Gå til innhold

Hvorfor misliker så mange 17. mai?


Fremhevede innlegg

Skrevet

TL:DR the whole thread, but...

17th of May is just another hollow holiday. People celebrate, but they don't even know WHAT they are celebrating, people pretend to be really happy, but try as they might, they really can't find any reason to be more happy on the 17th than they were on the 16th.

Kind of like Christmas, but without the gifts.

How often have you not seen a familly argue with eachother, yell at their kids, but as soon as someone pointed a photocamera at them, they turned around with world's biggest fake smiles? That is kind of what I think about the 17th of May.

That being said, I think there is nothing wrong with the day itself. It's just how the people think it should be celebrated that is strange. Making kids walk in parades they usually do not want to walk in, eating sausages (hey, at least let's eat Grandiosa, that is the REAL Norwegian national dish :P) and ice cream, before going home and sit down in front of the TV... I find that kind of hollow.

Just my two cents.

-L.

PS. Also, not ALL people celebrate it like that, but most do. So this is a vast generalization.

Videoannonse
Annonse
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror mange missliker denne dagen fordi den er forbundet med stress fra de var små av. Mange familier klarer ikke å holde roen når de skal stryke klær og gjøre klar til en hyggelig familiefeiring og det påvirker selvsagt hvordan barna opplever dagen. Stress, tvunget i tåg med dårlige sko, masse folk, press til å synge som man kanskje missliker, vente i kø, vente i kø og vente i kø.

Jeg har alltid hatt et ganske nøytralt forhold tl 17. mai, noen år feirer jeg og storkoer meg mens andre år som i år ønsker jeg å holde meg langt unna. Jeg orker ikke gatene med mye folk, jeg orker ikke å gå rundt og fryse i finstasen, jeg orker ikke å leke at det er vår når det er 8 grader ute. Grilling, is etc. er ganske utelukket i dag så da har jeg en heller itlbakelent holdning og holder meg hjemme.

Jeg tror grunnen til at mange kjenner litt som meg er dette presset om den perfekte dagen, sol, vår, venner, familie etc. og man SKAL kose seg. Dersom man ikke klarer dette kjenner man lett at man ikke passer inn og dagen oppleves som pålagt stress. Mange mennesker liker heller ikke folkemasser etc.

Neste år derimot, når jeg ikke bor midt i byen og MÅ forholde meg til folkemassen om jeg går utenfor døra så skal jeg kose meg og feire. Da skal jeg pynte med flagg i hagen og lage god 27. mai frokost med cava. Da kan jeg feire uten stresset i byen om å finne en plass å være tross dårlig vær etc. 17. mai er egentlig en veldig fin tradisjon, men av og til blir det for mye stress og mas til at man orker å forholde seg til det. Særlig om man er på et stadie i livet hvor man ikke har familie og ikke har en naturlig plass å feire uten at det innebærer stress.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg får inntrykk av at det er mange rundtom som misliker/irriterer seg over 17 mai. Jeg hører det en god del i dagene før, og nå sier flere statusoppdateringer på Facebook ting som "Huff... 17.mai" hvorpå mange kommenterer "Hadde det ikke vært for ungene, hadde jeg sovet bort denne dagen" og "Jeg kjenner jeg er så irritert i dag at jeg trenger en bøtte med valium!!".

Hva handler denne negativiteten om? Greit, 17. mai kan inneholde mye stress for barnefamilier, sånn er det hos meg også. Bunader som skal på både oss voksne og barna, eggerøre som skal lages, slekt som skal inviteres til kake og kaffe, barnetog som skal rekkes og parkeringplass som skal finnes. Men hva så, det er jo én dag i året, og jammen er det mye morsomt også? Barna som koser seg, is og brus, tid sammen med familien, masse folkeliv i gatene.

Mulig jeg er dømmende, men jeg tenker at denne irritasjonen og misnøyen fra de voksne må merkes av barna, selv om de prøver å holde maska. Det synes jeg er utrolig synd! 17. mai er et av mine kjæreste barndomsminner, og jeg hadde syntes det var utrolig sårt om jeg merket at dette var noe mine foreldre syntes var en stor belastning!

