun ble "lurt" av mannen.

og jeg liker ikke din holdning, der du sier at menn gjør som damene vil tils lutt likevel, hjelpe og bære for en hodlning. Heldigvis har jeg en mann som har en egen vilje, og som våger å stå for den uansett hvor mye jeg vil enkelte ting.

og jeg kjenner flere som ahr endt på nei, etter de i begynnelsen sa kanskje. Så igjen,ønsker man barn, bør man være sikker på å satse på en person som virkelig vet at de ønsker barn i fremtiden.

det er ikke holdninga mi. Det er tilfelle. Ikke min feil at menn er sånn... Har hørt om flere jenter som sier de er verpesjuke men så vil ikke mannen, og jaggu meg får de viljen sin likevel. Det har jeg sett flere eksempler på.

Men om du så et annet innlegg jeg skrev, så handler det om hvem man skal få barn med også. Om du nettopp har begynt å deite en mann og dere ikke kjenner hverandre så godt ennå, så vet man jo ikke ennå om dette er en person man vil ha barn med. Så man må jo finne ut om dette er noen man virkelig vil ha før man planlegger barn.

[Piper]

Men uansett om man snakker om det så tidlig og han da sier kanskje, da blir det feil å avskrive han, for kanskje han ikke vil si ja før han vet om dama han dater er noe å satse på å få barn med. Han må nå gjerne få finne ut av det først, siden de fleste ikke vil ha barn med hvemsomhelst, men at de vil ha de med noen de vet de vil leve sammen med.

Da kanman si at en dag vil jeg ha barn, men ikke på en god stund. I stedet for å si kanskje, som da kan bety nei.

[Piper]

det er ikke holdninga mi. Det er tilfelle. Ikke min feil at menn er sånn... Har hørt om flere jenter som sier de er verpesjuke men så vil ikke mannen, og jaggu meg får de viljen sin likevel. Det har jeg sett flere eksempler på.

Men om du så et annet innlegg jeg skrev, så handler det om hvem man skal få barn med også. Om du nettopp har begynt å deite en mann og dere ikke kjenner hverandre så godt ennå, så vet man jo ikke ennå om dette er en person man vil ha barn med. Så man må jo finne ut om dette er noen man virkelig vil ha før man planlegger barn.

Det er ikke dermed sagt at ALLE menn er slike, for noen menn vil rett og slett ikke ha barn. Og da spiller det ingen rolle hva damenønsker, for de vil ikke ha barn, og klarer fint å si det.

Og jeg hadde aldri satset på å bygge et forhold med en mann, i håp om at jeg skulle klare å forandre meningene hans underveis.

[Gjest gjestdeluxe]

Hovedspørsmålet er: Sier han "kanskje" når han egentlig ikke vil ha flere barn, bare for å holde på meg?

Det høres ut som om han vurderer saken. Hvor lenge har dere vært sammen da?

[Susan Sto Helit]

Ja men uansett så har man ikke såååå dårlig tid man kan iallefall vente et år før man maser om barn. Og er jo utroolig teit å bli kjæreste med noen basert på om vedkommende vil ha barn eller ikke. Når man er forelska så skal man ikke tenke så praktisk. Iallefall ikke med en gang.

Nei, det stemmer nok, når man er ung og ikke føler man har noe tidspress på seg.

Da jeg begynte å bli klar for barn, rundt 25 års alder, var min samboer, og kjæreste gjennom mange år ikke klar.

Han var på "jeg vil ha barn, men senere, og jeg vil ikke snakke om når senere kan bli."

Etter en stund ble det faktisk et "nei" i mitt hode, og en av årsakene til at vi sluttet å komunisere og det ble slutt mellom oss.

Da jeg skulle finne meg en ny kjæreste, var hvorvidt han ville ha barn noe av det første jeg fant ut av.

Jeg og min mann hadde knapt vært sammen ett år da vi begynte å prøve på det, faktisk. Og da var det en veloverveid avgjørelse fra begges side.

En mann som var usikker på om han ville ha barn, eller helt sikker på når han ville ha det, hadde fått meg til å slutte å kaste bort tid på han umiddelbart. (Det hadde vært en turnoff og drept alt som minnet om forelskelse.)

Ønske om barn var faktisk høyt på lista over hva som gjør en mann interessant. (Og sexy)

Og det er mange menn med barn fra før, som faktisk ER ferdige med å få barn. Og som derfor ikke ønsker å få fler.

[Gjest Bianca26]

Det er ikke dermed sagt at ALLE menn er slike, for noen menn vil rett og slett ikke ha barn. Og da spiller det ingen rolle hva damenønsker, for de vil ikke ha barn, og klarer fint å si det.

Og jeg hadde aldri satset på å bygge et forhold med en mann, i håp om at jeg skulle klare å forandre meningene hans underveis.

Men man må da i det minste bli ordentlig kjent først... Er jo bedre å få barn med noen man vet man virkelig elsker å vil ha enn å være så desp at man blir b´gravid og ender opp med å få et skillsmissebarn fordi det ikke var rette mannen

Endret 14. juni 2010 av Bianca26

[Gjest Gjest]

Bianca26, når skal du forstå poenget?

Trådstarter ber ikke om en garanti for at forholdet varer evig. Det hun trenger, er å vite om mannen ønsker å bli far igjen, om han er usikker, eller om han utelukker det.

At du kjenner flere eksempler på at kvinner har fått viljen sin om de maser lenge nok, er ikke noen garanti for at trådstarter vil det.

Hvis trådstarters kjæreste ikke vil ha barn, betyr det at han ikke vil ha barn med trådstarter eller noen annen kvinne, selv om de fortsetter å være sammen til de dør. Og spørsmålet er om han er ærlig om det er hans standpunkt, eller om han omskriver det til at han ikke er sikker, for å kunne beholde kjæresten ved å late som om de ikke står totalt mot hverandre i et så viktig spørsmål.

[Gjest Bianca26]

Bianca26, når skal du forstå poenget?

Trådstarter ber ikke om en garanti for at forholdet varer evig. Det hun trenger, er å vite om mannen ønsker å bli far igjen, om han er usikker, eller om han utelukker det.

At du kjenner flere eksempler på at kvinner har fått viljen sin om de maser lenge nok, er ikke noen garanti for at trådstarter vil det.

Hvis trådstarters kjæreste ikke vil ha barn, betyr det at han ikke vil ha barn med trådstarter eller noen annen kvinne, selv om de fortsetter å være sammen til de dør. Og spørsmålet er om han er ærlig om det er hans standpunkt, eller om han omskriver det til at han ikke er sikker, for å kunne beholde kjæresten ved å late som om de ikke står totalt mot hverandre i et så viktig spørsmål.

Men herremin trådstarter må jo spørre mannen om det ikke oss her på kg. Hvordan kan vi vite hva han vil?