Noen som kan hjelpe meg med noen fornuftige svar?

[Gjest Lille_my]

Hei!

Min sønn bor hos sin far og ste mor. Han har bodd der i 2 år nå.Han er 6 år gammel og startet akkurat på skole..

Har flere ganger fått høre gjennom felles bekjente at faren alldri tar seg av sønnen vår,det er det faktisk hans stemor som gjør.Ikke at jeg har noe å utsette på det,hun er veldig flink med sønnen min,men mener bare at det faktisk er hans far som skal ta seg av det meste når det gjelder lille gutt vår,både når det gjelder skole og hverdagen.

fikk høre i dag at hans far har blitt psykisk syk og dermed sykemldt.

Jeg har ikke snakket med faren til lille gutt siden i januar i år,han nekter og snakke med meg,så når jeg vil prate om vår sønn så må det gå gjennom hans nye kone..Men det er jo ikke henne jeg har barn sammen med..Å blir ganske så fortvila,å vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Jeg tenker så mye på lille gutt og hvordan han egentlig har det...han sier ikke så stort om hvordan han har det hjemme,men vet at han lider ingen nød... Men har hørt så mye ang faren,som har kommet gjennom hans mor igjen(bestemor til lillegutt),til andre beskjente...

Alt jeg har lyst til er å få hentet lille gutt hjem til meg..Få ordnet det slik at han får startet på skole her og få seg en trygg og stabil hverdag igjen...med en mamma som er der for han hele tiden....

Håper det ble noe forståelig dette,men lurer litt på hva dere mener jeg bør gjøre....? Vi har ikke skrevet noen form for hvem som har den dagelige omsorgen,kun meldt flytting for lille gutt fra meg til hans far da han flyttet dit...

Sist vi skrev en avtale var da jeg å hans far ble skilt,da hadde jeg den daglige omsorgen..

Håper på noen svar:)

[Gjest Tex]

Gå til mekling. Det er det eneste alternativet du har. Fremsett kravene dine. Hvis du seriøst mener at gutten får det bedre ved å flytte til deg så hent for Guds skyld ungen hjem.

[Gjest Madam Felle]

hva er egentlig problemet? stemor tar seg bra av gutten, faren er tilstede. Alle mennesker kan bli syk en eller annen gang, og han har faktisk en kone som stiller opp til 100%, kanskje du heller skulle vært taknemlig for det i stedet for at du syter over at faren ikke er den som tar gutten mest.

Hvilke regler de har i huset sitt, er deres regler, og de har ikke du noe med. Du kan ikke forlange at det er faren som skal sitte seg ned med leksene med gutten ol, for det bestemmer de felles han og hans nye kone.

hvorfor ikke heller være glad for at hun vil snakke med deg, og ta seg av det som må ordnes nå da faren er syk?

Skal du rive opp gutten fra skolen, og det vante miljøet bare fordi faren er sykemeldt, og stemor er den som ordner det daglige akkurat nå?

Tror du skal gjøre som Tex sier å gå til mekling, men jeg mener at du kan samarbeide med hans nye kone om faren ikke orker akkurat nå.

hver glad du har en stemor til barnet som bryr seg, det finnes mange av dem som ikke gjør det.

Jeg tror ikke lillegutten din har det vondt selv om det er stemoren som styrer akkurat nå, så jeg mener du skal tenke deg godt om før du henter han hjem igjen.

Om det ikke er for personlig, hva var det som gjorde at gutten flyttet til faren?

Ta å slapp av litt, og kos deg med gutten når du har han, jeg tror han har det godt selv om faren er sykemeldt. Bestill time til mekling, og ta det fra der. Men ikke begynn å styr og stemm om hvordan de skal ha det i sitt hjem, for det har du ikke noe med. Så hvem som hjelper gutten med leksene spiller vel liten rolle så lenge han får hjelp, og det er det som bør være det viktigste.

klemmer på veien, du skal se det blir bra

[Gjest Madam Felle]

Gå til mekling. Det er det eneste alternativet du har. Fremsett kravene dine. Hvis du seriøst mener at gutten får det bedre ved å flytte til deg så hent for Guds skyld ungen hjem.

arresterer deg litt her tex, hva er det som er galt med at stemor er den som hjelper gutten? Alle mennesker kan komme inn i en krise, og hvorfor skal ikke konen hans da ta ansvaret for det daglige i huset uten at mor til barnet skal bli helt på styr?

jeg tror ikke et barn har vondt av at det er stemor som hjelper med leksene ol, sorry

det er mye som må tenkes igjennom før en flytter et barn som har begynt på skole.

jeg personlig mener at stemor gjør en fantastisk jobb når hun er der for gutten i denne tiden.

[Gjest Zirine]

Jeg mener at du bør gi faren og hans familie en sjans. Selv om det er hans nye samboer som for det meste tar seg av barnet, så trenger da dette ikke være negativt- det kan rett og slett være fordi situasjonen er som den er - faren har det litt vanskelig. Men er det nok til å kreve omsorg? Nei, jeg mener ikke det i utgangspunktet. Jeg synes det er flott at hans nye samboer stiller opp og involverer seg så mye som hun gjør, hun er endel av hans liv, ergo også endel av deres barns liv. Det viktigste er at barna har det godt, og har de det, så skal du ikke gå inn å studere hvor mange timer faren er med på fotballtrening kontra stemoren, det blir for dumt.

