Psykolog - noe for meg?

[Gjest Deprimerad]

Jeg er ei jente på 21 år som har vært sammen med en utrolig bra og fantastisk gutt i litt over to år. Dessverre så plages jeg med at jeg blir voldsomt sjalu og det er så vanvittig lite som skal til!

Ekspempler på dette er at jeg kan bli sjalu vhis vi ser en film og det dukker opp en sexscene e.l. Da blir jeg sittende og tenke "Synes han hun er finere enn meg? Tenner han på det han ser?" osv osv. Jeg klarer å bite i meg slikt men merker at jeg straks blir i litt dårligere humør. Jeg anstrenger meg for å forsøke å ikke la dette gå utover min uskyldige samboer men merker at jeg enkelte ganger feiler!

Jeg har gjort det klart at jeg ikke liker at han ser porno og jeg har forsøkt å nekte ham det men det nytter ikke. Jeg forstår at han har "needs" men jeg liker ikke tanken på at han sitter og ser på nakne, pene jenter med veldreide kropper osv.

Dette fungerer ikke. Jeg liker ikke å nekte ham dette kun fordi jeg sliter med meg selv og egen selvtillit. Dessuten vet jeg at han likevel ser porno "bak min rygg" og dette burde faktisk ikke være et problem i det hele tatt!

Jeg har nå bestemt meg for at det ikke er pornoen som er problemet, det er jeg som er problemet! Jeg vet altså hva problemet er, spørsmålet nå er bare hva jeg skal gjøre med det?

Burde jeg kanskje vurdere å kontakte psykolog?

Vet noen av dere hvordan jeg kommer i kontakt med psykolog? Må det gå via min fastlege eller bør jeg ta kontakt direkte med psykolog? Og hva koster timer hos psykolog?

Er det noen som har samme type problem eller som kan gi meg råd for hva jeg kan gjøre for å få bukt med dette problemet?

[Gjest Micka]

Det du fremlegger høres absolutt ikke ut som depresjon. Det er sjalusi. Dersom du ikke har langvarig depresjon, altså nedstemt(++) sammenhengende i noen måneder, syns jeg du ikke trenger psykolog.

Det finnes nok av dem med alvorlige psykoiske lidelser som ikke får plass hos psykolog. Synes ikke du skal kaste bort tiden deres med trivielle problem.

Men, nå kjenner jeg jo ikke deg, så om du egentlig sliter utover det du har beskrevet, så får du ha meg unnskyldt.

Den sjalusien du skisserer, kan du klare å hanskes med på egen hånd. Og, dersom du ikke trives med kjæresten, ER det fullt mulig å bryte, vet du. Man er ikke nødt til å tilbringe tid med en man mistrives med.

[Gjest AnonymBruker]

signerer personen over her som mener at det du fremlegger i innlegget ditt ikke har noe med depresjon å gjøre.

symptomene på depresjon er noe ganske annet:

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=5065&Itemid=69

å være normalt lei seg er ikke å være deprimert når det er knyttet til en konkret ting(eks din sjalusi).

du bør nok rydde litt opp i deg selv, men dette handler like mye om modenhet som selvsikkerhet.

jeg vile selv ikke satt noe pris på at kjæresten så porno, men jeg ville vel ikke blitt direkte sjalu heller.

[Gjest AnonymBruker]

Det du skisserer høres veldig slitsomt ut og er noe du absoludt kunne ha jobbet sammen med en psykolog om. Desverre er det slik at det er for få psykologer i landet og det er bare dem med alvårlige psykiske lidelser som får plass hos psykologen via det offentlige helsevesenet. Du kunne fått time med privat psykolog, dette koser mellom 500 og 900 kroner timen.

Jeg antar at privatpsykolog er uaktuellt siden du er så ung og sikkert ikke har så god råd. Du sliter mye med tanker om sjalusi. Disse tankene kan høres ut som om de henger sammen med din selvtilitt i forhold til om du er god nok for kjæresten din. Har du lav selvtillit på andre områder i livet? Er det andre ganger lav selvtillit er et problem for deg?

Dersom dette er begrenset til kjæresten din og sjalusi i forhold til andre jenter så er du langt på vei til å ta tak i problemet. Det at vi sier at dette (ut i fra det lille du forteller i startinnlegget) kanskje ikke er nok til at du kommer i kotnakt med psykolog betyr ikke at dette ikke er et alvårlig problem. Jeg antar at dette tar opp ganske mye tankekapasitet for deg og at dine bekymringer er så store at de fører til betydelige problemer ganske ofte. Du beskriver at du har automatiske tanker som nesten kommer av seg selv om at du ikke er god nok.

