Er lei av barna til venninner!

[Gjest Gjest]

Dette innlegget til TS rangerer iallfall på min skala på SUPERegoist. Du har tydeligvis ingen forståelse, sympati, empati for dine venner, og nei, da er du på ingen måte en god venn, samme hva du skriver. Gjør dine såkalte venner en tjeneste og skaff deg noen andre å feste med. Hvis du klarer å finne noen med den holdningen der.

[Harlekin]

Går det ann å diskutere her uten at så mange folk skal slenge så mye dritt til TS? Føler dere truffet eller noe siden dere slenger så mye unøvendige ting?

For min del svarte jeg nok frekkere enn jeg pleier å gjøre, men det var ene og alene på grunn av måten TS bannet og "kjeftet og smelte". Jeg synes ikke hun er noe bedre.

Jeg føler meg ikke truffet, men jeg kan faktisk forstå både TS og venninnene hennes. Jeg har vært både med og uten barn. Derfor skrev jeg at jeg tror det er lurest å skaffe seg andre venninner å gå ut med og gjøre singelting med, for hun vil ikke få alt det hun ønsker seg fra venninnene med barn.

Endret 3. juni 2010 av Harlekin

[smalls]

Går det ann å diskutere her uten at så mange folk skal slenge så mye dritt til TS? Føler dere truffet eller noe siden dere slenger så mye unøvendige ting?

Enig!

[Gjest Kokeshi]

Jeg har barn, men synes fortsatt venninner som kun snakker om unger er kjedelige. Jeg synes venninner som kun snakker om jobb er like kjedelige, så det er ikke bare familielivet som kan irritere, men den evige opphengtheten i seg selv og sitt.

Jeg tror ikke man kan tvinge husmødrene ut på byen igjen, om man aldri så mye skulle ønske. Man blir ikke voksen fordi man får barn, men man vokser fra en del ting. Foreksempel det å drikke seg snyte kanon og klå på bartenderen. Ikke tror jeg man kan tvinge de barnløse til å høre på timelange samtalemaratoner om gullbæsj og tenner heller. Skal man fortsette å være venner må begge parter gi og ta, og kanskje må man finne en ny arena for vennskapet.

Jeg forstår at du har lyst at de skal bli med deg på byen, at ting skal være som før, men det er ikke det. Nå blir de med og de går hjem tidlig selv om burde slått ut håret, festet som gale og blitt lempet i seng av taxisjåføren. Jeg har ikke tro på at man kan tvinge andre til å ha det moro, og man klarer ikke forandre mennesker som ikke vil forandres, så da gjenstår det faktisk bare å forandre seg selv. Urettferdig eller ikke.

Endret 3. juni 2010 av Kokeshi

[Gjest Gjest]

Må berre seie meg einig hovudinnhaldet i TS sine innlegg, sjølv om nok nokon av formuleringane er litt uheldige. Slik eg forstår TS er det snakk om venskap ho har hatt lenge. Ho stiller opp for venene sine, sjølv om ho kanskje ikkje alltid er einig i val av aktivitetar, og sjølv om det kanskje av og til vert mykje fokus på deira liv. Det ho ynskjer er at dei og skal stille opp for ho når ho treng det, og av og til er det ho treng ein tur på byn. I eit venskap er respekt for kvarandre sentralt. Det betyr at eg gjerne besøker mi veninne som er heimeverande med eit lite barn, eg sit barnevakt, eg er interessert i barnet. Fordi det er viktig for ho. Samstundes ville eg blitt veldig skuffa om ho aldri vart med meg på den utestaden eg veit mannen eg kanskje er interessert i er, om ho gjekk på pub med meg og berre sat over telefonen og sende meldingar til mannen sin, eller om ho aldri spurde korleis det gjekk med jobben min. Fordi det er viktig for meg. At vi har ulike fokus nett no betyr ikkje at den eine eller andre av oss er meir moden, og vi har ein kjerne i venskapet som gjer at vi ynskjer å tilbringe tid saman uansett. Om berre den eine heile tida skal gi, vert det eit problem i lengda.

Ein treng ikkje vere Einstein for å forstå at ein ikkje kan gå på byn kvar helg og drikke seg sanselaus når ein har barn. Men ein gong i blant kan alle gå ut på byn, drikke brus om ein vil, danse, ha det moro og snakke om anna enn mann og barn. Om ein er ei god veninne gjer ein dette sjølv om ein kjenner seg uopplagt og eigentleg ikkje har superlyst. Fordi venskapet betyr noko, og fordi ein har respekt for den andre sine ynskjer. At ein vel å bruke familie som ein unnskyldning for manglande respekt er ei anna sak. Synest ein del av dei som angrip TS her syner manglande respekt for at folk har ulike behov, men kallar det modenheit.

