Hvorfor misliker så mange 17. mai?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at det er mange rundtom som misliker/irriterer seg over 17 mai. Jeg hører det en god del i dagene før, og nå sier flere statusoppdateringer på Facebook ting som "Huff... 17.mai" hvorpå mange kommenterer "Hadde det ikke vært for ungene, hadde jeg sovet bort denne dagen" og "Jeg kjenner jeg er så irritert i dag at jeg trenger en bøtte med valium!!".

Hva handler denne negativiteten om? Greit, 17. mai kan inneholde mye stress for barnefamilier, sånn er det hos meg også. Bunader som skal på både oss voksne og barna, eggerøre som skal lages, slekt som skal inviteres til kake og kaffe, barnetog som skal rekkes og parkeringplass som skal finnes. Men hva så, det er jo én dag i året, og jammen er det mye morsomt også? Barna som koser seg, is og brus, tid sammen med familien, masse folkeliv i gatene.

Mulig jeg er dømmende, men jeg tenker at denne irritasjonen og misnøyen fra de voksne må merkes av barna, selv om de prøver å holde maska. Det synes jeg er utrolig synd! 17. mai er et av mine kjæreste barndomsminner, og jeg hadde syntes det var utrolig sårt om jeg merket at dette var noe mine foreldre syntes var en stor belastning!

Hva tenker dere? Og dere som evt. misliker 17. mai, hvorfor?

[Hoppetaujenta]

Det er jo svært få, om noen i det hele tatt, som feirer det denne dagen egentlig står for. Det at alle skal ha pølser og is og brus og nye klær...det er jo resten av året fylt opp med også, bare det at i dag er det tvangspålagt at man skal oppføre seg på et visst vis, kle seg og gjøre fastlagte ting... ALLE skal gjøre slik, for slik feirer man 17mai!

Å stå/kjøre/gå i kø på alle gjøremål, menge seg med stivpyntede mennesker, hyl og skrål i stor trengsel, sutrende unger, stressede foreldre, et tidsskjema som kan skremme fanden på flatmark og....SMIIIIIIL! Farmor skal ta bilde!

Hva i all verden er vitsen med det?

Jeg vil rett og slett ikke bli med på det kjøret - jeg melder meg UT, og savner ingen verdens ting av det hele.

Endret 17. mai 2010 av Margareth

[annemette]

Jeg synes det er trist det er så mange som misliker denne dagen. Spesielt de som har barn. Jeg elsker 17.mai, synes det er en kjempekoselig dag, vi skal gå i tog med barnet, grille og kose oss med familie. Det er ikke noe stress det, jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å snu noe så koselig som 17.mai til noe negativt!

[Gjest Blondie65]

Kanskje man skal tenke over det faktum at det er mange som - akkurat som i jul og påske - er alene denne dagen som står så til de grader i familiens tegn og at akkurat dette er det vanskelig å ikke bli minnet om denne dagen.

Det er fint å pynte seg og gå ut for å feire 17. mai - kanskje det ikke er fullt så gøy når du ikke en gang får se ungene dine denne dagen.

Det er kjekt å ta på seg finstasen, men er det veldig kjekt å gjøre det uten at du skal treffe noen og feire sammen med dem?

Jeg har ikke barn, men jeg kjenner folk som har en sånn barnløs 17. mai der de vet at de får ikke høre et pip fra barna fordi de har eks fra helvete.

Jeg har tilbrakt noen 17. mai mutt putt alene - både før og etter jeg ble skilt. Det er ikke noe stas. Jeg har i grunnen prøvd de varianter som finnes: hjemme i pysjen. På med finstasen for å stå alene og se på togene. Spise rømmegrøt med venner. Ha 17. mai frokost med venner. Jeg må ærlig si at hvis jeg ikke hadde planer i dag så hadde jeg nok huff'et litt jeg og.

