Han gjør det ikke lett for meg...

[mumrik]

Jeg er så trist.

For noen uker siden ble jeg dumpa av kjæresten min. Vi hadde vært sammen i ca 5 mnd, jeg hadde fallt totalt og sluppet han i livet mitt uten forbehold. Jeg fikk mitt livs første kjærlighetssorg (jeg er 36 år...), og er fortsatt ganske knust, selv om livet går videre og jeg klarer å glede meg over ting. Jeg konsentrerer meg om å glemme han, men det er ikke lett. I dag fikk jeg en sms, helt vanlig om hvordan det går og hva han gjør. Det ble en diksusjon der jeg fortalte som sant er at jeg savner han og er trist. Han lurte da på hvorfor jeg ikke kunne glede meg over minnene.

Han gjør det ikke lett for meg å komme over han, når han sender meldinger til meg sånn. Han ønsket meg også god pinse før pinsen.

Jeg føler meg veldig alene nå, og ble dobbelt-lei meg når han tok kontakt slik.

Men det er litt dobbelt også: selv om jeg vet at det er mye lettere å komme over han dersom han slutter å sende meldinger, så vil jeg liksom at han skal sende meg meldinger også....det ligger liksom et håp i det, selv om jeg vet at han ikke kommer tilbake...

[Gjest AnonymBruker]

Du piner deg selv her. Kutt navlestrengen hardt og brutalt, ellers blir det en vanskelig sommer. Vært der og gjort det jeg også. Begge deler.

[mumrik]

Du piner deg selv her. Kutt navlestrengen hardt og brutalt, ellers blir det en vanskelig sommer. Vært der og gjort det jeg også. Begge deler.

Ja, jeg vet jo at dette er løsningen. Det er bare så vanskelig! Særlig når det er han som sender meldinger til meg. Klarer ikke å la vær å svare. Men jeg blir kjempetrist....

[Nikit@]

Jeg vet det er vanskelig, men si til han at han skal la være å kontakte deg.

Han gikk, du trenger tid alene til å komme deg videre, og ved at han kontakter deg blir du bare forvirret.

Endret 29. mai 2010 av Nikit@

[mumrik]

Jeg vet det er vanskelig, men si til han at han skal la være å kontakte deg.

Han gikk, du trenger tid alene til å komme deg videre, og ved at han kontakter deg blir du bare forvirret.

Ja, jeg har også gitt han beskjed om det i kveld, forsøkt å forklare hvorfor (ikke lett på sms). Han tror vi kan være noen slags "venner", tror jeg, men det klarer jeg ikke. Helt tydelig at han er ferdig med meg, og da bør vi bare gå hver til vårt.

Samtidig blir jeg liksom håpefull når jeg ser en melding fra han: "kanskje han ombestemmer seg?" "Kanskje han savner meg", men hver gang vet jeg at det ikke er tilfelle

Nå ble liksom kvelden ødelagt av den sms-utvekslingen....

[Karry]

Jeg vet akkurat hvordan du har det, har akkurat opplevd det samme. Men jeg sa veldig tydelig ifra med en gang at jeg ikke ville han noen kontakt. Nettopp fordi som du peker på, all kontakt medfører en eller annen form for håp eller oppripping i følelsene. Han startet også nemlig med å sende omsorgsfulle meldinger av typen "tenker masse på deg og lei for å gjøre deg så vondt", osv osv, og jeg skrev tydelig til han at jeg ikke vil ha noen som helst form for kommunikasjon på lenge og inntil jeg evt. ønsker det. Det respekterer han, men som du sier på godt og vondt. Man har jo bare lyst til å ta kontakt sant, men vet at det bare vil ende i en ydmykende dialog som sender en rett tilbake i grøfta. Jeg er såra med åpent hjertesår men tross alt hodet på rett plass.

Det er HELT umulig å ha noe form for vennskap før du er ferdig, og for å være ærlig, jeg tror ikke på å ha noe mål med å være venner med X. Hvorfor det egentlig, har aldri skjønt. Men der er vi forskjellige.

Jeg synes du skal si helt tydelig i fra at du ikke vil høre noe som helst mer fra han selv om du respekterer at han bryr seg.

Den andre øvelsen du skal gjøre er å si til deg selv flere ganger om dagen at det faktisk er slutt og aldri kommer til å bli noe mer. Du er nødt til å forsone deg helt med at det er ferdig før du kan klare å gå videre.

