hvorfor må man få barn?

[Monica1968]

Som nevnt tidligere i denne tråden så har jeg møtt min skjerv kvinner med slike utsagn som det du kommer med her. Samtlige av de som har endt opp med barn sier det samme. De aner ikke hvordan de kunne la være å få barn såpass lenge. Og de er de mest engasjerte foreldre en får tak i.

Med andre ord har du dannet en fordom i forhold til hvordan kvinner som ikke liker barn, vil reagere på å få barn. Dette underbygger du med å vise til en helt subjektiv erfaring.

En fordom "bevises" ikke av at du personlig har møtt noen som underbygger den; om du så finner enkeltinidivider som underbygger en fordom, stadfester ikke det at en hel gruppe mennesker er "slik". Mennesker er forskjellige, og å se en person som et enkeltindivid(fremfor å anse vedkommende som en del av en kollektiv gruppe)er dermed helt essensielt.

Endret 31. mai 2010 av Rachel1968

[Gjest AnonymBruker]

Som nevnt tidligere i denne tråden så har jeg møtt min skjerv kvinner med slike utsagn som det du kommer med her. Samtlige av de som har endt opp med barn sier det samme. De aner ikke hvordan de kunne la være å få barn såpass lenge. Og de er de mest engasjerte foreldre en får tak i.

Jeg tror du har gått på en smell her selv jeg. Du hadde inget ønske om barn også satt du der plutselig som far selv og måtte ta konsekvensene av det. Så nå har du funnet ut at livet er ikke så skakkjørt med barn likevel og bruker dettte som kvasipropaganda for å fremme egen skak.

[Gjest gjestdeluxe]

Er klar over at det er mange som er uenig i det jeg skriver, men jeg skjønner ikke hvorfor man skal på død og liv føde. Det er mange som blir gravide og føder bare fordi "alle de andre gjør det".

Det er utrolig mange forsømte barn her i landet som har foreldre som ikke bryr seg om dem i det hele tatt. Å ha barn er ikke bare å føde, man må jo følge dem opp. Mine foreldre hadde aldri tid til meg, så jeg har hatt mange ensomme kvelder foran pc-en.

Nå lurer jeg på om det er noe vits i å bli mor. Hva hvis barnet mitt er ulykkelig og skulle ønske jeg ikke var mammaen hennes?

Vil høre noen meninger

Det at verden er full av forsømte barn er ikke et godt argument for at en selv ikke får barn. Du nevner at man jo må følge opp barn: ja, det må man uansett om man adopterer et forsømt barn eller får et eget. Et adoptert og tidligere forsømt barn kan også ønske at vedkommende mor ikke var ens mor. Derfor er problematikken den samme enten det gjelder andres eller egne barn.

Det er ingen som tvinger deg til å få barn, du bestemmer jo det selv. Mange ønsker barn av flere grunner, og jeg tror kanskje du kan gjette deg til noen?

[Gjest AnonymBruker]

Fatter ikke at folk vil seg selv så vondt at de vil ha barn overhodet! Det er jo bare problemer med dem. Så hvorfor skaffe seg problemer man ikke trenger?

[Gjest gjestdeluxe]

Fatter ikke at folk vil seg selv så vondt at de vil ha barn overhodet! Det er jo bare problemer med dem. Så hvorfor skaffe seg problemer man ikke trenger?

Det som er problemer for deg kan være gleder for andre. Du forstår kanskje at alle andre nødvendigvis ikke ser verden slik du ser den?

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg har ikke noen problemer med de som velger å ikke få barn. Man MÅ ikke få barn, man havner ikke i fengsel, det er ikke et brudd mot loven og heller ikke tvang. Folk må gjøre det de føler er riktig.. men altå, ønsket om barn kan forandre seg også.

Jeg MÅ heller ikke ha barn, får jeg ikke barn så får jeg ikke barn.. Men jeg ønsker virkelig barn. Gjerne mange barn, kunne godt tenkt meg en stor, glad, bråkete familie. Føler jeg selv har mye å gi til barn, og liker tanken på å gjøre mitt beste for å gi et eller flere barn en god oppvekst og et godt liv.

