Hvorfor er det sånn?

[Gjest Tonje]

Jeg sliter veldig med meg selv og selvtilitt noe som går ut over alt annet.

Hele livet stopper opp når man sliter med panik angst for mennesker og masse annet.

Men, det som er, er det at de gangene det er på værst eller hvor panikken som oftest oppstår er på hjemplassen.

I byen og andre steder blir det på en helt annen måte. Joda, jeg kan være ganske sjenert ogsånn, men føler meg ikke...uvelkommen `(?)

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, hadde jeg vist hvorfor hadde jeg kanskje prøvd å gjort noe med det.

Det er så ille at jeg ofte ikke tør å gå ut av døren, å hvertfall ikke lenger enn til postkassa.

Men om jeg tar til meg motet, å feks går til bussen eller lenger vekk (bare jeg kommer meg vekk fra dette området) blir jeg 10 kilo lettere å blir rolig igjenn.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn? Å hadde det hjulpet å flytte, eller er det å løpe fra problemene sine?