Hva tenker dere? Og dere som evt. misliker 17. mai, hvorfor?

17. mai er en nasjonalistisk kollektiv påtvunget feiring av en dag ingen har noe forhold til, bortsett fra hoiende barn som overspiser seg på godter, is og brusdrikking. Å gå i tog - hvorfor skal man det?

Barn i skolen forstår ikke helt hvorfor lærerne vil ha de ut i gatene viftende med flagg...de vet bare at de får is senere.

17. mai er utdatert og har ingen mening.

Gjest Hard Ride
Skrevet

TL:DR the whole thread, but...

17th of May is just another hollow holiday. People celebrate, but they don't even know WHAT they are celebrating, people pretend to be really happy, but try as they might, they really can't find any reason to be more happy on the 17th than they were on the 16th.

Kind of like Christmas, but without the gifts.

How often have you not seen a familly argue with eachother, yell at their kids, but as soon as someone pointed a photocamera at them, they turned around with world's biggest fake smiles? That is kind of what I think about the 17th of May.

That being said, I think there is nothing wrong with the day itself. It's just how the people think it should be celebrated that is strange. Making kids walk in parades they usually do not want to walk in, eating sausages (hey, at least let's eat Grandiosa, that is the REAL Norwegian national dish :P) and ice cream, before going home and sit down in front of the TV... I find that kind of hollow.

Just my two cents.

-L.

PS. Also, not ALL people celebrate it like that, but most do. So this is a vast generalization.

A vast generalization indeed :)

Hvorden folk feirer og opplever 17 mai er litt annerledes fra fylke til fylke, og fra familie til familie.

For det første er det langt i fra en hul feiring, og mange nordmenn er fullstendig klar over hva de feirer. Selv blir jeg fylt med en patriotisk følelse, og jeg forstår hvorfor du ikke opplever denne følelsen når du tross alt ikke er norsk. Jeg føler en viss stolthet, og det er en tid når tankene mine går til familien og til og med den norske historie og røttene våre. Det betyr mye for meg.

Jeg synes 17. mai har mer mening enn Jul, siden jeg er ateist og Jul er kun gaver og fri for meg.

For det andre er det fantastisk at folk går i parade. Folk over hele verden holder parader og går i tog når de feirer diverse ting av en grunn. Det er en fin tradisjon, og 17. mai toget bringer minner og følelser til mange Nordmenn som synes dette er mye mer enn bare noen folk som labber av gårde på rekke og rad.

Skrevet

Jeg får inntrykk av at det er mange rundtom som misliker/irriterer seg over 17 mai. Jeg hører det en god del i dagene før, og nå sier flere statusoppdateringer på Facebook ting som "Huff... 17.mai" hvorpå mange kommenterer "Hadde det ikke vært for ungene, hadde jeg sovet bort denne dagen" og "Jeg kjenner jeg er så irritert i dag at jeg trenger en bøtte med valium!!".

Hva handler denne negativiteten om? Greit, 17. mai kan inneholde mye stress for barnefamilier, sånn er det hos meg også. Bunader som skal på både oss voksne og barna, eggerøre som skal lages, slekt som skal inviteres til kake og kaffe, barnetog som skal rekkes og parkeringplass som skal finnes. Men hva så, det er jo én dag i året, og jammen er det mye morsomt også? Barna som koser seg, is og brus, tid sammen med familien, masse folkeliv i gatene.

Mulig jeg er dømmende, men jeg tenker at denne irritasjonen og misnøyen fra de voksne må merkes av barna, selv om de prøver å holde maska. Det synes jeg er utrolig synd! 17. mai er et av mine kjæreste barndomsminner, og jeg hadde syntes det var utrolig sårt om jeg merket at dette var noe mine foreldre syntes var en stor belastning!

Hva tenker dere? Og dere som evt. misliker 17. mai, hvorfor?

