Jeg trenger hjelp...

[Gjest AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei jente på 23 år som det siste året har blitt mer og mer ensom. Jeg hadde mange venner før, men så flyttet jeg fra plassen jeg bodde til en ny plass. På den nye plassen fikk jeg mange venner igjennom skole arbeid i en gruppe. Men et halvt år etterpå skar det seg, og jeg følte at jeg ikke hadde noen å betro meg til. Jeg føler at jeg skremmer bort alle nye bekjentskaper, og er så misforøyd med meg selv : ( Jeg vil ikke ha det sånn, men klarer ikke å legge fra meg følelsen. Før var jeg en kjempe blid jente, nå går alt bare nedover. Jeg orker ingenting lenger, skolearbeidet gjør jeg ikke, vaske gjør jeg heller ikke, og selvtilliten min er på bånn. 6 kg har jeg også gått opp. Jeg klarer ikke å være ensom lenger! Jeg er utrolig lei, men selv om jeg blir kjent med nye folk, blir det bare til at vi er bekjente, og fremdeles har jeg ingen å være med i helgene. Eller jeg har noen, men jeg er så lei av at jeg skal ta kontakt bestandig! Jeg føler meg innpåsliten. Hva skal jeg gjøre med meg selv? Jeg føler meg som en deprimert sur gretten teit jente. ÅH! Skulle ønske jeg kunne slippe å sitte ine når alle andre er ute på byen og koser seg..

[Gjest Gjest]

Prøv å fokuser på det som er positivt i stedenfor å lete etter alt som er neggativt.

Nei.. det er ikke lett men må bare prøve.

Hadde nok samme problemet selv da jeg flyttet til et fremmed sted, bort fra familien og mine gamle venner. Nesten helt på andre siden av Norge.

Med en fremmen dialekt, usikkerhet og sjenert var det ikke lett å komme i kontakt med folk.

Synes selv jeg var både uinnteressant å prate med og ikke så mye å se til ellers... litt for tykk.

Men når en møter nye mennesker fragir en seg signaler på usikkerhet, sky og kanskje sykelig.

Føler en selv at en er elendig kan det fort bli et tema i praten også. Men er jo ikke så mange som liker å høre om bare elendighet, klaging og sutring. Både over hvor ensom en føler en er, hvor missfornøyd en er over seg selv, hvor vanskelig det er å få kontakt,,,

Kort sakt bare neggative ting.

Men finner en roen, gleden og det positive med seg selv går ting gjærne mye bedre. Selvtillitten øker og en virker mer tiltrekkende for både venner og det motsatte kjønn med en gang ;-)

Prøv å sett deg ned og skriv ned ALT som kan være positivt med deg selv, helt fra små til større ting. Gode egenskaper, hva du er flink til,,,, og husk,,, ikke legg listen så fryktelig høyt heller.

Du har helt sikkert mange gode egenskaper, evner og en del du er flink til, det er jeg sikker på.

Noe du og kan gjøre er å skrive ned ting som er positivt med der du bor, jobben din osv.

Lete etter alt som kan være på den positive siden.

Liker du danse,,, så gå ut å dans,,, men da må du ikke gjemme deg i en mørk krok så ingen legger merke til deg. Tenk deg at du er pen, du ER noe, du har mange gode sider og la det stå til ;-)

Liker du gå turer så ta en tur.

Liker du trene så er det ofte et helsestudio eller lignende rundt omkring

Har du en hobby eller interesse som en kan finne møteplasser for flere av samme interesse er det en ide å søke opp.

Neida... jeg vet det ikke er lett. Men et sted må en starte og det enkleste er å starte med seg selv.

Nå har jeg bodd på dette nye stedet i mange år. Kulturen er helt noe annet en hva jeg var vant med, humoren like så og dialekten vanskelig å fårstå. Men litt etter litt ble en bedre kjent.

Nå har jeg etter vært fått flere som jeg har god kontakt med. Mange av type "på nikken" med mens andre kan jeg slå av en prat med. Et par av dem er jeg mer fortrolig med og kan sitte å prate om alt og ingenting.

En må bare være tålmodig. Enkelte steder tar det tid å på en måte bli "godkjent" å komme inn i miljøet.

[Gjest Gjest]

Hei!

Gjesten over skrev mye positivt og fornuftig, så det er noe å tenke på :-)

Jeg skjønner hvordan du har det, for jeg har det sånn selv akkuratt nå. Bor i en by hvor jeg ikke kjenner noen, skal ha eksamen snart, og klarer ikke helt å lese...

Jeg prøver å ta meg i nakken, og tenke at jeg må lese, ellers vil jeg angre på det etterpå, men vet det ikke er lett..

Da jeg flyttet til denne byen for 1 år siden, kjente jeg ingen, og klarte ikke komme i kontakt med andre, så det ble til at jeg bare gikk alene i et halvt år, og til slutt dro jeg til fastlegen og brøt helt sammen, og han forslo at jeg skulle snakke med en psykolog, og deretter havnet jeg i gruppeterapi.

Så nå går jeg i gruppeterapi, fordi jeg har problem med å komme i kontakt med andre mennekser, det er litt godt å komme til denne gruppen en gang i uken, da får jeg iallefall pratet med andre som har samme problem :-)

Her løser vi problemer, og jeg ser meg selv fra en annen vinkel enn før. Selv om jeg sliter fortsatt, var ting veldig ille før, men det blir bedre og bedre.

Vet ikke om du kan tenke deg dette, men jeg ville bare skrive det, har dessverre ingen andre gode råd enn det gjesten over skrev.

[Gjest AnonymBruker]

Nå skal ikke jeg være hobbypsykolog, men det kan høres ut som du har en depresjon. Jeg ville oppsøkt lege og fått henvisning til psykolog.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har selv sosial angst og depresjon, og vet hvor vanskelig slikt kan være. Det er dessverre ikke bare å "ta seg sammen" eller "tenke positivt" når man har kommet inn i en slik sirkel. Ikke for alle, i hvertfall.

I likhet med gjesten over meg anbefaler jeg at du oppsøker en eller annen form for profesjonell hjelp.

Også vil jeg anbefale denne siden her: http://www.succeedsocially.com/ Den virker kanskje litt klisjéaktig ved første blikk, men rådene der er faktisk veldig pragmatiske og fornuftige.