[Gjest Gjest]

De fleste vennene mine har samboer og noen få har samboer og barn, så har jeg noen få singel venninner. Det skjer ikke så ofte, men innimellom så møtes både mine venner med barn, og de som kun har samboer og mine singel venninner og går på byen for gøy. Eller vi kan godt finne på noe annet.Når det gjelder de med barn, så er det sjelden de har tid, men når de har tid så er de med på det meste :-) De vennene mine som kun har samboer er mye mer med på livet, hehe ...

Så det spørs vel hva en liker selv da. Det er opp til hver enkelt hva en vil, men jeg har veldig gode venner som er med en sjelden gang når de har ork og tid, slik at jeg kan få sjansen til å møte noen også ;-)

[Gjest canvas]

Nå har ikke jeg lest hele tråden - bare startinnlegget. Men TS: du sier at du er skuffet over at de velger å etablere familie i 20årene? Øhm. Skal de droppe SINE drømmer fordi DU vil feste?

[Gjest Gjest]

Nå har ikke jeg lest hele tråden - bare startinnlegget. Men TS: du sier at du er skuffet over at de velger å etablere familie i 20årene? Øhm. Skal de droppe SINE drømmer fordi DU vil feste?

[/quote ]

Ja, tror nok Ts er skuffa over at 20-årene ikke ble som hun forvenetet. Og tror det handler om at alle vennene hennes etablerte seg tidlig og fikk barn, og at de har glemt TS, for hun vil leve livet. Dessuten møter hun venninnene og gjør ting på deres premisser, så hun skulle vel ønske at de kunne bli med på noe som hun vil også :-)

Vennskap skal vel gå begge veier?

[Anaconda]

Nå har ikke jeg lest hele tråden - bare startinnlegget. Men TS: du sier at du er skuffet over at de velger å etablere familie i 20årene? Øhm. Skal de droppe SINE drømmer fordi DU vil feste?

Tror du må lese litt mer en bare start-innlegget ja. Det har blitt sagt mye siden den gang -så du finner sikkert svar på det du lurer på i tråden.

[Gjest AnonymBruker]

Selv om man har barn burde man vel forstå at det er vanskelig å være singel når alle vennene er opptatt, og at det er vanskelig å få nye venner, og at det å måtte være alene hver eneste kveld fra kl 9 og utover ikke er så veldig kult. Ensomhet er et av de største samfunnsproblemene vi har her i Norge, og single er selfølgelig de som er hardest rammet. For å komme seg ut og møte folk må man bli invitert på fester, aktiviteter og turer. Disse tingene er ikke så lett å gjøre alene hele tiden, og det er heller ikke så lett å bli kjent med nye når alle lever i sin egen boble med sin gjeng og sin familie. Jeg skjønner at blod er tykkere enn vann, men det må vel gå ann å bry seg om sine medmennesker likevel?

[Gjest Gjest]

Selv om man har barn burde man vel forstå at det er vanskelig å være singel når alle vennene er opptatt, og at det er vanskelig å få nye venner, og at det å måtte være alene hver eneste kveld fra kl 9 og utover ikke er så veldig kult. Ensomhet er et av de største samfunnsproblemene vi har her i Norge, og single er selfølgelig de som er hardest rammet. For å komme seg ut og møte folk må man bli invitert på fester, aktiviteter og turer. Disse tingene er ikke så lett å gjøre alene hele tiden, og det er heller ikke så lett å bli kjent med nye når alle lever i sin egen boble med sin gjeng og sin familie. Jeg skjønner at blod er tykkere enn vann, men det må vel gå ann å bry seg om sine medmennesker likevel?

Så enig!! Er det ingen med barn her som er ærlige nok til å innrømme at tanken på dette har slått dem, og at de har minst en single veninne de har kjent på dårlig samvittighet i forhold til?? Eller er det nettopp derfor det er så mange som reagerer så sterkt uenig på at det i alle fall er en del sannhet i den virkeligheten TS beskriver? Ingen er perfekte, men å innrømme at man kanskje blir sittende mye i sin egen boble og av og til svikter medmennesker er et positivt trekk.

