Fruer: fikk dere med dere noe i kirken?

[cappocino]

Bare et spørsmål, siden mange av mine "frue"venninner ikke fikk med seg / husker ikke noe fra kirken...

Det de husker var når døren åpnet seg, og når de fikk hilse på folk etter vielsen..

Resten er blurete...

Noen tips til oss som ikke vil at tiden skal gå altfor fort og huske vielsen etc....?

[tuji]

Jeg fikk med meg alt, fordi jeg hadde fått et tips av en venninne. Tipset er enkelt, men effektivt: Tenk bare på det som skjer NÅ, ikke på alt som skal skje senere. Jeg klarte det, og husker alt fra vielsen!

[Tyren]

Husker og husker.....

Jeg husker IKKE musikken som jeg hadde gledet meg masse til å gå inn til (amazing grace på sekkepipe)... Men jeg husker at jeg så ALLE som var i kirken, pappa måtte til og med holde meg igjen, så jeg ikke skulle gå bort og klemme og hilse...

Jeg sa også til pappa på veien inn, "men pappa, jeg får jo med meg alle jo...." Jeg hadde også fått beskjed om at jeg ikke kom til å få med meg noe eller noen før jeg stod på kirketrappa og hilste på folk...

Jeg husker derimot svært lite av hva presten sa, jeg var mer opptatt av å se på min kjære og alle som var til stede i kirken... :oops: Det synes veldig godt på bilder og video også... Jeg sporet totalt av og begynte nesten å le, når jeg så halvparten av kameratgjengen til min kjære reiste seg stille og rolig opp og forsvant ut før vielsen var ferdig. Jeg skjønte nemlig hva de skulle....

Mye av dette tror jeg kommer ann på hvor nervøs man er idet man skal til å gå inn i kirken og hvor tankene faktisk er idet man begynner å gå. Min nervøsitet var som blåst bort idet dørene åpnet seg og vi begynte å gå, min kjære derimot, fikk ikke med seg noenting fordi hans nervøsitet slo til for fullt idet dørene åpnet seg og han fikk se meg...

[monja]

Jeg husker også det meste fra kirken. Det var nok fordi jeg klarte å koble helt ut, og bestemte meg for å "leve i nuet" Jeg fikk med med inngangsmarsjen - som jeg hadde venta på, og husker det meste presten sa (ikke alt som ble sagt sånn i "kirkesammenheng", men alt hun sa om oss). Jegv ar likevel mest opptatt av å se på min kjære da, og var vel egentlig i en ganske fjern tilstand, om man kan si det sånn.

Men et tips i tilfelle du er redd for å glemme det meste: Få noen til å videofilme seansen. Vi hadde to til å filme, og det angrer jeg såvisst ikke på idag.

Lykke til :D

[Gjest Anonymous]

Jeg også fikk med meg alt, men det var fordi jeg hadde bestemt meg for å konsentrere meg om det som skjedde og ikke tenke på alt annet. Dessuten hjelp det nok litt at jeg faktisk ikke var nervøs på forhånd, jeg bare gledet meg masse.

Det eneste jeg ikke fikk helt med meg var inngangsmarsjen, for da skulle jeg se på alle. Og det ene solonummeret har jeg fortsatt ikke funnet ut hva var for noe... Broren min ordnet det og han husker ikke hvilken sang det var!

Så tipset må bli å være fokusert, og i hvert fall ikke tenke på at nå kommer jeg sikkert til å gråte e.l. For at tiden i kirken skal bli lenger anbefaler jeg soloinnslag. Da får dere et lite pusterom hvor dere bare kan nyte musikken/sangen!

Hilsen Lille meg

[cappocino]

Ok takk for svar! Tipsene er notert.

Godt å høre at det er mulig å få med seg noe ihvertfall Ble litt skremt av venninnene som ikke hadde fått med seg noe.... hehe

Vi skal ha to som filmer hele vielsen og resten av dagen

[havsulen]

I motsetning til venninna di som bare husker musikken da hun kom inn, har jeg nøyaktige minner fra alt som skjedde - bortsett fra det å gå oppover kirkegulvet!

Eller: jeg husker ikke detaljer - som hvordan blomstene så ut eller hva folk hadde på seg eller... Men jeg husker tonene, ordene, smilene, tårene.

Jeg husker:

- følelsen i magen da pappa og jeg sto og ventet utenfor, mens kirkeklokkene slo.

- at dørene gikk opp, musikken begynte og jeg så et vennepar og sjefen min, som hadde kjørt tre timer, bare for å se vielsen!

- resten av inngangsmarsjen husker jeg ikke. Jeg hørte ikke musikken, så ikke enkelte ansikter - bare min kjære som smilte oppe ved alteret. Jeg skalv

- at min kjære tok hånden min da jeg kom opp til alteret - fra da av var jeg rolig!

- mine to venninner som spilte piano og sang "Jag vil tacka livet"

- våre brødre som leste Kahil Gibran "Om ekteskapet"

- Min mann som sang!!! "Mitt hjerte er ditt" - jeg husker hvordan han reiste seg - hvordan han rolig gikk fram, hvordan han sang, så på meg, smilte

- prestens nydelig tale - hvilke bibelvers han la vekt på

- at våre forlovere tente to lys for oss

- og utmarsjen: tre venninner og en trommis - som sang og spilte Brudemarsj fra Jämtland. Da var jeg så glad!!!!!!!!!

