Klarer ikke å sette grenser

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har så lyst til å gjøre så mye forskjellig, men har ikke kapasitet til å gjøre alt. Problemet er at jeg altfor ofte påtar meg å gjøre ting jeg ikke har tid og energi til. Jeg jobber hardt med meg selv for å begrense meg, og har vært flink i det siste. Men det føles som det presser på med ting jeg så gjerne vil gjøre, så jeg er redd det ikke er lenge til jeg på nytt sitter med arbeid til langt oppover ørene og ikke aner hvordan jeg skal få det til å gå. På jobben har jeg ofte masse ekstra å gjøre, fordi jeg er en ja-person som alltid vil yte ekstra.

F.eks. vurderer jeg nesten daglig å søke om å få bli moderator på KG neste gang de trenger nye. Men jeg vet jo at jeg egentlig ikke har tid til det. Jeg har lyst til å melde meg i frivillighetssentralen her jeg bor for å hjelpe eldre mennesker osv, men jeg vet at det vil slite på meg. Jeg har lyst til å ta ekstrajobb for å tjene mer penger og samtidig få erfaring fra noe nytt, men jeg har jo mer enn nok med den jobben jeg allerede har.

Kort oppsummert har jeg store mengder mental energi, men forsvinnende lite fysisk energi.

Jeg sliter med vekta og er nå i gang igjen for å prøve å få den ned. Men erfaring sier meg at jeg har lite energi selv når jeg ikke sliter med vekta... Problemet er at hvis jeg bare har EN god dag der jeg ikke føler meg sliten så tror jeg at jeg klarer å ta hele verden på mine skuldre, så da risikerer jeg å ta på meg noe nytt igjen.

Hvordan lære meg å akseptere mine begrensninger?

[Gjest AnonymBruker]

Lite fysisk energi kan jo tyde på at noe ikke er helt som det skal. Spiser du riktig mengde og type mat? Trener du nok? Sover du nok? Har du vært hos legen for å utelukke evt sykdommer?

[Siiw]

Ta en tru til legen;)?

sjekke vitaminer og jern ovs:)

og fortsett og jobb videre med deg selv!! bare du som kan si NEI:)

[Gjest Pindsle]

Jeg er som deg; vil gjerne rekke over alt og vil gjerne være med på alt og si ja til alt.

Men det fungerer bare ikke, og somethings got to give.

Jeg gikk på akkord med meg selv i mange, mange år. Noen kvelder da jeg la meg hadde jeg hodet nærmest over hodeputa fordi jeg var så spent og stresset for alt jeg hadde planlagt.

Jeg drev firma, tok meg at baby, jobbet full stilling, var med på alle dugnader, var frivillig trener, tok alt husarbeide, lagde herlige barnebursdager, var sosial, trente, inviterte venner osv osv. Herregud, jeg mister pusten selv når jeg leser dette

Hos meg kom sannheten snikende mer og mer etterhvert. Jeg begynte å se galskapen i å si ja til alt, men jeg var inni meg så redd for ikke å bli likt og at noen skulle bli sure på meg hvis jeg sa nei. Jeg ville så gjerne være perfekt ser jeg nå...

Men jeg begynte i et små med å si nei. Den første måten jeg sa nei på var ved å ikke melde meg frivillig så snart det var mulig. På foreldremøter satt jeg og brant inni meg for ikke å rekke opp hånden og si "Ja, klart jeg kan!!". Jeg sluttet å lage til fest når vi skulle få besøk. Huset ble ikke rundvasket og det var ikke hjemmebakte kaker og treretters.

Jeg forklarte mannen min at jeg var sliten og bad at vi fordelte oppgavene hjemme på en annen måte.

Jeg gikk ned i stilling på jobben min sånn at jeg fikk mer tid til firmaet og ikke jobbet langt over 100%. Etter endt sesong sa jeg fra meg trenerjobben siden den var frivillig og jeg ikke meldte meg på neste sesong.

Det er mange år siden jeg begynte de første små skrittene. 4-5 år kanskje. Men ennå har jeg en liten gnagestemme inni meg som gir meg dårlig samvittighet når jeg sier nei, og jeg er ennå litt redd for ikke å bli likt om jeg ikke steller til og stiller opp hele tiden.

Men summa summarum har vi alle det mye bedre. Jeg, ungene, mannen.

Men det handler om følelsene inni deg og ikke om alt det du faktisk fysisk foretar deg. Om du gjør ting utelukkende for at du har lyst; virkelig lyst, så er det med et annet motiv. Men er du litt som meg så må du aktivt ta tak og si JA til deg selv.

Lykke til

[Twink]

Dette her sliter jeg veldig med og. Har blitt langvarig syk etter kyssesyken, og da måtte jeg rett og slett bare lære meg å si nei, eller å ikke melde meg frivillig til alt. Og når man kutter ned på ting, må man også huske på å beholde ting som gir glede og energi, ikke bare beholde alle tingene man "burde" beholde i forhold til jobb og slikt. Som personen over, kjenner jeg også at det brenner inni meg når jeg prøver å ikke melde meg frivillig til ting. Spesielt hvis det ikke er noen andre som øyeblikkelig sier at de tar det. Men det er vanskelig!

På en måte er det jo litt positivt og. Det er så mye ting jeg har lyst til å gjøre i livet, at om jeg hadde levd i 1000 år hadde jeg sikkert ikke kommet igjennom alt jeg vil! Og siden jeg alltid har prosjekter på gang, kjeder jeg meg aldri. Skjønner liksom ikke hvordan noen kan kjede seg jeg, det er jo så mye man kan finnne på!

Og en annen ting jeg har oppdaget, er at man må ikke gjøre nie viktig hele tiden! Jeg er veldig glad i å følge med på tv-serier og de film, men hver gang jeg satte meg ned med en serie tidligere, fikk jeg alltid dårlig samvittighet. Men man kan ikke bare gjøre store og viktige ting hele tiden, man må gi seg tid til å slappe av og puste ut litt innimellom og. Og fullføre prosjekter er også viktig, det er jeg ganske dårlig på. Er veldig flink til å starte på nye ting.

Så man må egentlig bare begynne i en ende, hver gang det dukker opp noe nytt må man tenke litt kritisk. Er det her egentlig min oppgave? Er det nødvendig at jeg gjør den, eller kan noen andre likesågodt gjøre den? kanskje noen andre har bedre tid (selv om de alle sier at de ikke har det). De aktivitetene jeg holder på med da og da, kan de ta en pause? Osv. Jeg er ofte litt på autopilot når jeg melder meg til nye ting, men når jeg har begynt å tenke litt over det på forhånd er det lettere å si nei. Og man må faktisk lære seg å si nei, det er vanskelig.

Ellers ville jeg som andre nevner over her og, tatt en liten helsesjekk hos en lege. Vet ikke hvor sliten du er, men har du f.eks. lave jernverdier kan man bli ganske sliten, og det er lett å behandle.

Dette ble et fryktelig rotete innlegg... :gjeiper: