Aggressiv Chihuahua!

[Gjest AnonymBruker]

Bærer du henne mye?

Ikke noe særlig nei. Kun inn og ut av bil, opp og ned fra sofa feks. og i spesielle situasjoner hvor jeg er redd for at hun kan bli skadet.

[Gjest Huffsa]

Du ødelegger mye selv ved å plukke henne opp i situasjoner hvor DU føler deg ubekvemt.

Selv om den veier under 3kg betyr ikke det at den ikke er en hund. Selv om du syntes det er truende med en løs rottweiler, betyr ikke det at bikkja syntes det. Og når du løfter henne hver gang du er redd, gjør du bikkja redd. Den blir dermed redd fordi DU er redd, ikke fordi den er redd for f.eks hunden.

Det er veldig få hunder som tråkker og er slemme med små hunder bare fordi de er små. Din lille må også lære seg å passe seg. Kjenner du noen med store, trygge og snille hunder syntes jeg du bør la den lille leke med den for å lære seg å omgås med større hunder. UTEN at du bærer den

Jeg syntes du skal ringe Manimal og høre hva de sier. Du er ung, og du fikk hunden når du var veldig ung, så jeg tror begge har mye å lære, og burde få hjelp fra profesjonelle.

Slutt å ta tak i hunden og legg den i bakken når den er redd, det er bare tullete og gjør ting værre enn det er.

Pass bedre på hunden din så folk ikke løfter på hunden. Færreste hunder liker å miste bakkekontakt, selv om hun er liten, trives hun nok best med alle 4 planta på bakken.

Endret 5. juni 2010 av Huffsa

[Gjest AnonymBruker]

Du kan ikke sammenlikne hunder og mennesker på den måten. Mennesker som er handicappende, er et resultat av livets tilfeldigheter. Hunder som Chihuahua, er et resultat av mennerskers egoistiske holdning til avl. Hva jeg synes om handicappede mennesker? Vet du hva? Jeg har faktisk et handicappet barn, så hva tror du?

Jeg kan si at de har like stor rettighet på å leve, jo. Det er bare min mening. Vel, det har nå engang blitt sånn. Chihuahuaen har vært her i tusenvis av år, og vi skal ikke gå ut for å drepe dem alle sammen fordi de ikke passer oss nå eller fordi vi ser vi dreit oss ut. Da gjelder det bare å gjøre det beste ut av det og sørge for at foreldrene er ved god helse om man skulle ønske flere. Og de som mener Chihuahuaen ikke har noe her å gjøre kan vel bare droppe å skaffe seg en og bare akseptere at de eksisterer

Naboens rottweiler plager da livet av meg også, men jeg kan da for pokker ikke gå rundt og si at den må bli avlivet fordi Rottweilere er for aggressive?

[Gjest AnonymBruker]

Nåja, om chien er mer aggresiv enn andre raser er diskutert flere steder, og din er sikkert ikke værre enn mange andre, men se nå for deg en middels stor hund med samme problem.. angriper andre hunder og biter mennesker som ikke engang er truende.. Hva ville ditt råd vært?

Jeg har lite aksept for hunder som biter, uansett størrelse, og uansett forhistorie.

Kom deg på kurs, eller avliv saken. Det kommer ikke til å bli bedre når du får bebi.

Jeg har ingen aksept for det jeg heller. Men jeg forstår det veldig godt om det er redsel/for å beskytte seg selv når noen skader den. Uansett størrelse. Hadde jeg slått en stor hund hadde jeg fortjent å bli bitt. Samme gjelder med de små.

Men du ser jo det hos mennesker også. De som ikke har mulighet til å si ifra med ord eller ikke blir hørt tyr til vold. Det er ikke ok, men hva annet skal de gjøre? Da må man jo bare prøve å hjelpe. Jeg prøver ikke å menneskeliggjøre dyra, men prøver å forstå adferden..

Å avlive henne er ikke snakk om, så lenge jeg ikke blir nødt til det. Da må hun bare gå i bånd da...

[Gjest AnonymBruker]

Hun virker utrygg på sine egne grenser, så begynn med dressur. Gi henne kommandoer når hun kan disse, sitt, dekk, bli, stå osv. Vis at du er sjefen og ikke la andre håndtere henne. Sett henne i bur når dere har besøk hvis hun ikke kan dekk og bli.