Men jeg er klar over at man ikke kan få alt man ønsker seg.. så hvis jeg forblir barnløs.. jaja. Da må jeg tåle det og finne på noe annet (kanskje starte barnehjem )

[Gjest AnonymBruker]

Det som er problemer for deg kan være gleder for andre. Du forstår kanskje at alle andre nødvendigvis ikke ser verden slik du ser den?

Ok. Så glede for andre er at poden har blitt tauet hjem av purken for andre gang denne mnd, banket opp en på skolen, stjeler fra deg, gidder ikke å jobbe eller gå på skole, lager et helvete for det minste... osv.

Det er kanskej glede for noen, men ikke for meg! Fint vi er forskjellige da.

[fink]

Har all respekt for dem som velger å ikke få barn, og forventer at andre respekterer mitt valg dersom jeg velger å reprodusere.

Mine ambisjoner her i livet er i korte trekk å fullføre utdanningen min og stifte en familie, men jeg er ikke så selvsentrert at jeg ikke innser at ikke alle har samme verdisyn som meg.

Du høres bitter ut fordi du ikke følte at dine omsorgsbehov ble møtt, men det betyr ikke at alle andre barn har samme vilkår under oppveksten. Dersom du velger å få barn, kan du jo benytte anledningen til å gjøre ting annerledes.

[Gjest Trajan]

Man må ikke få barn

De inteligente mennesker får ikke barn. Og de gifter seg heller ikke

For min del så burde man slutte helt og få barn og bare la pesten som kalles mennesker dø ut

[Gjest AnonymBruker]

Man må ikke få barn

De inteligente mennesker får ikke barn. Og de gifter seg heller ikke

For min del så burde man slutte helt og få barn og bare la pesten som kalles mennesker dø ut

Nei, folk burde ikke slutte å få barn, men kanskje det skulle vært forbeholdt de som kan ta vare på dem. De som faktisk gidder å gi dem en god oppvekst og oppdragelse.

[Gjest brutal_mann]

Man må ikke få barn

De inteligente mennesker får ikke barn. Og de gifter seg heller ikke

For min del så burde man slutte helt og få barn og bare la pesten som kalles mennesker dø ut

Det som er stilig med dette er at det er helt sant.

[Gjest Vitaminbjørn]

Det som er stilig med dette er at det er helt sant.

Så du sier du ikke er intelligent ? Du har jo barn.

[Gjest Badabing]

En må ha barn fordi biologien krever det av oss. Vi blir ikke 100% lykkelige uten barn. Det er vår indre kjemi sin egen drivkraft til å reprodusere seg selv som krever det av oss.

Jeg er utrolig lykkelig uten barn. Senest i går følte jeg meg som verdens lykkeligste og mest heldige menneske.

Jeg ser ingen grunn til å få barn. Jeg synes det virker utrolig kjedelig å ha barn, man blir så vanvittig bundet, man kan heller bruke tiden sin på å hjelpe de som ikke har det så bra og man får ikke særlig tid til overs til å ta seg av venner og annen familie.

[Hoppetaujenta]

Tro meg, ekte kjærlighet vet en null om før en har fått sine egne barn.

Dette er jeg veldig uenig i, du brutale mann. Jeg har ikke barn selv og skal ikke ha heller, men: det vrimler jo av unger her i verden og for min del er ikke et eget produkt verdt noe mere enn et annet barn.

Unger ER unger, og de får frem hele spekteret om en har dem rundt seg ofte nok til å bli kjent med den fantastiske og underfundige lille menneskerasen.

Men der har du meg i et stort nøtteskall da... :kgbaby:

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har alltid ønsket med barn og har visst siden jeg var veldig liten at jeg skulle ha mange.

For meg startet livet den dagen min første datter kom til verden, og jeg vil tørre å påstå at den kjærligheten man føler for sine egne unger ikke er mulig å oppleve med noen andre.

Jeg elsker mannen min så det gjør vondt hver gang jeg ser på han, jeg er avhengig av han rett og slett fordi han betyr så mye for meg, men jeg elsker han ikke uten betingelser!

Hadde han gjort meg vondt for eks så hadde kjærligheten tatt slutt.

Når det kommer til barna så er dette helt annerledes, jeg er sikker på at jeg fortsatt ville ha elsket de om de så hadde tatt liv.

