Hvordan skal en pen jente finne seg en mann hun liker?

[Daiquiry]

Ja, vi blir alle forhåndsdømt, i alle livets situasjoner. Så får man bare prøve å vise hva man er god for. Det finnes mennesker som uansett ikke vil forandre innstilling ovenfor deg, dem får man bare gi opp. Og damer er slemme og fæle mot hverandre, ja. Jeg tror de som lett blir sett på som "pene" har større problemer med det når det kommer til andre damer enn til menn. Selv blir jeg ofte forhåndsdømt fordi jeg ser litt annerledes ut, mamma er nemlig fra Ecuador. Merker at folk ofte snakker på engelsk til meg, for eksempel, eller veldig sakte på norsk. Det går over når jeg tytet tilbake på skikkelig nordmøring En arena hvor andre damer er skikkelig vanskelige å ha med å gjøre er på byen. De ser ut til å tro at jeg er ute etter å stikke av med typen deres, selv om jeg ikke har lagt merke til vedkommende en gang. Det kommer ofte bort damer som er tøffe i trynet og skal "ta" meg fordi jeg tydeligvis har sendt blikk til typen deres. Jeg vet ikke, er det sånn at man blir sett på som litt mer troende til sånt når man er fra latin-amerika? Jeg blir ofte tillagt mer attitude enn jeg har også, de tror liksom at jeg er så bitchy Som regel er det bare å la være å ta seg nær av det, men det er jo alltid frustrerende når man merker at det ikke hjelper å prøve å vise hvem man er, den andre personen har allt bestemt seg for hva man er.

Helt enig med deg Bare man er litt anderledes så dømmer folk, spesielt jenter, dessverre.

[Gjest Anjelika]

Helt enig, og her har jeg en jobb å gjøre. Må rett og slett bli mer tykkhudet og stole på meg selv . Men det er søren meg ikke enkelt!!! Spesielt damer er forferdelig stygge og slemme med hverandre.

Kanskje det å bli mer tykkhudet er en løsning ja!

En av grunnene til at jeg ikke ser på det som et så veldig stort problem er vel muligens at jeg ofte gir blanke i om folk dømmer meg. Dvs folk jeg aldri har møtt, folk jeg ikke kjenner så godt eller henger med, folk jeg ikke liker. Jeg har ikke behov for å bevise at forhåndsdømmingen deres er feil. De få slemme damene og mange dumme mennene jeg har møtt har jeg flirt av. Jeg vil ikke påstå at jeg er bitchy, men jeg er ikke sykelig opptatt av å gjøre alle til lags eller bli likt av alle.

Jeg bryr meg om hva de jeg kjenner og liker tenker om meg, men de kjenner meg jo.. ergo ingen fordommer. Blir man kjent med folk så får man kanskje høre "jeg trodde du var sånn og sånn" etter en stund, men det spiller jo ingen trille etter man har blitt kjent og fått vist seg selv.

[Gjest average_man]

Hei!

Ikke for å skryte, men jeg kan fortelle dette om meg selv:

Jeg er en utrolig grei fyr som elsker å gi kjæresten min oppmerksomhet, skryte, gi komplimenter, høre på det hun har i si, god på dype samtaler, liker å være med på ting og alt det derre. Ja, seriøst, alt det derre som jeg vet jenter liker.

Rett og slett som jeg får høre fra venninner: "Du er egentlig den perfekte kjæreste!"

Men nå er jeg ikke direkte kjekk, heller ikke stygg.

Jeg er tynn, høy og i en ung alder. Jeg har masse som skjer i livet mitt og har store planer for fremtiden. Jeg er selvestendeig og alt det der.

Men jeg har ikke verdens største selvtillit, og når jeg ser på disse pene jentene på byen og andre plasser, så ser jeg automatisk bare ei sur bitch. De går ofte med haka opp og enser ikke andre med et blikk engang. Det OSER "Jeg er så jævlig deilig, jeg vet at du kikker på meg, men jeg har ingen interesse av å gi det så mye som et blikk."