Man kan lære hunden å "gi hals" = bjeffe, men man kan også lære den å tie og holde kjeft uten å gripe til underkastelsesmetoder.

Så små hunder trenger ikke mye korreksjon fysisk, men du må være mentalt beredt til å alltid vise at du er lederen. Altså ikke gå til henne, men la henne komme til deg nå videre fremover. Overse henne når hun maser, men være kjærlig når hun kommer til deg. Lite kjeft og mye ros.

Jeg kan ingenting om chihuahua, men tenker generelt.

Hun er kjempe flink når det gjelder sitt, ligg, bli osv. Men hun hørte absolutt ikke på meg i den situasjonen noe hun gjør ellers, også i situasjoner med mennesker hun gneldrer mot.

[Gjest AnonymBruker]

Nei, hun har absolutt ikke sterke tenner. Hun klarer såvidt å bite gjennom . Det er snakk om en 1kg Chihuahua her... Munnen hennes er like stor som lilletåa mi, så nei, andre er jeg absolutt ikke redd for. De kan bare dytte henne forsiktig og hun vil dette. Bena hennes er like tynne som fyrstikker. Og ja, jeg bryr meg ikke noe om at hun bet meg i tåa. Det er jo tydelig at hun gjør slikt fordi hun er skvetten etter å plutselig blitt stukket av med når hun minst ventet det. Hun er MYE mindre enn vanlige Chihuahuaer, MYE mindre enn søsknene hennes. En halvliterflaske er lengre enn henne... I tillegg har hun trekt et par tenner, så det er ikke mye å være redd for inni den lille munnen hennes.

Jeg er mer redd for henne enn mennesker og andre dyr siden de lett kan dytte henne vekk. Og fordi de bare sitter å ler samt at enkelte tidligere når hun holder på og enkelte har forsøkt å provosere henne enda mer, men da har jeg som regel rukket å si ifra eller fått henne bort. Folk er ikke redde, det er det hun som er. Hadde det vært omvendt hadde det vært en annen ting. Folk som ikke respekterer at hun er et levende vesen klarer jeg ikke å synes synd på, desverre. Da mener jeg bare de får som fortjent. Som sagt, hadde jeg dyttet, mobbet og provosert en rottweiler så hadde jeg forventa å bli bitt og hadde ikke overhode tenkt tanken om at den må bli avlivet. Heller jeg som burde ta en sjekk og se om jeg er hjerneskada. Og jeg hadde heller ikke forventa at eierne kunne være der 24/7 å passet på henne.

Men vi sporer litt av her. Det er det at hun oppsøkte denne hunden som er problemet. Ikke andre mennesker. Hun er KJEMPE snill mot folk som klarer å oppføre seg (og ikke skremmer henne)!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kan si at de har like stor rettighet på å leve, jo. Det er bare min mening. Vel, det har nå engang blitt sånn. Chihuahuaen har vært her i tusenvis av år, og vi skal ikke gå ut for å drepe dem alle sammen fordi de ikke passer oss nå eller fordi vi ser vi dreit oss ut. Da gjelder det bare å gjøre det beste ut av det og sørge for at foreldrene er ved god helse om man skulle ønske flere. Og de som mener Chihuahuaen ikke har noe her å gjøre kan vel bare droppe å skaffe seg en og bare akseptere at de eksisterer

Naboens rottweiler plager da livet av meg også, men jeg kan da for pokker ikke gå rundt og si at den må bli avlivet fordi Rottweilere er for aggressive?

Nei, vet du hva! En hund har da ikke mer rett til å leve enn et menneske. Alle har forsåvidt livets rett, både dyr og mennesker. Men om du måtte velge mellom å avlive barnet ditt eller hunden din, ville du valgt å avlive barnet da? Ser man det på den måten, er det ingen tvil om hvem som har mest "rett" til å leve. Jeg fatter uansett ikke at noen kan blande menneskeliv inn i denne diskusjonen i det hele tatt...

[Troyamin]

Kom deg til veterinær, å få undersøkt om den kan ha skader som gir plager. Og finner du ikke noe, så bør både mor og bikkje på dressurkurs, pronto.

Du unnskylder hunden for hennes adferd, for hun bet etter deg, og da sier du at du tror hun skvatt litt. En hund som glefser etter sin egen eier, er IKKE en hund jeg ville hatt. .