- Og det å stå på kirketrappa og se tårevåte kinn og brede smil - og få masse gratulasjoner og komplimenter for hvor sterk opplevelsen hadde vært.

Jeg hadde ikke bestemt meg på forhånd om at jeg skulle fokusere. Det er en del av hvem jeg er å være intenst tilstede der jeg er - der og da. Dessuten visste jeg jo at det ikke var noen vits å tenke på hva som skulle skje videre - det var jo ingenting jeg kunne gjøre noe med uansett. Jeg hadde bare bestemt meg for å kose meg så mye som mulig.

Håper du også klarer det!

[Gjest Tex]

Jeg husker:

- følelsen i magen da pappa og jeg sto og ventet utenfor, mens kirkeklokkene slo.  

- at dørene gikk opp, musikken begynte og jeg så et vennepar og sjefen min, som hadde kjørt tre timer, bare for å se vielsen!

-- at min kjære tok hånden min da jeg kom opp til alteret - fra da av var jeg rolig!

- mine to venninner som spilte piano og sang "Jag vil tacka livet"

- våre brødre som leste Kahil Gibran "Om ekteskapet"

- Min mann som sang!!! "Mitt hjerte er ditt" - jeg husker hvordan han reiste seg - hvordan han rolig gikk fram, hvordan han sang, så på meg, smilte

- prestens nydelig tale - hvilke bibelvers han la vekt på

Åååå jeg kjenner det kribler i magen!!!

Noen og enhver kan bli giftesyk av å lese dette......

[MarianneE]

Åååå jeg kjenner det kribler i magen!!!

Mens min sminke begynte og renne nå.....

[Ronja]

Jeg husker alt bortsett fra hvordan kirken var pyntet...

Svigermor hadde fått hjelp fra ei venninne og de hadde satt store urner med blomster og hengt små buketter på enden av hver rad og alt var visst kjempefint...

Heldigvis ble det filmet i kirken og jeg har prøvd å legge merke til noe av dette da i ettertid. :oops:

[14062003]

Jeg fikk med meg mye mer enn det jeg trodde. Jeg husket dog ingenting fra øvingen vi hadde dagen før, men det var ingen som la merke til at jeg knotet litt og at min kjæres forlover måtte si i fra når vi kunne sette oss ...

Tårene presset på, men jeg orket ikke styre med å be min kjære om lommetørkle. Det beste var å se på presten og prøve å høre hva han sa, men jeg fikk ikke med meg et eneste ord. Men jeg hørte etter!

[Cajsa]

Ble helt rørt av å lese det du har skrevet... :cry: GLEDER MEG!!

[Pip]

Tror jeg husker stort sett alt jeg... Fra pappa sin nervøsitet da vi skulle gå inn (like før kom han plutselig på at han måtte på do! ), alle blikkene som møtte meg da dørene åpnet seg og følelsen av å se min kjære der fremme med tårer i øynene, til den flotte talen presten holdt, venninna vår som sang tårene frem hos de fleste med 'Bryllaupssong' og blikket min kjære ga meg da vi ble erklært 'rette ektefolk'...

Tror 'hemmeligheten' er å være tilstede, ta til seg alt der og da - ikke tenke på om slepet ligger pent, om tante Alma liker buketten etc...

Ønsker alle lykke til, og jeg lover dere - vielsen blir den absolutt flotteste opplevelsen!

[Gjest Tex]

*hopper og danser*

Hipp hurra jeg gleder meg!!!!!

[Tvilling76]

Fikk ikke med meg noen ting jeg. :oops: Eneste råd jeg har for at du skal få med deg mest mulig er å filme hele vielsen. Vi hadde 3 faste kameraer i kirken og fikk med oss alt (da gjestene kom, jeg gikk opp gulvet, da jeg ble møtt av min mann, vielses ritualet, ringpåsettelsen, velsignelsen, sangene, preken osv....)

Tvilling76

[MIKKELBRUD]

Jeg fikk faktisk med meg ALT, bortsett fra inngangsmarsjen, jeg husker ansiktene, men jeg kan ikke huske å ha hørt tonene... Ellers var presten så fantastisk engasjert og personlig i talen sin, så jeg ble oppslukt av det, jeg husker godt følelsen av å se på min mann og tenke at går det virkelig an å bli så uforbeholdent lykkelig, jeg husker overraskelsen fra min forlover: Ingvild Pedersen som sang "Mitt hjerte er ditt" og "Det vackraste" og jeg husker min manns høye og klare JA til prestens spørsmål, og også følelsen av å selv si JA til å dele livet med den mest fantastiske personen jeg har møtt, jeg husker våre barns strålende ansikter og vårt kyss på kirketrappen, men jeg husket ikke tonene til utgangsmarsjen heller!! Vi hadde også heldigvis noen som filmet, og jeg har sett videoen flere ganger Så kommende bruder - gled dere, dere har noe virkelig flott å se fram til!

[Marit]

Nå griner hvertfall jeg når jeg leser detta. :oops:

Gleder meg fantastisk jeg også!