Sønn som ikke vil flytte tilbake til stefar?

[Gjest AnonymBruker]

For noen uker siden flyttet jeg og mine 4 barn ut av min og min mans felles hus. Mine 3 eldste barn har ingen kontakt med sin egen far, men min mann har fungert som far for de fra de var helt små. I perioder har forholdet mellom min eldste sønn, Tobias, og min mann vært vanskelig. Mannen min har bodt sammen med Tobias siden han var 2 år.

Den som reagerte mest positivt på å flytte ut var Tobias. Nå har det gått noen uker og jeg har bestemt meg for å flytte tilbake til huset vårt. Etter som dagene gikk ble det veldig trangt der vi bodde, vi leide et lite loft med et lite soverom, det var koselig til å begynne med, men ble tungvint etterhvert. Jo mer jeg tenkte på det jo mer kom jeg frem til at vårt felle hus er mitt hus og, og jeg trives der, jeg har lagt ned masse energi og arbeid i det huset og i og med at barna er med meg så er det faktisk vi som trenger mest plass.

Tobias vil så gjerne at vi skal bo på loftet en stund til og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Han sier det er fordi det er så mye roligere på loftet, der sover vi på samme soverom og han føler kanskje og at han er friere der, hjemme i huset er det mannen som bestemmer over tv og han spiller mye på x-box, gjerne 18 årsspill slik at barna må være oppe på rommet sitt. Mannen liker heller ikke at barna har besøk nede i stuen så de må være mye på romet. En annen ting jeg ser er jo det økende konfliktnivået mellom min mann og Tobias, det må være slitsomt for en liten gutt, og mannen min er en sterk verbal motstander og kan nok skjære gjennom og få det siste ordet uansett hvem han diskuterer med, han hater og ha feil og diskuterer med barna som om de var voksne, på godt og ondt. Vi har vært i kontakt med familierådgivningskontoret og vi har time der om noen uker, da skal rådgiveren snakke med barna, særlig han eldste. Men det er enda en lang stund til den timen og skal jeg være helt ærlig så er jeg ikke sikker på hvor mye jeg synes de timene hjelper, vi har hatt 3 timer med bare oss (uten barn) og jeg sitter igjen med forskjellige følelser av hvor nyttig dette egentlig var.

Det som er vanskelig med Tobias og min mann er, slik jeg ser det, at min mann reagerer på en umoden måte. Når han blir sint reagerer han furtent, voldsomt og han kan si de utroligste ting. Ting som er ganske ille og ting man ikke sier til barn (Tobias er 11 år). Vi har snakket masse om dette, men det ender alltid med krangling og ukonstruktivitet. Mannen min mener at sønnen men er en "jækel" som bare er ute etter å provosere, at han er ute etter å ødelegge mellom oss og at han er i det store og det hele utrolig irriterende. På mange måter er vel denne sønnen min den mest utfordrende av barna, han er kommet i en alder der stefarens ord ikke lenger er lov, der stefaren ikke lenger er perfekt og han opponerer til tider mot han. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen mannen min gor av min sønn, og samtlige av de andre som kjenner han synes også at han fremstiller han alt for negativt.

Vi har vært i huset denne helgen og første dagen min mann og min sønn hadde noe med hverandre å gjøre endte det med en ny krangel. Krangelen handlet om at han eldste skulle leke en lek med vårt minste felles barn, mannen min ga beskjed om at han ikke likte at han eldste gjorde dette med lillebroren (ramle ned fra et bord å bli tatt i mot). Hvorpå sønnen svarer at det var jo han som oppfant denne leken med lillebroren sin. Dette reagerte mannen min kraftig på, mente at sønnen prøvde å ta fra han minnene til han og hans sønn (han minste), for det var han som alltid hadde gjort dette med alle barn han har kjent, og ja, situasjonen ble litt ekkel, sønnen min ble sår og lei seg, mannen var dritt sur og kalte gutten for en hestkuk, han hveste det til meg, så jeg håper og tror at sønnen min ikke fikk det med seg.

Vi tok en prat om dette etterpå hvor jeg prøvde å være så hard og tøff som overhode mulig, jeg snakket om at han er voksen, det er en 11 år gammel gutt han forholder seg til og at han er nødt til å være den voksne som reagerer på en skikkelig måte. Jeg sa at jeg ikke under noen omstendigheter lenger vil tolerere at han behandler Tobias eller noen av de andre på den måten lenger.

Jeg tok og opp med mannen min hvorfor han ikke hadde gitt Tobias noen respons på en lapp han hadde gitt mannen min, der han hadde skrevet at han var glad i han, at han måtte ha en god natt og at han hadde tatt in posten for han. Mannen min mente at det var nok jeg som hadde bedt han om å gjøre det, men det var ikke det og de sa jeg og. Synes ikke du at du kanskje skulle gitt han en respons på det, men nå var det nå så lenge siden (1 uke) at det ikke var noen vist lenger. Arket lå og slengte over hele huset til jeg tilslutt la de i en skuff.