Enig med begge over. Hadde jeg blitt bitt av en illsint chi, ville jeg anmeldt eieren av hunden på lik linje med en labrador eller rottweiler!

Hva med å kontakte manimal og høre om de kan hjelpe?

[Gjest AnonymBruker]

Å avlive henne er ikke snakk om, så lenge jeg ikke blir nødt til det. Da må hun bare gå i bånd da...

Hva gjør du når barnet ditt er født da? Selv om bikkja er liten kan den skade en unge, og det vil være stressende for ett lite spedbarn å ha en nappete hund rundt seg. Samme med at bikkja blir skremt av brå bevegelser, en liten unge skjønner ikke at den må nærme seg hunder på en forsiktig måte, og det byr på en del problemer når hunden er ustabil.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er postet mye unødvendig rot her. Nå er det gått en stund siden du skrev innlegget ditt, ang ditt problem med din chihuahua.

Jeg har en liten blanding av Chihuahau og Bolognese. Hun er trent veldig bra, og trener henne litt hele tiden. Hun er ekstremt lydig, kommer når jeg roper, går pent ved siden av meg, gjør alt hun får beskjed om, og elsker endeløst alle hun er glad i.

Hun ble skremt av en turist da hun var liten. og dette har utviklet seg til redsel for alle fremmede mennesker. Tidligere holdt hun seg bare litt på avstand da vi møtte mennesker hun ikke kjendte. Nå har dette utviklet seg til ekstrem redsel og nå bjeffer hun på alt og alle. Dette til tross for at vi har trent på akkurat dette, nesten hver dag. Og dette selvfølgelig på en human måte, ikke noe press eller tavng.

Likevel, er hun fremdeles like redd og bjeffer på alle. DET jeg ville gjort om jeg var deg, (og det jeg skal gjøre nå), er å oppsøke ekspert. Det er den eneste måten.

For uansett hvor mye vi har lest eller undersøkt rasen både på forhånd og underveis, er noen ekstreme tilfeller individuelt. Og Det vi har lest, funker ikke alltid like godt i praksis.

Håper du ikke tar deg nær av det noen skriver her. Det sier mer om dem, enn om noen andre. Vær glad du slipper å være slik selv.

om du har funnet en løsning som passer deg, meld gjerne ifra. Jeg er ute etter å prøve alt for ¨å få min lille chi-blanding tilbake til den hun egentlig er!

[AnonymBruker]

Jeg synes det er postet mye unødvendig rot her. Nå er det gått en stund siden du skrev innlegget ditt, ang ditt problem med din chihuahua.

Jeg har en liten blanding av Chihuahau og Bolognese. Hun er trent veldig bra, og trener henne litt hele tiden. Hun er ekstremt lydig, kommer når jeg roper, går pent ved siden av meg, gjør alt hun får beskjed om, og elsker endeløst alle hun er glad i.

Hun ble skremt av en turist da hun var liten. og dette har utviklet seg til redsel for alle fremmede mennesker. Tidligere holdt hun seg bare litt på avstand da vi møtte mennesker hun ikke kjendte. Nå har dette utviklet seg til ekstrem redsel og nå bjeffer hun på alt og alle. Dette til tross for at vi har trent på akkurat dette, nesten hver dag. Og dette selvfølgelig på en human måte, ikke noe press eller tavng.

Likevel, er hun fremdeles like redd og bjeffer på alle. DET jeg ville gjort om jeg var deg, (og det jeg skal gjøre nå), er å oppsøke ekspert. Det er den eneste måten.

For uansett hvor mye vi har lest eller undersøkt rasen både på forhånd og underveis, er noen ekstreme tilfeller individuelt. Og Det vi har lest, funker ikke alltid like godt i praksis.

Håper du ikke tar deg nær av det noen skriver her. Det sier mer om dem, enn om noen andre. Vær glad du slipper å være slik selv.

om du har funnet en løsning som passer deg, meld gjerne ifra. Jeg er ute etter å prøve alt for ¨å få min lille chi-blanding tilbake til den hun egentlig er!

Takk for et saklig svar. Jeg er ikke ts men har lest tråden og kan si at jeg forstår problemet. Tror små hunder har lett for å gire seg opp fordi eierne behandler de for pent og blir nervøse i møtet med større hunder. En hund oppdager raskt hvis mennsker de møter ser på de om et avlivningmateriale og ikke møter dem med respekt.

