En Lilla Engel's dagbok

[lillaengel]

Jeg har tenkt så mange ganger på å skaffe meg en blogg, skrive dagbok, lage en hjemmeside osv. Har aldri gjort det, antageligvis fordi det ikke har passet meg.

Men dette, det passer meg:)

Jeg skal overse tanken om at alt blir lagret et sted og kan spores til min pc, da jeg ikke kommer til å skrive om hemmelige ting

Dette er mitt fristed, ikke noe usikkerhet; -kan jeg skrive det, -er det passende osv. Nei, jeg er meg og det er bra. Jeg ønsker ikke lenger å være usikker på meg selv. Og jeg er sikker på at de menneskene som liker meg liker meg for den jeg er. De hadde nok ikke løpt om jeg hadde sagt en rar setning. Heldigvis:) Dessuten, om mennesker løper om jeg sier noe rart/teit eller lignende, så er det jo bra de gjør det. Ingen vist i å ha mennesker som ikke liker meg i mitt liv.

Jeg er snill, altfor snill og altfor godtroende. Jeg er usikker på meg selv, bryr meg atfor mye om alle mennesker og det kan fort gå utover meg selv.

Jeg er fattig, eller jeg har liten inntekt med gjeld uten noe å vise for den.

Jeg har ikke mange venner. Men de vennene jeg har er gode ekte venner:)

Jeg er usikker på mennesker, og det skal normalt klikke veldig før jeg klarer å slappe av helt og være helt meg selv rundt de.

Akkurat nå har jeg ikke noe hjem, jeg er på leting. budsjettet er ikke så stort og ønskene om et fint hjem er høye.

Jeg er glad i naturen. Det er så godt å gå og være i naturen. Lukten, lydene, luften, alt man ser; trærne, fuglene, himmelen, konglene. Norge er et vakkert land å bo i. Jeg elsker naturen, og jeg kommer til å tilbringe mye mer tid i den enn jeg har pleid. Å være i naturen er som å pleie meg selv. Gi til meg selv:)

Jeg er glad i å synge, men jeg er usikker på meg selv når jeg synger. Jeg har prøvd å finne flere steder å øve på, og idag fant jeg det, ute i naturen.

I dag stod jeg ute på jordet. Det var ingen i siktet, og jeg sang. Jeg følte meg mer avslappet enn vanlig med sangen, jeg følte jeg hadde så stor plass, samtidig som jeg var i den "støttende" naturen som hørte på med kjærlighet, samtidig som at jeg kunne synge så høyt jeg ville og så falskt jeg ville, uten at jeg trengte å bry meg.

Det er vel der jeg må bli flinkere, jeg må ta mer plass.

Jeg tilpasser meg alltid for de jeg er rundt. Tar noen stor plass, så tar jeg ingen. Er noen usikker så er jeg støttende. Det er positivt på noen måter negativt på andre. Men det som er dumt er at jeg alltid sjekker situasjonen før jeg sier noe eller gjør noe. Jeg blir usikker på meg selv og om det jeg sier/gjør er rett.

Jeg er iallefall bevisst på det, og er jeg det kan jeg gjøre noe med det:)

Det er litt godt å bare skrive. Ikke sjekke om det jeg skriver har noe i seg. Eller om det er en bra tekst i det hele tatt. Det var det jeg ville skrive ikveld:)

God natt til meg og til de som følte for å lese det:)