Det jeg ikke forstår er de som huff'er og puff'er fordi det er så stress med alt som skal gjøres. Akkurat det synes jeg er en del av feiringen, samt at alternativet - at man ikke hadde noen å feire med og derfor ikke trengte å stive skjorten eller lage kake - er verre.

Ha en fin 17. mai!

[Gjest Dainty]

Det er jo svært få, om noen i det hele tatt, som feirer det denne dagen egentlig står for.

Her er jeg uenig!

At 17. mai er den norske grunnlovsdagen, tror jeg de fleste er bevisste på. Det er jo nettopp derfor vi feirer med norske flagg, går i tog (skikk som ble startet av Henrik Wergeland), synger sanger som handler om Norge og sier "gratulerer med dagen" til hverandre. På skolen dagene før 17. mai lærer også barna om det som skjedde på Eidsvoll.

Hvordan skal man feire dagen for å minnes grunnlovsdagen, da? Det er jo ikke andre ritualer knyttet til det som skjedde på Eidsvoll enn det vi gjør i dag. At det er pølser, brus og leker involvert, gjør vel ikke dagen mindre betydningsfull?

Endret 17. mai 2010 av Dainty

[Gjest AnonymBruker]

Det er jo svært få, om noen i det hele tatt, som feirer det denne dagen egentlig står for. Det at alle skal ha pølser og is og brus og nye klær...det er jo resten av året fylt opp med også, bare det at i dag er det tvangspålagt at man skal oppføre seg på et visst vis, kle seg og gjøre fastlagte ting... ALLE skal gjøre slik, for slik feirer man 17mai!

Å stå/kjøre/gå i kø på alle gjøremål, menge seg med stivpyntede mennesker, hyl og skrål i stor trengsel, sutrende unger, stressede foreldre, et tidsskjema som kan skremme fanden på flatmark og....SMIIIIIIL! Farmor skal ta bilde!

Hva i all verden er vitsen med det?

Jeg vil rett og slett ikke bli med på det kjøret - jeg melder meg UT, og savner ingen verdens ting av det hele.

Og her har du et veldig godt eksempel på hvordan vi IKKE feirer 17.mai... men 17.mai feirer vi... uten stress, uten sutrende unger, og uten et tidsskjema som "skremmer fanden på flat mark".

Ja, vi er oppe kl 6, mann og barn tar på seg uniformer, og forsvinner ut døra før fanden har fått sko på beina, og ja, vi går i tog... men der stopper også likheten i hva du beskriver.

Jeg respekterer at ikke alle ønsker å feire 17.mai, men hvorfor må de absolutt klage høytlydt til alt og alle om det? Og hvorfor må de absolutt klage på de som ønsker å feire den, og komme med argumenter som: "Det er jo svært få, om noen i det hele tatt, som feirer det denne dagen egentlig står for".

Alle jeg kjenner som feirer, feirer grunnloven og friheten på denne dagen.

Det er et gedigent "fødselsdagsselskap", slik vi feirer våre barn, våre foreldre, våre besteforeldre, oss selv... vi feirer disse dagene med pene klær, god mat, kaker, brus, sang, dans, musikk osv... hva er så galt med å ønske å feire "grunnlovens fødselsdag" på samme måte?

La være å bli med på "fødselsdagsselskapet" så mye dere vil, men vær så snill, ikke klag på de som liker å markere slike dager, det være seg privat eller offentlig.

[Fluffe]

Det er desverre noen som alltid må klage over slike dager .

[Gjest hogwash]

Jeg har mislikt dagen siden jeg var liten. Var alltid fyllt av ting jeg ikke likte (stive klær, vonde sko, måtte gå i tog osv.)

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har mislikt dagen siden jeg var liten. Var alltid fyllt av ting jeg ikke likte (stive klær, vonde sko, måtte gå i tog osv.)

Er vell ingen som tvinger deg som voksen nå til å gå i stve klær? Er det rart fol kklager når de hyler og griner hver gang de må pynte seg litt og være sammen med familien

[Gjest hogwash]

Er vell ingen som tvinger deg som voksen nå til å gå i stve klær?