Og de som sier at hun må tenke på babyen. En chi er ikke en som kan hoppe som en kenguru og skade en baby. Med alle hunder må man ikke la de være alene med barn. Jeg trodde det var en regel.

Og en chi kan ikke bite hardt. Hvis man gir den en pose med hundesnacks, får den ikke til å slite posen i stykker. Den har ikke ett tonn i kjeften som en hund på 30 kg, men kanskje 20 kilo hvis den biter hardt.

En venninne har en liten hund som ikke er chi, men det er en tispe som er liten. Hun biter kjæresten til venninnen min og har gjort det flere ganger, men biter ikke kvinner eller barn eller noen andre. Hunden har hørt at de krangler av og til og har tatt parti på en måte. Kjæresten hennes gir forvirrede signaler og tror at en hund forstår en hel setning og bøyde verb omtrent... Men ingen har snakket om å avlive hunden. Hun har sluttet å bite etter at kjæresten fikk et lynkurs i hvordan han skal sette seg i respekt.

Regel en er vel å fange blikket til hunden og ikke blinke eller vike med blikket. Det er for å vise at man er over den i rang. Det er også en måte mange takler valper på for å få oppmerksomhet slik at de kan lære.

[bibilove]

Jeg har inntrykk av at denne rasen generellt er svært aggressive, og det er kanskje ikke så merkelig når de er så bitte små. De føler nok at de må være aggressive for å hevde seg.

Chihuahua er forøvrig noen ufyselige kryp, som ikke likner på en hund engang. Denne rasen mener jeg er et sørgelig godt eksempel på hvor galt det kan gå, når egoistiske mennesker tukler med naturen ved å avle frem slike misfostre av noen hunder. Når en hund er på størrelse med et marsvin, er det noe galt et sted!

Jeg er glad i hunder, men Chihuahua har ikke noe med hund å gjøre i mine øyne.

Mitt råd til ts, er å ta ansvar ved å la dette kreket av en hund slippe så fort som mulig, slik at det ikke blir flere av dem. En Chihuahua mindre, er bedre enn ingenting. Og så går du heller til anskaffelse av en skikkelig hund med normal størrelse og et normalt utseende.

Ok, mer BULLSHIT skal man lete lenge etter. Ikke bare får innlegget ditt meg til å koke i toppen, men du bør sjekke fakta før du kommer mer slike uttalelser.

Om du bakgrunnsjekker det du skriver, vil du se at du tar TEMMELIG feil. ALLE hunder er avlet på en eller annen måte og rase, og Chihuahua'en er noe som strekker seg så langt tilbake som til 800-tallet. Så shut the fuck up, forbanna idiot - det er sånne som DEG som skulle blitt avlivet.

[Dolly-Duck]

For meg virker det som om hunden din på en måte har en frykt aggresjon. Kjenner til flere hunder som har har hatt ubehagelige opplevelser og som har end opp aggressive. F.eks ble hunden til min mor angrepet av en stor hund for mange år siden, nå blir hunden rasende sint om den ser en stor hund. Den prøver å skremme bort disse store hundene.

Jeg ville meldt meg på kurs så fort som overhodet mulig, selv om hunden din ikke kan gjøre stor fysisk skade, så er det overhodet ikke greit at den biter. Jeg tenker nå positiv trening.

Jeg får intrykk av at du ikke driver med positiv trening. Du både tar den i nakken, legger den i bakken og sier at andre skal gjøre det samme. Dette er helt uakseptabelt i mine øyne. Dersom hunden din faktisk er aggresiv fordi den er redd så gjør du bare vondt verre. og for en hvilken som helst hund, men spesiellt en liten hund kan det virke ufattelig skremmende å bli lagt i bakken på den måten. Om du straffer hunden med "smerte" når den reagerer negativt på noen, kan få hunden til å assosiere denne personen eller situasjonen med det ubehaget du har gitt hunden. Som igjen, gjør det enda verre.

Ikke løft hunden opp fra bakken når du føler at den er utrygg, dette gjør at hunden din også blir utrygg i disse situasjonene. Dette gjelder selvsagt ikke om hunden faktisk blir angrepet eller noe annet som krever brannslukking.

Jeg synes det utrolig at du har latt det gå så langt før du faktisk har tatt tak i det. Du er med på gi chihuahuaene og resten av de knøttsmå hundene dårlig rykte. Hadde dette vært en større hund hadde den sannsynligvis blitt avlivet, så alvorlig er faktisk hunden din sin oppførsel.