Jeg synes du bør søke dialog i første omgang ... både med stemoren, faren og dine barn ... second forsøke familierådgiving - og hele tiden ha fokus på barna. Du skal ikke være så sikker på at det beste vil være at barna kommer til deg på permanent basis ....

[Cita]

Jeg har to "fille-tantebarn" som bor hos far og stemor, og det er stemoren som sikkert har mest å gjøre med barna, da far jobber ganske mye.

Hun stiller opp for lekselesing, foreldremøter, avslutninger, fotball, balett osv osv....Far og stemor har også ett barn sammen, men de er 3 likeverdige søsken. Tror ikke stemoren ser på seg selv som noe annet enn mor for barna "hans" også. Barna elsker henne, og det er tydelig at hun er en av deres "nærmeste" også.

Ville heller rådet deg til å sammarbeide med stemoren. Det vil gjøre det mye lettere for barnet også, dersom han ser at dere er venner. Forslå at du kan avlaste henne litt i steden ? Hun blir sikkert glad for det, siden far har problemer.

Ikke for å være slem, men siden far har ny kone, så må du akseptere henne som en daglig omsorgsperson for din sønn, på samme linje, som alle forventer at hun skal akseptere sønnen din. Og det at hun gjøre en god jobb med ham, er jo bare positivt.

Håper det går seg til for dere.

[Gjest Tex]

arresterer deg litt her tex, hva er det som er galt med at stemor er den som hjelper gutten? Alle mennesker kan komme inn i en krise, og hvorfor skal ikke konen hans da ta ansvaret for det daglige i huset uten at mor til barnet skal bli helt på styr?

jeg tror ikke et barn har vondt av at det er stemor som hjelper med leksene ol, sorry

Ikke jeg heller.

det er mye som må tenkes igjennom før en flytter et barn som har begynt på skole.

jeg personlig mener at stemor gjør en fantastisk jobb når hun er der for gutten i denne tiden.

Jeg er enig. Jeg mener ikke at hun skal hente ungen hjem. Jeg ville bare at hun skulle tenke over om ungen ville fått det så veldig mye bedre hvis hun flyttet han, uten å gi dem en sjans. Mekling er en ganske lur ide om jeg skal si det selv, her får partene anledning til å snakke sammen på en skikkelig måte uten barn tilstede og med en erfaren mekler.

Så fikk hun lagt frem problemstillingen, og kanskje følt seg tryggere etterpå.

Og fremdeles: Hvis hun seriøst mener at gutten får det bedre ved å flytte hjem til henne, skal hun hente ungen hjem.

[Gjest Lille_my]

For det første: Mekling har vi vært til,uten at det har vært til noe hjelp.

For det andre:jeg har ingenting imot hans stemor,hun er veldig hyggelig og jeg vet hun tar seg godt av sønnen min.

Jeg har heller alldri hatt problemer med at han har fått seg ny kone.

Det jeg har problemer med er at hans far ikke vil snakke med meg,mener at det er tross alt vi som har ett barn sammen,ikke jeg og hans stemor.

Faren er så å si ALLDRI hjemme.

At han har blitt syn er en ting,men vet at han ikke er god i hodet,å fikk nå høre at han faktisk har fått en diagnose som psykisk syk.

Årsaken til at jeg gikk fra faren var akkurat det,å at han var voldelig mot meg og oxo små voldelig mot vår sønn. Ble ikke behandlet på den rette måten.

Vår sønn har bodd sammen m meg hele livet frem til han var 4 1/2 år gammel,og vært på samvær hos sin far,etter hvert som jeg så (eller trodde det i hvertfall)at faren hadde forandret seg til det bedre var jeg villig til og gå med på å lille gutt være på samvær litt ovftere i lengden. Det gikk bra.

Vi ble også enige ved mekling at vi skulle ha delt omsorg. Noe vu mente begge to ville være til det beste for gutten vår. Slik at han fikk like mye kontakt med oss begge to.

Men dette skjedde alldri,etter at vår sønn skulle til faren ble det bare rot. Faren nektet og snakke med meg,de flyttet ennå lengere bort.(de bodde ca 2 timers biltur fra meg)Nå bor de over 12 mil nord for trondheim.

Å det gjør jo ikke saken noe bedre.

Gutten vår startet på skole for 3 uker siden,å vet det kan være veldig sårt for ille gutt å bli tatt ut av den skolen får så å begyne på en ny en,det har jeg selv opplevd som barn.

Men jeg mener det må da være bedre for han,han fortjener jo å få godt med omsorg og den stabiliteten ett barn trenger.

Så ikke kom her og rakk ned på meg,å si jeg burde være takknemmelig for at han har en ste mor tilstede som bryr seg,det vet jeg og det er jeg glad for.

[Gjest Madam Felle]

Jeg har ikke rakket ned på deg for at du ikke er takknemlig for at gutten har en fin stemor. Det er ikke lett å komme med råd når en vet så lite som en vet, men må si nå at jeg lurer på hvorfor du har overlatt sønnen deres til faren når du selv og gutten er blitt misshandlet?

Ja alle mennesker kan forandre seg, men jeg sitter og lurer på om du mener at faren ahr lurt til seg barnet, eller om du frivillig har latt barnet flytte til faren, eller at dere fortsatt har delt foreldreansvar? jeg forsto ikke helt hvorfor faren har fått den daglige omsorgen?

[Gjest Tex]

Dette skjønte ikke jeg noe av heller....