Jada, jeg er ikke så tøff som jeg høres ut, har det skikkelig kjipt selv og innser at jeg må stå i sorgen en stund fremfor å være så utrolig positivt tenkende og tro at det går fort over.

"If you are unhappy, be unhappy.

Do not judge yourself for being that way.

It is wonderful to be unhappy, it is God expressing emotion.

Love your unhappiness. It means you are ready for change.

You are ready to go forward, yet you mourn for the old;

you are not ready to let go.

Allow the unhappiness, there is purposefulness in it."

[Gjest prikk1]

Huff. Ville bare gi deg en trøsteklem jeg!

[Steinar40]

Det er HELT umulig å ha noe form for vennskap før du er ferdig, og for å være ærlig, jeg tror ikke på å ha noe mål med å være venner med X. Hvorfor det egentlig, har aldri skjønt. Men der er vi forskjellige.

Det å ha kontakt med en 'eks', for ikke å snakke om å være "venner" etterpå, er noe av det dummeste man kan gjøre i dette livet.

Det finnes bare EN grunn til å ha kontakt, og det er hvis man har felles mindreårige barn i sammen og derfor må samarbeide om disse.

[JollyJolly]

Jeg vil også gi deg en trøsteklem TS. En dag kommer du over ham og en dag er du ikke trist mer. Det er kjempebra at du føler du går videre og klarer å glede deg over ting.

Min erfaring er som mange andres at det er best å bryte all kontakt for å raskere komme seg videre, men det er jo ikke så lett når han tar kontakt på sms. Masse lykke til uansett

[mumrik]

Jeg vet akkurat hvordan du har det, har akkurat opplevd det samme. Men jeg sa veldig tydelig ifra med en gang at jeg ikke ville han noen kontakt. Nettopp fordi som du peker på, all kontakt medfører en eller annen form for håp eller oppripping i følelsene. Han startet også nemlig med å sende omsorgsfulle meldinger av typen "tenker masse på deg og lei for å gjøre deg så vondt", osv osv, og jeg skrev tydelig til han at jeg ikke vil ha noen som helst form for kommunikasjon på lenge og inntil jeg evt. ønsker det. Det respekterer han, men som du sier på godt og vondt. Man har jo bare lyst til å ta kontakt sant, men vet at det bare vil ende i en ydmykende dialog som sender en rett tilbake i grøfta. Jeg er såra med åpent hjertesår men tross alt hodet på rett plass.

Det er HELT umulig å ha noe form for vennskap før du er ferdig, og for å være ærlig, jeg tror ikke på å ha noe mål med å være venner med X. Hvorfor det egentlig, har aldri skjønt. Men der er vi forskjellige.

Jeg synes du skal si helt tydelig i fra at du ikke vil høre noe som helst mer fra han selv om du respekterer at han bryr seg.

Den andre øvelsen du skal gjøre er å si til deg selv flere ganger om dagen at det faktisk er slutt og aldri kommer til å bli noe mer. Du er nødt til å forsone deg helt med at det er ferdig før du kan klare å gå videre.

Jada, jeg er ikke så tøff som jeg høres ut, har det skikkelig kjipt selv og innser at jeg må stå i sorgen en stund fremfor å være så utrolig positivt tenkende og tro at det går fort over.

"If you are unhappy, be unhappy.

Do not judge yourself for being that way.

It is wonderful to be unhappy, it is God expressing emotion.

Love your unhappiness. It means you are ready for change.

You are ready to go forward, yet you mourn for the old;

you are not ready to let go.

Allow the unhappiness, there is purposefulness in it."

Tusen takk for svaret!

Det er veldig deilig å kunne øse ut av seg masse sorg over dette her, for jeg føler ikke det er noe jeg kan "plage" omgivelsene med...

Han sendte meg nok en epost i går, noe jeg våknet til i dag, og da fikk jeg alt om igjen. Har veldig lyst til å svare og fortelle han nettopp det jeg føler, men jeg antar at det beste er å bare la den ligge ubesvart. Spørs om jeg klarer å la være å svare.