Kom deg på kurs, kjøp deg en bok eller tre og slutt å straffe hunden din umiddelbart. Fysisk straff fører ofte til usikre, redde og stressede hunder, og jeg er ganske sikker på at det er det du har.

[AnonymBruker]

Unnskyld, men jeg må bare flire når du hevder at Chihuahuaen har eksistert i tusenvis av år, altså. Hvor og hvor tidlig rasen oppsto er det ingen som kan si sikkert, men dener observert helt sikkert for første gang for ca 500 år siden.

Til saken: Jeg tror hunden din har følt seg så mye truet at den nyvunnede erfaringer om omgivelsenes reaksjoner når den sier ifra har ført til at den er blitt aggressiv. Den er ikke slem, men den har blitt ført inn i en aggressiv væremåte fordi den egentlig er liten og redd. Og veldig lite klar over sin egen størrelse...

Klart en bitte liten hund på knappe kiloen vil føle seg truet av det meste, det skulle bare mangle! Den er jo ingen hund som med den største selvfølgelighet kan fungere sammen med andre hunder av mer normal størrelse. Det er ikke lett for en så liten hund å føle seg trygg. At det bikker over til aggressivitet synes jeg ikke er veldig rart. Om det kan trenes bort vet jeg ikke, men jeg ville i hvert fall kontaktet en dyktig hundetrener for å få bukt med prolemet asap. Og jeg ville vært veldig forsiktig med baby/småbarn rundt denne hunden. Vel, ikke denne spesielt, men miniatyrhunder generelt. De føler seg lett truet.

Anonymous poster hash: 72ab0...911

[Honey Dew]

Hei!

I det siste har min lille Chihuahua vært veldig aggressiv ovenfor alt og alle. Hun har alltid vært skeptisk ovenfor andre hunder, aldri aggressiv men heller sagt i fra når hun er redd, noe jeg synes har vært greit. Vi har hatt noen situasjoner hvor andre hunder har virkelig ertet henne, eller tatt henne for å være en liten mus eller noe siden hun er så liten (feks. en husky som stakk av med henne, fugler som har prøvd å ta henne, hunder som dyttet til henne med poten, katter som viser å være på jakt etter henne ol.) . Men etter hun begynte å si ifra stoppet det. Fugler holder seg langt unna, katter løper andre vei og andre hunder har hatt respekt for henne. Mennesker har hun aldri vist noen som helst aggressiv adferd mot, og de kunne gjøre nesten hva som helst med henne. Enkelte mennesker synes det var veldig morsomt å dytte på henne og erte henne, men da sa hun i fra. Også om folk går direkte mot henne og det ser ut som svære kjemper som skal ta henne. Ellers aldri.

I går fikk vi besøk av min onkel. Han satte seg ned, ropte litt på henne, satt med en godbit til henne. Hun bet ham, bjeffet og gneldret! Jeg tok henne for det, og satte henne på fanget hans. DA var det helt greit og hun ville ikke ned.

På morgenen i dag tok jeg hundene ut i hagen. Den ene er alltid i bånd, mens hun går fritt siden hun aldri går mer enn en meter bort fra meg eller den andre hunden. Jeg stod rett ved siden av henne og plutselig spurtet hun! Da hadde hun fått øye på en stor setter laaaangt oppe i svingen. Den andre hunden min reagerte ikke engang, selvom hun alltid har vært den værste til slikt. Hun spurtet bort til den, bjeffet noe helt vilt og gikk virkelig inn for å ta den. Hun bet den, trakk seg tilbake, og bet den igjen mens hun bjeffet, gneldret og alt sammen på en gang. Den andre hunden reagerte ikke først, men den ville ta igjen til slutt virket det som. Men da virket det som at det svartnet for min lille Chihuahua. Jeg hadde allerede lagt meg på sprang med den andre hunden i hælene hvor den fortsatt ikke reagerte i det hele tatt og jeg gav komandoen sitt som alltid pleier å fungere, og eieren av den andre begynte å gå i motsatt retning. Men Chi ville ikke høre, og den fulgte etter de to andre. Jeg la henne forsiktig i bakken, tok henne litt i nakkeskinnet og sa nei. Slapp henne, men hun prøvde å løpe til den igjen, så jeg måtte bare ta henne opp da jeg ikke hadde med bånd til henne.