Når jeg har 20-30 naboer og får et smil eller et nikk fra de fleste når vi passeres, får jeg ikke så mye som et blikk fra de som er pene, helt seriøst. Det kan godt være tilfeldig, men jeg oppfatter alle rådeilige jenter som slik. De unner meg ikke engang et blikk, noe som jeg ser på som det første tegnet på at de har beina på føttene. Jeg var sammen med ei kjempepen jente i et par år, men det hjelper ikke så utrolig mye på selvtilliten som du skriver.

Ja, det finnes garantert pene jenter som har beina på bakken, men når de fleste ikke har det, så ødelegger de for resten. Jeg er ikke sur når jeg skriver dette, men jeg håper det går an å forstå hva jeg mener.

Patrik

[Gjest Gjest]

Problemet her er jo at vi blir dømt nord og ned før noen i det hele tatt har snakket med oss. Vi har ikke en sjangs til å vise hvem vi er.

Det samme gjelder for den som ikke har utseendet med seg. Poenget ditt er?

[Gjest Anjelika]

Ja, det finnes garantert pene jenter som har beina på bakken, men når de fleste ikke har det, så ødelegger de for resten. Jeg er ikke sur når jeg skriver dette, men jeg håper det går an å forstå hva jeg mener.

Patrik

Nja. Jeg har ikke inntrykk av at pene damer er mindre hyggelige når det gjelder ting som å si hei til naboen og sånt. Det er vel heller litt mer nærliggende å tro at du blander korrelasjon og kausalitet her. Mange nordmenn er inneslutta, legger du kanskje mer merke til de som er pene og stumme fordi du har bestemt deg for at de er hovne? Jeg vet ikke hva som er sant og ikke sant altså, men som sagt - ikke mitt inntrykk.

Når det gjelder det med å ikke møte blikk på byen så er det en helt annen ting. Pene damer lærer seg å gå med skylapper. De blir beglodd, konstant. Det kan være ubehagelig og sette deg ut, gjøre deg nervøs. Noen ganger kjenner man blikkene brenne på seg, man blir flau, bevisst på hvordan man fører seg, man står i baren og fikler med pengene og vil bare få ølen og komme seg bort til et mørkt hjørne, bort fra publikummet som glor uten skam. Pene damer må lære seg å ignorere blikkene, ikke tenke over dem eller møte dem. Du føler det oser "jeg vet du ser på meg fordi jeg er deilig", for meg går det mer i "jeg vet du ser på meg men jeg prøver å la være å tenke på det". Uansett, skal man liksom ha øyenkontakt og flørte med hele lokalet? Se på deg og anerkjenne blikket ditt og smile som en stor takk? Flørte med ALLE? Man må jo tvert i mot passe på å IKKE sende feil signaler.

[Daiquiry]

Nja. Jeg har ikke inntrykk av at pene damer er mindre hyggelige når det gjelder ting som å si hei til naboen og sånt. Det er vel heller litt mer nærliggende å tro at du blander korrelasjon og kausalitet her. Mange nordmenn er inneslutta, legger du kanskje mer merke til de som er pene og stumme fordi du har bestemt deg for at de er hovne? Jeg vet ikke hva som er sant og ikke sant altså, men som sagt - ikke mitt inntrykk.

Når det gjelder det med å ikke møte blikk på byen så er det en helt annen ting. Pene damer lærer seg å gå med skylapper. De blir beglodd, konstant. Det kan være ubehagelig og sette deg ut, gjøre deg nervøs. Noen ganger kjenner man blikkene brenne på seg, man blir flau, bevisst på hvordan man fører seg, man står i baren og fikler med pengene og vil bare få ølen og komme seg bort til et mørkt hjørne, bort fra publikummet som glor uten skam. Pene damer må lære seg å ignorere blikkene, ikke tenke over dem eller møte dem. Du føler det oser "jeg vet du ser på meg fordi jeg er deilig", for meg går det mer i "jeg vet du ser på meg men jeg prøver å la være å tenke på det". Uansett, skal man liksom ha øyenkontakt og flørte med hele lokalet? Se på deg og anerkjenne blikket ditt og smile som en stor takk? Flørte med ALLE? Man må jo tvert i mot passe på å IKKE sende feil signaler.