Vi skal nå ha en prat i dag tenker jeg, om hvordan det skal bli fremover. Jeg må være helt sikker på at han forstår alvoret og at jeg føler at Tobias og de andre og blir behandlet på en skikkelig måte. Tidligere prøvde jeg å si til mannen min at Tobias ikke hadde lyst å flytte tilbake enda, jeg håpte at han ville ta det på en bra måte, stedenfor låste han seg helt og mente at ungen var en sann plage som var ute etter å ødelegge forholdet vårt. Tobias er ikke det, men han begynner å bygge opp et sinne ovenfor stefaren, det både ser, hører og føler jeg. jeg er redd for at han skal bli en sint ungdom, jeg er redd for at stefaren ikke kommer til å forandre seg, at han ikke tar oss på alvor og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Sist time på familierådgivningen mente han terapeuten at vi ikke kunne bo på det loftet om vi skulle få dette til, at vi måtte bo sammen som en familie og jobbe med dette... og nå har vi fått time igjen om 3 uker, sist time var 2 uker siden..

Vet ikke egentlig hva jeg er ute etter her, kanskje høre hva andre tenker og mener, synes, jeg er rådvill og føler meg usikker.

Takker for svar

[Gjest mor_32]

Kvifor lar du denne egoistske mannen ta styringa i familien?

Det er jo for eksempel totalt uakseptabelt at han spelar 18-års spill på Xbox mens dei er våkne slik at dei blir nødt til å holde seg på rommet.

Elskar du virkelig denne mannen? Eller er det kun fordi du likar huset at du flytta tilbake igjen? Eg kan ikkje sjå at du nevner eit einaste positivt ord om mannen din.

Flytt ut igjen! Sønnen din fortjener bedre enn dette!

[Gjest Chrizzy]

Kvifor lar du denne egoistske mannen ta styringa i familien?

Det er jo for eksempel totalt uakseptabelt at han spelar 18-års spill på Xbox mens dei er våkne slik at dei blir nødt til å holde seg på rommet.

Elskar du virkelig denne mannen? Eller er det kun fordi du likar huset at du flytta tilbake igjen? Eg kan ikkje sjå at du nevner eit einaste positivt ord om mannen din.

Flytt ut igjen! Sønnen din fortjener bedre enn dette!

Mannen kan jo like gjerne flytte om det var det som er hele poenget.

Endret 25. mai 2010 av Chrizzy

[Gjest Gjest]

Detter vel egentlig såre enkelt er det ikke? Hvem føler du at du skal beskytte og ha mest omsorg ovenfor?

Din mann som du tydeligvis har vurdert og forlate som psykisk trakasserer et, eller flere, barn på grunn av sin egne mindreverdighetskomplekser og usikkerhet? Det er jo veldig tydelig at din mann ser barnets far i barnet og hater han for hva han minner han om. Han tillegger, og i følge deg har gjort det lenge, en 11 åring og yngre et tankegods og motiver som det er helt klart at denne lille gutten umulig kan ha, men som det er sannsynlig at en sjalu mann ville tro at en annen mann med romantiske forbindelser til hans kone har.

Eller din sønn som er 11 år som tydeligvis har vokst opp med en mann som har hatet han hele livet som "far". En ting er i alle fall sikkert, jeg hadde aldri tilgitt deg eller "far" for å ha latt meg leve og ha det slik. En dag blir han eldre og finner ut at dette er ikke sånn det trenger å være og at andre ikke har det sånn, og da begynner spørsmålene om hvorfor var det så forferdelig for han da?

[Gjest AnonymBruker]

Har opplevd noe av det samme med min tidligere stemor... hun rett og slett hatet meg... og ville ikke ha meg der... Alt jeg gjorde var feil osv. Hadde hun barnefri fra sine barn når jeg skulle ha "pappahelg", så ble vi kastet ut.. Kanskje hakket værre enn din mann gjør med din sønn, men skjønner alikevel sønnen din godt om han begynner å få et hat mot han... Sånn oppfører man seg ikke mot barn... Har også opplevd en av mammas kjærester som ikke ville ha meg ute i stuen en gang når han var der.... Ikke hyggelig.... Men, dere må nok jobbe mye for å få det til å løsne og fungere... Han må rett og slett behandle gutten din ordentlig... Selv om han er en unge og kanskje en "pine" for han, gutten er nok ikke det med vilje!

Klem

[Jerle]

Det er jo Tobias som må beskyttes her, han er tross alt et barn. Om din mann og du ikke finner noen løsning, så må du tenke på gutten. Du skriver at det er ditt hus også, så så få han til å flytte da.

Det er jo helt uholdbart at du og 4 barn skal leie et lite loft med bare ett soverom.

Husk at gutten trenger en voksen på sitt lag, ikke bare en som prøver å glatte over idiot oppførsel hos en voksen mann.

Endret 25. mai 2010 av Jerle

[Gjest Dainty]

Tipper dette er et troll. En mor ville aldri brukt sin sønns navn i et slikt innlegg, og i tillegg synes jeg det høres merkelig ut at TS har 3 barn fra før, hvorav den eldste var 2 år da hun flyttet sammen med nåværende mann.

Endret 25. mai 2010 av Dainty