17.mai er en koselig dag! Gleder meg faktisk til jeg får unger og skal oppleve "maset" på egen hånd ;)

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror mange missliker denne dagen fordi den er forbundet med stress fra de var små av. Mange familier klarer ikke å holde roen når de skal stryke klær og gjøre klar til en hyggelig familiefeiring og det påvirker selvsagt hvordan barna opplever dagen. Stress, tvunget i tåg med dårlige sko, masse folk, press til å synge som man kanskje missliker, vente i kø, vente i kø og vente i kø.

Ja, det tror jeg også. Jeg har dessuten aldri vært en person som oppsøker folkemengder, går i tog/grupper eller er med på korps osv, jeg har adlri likt å synge etc. Jeg vet jo at jeg er litt sær, men det har vært sånn hele livet, jeg husker jeg virkelig mislikte å gå i tog fra tidlig på barneskolen. Selv om var en ganske oppegående unge som ikke har hatt noe problem med å lære det historiske aspektet med dagen. Så for meg handler det mye om selve FORMEN på feiringa, spesielt det å gå i tog og presse seg sammen i store folkemasser. Når jeg tenker over det tror jeg jeg fikk et mer avslappet forhold til å gå i tog etter hvert, spesielt det å gå litt mer frivillig i folketoget og ikke bli presset av læreren til å gå på rekke med klassen, var alltid helt ok. Å dra inn til et bysentrum 17.mai kunne ikke falt meg inn, men arrangementer lokalt på skolen o.l synes jeg er trivelige. Ellers er jeg absolutt ikke glad i korps og annet bråk som hører med (russen her jeg bor har IKKE gitt opp feiringa ennå), men ok, 17. mai hadde blitt veldig stille uten også :fnise:

I dag skal jeg både jobbe og lese til eksamen, så tror ikke jeg trenger å pynte meg en gang... men jeg proklamerer ikke min manglende entuasiasme over 17-mai over alt da, jeg bare dropper feiringa.

Skrevet

Jeg syns 17. Mai er en av de flotteste tradisjonene i har her til lands. Det at alle pynter seg og går ut sammen er enestående. Her i Norge er vi så inneslutta og private av oss, nesten alt foregår innen hjemmets rammer. At vi på denne dagen kommer sammen; naboer, venner, skoleklasser og så videre og feirer nasjonaldagen syns jeg er flott!

Jeg kjenner folk som er negative til jul (æææsj, det er å stress å kjøpe gaver lage mat, blæh), bursdager (trenger da ikke feire at jeg er ett skritt nærmere grava, klage klage), påske (hva er vitsen å dra på fjellet når det endelig blir utepilsvær) og 17. Mai. Tror det har mer med hvordan holdingen til personen er i utgangspunktet, enn feiringen i seg selv. Noen mennesker greier å få en negativ spin på alt, og blir dritsur om de blir vippa ut rutinene sine.

Signerer!

Skrevet (endret)

Jeg syns 17. Mai er en av de flotteste tradisjonene i har her til lands. Det at alle pynter seg og går ut sammen er enestående. Her i Norge er vi så inneslutta og private av oss, nesten alt foregår innen hjemmets rammer. At vi på denne dagen kommer sammen; naboer, venner, skoleklasser og så videre og feirer nasjonaldagen syns jeg er flott!

Jeg kjenner folk som er negative til jul (æææsj, det er å stress å kjøpe gaver lage mat, blæh), bursdager (trenger da ikke feire at jeg er ett skritt nærmere grava, klage klage), påske (hva er vitsen å dra på fjellet når det endelig blir utepilsvær) og 17. Mai. Tror det har mer med hvordan holdingen til personen er i utgangspunktet, enn feiringen i seg selv. Noen mennesker greier å få en negativ spin på alt, og blir dritsur om de blir vippa ut rutinene sine.

Dette synes jeg var veldig bra skrevet. Jeg sier meg også enig med Kamikatze. Jeg synes det er flott å se så mange som samles i finstasen, som smiler, vifter med flagg og synger med. Jeg kjenner jeg blir litt rørt av slikt, jeg.