Et knallbra svar

[Gjest Eirin]

Hei!

Ikke for å skryte, men jeg kan fortelle dette om meg selv:

Jeg er en utrolig grei fyr som elsker å gi kjæresten min oppmerksomhet, skryte, gi komplimenter, høre på det hun har i si, god på dype samtaler, liker å være med på ting og alt det derre. Ja, seriøst, alt det derre som jeg vet jenter liker.

Rett og slett som jeg får høre fra venninner: "Du er egentlig den perfekte kjæreste!"

Men nå er jeg ikke direkte kjekk, heller ikke stygg.

Jeg er tynn, høy og i en ung alder. Jeg har masse som skjer i livet mitt og har store planer for fremtiden. Jeg er selvestendeig og alt det der.

Men jeg har ikke verdens største selvtillit, og når jeg ser på disse pene jentene på byen og andre plasser, så ser jeg automatisk bare ei sur bitch. De går ofte med haka opp og enser ikke andre med et blikk engang. Det OSER "Jeg er så jævlig deilig, jeg vet at du kikker på meg, men jeg har ingen interesse av å gi det så mye som et blikk."

Når jeg har 20-30 naboer og får et smil eller et nikk fra de fleste når vi passeres, får jeg ikke så mye som et blikk fra de som er pene, helt seriøst. Det kan godt være tilfeldig, men jeg oppfatter alle rådeilige jenter som slik. De unner meg ikke engang et blikk, noe som jeg ser på som det første tegnet på at de har beina på føttene. Jeg var sammen med ei kjempepen jente i et par år, men det hjelper ikke så utrolig mye på selvtilliten som du skriver.

Ja, det finnes garantert pene jenter som har beina på bakken, men når de fleste ikke har det, så ødelegger de for resten. Jeg er ikke sur når jeg skriver dette, men jeg håper det går an å forstå hva jeg mener.

Patrik

Jeg har hatt store problemer med at jeg var veldig pen. Husker det var en gutt på 28 som fulgte etter meg over alt han kunne sitte i bilen sin og vente på at jeg skulle gå forbi og han kunne faktisk sitte der og vente i mer enn 24 timer. Jeg hadde møtt ham via jobben han jobbet på ei annen avdeling og det eneste jeg hadde gjort var og smile og si hei til ham når jeg møtte ham på jobb.

Dette var ikke første gangen og heller ikke den siste og det var et kjempe stort problem for meg, ikke like stort nå lenger men nå er jeg ganske sky liker ikke og snakke med fremmede og synes det er ubehagelig. Tenk at jeg har måttet kontakte politiet over 20 ganger fordi folk er så desperat etter meg at de overnatter i hagen og følger etter meg over alt. Jeg som aldri går ut eller noe. Nå som jeg ikke smiler osv så blir er det ikke så stort problem.

Jeg synes ikke jeg er noe fin jeg synes at jeg er skikkelig stygg faktisk men har insett at mange syntes jeg var pen for en del år tilbake. Og det at en del har blitt desperat og SKAL ha meg fordi de synes at jeg er fin er egentlig bare kvalmt og ekkelt synes jeg. Nå har jeg alltid ønsket og kat jeg så mere normal ut, og etter som årene har gått er jeg ikke noe spesielt fin lenger på noen måte.

Jeg skjønner ikke helt greia med og trakte etter og være superpen det beste er vel og se normal ut hverken mer eller mindre. Hadde jeg fått velge mellom å være super super pen og skikkelig stygg hadde jeg heller valgt og være stygg ja...