Jeg gleder meg til alle disse dumme følelsene er borte, og at jeg klarer å glede meg over de fine minnene i steden. Han skrev til meg at han synes det er rart at jeg ikke klarer å glede meg over minnene, men jeg er jo bare trist fordi det ikke ble flere minner! Rart at han ikke forstår det.

[mumrik]

Jeg vil også gi deg en trøsteklem TS. En dag kommer du over ham og en dag er du ikke trist mer. Det er kjempebra at du føler du går videre og klarer å glede deg over ting.

Min erfaring er som mange andres at det er best å bryte all kontakt for å raskere komme seg videre, men det er jo ikke så lett når han tar kontakt på sms. Masse lykke til uansett

Hei, takk for svar! Jeg vet at du har rett i det du skriver. Ja, jeg klarer å glede meg over ting, men akkurat denne helgen har jeg vært altfor fokusert på det som var og ikke kan bli noe mere av....

Jeg må rett og slett ta meg sammen!

[Steinar40]

Han skrev til meg at han synes det er rart at jeg ikke klarer å glede meg over minnene, men jeg er jo bare trist fordi det ikke ble flere minner! Rart at han ikke forstår det.

Fyren har en veldig dårlig utviklet empati.

[mumrik]

Det å ha kontakt med en 'eks', for ikke å snakke om å være "venner" etterpå, er noe av det dummeste man kan gjøre i dette livet.

Det finnes bare EN grunn til å ha kontakt, og det er hvis man har felles mindreårige barn i sammen og derfor må samarbeide om disse.

Jeg er helt enig med deg.

Jeg har virkelig forsøkt å ikke kontakte han, det er bare veldig vanskelig å ignorere det når han sender meg sms....

[Karry]

Jeg er helt enig med deg.

Jeg har virkelig forsøkt å ikke kontakte han, det er bare veldig vanskelig å ignorere det når han sender meg sms....

derfor må du forklare akkurat det til han og si at du ikke vil ha en eneste melding til

[mumrik]

derfor må du forklare akkurat det til han og si at du ikke vil ha en eneste melding til

Ja, du har rett. jeg kan jo sende han en siste melding og forsøke å forklare dette til han....

[Karry]

Ja, du har rett. jeg kan jo sende han en siste melding og forsøke å forklare dette til han....

Ja og så rett og slett skrive at du ikke kommer til å svare på en eneste melding til. Ikke 1. Uansett

[mumrik]

Ja og så rett og slett skrive at du ikke kommer til å svare på en eneste melding til. Ikke 1. Uansett

Nå har jeg vært flink jente og sagt at jeg ikke vil ha kontakt. Forklarte han hvorfor, det ble et ganske langt brev. Har også skrevet at jeg ikke kommer til å svare hanhvis han svarer på mailen min eller sender meg sms. Det setter sikkert en stopper for meldingene, og gjør det vel lettere for meg å gå videre. Jeg føler nesten som om vi har slått opp på nytt, klarer ikke å la være å grine. Men det er det eneste riktige å gjøre....

[Gjest strykebrett]

Nå har jeg vært flink jente og sagt at jeg ikke vil ha kontakt. Forklarte han hvorfor, det ble et ganske langt brev. Har også skrevet at jeg ikke kommer til å svare hanhvis han svarer på mailen min eller sender meg sms. Det setter sikkert en stopper for meldingene, og gjør det vel lettere for meg å gå videre. Jeg føler nesten som om vi har slått opp på nytt, klarer ikke å la være å grine. Men det er det eneste riktige å gjøre....

Lykke tl videre, vil bare gi deg en klemjeg, håper du føler deg bedre snart

[Karry]

Nå har jeg vært flink jente og sagt at jeg ikke vil ha kontakt. Forklarte han hvorfor, det ble et ganske langt brev. Har også skrevet at jeg ikke kommer til å svare hanhvis han svarer på mailen min eller sender meg sms. Det setter sikkert en stopper for meldingene, og gjør det vel lettere for meg å gå videre. Jeg føler nesten som om vi har slått opp på nytt, klarer ikke å la være å grine. Men det er det eneste riktige å gjøre....

Kjempebra! Flink er du!

Sånn, nå kan du starte sorgarbeidet og prosessen med å "let go". Det er noe dritt, men vi kommer vel igjennom som alle andre har gjort før oss

[Gjest brutal_mann]

Dette er et skoleeksempel på hvorfor ekser skal ignoreres fullstendig til evig tid.