Det jeg reagerer på er de som sier dette er "barnas dag". Det er vår nasjonaldag, vår grunnlovsdag - det er alle nordmenns dag!

Endret av Tabris
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Dette synes jeg var veldig bra skrevet. Jeg sier meg også enig med Kamikatze. Jeg synes det er flott å se så mange som samles i finstasen, som smiler, vifter med flagg og synger med. Jeg kjenner jeg blir litt rørt av slikt, jeg.

Det jeg reagerer på er de som sier dette er "barnas dag". Det er vår nasjonaldag, vår grunnlovsdag - det er alle nordmenns dag!

I praksis handler dagen om barn som vrir seg, gråter og skal ha is - samtidig som de velter og søler på klærne sine, og mister flaggene i bakken.

Voksne som går i tog? Nei takk.

Skrevet

Sier meg 100% enig med Blondie65.

Jeg liker det 17. mai står for - dvs. at vi bor i et fritt land og har selvråderett. Den prinsipielle delen er bra :) .

Den praktiske hater jeg.Intenst! Jeg er alene og føler meg sjelden ensom, men akkurat dette er den ensomste dagen i året synes jeg. Jul, bursdag og nyttårsaften til sammen klarer ikke slå 17. når det gjelder akkurat det. De dagenen fikser jeg stort sett greit.

Jeg tror det er noe med det at alle skal ut og være så forbasket familie- og venneglade på 17. mai og da merkes det veldig når man ikke har noen. Som regel løser jeg problemet med å reise vekk, og da aller helst ut av landet, men i år har ikke det vært mulig, så jeg har ristet støvet av bunaden, vært ute og ruslet en tur på byen og gratulert de bekjente jeg traff med dagen.

Og som dere ser sitter jeg nå klistra foran PC med kaffekoppen og venter på "folketoget" om 4,5 timer. Jippi. Byen er nemlig ikke så stor så med mindre jeg skal stå som en annen lyktestolpe på torvet og se "alene" ut så er det best å komme seg i skjul.

Man kan alltids innvende at jeg kan hoppe i pysjen og plante meg foran TV resten av dagen og det kunne jeg gjerne gjort (har prøvd den varianten også noen år og den er faktisk bedre enn å være ensom blant mange), men nå har jeg altså bestemt meg for å lufte bunaden litt så da får den være ute av innpakninga resten av dagen også.

Gjest LonelyAngel
Skrevet

Det var nå godt å lese at ikke alle er like hypp på å feire 17. mai!

Jeg stod opp for en time siden, og sitter fortsatt i nattasen. Jeg gidder rett og slett ikke kaste på meg bunaden fordi jeg ikke har noen å feire med. Jeg har kjæresten, men han skal spise med familien. Så da sitter jeg her alene!

Gratulerer Norge! Håper 17. mai blir bedre med tiden*!

Gjest Nanette
Skrevet

Jeg liker ikke 17. mai. Minner meg om alt stresset og styret hjemme i familien. Kommer fra en familie hvor alt sånt er negativt ladet og jeg skal anstrenge meg for å ikke føre denne negativiteten videre og gjøre denne dagen til noe positivt, selv om jeg ikke liker denne dagen noe særlig. Det er bare en dag i året. Om noen timer er den over, og da er det et helt år til neste gang. Man får tenke sånn og gjøre det beste ut av det. Selv var jeg lite forberedt, det er jo litt teit å late som det er vår som noen lengre oppe skrev. Kaldt og grått ute, kanskje regn og så skal man gå i kjole eller skjørt og pensko. Men, i morgen er det over og jeg skal gjøre det beste ut av dagen iallefall.

Skrevet

A vast generalization indeed :)

Hvorden folk feirer og opplever 17 mai er litt annerledes fra fylke til fylke, og fra familie til familie.

For det første er det langt i fra en hul feiring, og mange nordmenn er fullstendig klar over hva de feirer. Selv blir jeg fylt med en patriotisk følelse, og jeg forstår hvorfor du ikke opplever denne følelsen når du tross alt ikke er norsk. Jeg føler en viss stolthet, og det er en tid når tankene mine går til familien og til og med den norske historie og røttene våre. Det betyr mye for meg.