[gompen]

Tja, tror ikke det har noe med pen eller stygg å gjøre. Før var jeg ung, slank, pen og fant ingen drømmemann. Nå er jeg eldre, tjukkere og mer rynkete, men fant drømmemannen på null komma niks.

Tror det har med selvinnsikt å gjøre jeg gitt...

[Gjest average_man]

Anjelika:

Kanskje jeg gjorde meg litt utydelig, det å unne noen med et blikk er ikke det samme som å flørte, er det vel? Jeg prater ikke om at jeg vil ha et nikk eller noe sånt, men når man passere én meter i fra hverandre og de oftest kikker rett frem som en gjeng roboter, da begynner jeg å lure. Nå sier jeg ikke at det et teit av de, jeg forstår jo at brennende blikk er kjipe. Men nå følte jeg at tråden handlet litt om hvordan pene jenter kan treffe en skikkelig gutt, og da må man jo ihvertfall være åpen nok til å si hei tilbake eller ihvertfall registrere andre mennesker rundt seg?

Jeg forventer ikke at de skal gjøre det med alle, absolutt ikke.

Hvordan kan ei pen jente få seg en ålreit gutt hvis de ikke kan gi vegg et blikk engang? For å finne seg noen man kan like, må man gjerne være litt åpen for muligheter mener nå jeg ihvertfall. Ellers ender det vel kanskje opp med de som trenger seg på og presser alt de kan for å få deg på trofé-armen sin?

Nå er det ikke slik at jeg forventer lange blikk og øynekontakt på byen i en bar, det er ikke en god nok sjekkearena i mine øyner.

Men når jeg er ute og går en tur og treffer én person på ti minutter på en sti og de ikke kan flytte blikket sitt 10 cm til venstre, så begynner jeg å lure hva de tenker. Det er ikke sånn at jeg begynner å stirre med en gang jeg ser ei pen jente, såklart ikke... Men det er jo tilnærmet normal høflighet mener nå jeg. Jeg prøver jo å være blid og hyggelig, bare trekke litt på smilebåndet eller vise at den andre personen eksisterer. Blir det for mye?

Patrik

[Gjest AnonymBruker]

Ja, har noe med hvordan man stiller seg ovenfor andre mennesker. Det å stirre rett frem, da får man på følelsen av at de tenker "jeg er for god for til å gi deg et blikk". "du er ikke verdt min oppmerksomhet". Da blir man oppfattet arrogant, spesielt hvis man f.eks er ute og går, og krysser en annen person. Man SER jo at det går en annen person der, og man har ingenting å tape på å dra litt på smilebåndet.

Dessuten; går man rundt med en følelse av at "Ingen vil ha meg for den jeg er", ja da er det nok enda lettere å bli en av disse som ikke spanderer et blikk eller smil til noen, fordi dere da allerede tror dere er for gode/pene for andre.

[Gjest OK]

Jeg er en av de damene som TS snakker om. Jeg ble mobbet i hele skole perioden av andre jenter, helt fram til vi gikk ut av 3 gym. Jeg har vanskeligheter med å bli kjent med andre jenter, men når jeg først blir kjent, får jeg høre at jeg ikke er som de trodde i det hele tatt. Jeg får sex sms fra gifte kamerater som kun vil ligge med meg, jeg blir aldri bedt ut på date osv. Jeg har snakket med bestevenninnen min om dette, og vi fant vel ut av at jeg har såpass dårlig selvtillitt at folk blir usikre og tror jeg er arrogant. Det er så trist, for jeg er overhode ikke arrogant eller besserwisser. Men jeg har også fått høre at jeg noen ganger kan "skremme fanden på flat mark", fordi jeg har en bakgrunn som ikke er helt vanlig for jenter, og fordi jeg er veldig selvstendig.

Jeg trenger en "sterk" mann, som har god selvtillitt og bein i nesen. Utseende er ikke så viktig for meg, har aldri vært sammen med "billedkjønne" menn. Disse finner man ikke på byen, så jeg vurderer å finne meg en hobby som gjør at sjansene mine øker for å treffe drømmemannen.