Når 4 åringen trasser og skriker og er særdeles lite sjarmerende og babyen skriker hele natten et år i strekk og du er så trøtt at du helst bare vil dø så elsker du de så intenst likevel at alt slitet er totalt verdt det! Og det tror jeg ikke man hadde klart med noen andre.

Jeg føler heller ikke at jeg går glipp av noe fordi jeg har barn..

Selvfølgelig må vi planlegge bedre om vi skal ut, men vi er ofte ute å spiser sammen eller på byen med venner osv etter at barna har lagt seg på kveldene. Skal man ut å reise så er det selvsagt litt dyrere men man kan dra så og si over alt selv om man har barn

Jeg kan godt forstå at noen velger å ikke få barn, for man må selvfølgelig gi mye av seg selv og det nytter ikke å ha mange egoistiske tanker i småbarnsperioden i hvert fall.

Men jeg må innrømme at jeg tenker at de som står over barn går glipp av noe stort og at jeg håper for deres del at de ikke innser dette i 50-60 årene.

[Gjest brutal_mann]

Så du sier du ikke er intelligent ? Du har jo barn.

Jepp. Og det er helt fantastisk for MEG. Men tror meg, jeg er ikke spesielt stolt over å ha brakt dem inn i denne verdenen vi lever i. En verden som blir kaldere og kaldere for hver dag som går. Slik sett er jeg skuffet over at jeg overhode ble satt til verden. Alternativet ville vert mye bedre.

[Gjest brutal_mann]

Jeg kan godt forstå at noen velger å ikke få barn, for man må selvfølgelig gi mye av seg selv og det nytter ikke å ha mange egoistiske tanker i småbarnsperioden i hvert fall.

Men jeg må innrømme at jeg tenker at de som står over barn går glipp av noe stort og at jeg håper for deres del at de ikke innser dette i 50-60 årene.

Å ingen fare. Da er det jo bare en tur til Italia. Så får en seg en unge som nesten garantert vil være foreldreløs i midten av tenårene.

[Gjest Dhanu]

Jeg er også sikker på at ingen annen kjærlighet kan konkurrere med mors-/farskjærlighet. I motsetning til brutal mann, tror jeg ikke det er biologisk betinget. Jeg tror man kan elske et adoptert barn like høyt som et egenfødt. Og ja, jeg har opplevd den store kjærligheten med en mann. Og nei, det kan ikke sammenlignes.

[Gjest Hans72]

Jeg er også sikker på at ingen annen kjærlighet kan konkurrere med mors-/farskjærlighet. I motsetning til brutal mann, tror jeg ikke det er biologisk betinget. Jeg tror man kan elske et adoptert barn like høyt som et egenfødt. Og ja, jeg har opplevd den store kjærligheten med en mann. Og nei, det kan ikke sammenlignes.

Det ligger i vår natur å ta oss av andres avkom. Selv katter og ender gjør dette. Selvsagt kan man da få like sterke følelser for et adoptert barn: Det blir som ens eget! Like selvsagt er det bilogisk betinget.

Følelser oppleves subjektivt, og det blir dermed feil å si at fordi du mener at kjærligheten til et barn er større enn kjærligheten til en partner, føler alle det slik. Det finnes nok av dem som ikke engang liker barn!

Edit: Du er klar over at selve årsaken til at vi(dvs. veldig, veldig mange av oss) tiltrekkes av det motsatte kjønn og vil ha barn, er biologisk? Sikre artens videre skistens, vet du(innføring i biologi).

Endret 3. juni 2010 av Hans72

[kriztine]

Er klar over at det er mange som er uenig i det jeg skriver, men jeg skjønner ikke hvorfor man skal på død og liv føde. Det er mange som blir gravide og føder bare fordi "alle de andre gjør det".

Det er utrolig mange forsømte barn her i landet som har foreldre som ikke bryr seg om dem i det hele tatt. Å ha barn er ikke bare å føde, man må jo følge dem opp. Mine foreldre hadde aldri tid til meg, så jeg har hatt mange ensomme kvelder foran pc-en.

Nå lurer jeg på om det er noe vits i å bli mor. Hva hvis barnet mitt er ulykkelig og skulle ønske jeg ikke var mammaen hennes?

Vil høre noen meninger

Dette har jeg også lurt på. Det fins mange nok av dem som som plumper ut unger i øst og vest og ikke tar ansvar!!