[Gjest Krita]

:S

Alle jeg kjenner som har etablert seg med unger tidlig i tyveårene døøør etter å komme seg på fest, og henger på meg (gruppas singleberte) som igler.

Jeg liker å feste, men sheesh de skal jo på byen heeele tiden. Ikke er det spesielt mye ungesnakk heller, mest vanlig byslarv. Og de tar helt av også. Er gøy noen ganger, men herregud, det finnes grenser liksom.

Kanskje det kommer litt ann på hvor du bor og sånn?

[Shade]

:S

Alle jeg kjenner som har etablert seg med unger tidlig i tyveårene døøør etter å komme seg på fest, og henger på meg (gruppas singleberte) som igler.

Jeg liker å feste, men sheesh de skal jo på byen heeele tiden. Ikke er det spesielt mye ungesnakk heller, mest vanlig byslarv. Og de tar helt av også. Er gøy noen ganger, men herregud, det finnes grenser liksom.

Kanskje det kommer litt ann på hvor du bor og sånn?

Sånn var jeg og en periode. Det var faktisk som oftest jeg som ble sittende uten noen å gå ut med, ikke de single, barnløse vennene mine. Men så roet det seg når jeg rundet 25, da var rett og slett ikke den typiske byen med høy musikk og dansing så gøy lenger.

Jeg setter dog fortsatt pris på å sitte oppe halve natten i ny og ne med masse rødvin+en god venn og løse verdensproblemene

[Gjest TS]

Det er så utrolig bra at fler her forstår hva jeg vil frem til og at de skjønner hvilke behov de forskjellige har og at dette ikke handler om at jeg vil tvinge venner til noe eller ta over livet deres med mitt.

Slik føler jeg det og jeg føler at jeg også har et veldig realistisk syn på det selvom jeg er innblandet selv. Venninnene mine har lekt bestis med meg såpass lenge uten at jeg har krevet noe tilbake og de har fader ikke gitt meg en liten finger engang.

Så JA jeg tar meg den retten til å være egostisk nå, nå er det min tur. Det er mitt liv også dette her, jeg lever ikke bare for at de skal ha en venninne som stiller opp når de knipser. Selvom de vet at jeg ikke har andre venner, så blåser jeg i det, da blir jeg heller sittende alene uten skuffelsen på sms "nei, det passer ikke, nei typen er ute og jeg må være hjemme" blablabla, også vil jeg heller håpe at jeg treffer noen mer likesinnede på veien.

Dette her er bare ting inni meg som har bygget seg opp over tid fordi jeg hele tiden har håpet at de skulle skjerpe seg med tida og bli litt mer løsere i sinnet enn kun å være fokusert på hjem og unger og typen og middager med svigers.

JEg må si jeg blir irritert når visse her sier at "det er absolutt nok å væåre hjemme, dra på kaffebesøk og dra til svigers og foreldre, og om du ikke kan respektere det så er det din feil og da fortjener du ikke vennene dine"

For det er bare så innmari hensynsløs tankegang. Ja synes noen av dere at jeg har hensynsløs tankegang som ønsker at venner stiller opp mer enn en gang i året og da under tvang?? Og som ellers aldri deler en tanke på annet enn hva henne selv og ungene hennes hadde synes vært gøy.

For jeg synes ikke det er så jævlig artig å sitte på en benk å se at ungen hennes graver i sandkassa mens hun skravler om gubben og ungens fordøyelsesystem jeg altså.. og sånn er det bare!

Det eneste jeg vil ha er rettferdighet, og ikke bare at alle fordeler skal falle til de som har fått unge. Ja, alle tar forskjellige valg, men det er ekte venner som støtter en uansett hva man velger og at man er der for dem.

Jeg er der med ungene deres på armen, fikser med babytingene og støtter dem som småbarnsforeldre. De er IKKE der for meg som singel og ledig.

[Tabris]

Jeg forstår fortsatt ikke helt problemet... hvis du møter dem over kaffe, prater ikke du da også om dine interesser, dine problemer og det som opptar deg? Du sier du har gjort alt for dem og de ingenting tilbake, at de aldri stiller opp på det du ønsker. Så hva, bortsett fra uteliv, er det du har sagt til dem at du ønsker å gjøre som de har sagt nei til?

[Gjest TS]

EDIT:

For jeg synes ikke det er så jævlig artig hele tida å sitte på en benk å se at ungen hennes graver i sandkassa mens hun skravler om gubben og ungens fordøyelsesystem jeg altså.. og sånn er det bare!

