Privat/offentlig psykolog

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Jeg har i et halvt år nå gått jevnlig til privat psykolog. Jeg hater legen min, og ønsket ikke gå gjennom han for å gå til psykolog. Jeg var heller ikke sikker på om jeg var "syk nok" til å få henvisning.

Jeg er utrolig fornøyd med psykologen jeg bruker nå, har kommet lang vei, men det er rådyrt. 700,- fra egen lomme for 60 min.

Man får det vel nesten gratis om man får psykolog gjennom fastlege?

Det jeg lurer på er om jeg skal prøve å få meg psykolog gjennom fastlege for å spare penger, men har vært hos en psykolog tidligere som ikke hjalp meg i det hele tatt, så er usikker på om jeg vil bytte ut hun jeg har. Dessuten er det så kjedelig å skulle gjenfortelle hele historien og alt min nåværende psykolog vet om meg.

Har heldigvis arvet en del penger, men har brukt over 10.000 i terapi nå, og det er jo ikke akkurat festlig..

[Gjest Whitelines]

Det kan være verdt å teste ut et billigere alternativ, som en offentlig psykolog. Er du ikke fornøyd er det bare å bytte helt til du finner en du er komfortabel med. Og du kan vel spørre din private psykolog om du eventuelt kan komme tilbake til h*n dersom ingen av de offentlige er noe for deg?

Og hvis du ikke liker legen din - bytt! Det er ingen grunn til at du skal gå til en lege du ikke er komfortabel med. Jeg byttet selv da jeg ble 19 år (fra min gamle barne/ungdomslege som jeg hadde hatt i mange år), og er kjempefornøyd med den jeg har nå. Det er så utrolig viktig å ha en god tone til legen sin og å kunne snakke åpent med en som forstår deg. Selv skal jeg begynne med psykolog nå om noen uker, og jeg gikk gjennom fastlegen min. Hun har hjulpet meg så utrolig mye!

[Gjest canvas]

Om du får psykolog via fastlegen (altså i det offentlige), så får du det ikke akkurat gratis, med mindre du er under 18 og går på bup. Det er alikevel noe billigere da (tror det er 300,- pr terapitime. ca 45 min.), og når du har nådd frikortgrensen så får du det gratis. Altså bruker du maks 2000 i året på dette. Det negative er såklart lange ventetider og høyere krav for å få plass de fleste steder.

Endret 3. juni 2010 av queenzie

[Rumohra]

Takk for svar. Fastlege er faktisk byttet nå, var bare et par tastetrykk.

Er over 18, ja. Vet du hvor "alvorlig syk" man må være for å få plass? Jeg klarer meg helt greit i det daglige, fullfører studier og har egentlig alt på stell, men sliter mye med angst og uro, som hindrer meg en del i hverdagen. Men er absolutt fungerende, aldri slitt med selvmordstanker/selvskading ol. Jeg vet ikke om jeg er komfortabel med å skulle rettferdiggjøre for legen hvorfor jeg er syk nok når det ikke er sikkert at jeg er det..

[Gjest AnonymBruker]

Du betaler maks 1700 i året på lege og psykolog. Bytt fastlege. Det kan du gjøre på nettet. Min psykolog som jeg ble henvist til via fastlegen er fantastisk bra.

[Gjest canvas]

Takk for svar. Fastlege er faktisk byttet nå, var bare et par tastetrykk.

Er over 18, ja. Vet du hvor "alvorlig syk" man må være for å få plass? Jeg klarer meg helt greit i det daglige, fullfører studier og har egentlig alt på stell, men sliter mye med angst og uro, som hindrer meg en del i hverdagen. Men er absolutt fungerende, aldri slitt med selvmordstanker/selvskading ol. Jeg vet ikke om jeg er komfortabel med å skulle rettferdiggjøre for legen hvorfor jeg er syk nok når det ikke er sikkert at jeg er det..

Altså de fleste med behov for psykolog skal få det etter hvert. Men de som går under rett til helsehjelp (tror det er det det heter. Herunder er det som oftest mennesker med psykoser, alvorlige depresjoner og sterk angst, folk som lider av spiseforstyrrelser osv.) får en dato som er psykiatrisk sin "frist" til å skaffe psykolog.

Det er da disse som går først i køen. Deretter kommer de med litt mindre alvorlige (hm jeg synes det blir feil å si det på den måten. Jeg mener vel de som foreløpig er mindre akutte. en liten depresjon kan utvikle seg til selvmord. Men du skjønner hva jeg mener?).

Bare prøv å tenk på noe (ok nå sier jeg imot meg selv sånn med tanke på hva jeg nettopp skrev): Du må IKKE sammenligne problemene dine med andre. Hemmer problemene og tankene dine deg i hverdagen? Da trenger du faktisk hjelp, men det varierer veldig _hvilken_ hjelp man trenger. Klart noen bare trenger en skulder å gråte på, en god venn, og noen prøver medisiner. Du virker positivt innstilt til psykologhjelp i startinnlegget ditt, og det er en god start! Da tyder det nok på at det er det riktige for deg Synes det bare skulle mangle at du får innviglet søknad om psykologhjelp!

Vær obs på at det kan være litt ventetid som sagt, spesielt om de vurderer deg slik at du ikke har rett til helsehjelp. Da er det jo et alternativ å gå til privatpsykolog mens du står på venteliste?

Beklager for rotete innlegg forresten. Ble mye i parantes ser jeg!

[Gjest canvas]

Og jeg skjønner hva du mener med å skulle overbevise legen din om at du er "syk nok". Jeg har hørt utallige ganger at jeg burde fortelle lege eller psykolog at jeg har selvmordstanker osv bare for å bli tatt på alvor - men jeg har ikke tenkt til å ta livet av meg, så hvorfor skal jeg si noe sånt da? Ja greit det ville fått de til å våkne og kanskje ta meg mer seriøst, men jeg nekter å overdrive og lyve. Da ville jeg krysset en personlig grense! Men husk alikevel på å ikke underdrive heller. Fortell hvordan du har det uten å si at "jo ja jeg er veldig redd og har angst.. Men det går helt fint altså! Det er ikke noe problem!".

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar. Fastlege er faktisk byttet nå, var bare et par tastetrykk.

Er over 18, ja. Vet du hvor "alvorlig syk" man må være for å få plass? Jeg klarer meg helt greit i det daglige, fullfører studier og har egentlig alt på stell, men sliter mye med angst og uro, som hindrer meg en del i hverdagen. Men er absolutt fungerende, aldri slitt med selvmordstanker/selvskading ol. Jeg vet ikke om jeg er komfortabel med å skulle rettferdiggjøre for legen hvorfor jeg er syk nok når det ikke er sikkert at jeg er det..

Jeg var til legen min i midten av mai. Jeg fortalte om mine problemer, og han skrev søknad til offentlig psykolog. Så sa han jeg skulle få brev i posten om jeg hadde rett til det eller ikke, han forklarte at det var mange som ikke havna under "har rett til", og det kunne skje meg. Fikk brev allerede i forrige uke, der det sto jeg hadde rett til psykologhjelp innen midten av september. Så ja, lenge å vente, meeen nå har jeg jo brukt ti år på å søke hjelp hos legen så kan alltids vente noen måneder til jeg. De som har virkelig behov for akutt hjelp vil jeg tro får det ganske fort?