Et barn tar da ikke all verdens plass!? (Å bo med barn)

[Madame B]

Vi er en liten familie på tre, den minste er snart to år. Vi har valgt å bo i en ganske liten leilighet sentralt i byen, framfor å flytte på landet for å kjøpe noe større.

Stadig får vi høre at nå er det vel på tide å få seg noe større, gjerne med hage og egen lekeplass. Problemet er bare at vi storkoser oss i vår lille leilighet og har ingen ønsker om å flytte.

Hvor stort må man ha det egentlig, for å bo med barn? Ja, sånn ideelt sett?

[Kri]

Så lenge barnet har eget rom, (kan dele med søsken) muligheter for å leke trygt utendørs og en trygg skolevei, er det ikke noe i veien for å bo i en leilighet i byen.

Jeg bor selv i hus utenfor byen, men har bodd lenge i leilighet i byen med to barn som delte rom. Det gikk veldig fint.

Vi hadde uteareale tilgjengelig som egnet seg for lek.

Vi flyttet da familien vokste.

Nå bor vi slik til at vi kan se inn til byen, og hver morgen henger det et lokk av eksos over byen fra 7.30-9.30. og fra 15.00-17.00.

Det er jo noe å tenke på.

[Cawarra]

Jeg synes faktisk et barn tar en del plass jeg! Stellebord, vogge/seng, klesskap, leikegrind, barnestol osv osv!

Mitt krav er at barnet har eget rom (er det flere kan de gjerne dele rom) og at vi har en hage det går an å gå ut i.

[Madame B]

Barnet har eget rom, og dessuten en lekekrok i stua. Vi har hage (felles med andre beboere riktignok) og en lite trafikkert vei utenfor.

Misforstå meg rett her da; vi har aldri vurdert å la oss presse ut på landet av en gjeng skeptikere, men det er fint å høre at andre kan greie seg med "liten" plass også!

(Jeg vet ikke hvordan vi skulle greid å brukt et helt hus en gang!)

[Trønderveitja]

Kan du huske hvor stort allting var da du var liten?

Jeg bodde i ei lita leilighet fra jeg ble født til jeg begynnte på skolen (7 år) og det var veldig fint for meg og broren min.Da vi bygde nytt hus husker jeg at jeg ropte på mamma konstant...Jeg var så vant til å SE HENNE hele tiden!! Ble litt for stort hus, syntes jeg.

Det høres ut som dere har det helt OK...Ikke la andre bestemme hva som er best for dere.

[*Lavendel*]

Vi bodde en ganske lang periode i en leilighet som var ca 40 m2, i Østlandsområdet. Da var vi to voksne og to barn. Gikk bare fint.

Nå bor vi i Nord-Norge, langt utpå landet, hus med fire soverom, kunne ALDRI tenke meg å bytte. Jeg kan sende ungene mine ut for å leke uten å være engstelig, trenger ikke å være redd for biler eller andre ting. Befriende og gjør hverdagen litt lettere....

Dere må jo kjenne etter hva som er best for dere. Fungerer det slik det er nå er det vel ingen grunn til å forandre på det....?

[Gjest Tex]

Jeg har bodd som alenemamma til mine to små på 40 kvm.

Alt går.

Men det var ingen ønskesituasjon.

Nå har vi 200 kvadrat pluss stor hage, med epletre og jordbæråker. Ingen tvil om hva vi foretrekker....