Det å ha lav selvtillit og ikke ta innitiativet blir sett på som å være arrogant. Det vet jeg meget godt. Jeg ble sett på som arrogant hele min tid på universitet (bortsett fra de som kjente meg). Jeg tror de var "en arrogant bedreviter" som ble beskrivelsen av meg fra ukjente personer.. jeg har vel utseende med meg. På den andre siden er jeg mann... og ble behandlet forskjellig. (Jeg er fremdeles "arrogant", men har samboer nå da.. så arroganse kan hjelpe )

OK

[Gjest Anjelika]

Jeg forstår poenget ditt Patrik, men som sagt så blir denne "robot med skylapper"-oppførselen en litt innlært mekanisme. I tillegg så vil man av og til luske ubemerket i skyggene og ikke få oppmerksomhet. Alle har vel dager hvor de har lyst til å gå i butikken og kjøpe melk uten å måtte nikke og smile til en eneste sjel.

Når man går en tur i skauen så er det de som sier "hallo godtfolk" til alle og de som glor rett frem og går rett forbi, men igjen - er det alltid de pene som er "sure"? Er det ikke heller bare den "typisk norsk å være kald"-greia?

Uansett så kan det også som sagt ha med disse skylappene å gjøre, jeg kan ha dem på både dag og natt. Sommeren er best, for da kan man ha solbriller på for ekstra beskyttelse mot blikk-kontakt =)

Men jeg kan nikke og smile til gud og hvermannsen også altså, men alle er ikke like glade i det alltid.

[Gjest Anjelika]

Ja, har noe med hvordan man stiller seg ovenfor andre mennesker. Det å stirre rett frem, da får man på følelsen av at de tenker "jeg er for god for til å gi deg et blikk". "du er ikke verdt min oppmerksomhet". Da blir man oppfattet arrogant, spesielt hvis man f.eks er ute og går, og krysser en annen person. Man SER jo at det går en annen person der, og man har ingenting å tape på å dra litt på smilebåndet.

Dessuten; går man rundt med en følelse av at "Ingen vil ha meg for den jeg er", ja da er det nok enda lettere å bli en av disse som ikke spanderer et blikk eller smil til noen, fordi dere da allerede tror dere er for gode/pene for andre.

Perfekt eksempel på hvordan sjenerthet kan bli forvekslet med arroganse.

[skandale]

Det som er så fint, er at hva som oppfattes som "pent", er relativt. Jeg synes jeg er pen, det gjør kjæresten min og, men et typisk dameblad ville ikke kalt meg pen.

Uansett, det er ikke noe problem for pene jenter å finne seg menn som liker den de er, ikke bare utseendet. For hvis noen blir sammen bare pga utseende, varer ikke forholdet særlig lenge nemlig. Og en bør klare å oppfatte om mannen er oppriktig interessert i hva du har å si, eller om han jatter med for å få bli med hjem. Kanskje noe av problemet ligger i det at enkelte oppfatter seg selv som så jævlig pene at ingen ser det som er inni? Selvoppfyllende profeti? (Denne er ikke retta direkte mot trådstarter, heller en mer generell observasjon.)

[Frk Snasen]

ET seriøst svar er bestilt. Men det får du ikke her.

Dog, innlegget mitt var skrevet med en viss sarkasme. Poenget er at selvfølgelig er sexen hun har hatt frivillig. Noe som betyr at når hun oier seg og beklager seg over hvor ille det er at alle som hun har sex med bare vil ha henne for kroppen hennes... så er det problemet først og fremst oppi knotten på henne. Ikke på andre. Det er hun som ligger rundt med folk som ikke bryr seg om den person som er på innsiden, de er bare ute etter å skryte av å ha kommet inni henne.

Ønsker hun å slippe det må hun bruke den knotten du nå skryter av.