Mener at det kun dreier seg om hva som er best for henne og ungen, ikke så stor tanke på hva som er kult for meg f.eks.

Skjønner at hun bygger livet sitt rundt ungen, men hun tvinger meg til å gjøre det samme så og si..

Derfor har jeg valgt nå å ta mer og mer avstand fra henne og hun andre. Jeg vil ikke mer, jeg føler jeg kaster vekk unge tiden min på folk som ikke kommer til å gi meg mer enn irritasjon og frustrasjon og barne-begrensinger.

Ja mulig fler her hadde valgt annerledes, men det er ikke meg.

Jeg føler helt ærlig at deres liv går videre, mens jeg sitter fast og kommer meg ikke videre om jeg skal spille etter deres pipe. For de driter jo i meg når jeg sitter hjemme her på kveldene og i helgene, de deler ikke en tanke engang til meg, det er jeg sikker på. Nok er nok.

[Tabris]

Var det et svar på mine spørsmål?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår fortsatt ikke helt problemet... hvis du møter dem over kaffe, prater ikke du da også om dine interesser, dine problemer og det som opptar deg? Du sier du har gjort alt for dem og de ingenting tilbake, at de aldri stiller opp på det du ønsker. Så hva, bortsett fra uteliv, er det du har sagt til dem at du ønsker å gjøre som de har sagt nei til?

Hva er det du ikke forstår? Hun vil møte dem over kaffe, men hun ønsker å gå ut med dem innimellom også, hun har lyst til å gå ut, og har ingen andre å gå ut med. Og at de ikke kan bli med henne på det hun virkelig har lyst til en gang i mellom, av respekt for hennes ønsker og fordi de vil hun skal ha det bra, synest jeg er lite hyggelig oppførsel fra venner, barn eller ei. En gang i blant er faktisk mulig for alle, da er det vilje det står på, og et vennskap handler om å inngå kompromisser. Fem kaffebesøk, en tur på byen.

[Gjest TS]

Jeg forstår fortsatt ikke helt problemet... hvis du møter dem over kaffe, prater ikke du da også om dine interesser, dine problemer og det som opptar deg? Du sier du har gjort alt for dem og de ingenting tilbake, at de aldri stiller opp på det du ønsker. Så hva, bortsett fra uteliv, er det du har sagt til dem at du ønsker å gjøre som de har sagt nei til?

Nå er det byen jeg snakker om, for det er en vesentlig del av det å sprelle fra seg og ha det gøy som singel, synes jeg. Det er hva MIN mening er. Men ja, når vi møtes, så er det DE som bestemmer hvilken dag og når det passer pga ungen og familien.

Og ja jeg får prata om mine ting også og skjønner selvagt at de trenger å prate selv, men å prate er en ting, det blir ganske ensformig når vennskapet KUN består av å spise kaker og drikke te og prate, midt opp leker og baby skriking. Da blir man bare dritt lei når man ikke får "løpt fra seg litt" og gjort litt "ugagn", forstår du?

Da blir jeg mer enn fed up. Jeg kunne tenkt meg dra på turer, uten ungene deres på slep, så vi kan spille litt høy musikk og bråke litt mer og slippe å ha den grininga og sutringa og at øynene hennes er mer på ungen enn meg og at hun da egentlig bare later som at hun hører på hva jeg sier.

hadde bare vørt fint om de kunne laget en barnefir sone i ny og ne og heller vært en venninne istedet for 100% mammazilla hele tida. Og nei, ungen dør ikke av at pappa tar 100% ansvarungen en gang i blant så mor kan rømme litt.

Men poenget er vel at de kanskje ikke vil rømme, og da har vi et problem. Da har JEG et problem. De vil ikke ofre seg for meg? Nei, da kan de se langt etter at jeg skal ofre meg for dem mer.

Prating, kaker og kaffe kan jeg fint dekke mine behov hos min mor, men å gjøre morsomme ting og ha begge henda ledig i ny og ne, det er hva venninner skulle gjort.

[Gjest AnonymBruker]

Var det et svar på mine spørsmål?

Har du noen gang vært singel? Har du noen gang sitter hjemme fredag, lørdag og søndag kveld flere helger, flere uker på rad? Har du forståelse for at selv single har behov for menneskelig kontakt etter kl 9 om kvelden? Bryr det deg at norge har et samfunnsproblem når det gjelder ensomhet? Eller at risikoen for å bli deprimert er mye større for single enn samboere? Har du følelser? Empati?