tykk-tynn-normal

[Gjest linn]

hei.

sitter opp sent og ser på tv, klarer som vanlig ikke å henge med ettersom tankene er en helt annen plass. har hatt spiseproblem i over 8 år nå og har lukket ut den største grunnen til at mat fortsatt er et problem. jeg hater mine lår,rumpe og legger. jeg klarer ikke å bli fornøyd og det ødelegger hele livet mitt. det høres overfladisk ut og jeg sier det til meg selv dag etter dag at jeg må tenke på andre ting. men vær gang jeg kommer til mine lår har jeg alltid sakt at det er pågrunn av mat, det er på grunn av dårlig trening eller noe annet, så jeg har alltid drevet med mat, spist lite, spist for mye, kastet opp eller ikke spist i hele tatt. jeg har forandret treningsplan 10 ganger per dag og jeg har gjort det meste som skal til for å forandre mitt utsende. jeg vet ikke hvordan jeg kan bli fornøyd med meg selv, jeg rakker ned på meg selv dag ette dag og hater meg selv. holder meg mye inne for jeg synes det er et slit å finne bukser og klær til å gå ut blandt folk med. jeg føler de ser lår og ikke meg. og når jeg ser mennesker ser jeg lårene og sammenligner. jeg er 20 år gammel , er 173 høy og veier nå 68 kg. jeg har gått opp litt i vekt i det siste, og bruker vanligvis å veie 64 kg. men noe jeg har lært er vell det at tallet på vekta ikke betyr så mye når du ikke blir fornøyd uansett. har vært undervektig,overvektig og normalvektig. alltid er jeg like ufornøyd. er virkelig oprasjon den eneste løsningen. jeg er sliten psykisk og fysisk. når jeg var innlagt ble jeg heller aldri fornøyd og det å spise vanlig ble for mye for meg, ettersom jeg ikke så forandring i lårene.

jeg trener vær dag, jeg prøver å spise sunt nå, men uansett er det ingenting som forandrer seg og min kropp er like stygg. mitt dårlig selvbildet sitter vell igjen fra 8 klasse da jeg ble mobbet, men har ikke hørt en stygg komentar om min kropp siden den gang og har bare fått gode komentarer. ser ikke de ut der hva jeg ser i speile? er jeg gal? for jeg mener helt fra hjertet at min kropp er noe av det styggeste som er på jorda. ingenting passer sammen og ingenting ser bra ut. jeg er lei av å slite for noe jeg tydligvis aldri vil få, en slank og fin kropp. det er trist at jeg skal være så opptatt av dette.

ligger vell egentlig ikke så mye spørsmål i dette innlegge, annet en kanskje tilbakemeldinger fra hva dere synes, tror, mener eller kanskje noen har det likt?

[Gjest Gjest]

ingen mennesker er stygge, om du utstråler at du er vakker og har det bra med deg selv, vil andre mennesker syns det samme. husk at det du kaster ut, får du tilbake. :-)

si til deg hver dag at du er glad i deg selv, og at du er pen og at du har en vakker kropp. drit i de som mobbet deg, ikke la de ødelegge livet ditt. de som mobbet deg har nok glemt det og lever sine liv, eller kanskje de plager noen andre. men hadde jeg vært deg ville jeg vist at jeg kom meg bra ut av det.