Jenter som, fra naturens side, er mindre velsignet på utsiden har det ikke lettere enn din venninne. De fleste gutter er bare ute etter å få en kortvarig bekreftelse på at de kan få noen i seng.

At hverken TS eller "Natasha" klarer å finne seg gode menn har mer å gjøre med omgangskrets og med egenvalg av menn å gjøre enn gutters infantile holdninger overfor kvinner og sin egen kortvarige tilfredstillelse.

Men for all del, det er ikke noe galt i at dere ligger rundt. Bare at dere beklager dere over at det er så ille at gutter ligger rundt med dere.

Nå var det kommet ganske mange nye svar siden jeg skrev dette, så jeg får smøre meg med tålmodighet og sette i gang, for min venninnes skyld.

Må si jeg virkelig lurer på det samme.

Nå har det seg at verken jeg, eller Natasha ligger med noen med en gang (det har selvsagt forekommet, men det er ikke hverdagskost hos noen av oss).

Faktisk hvis man sier nei, så viser det seg ofte at en fyr kan miste "interessen" fort (eller han kan bli "redd").

Man kan og bli sett på som kjedelig, A4, det stikk motsatte av crazy, frigid, osv, fordi man ikke ønsker å gå til sengs med en fyr raskt, og da blir det for kjedelig for karen, men igjen... det vil si en del om interesseniåvet til denne karen. men hvordan kan interessenivået bli noe høyere/bedre hvis mennene ikke har en interesse til å finne ut mer om hva som gjemmer seg inni det vakre vesenet?

Mener du at gutter/menn ikke bryr seg om en kvinne er vakker eller ikke når det gjelder å få noen til sengs?

En knull er et knull uansett? Bare lurer...

Hvem har sagt vi ligger rundt? Du har et oppheng i det, sorry men...

Endret 25. mai 2010 av Frk Snasen

[*melis*]

Jeg er av de som mener at det å være pen er en soleklar fordel, men likevel ser jeg absolutt ulempene med å ha utseendet med seg også.

De som mener det bare er fordeler med et pent utseendet glemmer de som er både pene og som i tillegg er sjenerte/introverte eller som har dårlig selvtillit. De aller fleste pene jeg kjenner som er utadvendte og imøtekommende er typisk sånne som "danser seg" gjennom livet og har mange venner, en flott kjæreste, får den jobben de vil ha osv. Og dette er vel ofte det som blir fobundet med det å være pen. Men er man pen og sjenert/introvert mener jeg utseendet fort kan bikke over til å bli en ulempe. Mindre pene eller normalt pene blir ofte regnet som sjenerte dersom de har en typisk arrogant oppførsel (unngår blikkontakt, er dårlig på å ta initiativ osv), mens de som er pene med en gang blir oppfattet som arrogante. I min mening blir de som er normalt pene oftere "gitt en sjanse" og snakket til selv om de kan virke litt unnvikende, mens de pene ofte blir avstemplet som arrogante og ikke en gang blir gitt muligheten til å motbevise fordommene.

[Frk Snasen]

Det får de seg vel på samme måte som andre, nemlig ved å bli kjent med folk med samme interesser og samme livsfilosofi. Skulle da ikke være så vanskelig.

Joda, men enkelte menn later som de har samme interesse og livsfilosofi kun for å få seg noe også. Kanskje de drar den så langt at de kan bli kjæreste med noen, pga disse felles interessene/livsfilosofiene, også raser hele dritten, for fyren var ikke det han utga seg for å være uansett. Hehee

Hvis venninnen din Natasha har den innstillingen der så er det kanskje ikke så rart hun ikke får seg mann.

Jeg opplever ikke at folk tror jeg er dum i hodet (kanskje jeg ikke er så blendende vakker som de du snakker om:p), opplever tvert imot at menn oppfatter meg som skarp OG at de liker det. Møter Natasha menn som blir skremt av at man har et godt hode skrudd fast på skuldrene og en personlighet så leter hun på feil sted. Samme om hun omgir seg med venninner som er sjalu og behandler henne dårlig. Jeg føler oppegående mennesker tiltrekker seg oppegående mennesker, og de unngår i samme slengen halvparten av problemene du skisserer.