Jeg synes 17. mai har mer mening enn Jul, siden jeg er ateist og Jul er kun gaver og fri for meg.

For det andre er det fantastisk at folk går i parade. Folk over hele verden holder parader og går i tog når de feirer diverse ting av en grunn. Det er en fin tradisjon, og 17. mai toget bringer minner og følelser til mange Nordmenn som synes dette er mye mer enn bare noen folk som labber av gårde på rekke og rad.

Hey, I said I was generalizing. :) Of course I know there are differences, and I have been to a few celebrations that blew me away. People really made an extra effort to make it more than "just another holiday" kind of day.

And while, as you correctly noticed, I do not feel the great patriotism swelling from deep within me, I am pleased to hear that at least some Norwegians do. :) You're celebrating your country, and that is great!

Still many people celebrate it just because it "has to be done" that way. And that, is in my opinion kind of lame. Thinking back to my childhood - and believe me, few people were more obsessively Norwegian than my dear parents - it was always... Wake up, walk 3 km, eat some kind of take out, eat ice cream, go back home, watch TV. I didn't even know what the hell the day meant until I googled it. :P

But yes, as you say - it differs greatly. :P

-L.

Skrevet

Vi var tre søsken som alle skulle i ulike tog og delta på leker på formiddagen, med klær og sløyfer som skulle ordnes - men mine foreldre stresset aldri med det. Siden min far jobbet i Nordsjøen, så var også ofte mor alene med alt. Likevel så overførte hun sin egen glede med dagen over til oss, slik at det aldri ble et negativt stress. Når jeg leser tråden her, så er jeg veldig, veldig glad for det i dag.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg er enig i at det ikke er noe poeng i å ødelegge for andre ved å rakke ned på 17. mai og nærmest skryte av hvor mye man hater den dagen. Det er litt søtt hvordan nordmenn feirer 17. mai, og ja, det kanskje verdt å feire og tenke over at vi lever i et fritt/godt/rettferdig land i motsetning til så mange andre.

Når det er sagt så har jeg ikke feiret 17. mai siden jeg var barn og ble tvunget til det, og da jeg var russ. Dagen gir meg en ekstremt dårlig følelse, men denne er rent personlig og har ingenting med ideologi å gjøre.

Jeg husker bare stresset fra da jeg var barn, all kjeften vi fikk av stressede og sure foreldre, at jeg aldri følte meg bra nok, aldri fin nok, at 17. mai ikke var for meg. 17. mai-feiringen er liksom for de vellykkede, sånn har jeg følt det siden jeg var liten. Og det voldsomme ubehaget ved å ha kledd seg opp og stå og henge i timesvis i byen og se på disse meningsløse togene som glir forbi, det kan jeg ikke glemme.

Men 17. mai er jo en dag det er veldig enkelt å la være å feire, så dette er et minimalt problem for meg i dag! Det er fint at så mange andre synes det er en koselig dag. Så gratulerer med dagen :)

Skrevet (endret)

Jeg har gode barndomsminner fra 17.mai, med familie og sterke tradisjoner (kle seg i korpsuniform, møte opp grytidlig, spille der og der først, så pølser brus og is, så marsjere i barnetoget, gå hit først og dit etterpå, så leke litt, så middag, så marsjere i borgertoget, rømmegrøt på kvelden, osv.) Er veldig glad for det. Selv om det ofte var slitsomt så handlet det i bunn og grunn om en følelse av fellesskap og å høre til.

Samtidig er jeg så sentimental av natur, at når det ikke kan være som før så kan det være det samme. Er alene og uten barn, har feiret dagen noen ganger sammen med venner, men vel så ofte har de helt andre planer og da er det bare stusselig og ensomt å være ute og se på at alle har noen å feire med. Derfor later jeg som det bare er en vanlig søndag.

