Å gi barnet et søsken, selv om mor og far ikke er sammen?

[Quinden]

Avleggs eller ikke, men jeg mener nå fortsatt at barna har best av å bo sammen med sine foreldre, mann og kvinne, tror altfor mange barn lider av oppløste ekteskap, de må forholde seg til nye "søsken" nye partnere i moren eller farens liv. Det med å få kjærlighet fra 4 voksne skjer jo selvfølgelig, men langt i fra i de fleste, til det har jeg sett for mye elendighet. Hvilke signaler gir vi denne generasjonen egentlig? Har sett unger bli dratt mellom sine egne foreldre, for begge vil ha dem julaften etc. så ikke kom her og si at det er avleggs holdning, det er tragisk! Mener ikke at en skal holde ut for enhver pris, men har på følelsen av at noen gir for lett opp, ekteskapet er ingen lek når en har vært gift en stund, det er ikke rosenrødt hele livet, men problemer er til for å løses, dette vil ikke våre barn ha noe forhold til, da de blir opplært til at en kan jo bare gå, gammeldags eller ikke, det er nå min mening....

[Silfen]

"ordentlige" foreldre vil ikke dra ungene sine mellom seg uansett om de er sammen eller ikke.

[Labella]

Hvis man først lever i et "oppløst hjem" vil jeg tro det er en stor fordel at barna har samme foreldre. Mye lettere å forholde seg til for alle parter.

[Gjest Anonymous]

Ingen dum ide spør du meg. Så slipper det å bli så innvikla med halvsøsken og stebesteforeldre etc. Men det kan kanskje bli lit tøft å være alenemor den første tiden etter fødselen? Med en tre-åring fra før hadde det vært mitt største dilemma. Har akkurat fått nr. 2 selv, med en storebror på fire, og jeg kunne ikke tenkt meg å vært alene med de to. Man hvet jo aldri hvordan søskenet reagerer

[Kosejente]

Enig med Quinden ...at i utgangspunktet tror jeg barn har det best med med begge foreldrere...forutsatt at forholdet fungerer.

Men mange forhold går i oppløsning....og da må man gjøre det beste ut av det for barna...og mange får det til å fungere....men også mange ikke.... :-?

Men å planlegge barn sammen etter at forholdet har gått i oppløsning...det er etter min mening å liksom begynne i feil ende..... :-?

.......er det en "gammeldags" holdning nå da, å synes at å planlegge barn hører hjemme innen et parforhold..???? :-?

[Kosejente]

Ingen dum ide spør du meg. Så slipper det å bli så innvikla med halvsøsken og stebesteforeldre etc. Men det kan kanskje bli lit tøft å være alenemor den første tiden etter fødselen? Med en tre-åring fra før hadde det vært mitt største dilemma. Har akkurat fått nr. 2 selv, med en storebror på fire, og jeg kunne ikke tenkt meg å vært alene med de to. Man hvet jo aldri hvordan søskenet reagerer

Så du ser det ikke som sannsynlig at disse to unge foreldrene vil få hver sin nye partner og få barn med disse?? :-? ...da vil det bli ennå mer innvikla med to barn fra før enn med ett...skulle jeg tro....

[*Lavendel*]

Tror ikke jeg ville tenkt tanken engang. Jeg lurer også på om det er for din del eller om du tenker på barnet ditt? For meg virker det som et egoistisk ønske fra et voksent menneske....Er det ikke barnas beste som skal komme først?

Men, du gjør selvsagt som du vil.......

[Gjest Anonymous]

dette hadde jeg aldri gjort nei.. det er jo "litt smart" å tenke på eventuelt nye partnere og da.. åsså er det jo ikke bare bare å være "alenemamma" til 2.. en og to er stor forskjell.. har selv 2 jenter på 3 og 5.. jøye meg, hadde ikke villet gjørs på å være alene med de nei!! men dere har kanskje annenhver uke!?!?! og som i innlegget over er jeg helt enig at det blir veldig mange barn visst dere velger å få barn med nye partnere senere.. men ser du på barnets ve og vel er det ingen dum løsning.. da slipper hun ikke å måtte forlate den eventuelt nye familien hun får alene når hun skal til pappa.. da er de 2 om det.. det er nok en god støtte for henne det!! vet ikke helt hva som er rett og galt, men som sagt, ville nok neppe valgt denne løsningen selv nei.. men jeg hadde ikke brydd meg om hva de rundt sier.. folk får da barn med kreti og pleti, så dette er da virkelig ikke ille sånt sett!!

ønsker deg nå lykke til hva enn dere velger jeg.. mine døtre er det litt over 2 år imellom, og de har vanvittig mye glede av hverandre.. men det skal være sagt at det er mye krangling og!!

[Gjest Madam Felle]

Jeg vet ikke helt hva jeg synes, men på den ene siden blir det feil å få et barn til som ikke får leve med begge foreldrene, men på den andre siden ville det vært bedre for dem at begge har samme far.

jeg tror jeg ville tenkt meg grundig om før jeg hadde valgt en slik løsning, og tror ikke jeg hadde fortalt det slik til familie og venner. Men på den andre siden er det en ærlig sak, så hvorfor ikke når begge er innstilt på det.