Trikset er som du sier å finne en mann med god selvtillit. Å gjennomskue om han bare vil ha et trofé/selvtillitsboost krever bare litt tid. Man må være litt skeptisk og gå rolig frem, det tar tid å finne ut av om man har noe dypere enn den første tiltrekningen.

Dette gjelder forsåvidt alle. Og det som også gjelder alle er at det er vanskelig å finne en mann man passer perfekt med. Jeg tror ikke det er verre for pene enn for mindre pene.

Ikke vær redd for å vise hvem du er og hva du står for med en gang, bær personligheten utenpå og med stolthet. Fremhev den fremfor utseende.

Hun er enig i det. At pga det hun har opplevd med menn så har det dannet seg holdninger, og hun har nok blitt litt fordomsfull hun også.

Det igjen fører vel til at hun til tider kan gå rett inn i løvens hule.

Ellers takker hun for gode råd!

[Frk Snasen]

Poenget med vitsen er at gener er ikke forutsigbare. Aldri noen sinne.

Å innbille seg at hun vil få intelligente og vakre barn fordi hun har vært heldig med genene selv er dumt.

Nå skrev du og måpet over at andre kunne tenke slik. Så den sikter ikke til henne. Men pass på for å tro at det er så enkelt.

Gener er uforutsigbare.

Nei men nå var det en fyr som sa dette til Natasha. De fleste vet vel dette vil jeg tro.

Hun har og opplevd å blitt fridd til midt ute på byen. Hun tar det selvsagt med en stor klype salt, og skjønner at det er så lite seriøst som det går an å få blitt, og leser mellom linjene og forstår at det ofte betyr: Skal vi ligge sammen?

Jeg skjønner veldig godt problemet og har ei venninne som har samme problemet selv. Det er jo litt det samme som om en er populær, vil de være venn med meg fordi jeg er populær eller fordi de liker meg som person. Det kan jo være vanskelig og vite om de er ekte eller falsk.

Venninna mi har flere ganger opplevd at folk later som de har samme interesser og meninger som henne og gjør alt for å være med henne. Så etter det har gått en stund så finner hun ut at det ikke var ekte og at personen ikke var den han ga seg ut for og være og at hun egentlig ikke kjenner ham i det hele tatt. Er ikke så lett det heller hun kunne jo fått de fleste men hun vill jo ha noen som er ekte og liker henne for den hun er og ikke bare for at hun er søt…

Slik er det vel med de fleste personligheten må jo passe også?

Amen... Men det er mye i dette. Spesielt det motsatte kjønn later til å ha like interesser som Natasha, også går det en stund, også viser det seg at det ikke er tilfellet i det hele tatt. Hvor ble det av integriteten til mannfolket?

Rart. Hører stadig om jenter som snakker om at menn bruker kvinner søm smykke og selvtillitsforsterker. Men, aldri har jeg hørt eller sett mannfolk gjøre det? Er dette nok et forsøk på å feilaktig projisere kvinnemotiver på menn, fordi dere ikke forstår, eller for på noen måte underbygge deres egne seminarsissistiske trekk?

*host* Ok?

Spiller det noen rolle om venninnen din heter Natasha eller Gunnfrid?

Spiller det noen rolle om det er du eller henne som lurer? Natasha kan kanskje ikke skrive et slikt innlegg selv da eller... ? Er det nok en karakteristikk av en slik pen dame, at det mangler ferdigheter til å formulere ett innlegg?

Det spiller iallefall ingen rolle for oss.

Nei for alle del. Kall henne gjerne Målfrid, eller Rullgardina.

La det gjerne være meg, eller deg som spør.

Hva med de stakkars uheldige mindre pene kvinner?