Jeg vil råde deg til å starte med å skrive ned tre ting hver kveld som du er fornøyd med med deg selv. Det kan gå på utseende, men det kan også og bør oftets omhandle ting du er stolt av ved din person, stolt av at du fikk til den dagen som at du var en god venn for noen, at du var en god kjæreste selv når du egentlig kjennte sjalusien i magen og ville være noe annet, at du er en god datter, at du er en morsom person, at du er en person som andre rundt deg liker, at du er en person som er flink og hardtjobbende, at du er en lite fordomsfull person etc. Dette gjør at du i løpet av dagen må lete etter ting ved deg selv den dagen som du liker. Gjenta så disse for deg selv morgenen etter, gjerne foran speilet mens du ser deg selv i øynene. Lov deg selv at du skal lete aktivt etter sider med deg selv som du liker i løpet av dagen.

Det neste du skal gjøre er å jobbe med tankene om at du ikke er god nok for ham, at han tenker på andre etc. Jobb med å finne motbevis for hver av disse tankene. Jobb med å tenke etter sannsynligheten bak tankene, som feks "om han tennte mer på andre hvor sannsynlig er det da at han ville være sammen med deg i to år?", "om han tenner på andre pene folk på tv betyr det da egentlig at han ikke liker meg mer? Jeg kan jo selv tenne på x-skuespiller (putt inn den peneste du vet om) og det betyr jo ikke at jeg ikke elsker ham mest i verden likevel". Jobb aktivt med å finne mottanker til de negative tankene dine, og ikke gi deg før du har funnet to mottanker.

Det siste du bør gjøre er å jobbe med å bli selvstendig og kjenne at du klarer deg i livet uten ham. Dersom du er veldig avhengig av ham blir alle slike ting med sjalusi vanskeligere å takle fordi du da er så ufattelig redd for at han skal gå fra deg og at du da ikke vil klare deg på egenhånd. Har du egne hobbyer? Har du egne venner som du kan gjøre ting i hverdagen sammen med? Håndterer du å være alene om kvelden og underholde deg selv og bare trives i eget selskap? Vet du egentlig hvem du er, hva du står for, hva du interesserer deg for, hva du brenner for? Kan du reise alene og gjøre ting alene i hverdagen (dra til IKEA, lage god middag til deg selv, gå på konsert med venner, gå på fest hvor du nesten ikke kjenner noen?). Velg deg ut et av disse aspektene som du starter å jobbe mot. Hvor har du lyst å bli mer selvstendig og lære å stole mer på deg selv? Når du har etablert den starter du på neste punkt. Du kan godt sette deg ned i nermeste fremtid og skrive ned en liste over ting du har lyst å jobbe mot for å bli mer selvstendig. Å bli selvstendig betyr ikke at du skal klare deg uten ham og at du skal kutte ham vekk fra livet ditt. Å bli selvstendig betyr å utvikle hvem du selv er og bli trygg på at uansett hvor livet tar deg så vil du være i stand til å håndtere det som skjer. Å måtte stole på at han skal være der for at du skal håndtere livet leder til usikkerhet og redsel for å miste ham og i neste gang sjalusi.

Skriv ut denne posten og legg den en trygg plass hvor du kan hente den opp når du har glemt hva du skulle starte å jobbe opp i mot. Dette er mye det samme du ville jobba mot sammen med en psykolog, og du måtte gjort like mye jobb på egenhånd som det jeg har beskrevet i denne posten. Psykologen ville bare vært en trener underveis som passa på at du jobba med det du skulle og veiledet deg underveis. Du har probleminnsikt og viser at du er i stand til å forstå deg selv, og da kan du klare ganske mye av dette arbeidet alene også om du virkelig ønsker å forandre deg.

Dette er en utviklingsprosess. Selv har jeg blitt mye mer selvsikker med årene, tør å dumme meg ut mye mer, bekymrer meg mindre for hva folk tror om meg etc. Dette har jeg ikke jobba for, men det er et resultat av livserfaring hvor jeg har fått erfaringer som har gjort at jeg ble trygg på meg selv. Det vil du også få i ditt liv, og du må være villig til å gi dette tid. Du starter litt etter litt i dag og i morgen for så å sette i gang en stor utviklingsprosess hos deg selv som vil vare ut over de neste årene.

Til sist vil jeg nevne at om problemene er værre enn det du skisserte i startinnlegget og om du har større problemer også på andre arenaer enn med kjæresten og ikke klarer å få til det du ønsker ut av livet pga feks lav selvtillit så er nok sannsynligheten større for at psykolog er den rette instansen. Da snakker du med fastlegen og forteller nøye hva du bekymrer deg for og får ham til å skrive en god henvisning til psykolog som da koster rundt 300 kr i timen.

Lykke til på å starte en fantastisk ny og spennende utvikling for deg selv.

[Gjest sukker]

Du sliter med selvtilliten og det går utover forholdet ditt. Jeg synes du skal oppsøke psykolog. Det kan absolutt hjelpe. Få ting litt i perspektiv. Få snakket ut om det, ikke bære alt inni deg.

[Gjest AnonymBruker]

Begynn å tren. Vær aktiv. Det hjelper på selvfølelse og mestringsfølelse.