Kan forstå at de som har dårlige minner eller andre årsaker, ikke liker 17. mai. Jeg for min del savner å være sårbeint, småkvalm, støl i ryggen og tummelumsk i hodet når kvelden kommer.

Edit: Gratulerer med dagen, som seg hør og bør.. :)

Endret av Marabou
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Det er vel ingen som misliker det feiringen står for, det er mange som misliker måten det feires på.

Skrevet

Still many people celebrate it just because it "has to be done" that way. And that, is in my opinion kind of lame.

Why lame?

Det er jo hele poenget med tradisjoner. Akkurat som at mange må se Grevinnen og Hovmester'n hver lille julaften - ikke fordi de ler like godt som første gangen, men fordi det hører med. Ikke at de nødvendigvis er så innmari glad i surkål til ribba, men det hører med. Og så videre. Hadde vi skrelt vekk alt som vi gjør mest fordi det er "sånn det skal være", så hadde det ikke vært mye igjen. Tror akkurat dette med følelsen av tradisjon er viktig for mange. Og grunnen til at man fortsetter. Same procedure as every year, James :)

Har merket dette spesielt hos slektninger i utlandet. En onkel som ikke liker pinnekjøtt, begynte å gråte da besøket kokte pinnekjøtt og han kjente duften i kjøkkenet. Ikke fordi han trodde han måtte spise det :ler: men fordi han fikk julefølelse. Sånn er det med 17.mai også, noen hater korpsmusikk men de vil høre det den ene dagen i året likevel.

Sånn er ihvertfall jeg, og jeg merker det ekstra godt nå som ting ikke er som før helt av seg selv.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg liker 17. mai og det den står for, men er en av de som ikke skal utenfor døra i dag.

I alle år har jeg vært med barna mine. Jeg har vært helt alene om alt. Var jeg "heldig" så gadd faren å være med. Jeg har flere ganger vært den eneste voksne. Familie har jeg ikke som er tilgjengelig på denne dagen. Jeg har gitt barna mine gode opplevelse og har hatt mange flotte stunder selv, men i år kan jeg velge på øverste hylle. Jeg kan velge hva jeg vil.

Jeg må ta 17. mai tilbake på egne premisser. Jeg må lage nye tradisjoner. Jeg må finne hvem av vennene som faktisk er tilgjengelig. Mange prioriterer fortsatt familien selv om barn er voksne. Skjønner godt den der da.

Jeg klager ikke. Jeg forteller bare om mitt valg i år. Akkurat som at du forteller at du skal være med familien.

Ha en flott dag alle sammen på hver deres måte. :)

-Unni-

Skrevet

Jeg misliker ikke 17. mai i det hele tatt, men har heller et nøytralt forhold til dagen. Jeg og samboer har ikke barn, så vi tar dagen som den kommer, og legger ikke så mye i det. Om vi får barn en gang kommer vi nok til å gjøre alt vi kan for å gjøre dagen spesiell. Jeg har vært med på alle mulige slags "feiringer", fra å sitte mutters alene og lese på eksamen, jobbe, være i utlandet, til å feire med å gå i tog i bunad osv, osv. Og jeg er kanskje rar, men for meg etter at jeg ble "voksen" har det alltid vært bare en dag, mer eller mindre koselig alt etter hva man gjør den til ;)

Jeg fikk spørsmål fra en på jobb for noen dager siden "om det ikke kom til å bli rart å være langt fra hjemstedet mitt på 17. mai?" Da tenkte jeg, hallo, jeg er over 30 år og har bodd "hjemmefra" siden jeg var 18, har feiret og ikke feiret 17. mai, så akkurat så veldig "rart" er det dog ikke. Dette var en voksen mann, og jeg tenker at kanskje det er jeg som er merkelig som ikke har denne sentimentale, tradisjonsfølelsen inni meg som så mange voksen har (selv om jeg har bare gode barndomsminner fra 17.mai). Godt å lese her inne at jeg ikke er alene om å tenke slik.

Ha en god 17.mai alle sammen, uansett hva dere gjør!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...