Hvordan skal de får seg en brukbar mann når alle vil ha bildeskjønne blondiner?

Nei har du ikke større problemer enn dette så vet ikke jeg!

Oppfør deg som deg selv, og smink og dill deg litt mindre, så tenker jeg drømmemannen står der og smiler med sine skakke tenner en dag utav det blå

Men de vil jo ikke ha de billedskjønne blondinene, eller brunettene. De vil ligge med dem, ha en trofe for en stund, få noe å skryte av, etc.

Som regel så virker enkelte menn såpass redde for vakre og intelligente damer, slik at de ser seg utkonkurrert av dem rimelig kjapt. Som om de mister litt av manndommen sin på en måte.

Dette igjen fører til at de velger en kvinne som er helt-ok-attraktiv, slik at de bevarer manndommen sin, o.l.

De pene damene brukes som et ligg og en trofè en stund, for å få opp selvtilliten, og de mindre pene kan brukes som koneemner, og diverse slik at de som nevnt blir alfahannen, the mæn, and so on.

[Frk Snasen]

Jeg er av de som mener at det å være pen er en soleklar fordel, men likevel ser jeg absolutt ulempene med å ha utseendet med seg også.

De som mener det bare er fordeler med et pent utseendet glemmer de som er både pene og som i tillegg er sjenerte/introverte eller som har dårlig selvtillit. De aller fleste pene jeg kjenner som er utadvendte og imøtekommende er typisk sånne som "danser seg" gjennom livet og har mange venner, en flott kjæreste, får den jobben de vil ha osv. Og dette er vel ofte det som blir fobundet med det å være pen. Men er man pen og sjenert/introvert mener jeg utseendet fort kan bikke over til å bli en ulempe. Mindre pene eller normalt pene blir ofte regnet som sjenerte dersom de har en typisk arrogant oppførsel (unngår blikkontakt, er dårlig på å ta initiativ osv), mens de som er pene med en gang blir oppfattet som arrogante. I min mening blir de som er normalt pene oftere "gitt en sjanse" og snakket til selv om de kan virke litt unnvikende, mens de pene ofte blir avstemplet som arrogante og ikke en gang blir gitt muligheten til å motbevise fordommene.

Dette er det mye i.

[Frk Snasen]

Jeg er en av de damene som TS snakker om. Jeg ble mobbet i hele skole perioden av andre jenter, helt fram til vi gikk ut av 3 gym. Jeg har vanskeligheter med å bli kjent med andre jenter, men når jeg først blir kjent, får jeg høre at jeg ikke er som de trodde i det hele tatt. Jeg får sex sms fra gifte kamerater som kun vil ligge med meg, jeg blir aldri bedt ut på date osv. Jeg har snakket med bestevenninnen min om dette, og vi fant vel ut av at jeg har såpass dårlig selvtillitt at folk blir usikre og tror jeg er arrogant. Det er så trist, for jeg er overhode ikke arrogant eller besserwisser. Men jeg har også fått høre at jeg noen ganger kan "skremme fanden på flat mark", fordi jeg har en bakgrunn som ikke er helt vanlig for jenter, og fordi jeg er veldig selvstendig.

Jeg trenger en "sterk" mann, som har god selvtillitt og bein i nesen. Utseende er ikke så viktig for meg, har aldri vært sammen med "billedkjønne" menn. Disse finner man ikke på byen, så jeg vurderer å finne meg en hobby som gjør at sjansene mine øker for å treffe drømmemannen.

Jeg skjønner deg, og min venninne nikker og er helt enig.

Hun ble og oppfattet som arrogant, bezzerwisser, og hele den lista der, inntil hun en dag fikk opp den selvtilliten sin, rettet opp ryggen sin og smilte litt mer, og så folk inn i øynene.

Det hun da opplevde, da selvtilliten ble bedre var at mennen ble redde og det kunne virke som om de følte seg utkonkurrert av henne selv, pga hennes skjønnhet, selvtillit og intelligens.