dessuten syns jeg at kosthold er veldig viktig. jeg ser så mange som vil slanke seg, men de gjør det på feil måte. en ting kan jeg si, karbohydrater legger seg rett på kroppen. så om man spiser mye pasta, brød, pizza o.l så vil det legge seg rett på kroppen. jeg spiser salater, grønnsaker fisk og kjøtt/kylling, avokado, nøtter, bær og drikker kun vann og innimellom juice fra ikke konsentrat. det er viktig og spise proteiner og sunt fett. da får man fin hud og fint hår og bedre psyke osv. jeg er ikke fanatisk, jeg bare har vært mye syk, både psykisk og fysisk og var litt overvektig før. og jeg vet at mennesker er forskjellige. noen spiser hva som helst av karbohydrater(pasta, brød, sukker) og er like slanke, mens andre kan bare spise en liten brødskive og legger fort på seg. sånn er jeg. det skal ingenting til for at jeg legger på meg. før veide jeg 78 kg, men nå veier 63 kg. jeg er 177 høy. kroppen min har funnet min stabile vekt og jeg er fornøyd. håper du blir fornøyd du også, for jeg syns ikke du høres tykk ut. vær stolt av deg selv, jeg syns det er trist at en ung jente som deg skal slite sånn. selv så er jeg 29 år, og har nettopp kommet meg etter mye sykdom psykisk og fysisk. jeg gleder meg til å begynne å leve, men syns det er vanskelig siden jeg har isolert meg mye de siste 6 årene. jeg opplevde mye mobbing fra jeg var 19 til jeg var 23 år.

ta vare på deg selv :-)

[Gjest AnonymBruker]

Jeg sliter med litt av det samme som deg. Har aldri vært fornøyd med meg selv, og det er mye fordi jeg ble plaget for utseendet da jeg var yngre. Så alltid når noen sier noe fint til meg nå, så klarer jeg ikke å tro på meg på grunn av alt det stygge jeg har hørt før.

Siden du sier at du har vært både undervektig, normalvektig og overvektig og fremdeles ikke har vært fornøyd, så vil jeg tro det er noe som konstant forteller deg at du skal være misfornøyd, uansett om kroppen din er perfekt eller ikke.

Operasjon vil jeg ikke tro er noen god løsning. Det er etter min mening kun en god løsning dersom du er så overvektig at du ikke klarer å gå ned hele vekten av deg selv. Og med dine kroppsmål regner jeg med at det ikke er noen som vil anbefale deg operasjon.

Flott at du trener mye, men husk at vi ikke er skapt for å trene hver dag det kan fort bli for mye.. Du kan jo spørre en personlig trener om hjelp til øvelser for lår, siden det er dem du virker mest misfornøyd med?

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men det er litt vanskelig her jeg sitter.. Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Om du hadde bodd i Trondheim hadde vi jo kunne møttes over en kopp kaffe.

[Miss Puddel]

Jeg har selv hatt spiseforstyrrelser, og prøvd mye rart oppigjennom årene, og jeg kan love deg at en operasjon vil ikke reparere selvbildet ditt.

Og Ingen profesjonell kirurg vil vel heller operere på et slikt grunnlag. Før du går til et så sdrastisk inngrep bør du søke hjelp fra psykiatrien til å få hjelp til å bli glad i deg selv.

For meg var det kjærligheten til dyrene som hjalp. Og deres uselviske kjørlighet tilbake. Dyre ser gjennom vårt ytre, og brys seg ikke om hvordan du er på utsiden, bare du er vakker på innsiden. De ser sjela di, og den er uendelig mye mer verdifull enn bredden på lårene. for en hund eller en hest betyr det mer at de lårene er i form til å orke en lang tur sammen med den, enn hvilken buksefason og størrelse du har.

Barn har noe av det samme, der de kan bore hodet inn i magen på moren, (den hengemagen som moren er SÅÅÅ flau over) og lykkelig utbryte at "ååå, mamma! du er så deilig og myk!/mamma, du er så deilig og fet!"

Våre kroppidealer med "perfekt" fasong er kulturellt tillært, og har lite med sunnhet å gjøre. Og for å være helt ærlig, så er det perfekte uendelig kjedelig...

[Gjest Gjest]

Er enig i det du skriver, miss Puddel, men det er jo viktig å ta vare på helsa si, viss ikke vil man bli både syk og svak, så kosthold har mye å si, ikke bare fysisk, men psykisk.

ønsker bare at alle skal få det bra