Er du klar for å ha sex med han igjen da? tror du at du vil takle det?

[Kittykat]

Bare en liten tanke......Jeg leste om en annen dame som var blitt gravid med sin eks kjæreste. Dette hadde hun sagt til trygdekontoret når temaet kom på banen. Hun fikk støtteordninger fra trygdekontoret. Dette var ikke planlagt mener jeg at hun skrev, men trygdekontoret så på det som samliv......og det har man jo ikke "lov" til, for da kan man miste rettighetene sine som alenemor e.l.........

Får du støtte fra trygdekontoret? Tror det vil skape litt problemer hvis du får barn igjen med eks samboeren din.....

Men jeg er ikke sikker da. Jeg bare forteller om det jeg har hørt.

[Silfen]

For no tull.

Bor man alene og kan man bevise at man bor alene, så har man krav på ved loven det man skal ha.

[Kittykat]

Vel, denne andre kvinnen bodde også alene og hadde bevis på det, men trygdekontoret ville ikke godta det fordi hun hadde blitt gravid med sin eks samboer og kalte det for samliv.

[Gjest Meg igjen]

Nei jeg er i full jobb, og tjener mer enn det som er "lov" å tjene med tanke på for å få morstrygd.

Hvorfor vi velger å ikke bo sammen er vel gjerne vår sak, det ligger gode grunner bak, det er alt jeg vil si.

Og det med å ha samleie med han igjen. Tror det skulle gått greit. Er veldig glad i han og sånt, men det er bare for mange skjær i havet når det gjelder for oss å fortsette som et par.

Kommer nok til å tenke endel mer, takker for innspill.

[Gjest Anonymous]

Hæ? Er det ikke litt ego? sex uten følelser for å gi barnet deres søsken?

Hva vil du eventuelt si til trygdekassen/lingningskontor? Som enslig har du en del fordeler pga.du er alene?

Den dagen din exs finner seg en annen da? Tror du han stiller opp to gang i uken for dere da?

Fint at dere har godt forhold, men dere burde ikke skilt dere om det er så varme følelser at dere kan gå ti sengs i lag.

[Gjest Anonymous]

Om du jobber så har du hatt ekstra barnetrygd, skattefordeler. Vær nå litt forsiktig hva med du gjør. Du kan risikere trøbbel.

De stopper ikke den dagen du blir gravid, men kan gå tilbake i tid og du kan risikere at du må betale tilbake det du har fått.

Ærlig talt, tror innlegget ditt er en fleip.

[Gjest Starya]

Vel' date=' denne andre kvinnen bodde også alene og hadde bevis på det, men trygdekontoret ville ikke godta det fordi hun hadde blitt gravid med sin eks samboer og kalte det for samliv.[/quote']

Ansatte på trygdekontor kan også si forskjellig på det området. Da jeg ble gravid mente den første jeg jeg snakket med på trygdekontoret at jeg ikke hadde krav på noe støtte. Grunnen var at jeg fortsatt var "kjæreste" med barnefaren, det at han flytta til gokk for å studere hadde ingenting å si, det ble nemlig ikke regnet som "samlivsbrudd". Jeg fikk meg time hos en ny behandler. Det første hun spurte om var: "har dere bodd noe sammen frem til nå?" Neida, vi hadde aldri bodd sammen. Nei, men da var det heller ikke snakk om et samlivsbrudd. For der hadde aldri vært noe "samliv". Og selvsagt hadde jeg krav på støtte...

Det kan være greit å sjekke hva man har krav på FØR man går til trygdekontoret. Desverre.

[Kri]

Å herliga London! :o

Selv om dere idag kan treffes og spise middag ukentlig og være gode venner, så er det ikke sikkert at det kommer til å bli sånn bestandig.

MYE kan forandre seg NÅR dere får dere nye partnere, og barn med dem.

Hun kan få søsken siden, det haster ikke.

Risikoen er større enn gevinsten.

Ikke gjør dette!!

[VesleBråka]

Er mannen villig til å betale bidrag for en unge til som han ikke bor sammen med? Jeg har inntrykk av at bidrag slett ikke er noe man betaler med glede, og å øke det frivillig ikke er aktuelt.

Jeg tenker også på fremtiden for dere voksne (det virker som at barnet har det bra). Man kan anta at dere enter finner nye partnere, eller finner tilbake til hverandre. Den første er visst mest aktuell. Hva vil forandre seg da? hva om dere heller vil ha barn innenfor det nye forholdet? Hva om dere må droppe det fordi dere allerede har fått "nok" barn?

Jeg ser både positive og negative sider ved dette, men tror ikke jeg hadde baksnakket deg hvis du hadde vært i min familie.. Du virker da oppegående og bevisst i dine valg.

[Tusseline]

:o

Jesus Christ! Nei, dette ble for dumt!

[Silfen]

Veslebråka: så lenge mor ikke går på trygd, kan bidrag avtales privat. Partene kan også bli enige om å ikke betale bidrag.