Hun har også vært litt aggressiv mot resten av familien, og har bitt kjæresten min et par ganger noe hun aldri har gjort før. Jeg har bedt dem om å ta henne når hun gjør slikt, noe de også gjør. Hun glefset mot meg også i sta, men tror hun skvatt litt bare. Jeg savner min lille søte Chi som elsket å kose med alle mennesker

Jeg er ikke redd for at andre skal bli skadet, hun er kjempe liten og bittene hennes kan nesten ikke merkes. Men jeg er redd for at hun skal skade seg selv. Hun har blitt litt for tøff i trynet, og når hun stikker sånn som i dag så kunne det blitt en livsfarlig situasjon. Jeg skal begynne å ha henne i bånd når vi er i hagen også, men det hjelper jo ikke på at hun er så sinna...

Moren min tror at årsaken kan ligge i at jeg har blitt gravid, og hun skal beskytte meg. Men hun kan da ikke merke sånt? Eller?

Hva kan jeg gjøre med henne, hun kan ikke holde på slik?

Sosialisering kan det ikke være. Jeg har tatt henne med på flere treff, hundecafe, latt henne hilse på andre hunder vi møter, moren min hadde henne med på jobb en periode hvor det var mange andre hunder osv. Fra hun var liten han hun truffet alt av venner og familie. I tillegg til at mange andre ville hilse.

Har aldri løftet henne noe særlig, med mindre jeg har følt situasjonen har vært for ustabil som feks. at en rottweiler går fritt.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en hundeskole. De er flinke til å hjelpe med akkurat dette (se om du kan finne en god hundeskole). Jeg vet ikke om Aktiv Hund holder til der du bor, men hvis de gjør det, vil jeg anbefale deg å ta en telefon til dem)

[skruf]

Du bør iallefall gjøre noe med denne bikkja før barnet blir født. Tør ikke tenkte på hvordan det blir med en nyfødt baby og en aggresiv hund. Ja, selv om den er liten så er det faktisk en hund, og den kan gjøre stor skade på en baby.

[AnonymBruker]

Enig med begge over. Hadde jeg blitt bitt av en illsint chi, ville jeg anmeldt eieren av hunden på lik linje med en labrador eller rottweiler!

Hva med å kontakte manimal og høre om de kan hjelpe?

Jeg ble bitt av husvertens chi da jeg skulle gå inn til min egen leilighet. Angrer på at jeg ikke anmeldte og det spesielt etter jeg i ettertid fikk høre at han hadde sagt at det var min egen skyld at hunden bet meg.

Vertens hund er aggressiv og bjeffer så snart jeg rører på meg her hjemme. Hvis hunden setter tennene i meg igjen kommer jeg til å trampe på den. Selv om det er en liten hund klarte den å bite gjennom både jeansen og huden.

Anonymous poster hash: d31a7...35e

[AnonymBruker]

TS klarer nok fint å holde hund og baby adskilt. TS har en mye lettere jobb enn oss som har store hunder når det kommer til å beskytte barn og hund fra hverandre.

Hilsen ei med en American Akita og to barn.

Anonymous poster hash: a4f97...ed8

[AnonymBruker]

Dette er virkelig noe du burde få kontroll på før babyen blir født. Uansett om små barn og hunder ikke skal være alene sammen som du sier. Du kan ikke ha øynene på babyen og hunden til enhver tid i ditt eget hjem hvis du ikke da har tenkt å sette hunden i bur og babyen i lekegrind. Og en chi kan fort skade en baby uansett om de har små tenner. En babys hud er ømfintlig og skal ikke mye til før det går hull. Og selv om babyen da ikke blir sterkt skadet, er det bakterier som kan gi større skader enn selve bittet og gjøre barnet sykt. Min sønn ble bitt av en chi en gang. Han var 5 år, satt rolig og stille i sofaen, kjente hunden, klappet forsiktig og bøyde seg ned for å gi en kos. Det gikk hull på huden så han blødde, og han måtte få stivkrampesprøyte. Kan ikke si det var noe gøy å se sønnen min få den vonde sprøyta når han ikke hadde gjort noe galt. Og han var tross alt 5 år, ikke en baby.

Anonymous poster hash: 0ce02...392

[Omnivore]

Tråden er fra 2010, så jeg vil da tro og håpe at det er funnet en løsning for chihuahuaen.