Nei, og det skrev jeg jo heller ikke... Jeg poengterte at selv om mange fremhver det som en dag for barna, er det ikke alle barn som synes det er så gøy.

Ti poeng for å bruke anonymknappen når du skal være usaklig.

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje man skal tenke over det faktum at det er mange som - akkurat som i jul og påske - er alene denne dagen som står så til de grader i familiens tegn og at akkurat dette er det vanskelig å ikke bli minnet om denne dagen.

Det er fint å pynte seg og gå ut for å feire 17. mai - kanskje det ikke er fullt så gøy når du ikke en gang får se ungene dine denne dagen.

Det er kjekt å ta på seg finstasen, men er det veldig kjekt å gjøre det uten at du skal treffe noen og feire sammen med dem?

Jeg har ikke barn, men jeg kjenner folk som har en sånn barnløs 17. mai der de vet at de får ikke høre et pip fra barna fordi de har eks fra helvete.

Jeg har tilbrakt noen 17. mai mutt putt alene - både før og etter jeg ble skilt. Det er ikke noe stas. Jeg har i grunnen prøvd de varianter som finnes: hjemme i pysjen. På med finstasen for å stå alene og se på togene. Spise rømmegrøt med venner. Ha 17. mai frokost med venner. Jeg må ærlig si at hvis jeg ikke hadde planer i dag så hadde jeg nok huff'et litt jeg og.

Det jeg ikke forstår er de som huff'er og puff'er fordi det er så stress med alt som skal gjøres. Akkurat det synes jeg er en del av feiringen, samt at alternativet - at man ikke hadde noen å feire med og derfor ikke trengte å stive skjorten eller lage kake - er verre.

Ha en fin 17. mai!

Ja, jeg forstår selvsagt at de som ikke har noen å feire med, gruer seg til slike dager som i stor grad handler om familie og barn.

Men jeg har på følelsen at de som har det slik du beskriver, ikke er de som beklager seg høylytt. Da ville det jo være enda mer rundt juletider, enn på 17. mai. Jeg har fått inntrykk av at det som oftest er foreldre.

Håper du får en trivelig feiring med gode venner!

TS

[Gjest Pippelipp]

HURRA FOR 17. MAI!

Jeg er i Sveits og dette er det aller verste dagen i året å ikke være hjemme på, men vi prøver da så godt vi kan. Vi feirer hvert år, i fjord hadde vi picnic i parken med alle våre venner og det ble en super fest. I år er det så dårlig vær, i år gjør vi alt litt mindre. Tre av oss møtes til 17. mai-lunsj med 17. mai-sløyfer og flagg og full mundur. Vi feirer akurat det 17. mai er: at vi elsker landet vårt.

Gratulerer med dagen alle sammen!

[Hoppetaujenta]

Jeg respekterer at ikke alle ønsker å feire 17.mai, men hvorfor må de absolutt klage høytlydt til alt og alle om det? Og hvorfor må de absolutt klage på de som ønsker å feire den, og komme med argumenter som: "Det er jo svært få, om noen i det hele tatt, som feirer det denne dagen egentlig står for".

La være å bli med på "fødselsdagsselskapet" så mye dere vil, men vær så snill, ikke klag på de som liker å markere slike dager, det være seg privat eller offentlig.

Veel; hadde du lest det første innlegget skikkelig, ser du at jeg egentlig bare svarer ts på det som det spørres helt konkret om sist i innlegget.

Jeg har intet behov for å utbasunere min eventuelle misnøye med dagen som sådan (den er som alle andre dager i dette kalenderåret) og jeg "klager" ikke. Jeg syns bare noe annet enn for eksempel deg, og det må være lov, ikke sant?

[annemette]

Synes faktisk det er koselig at alle blir så nasjonalistiske når vi kommer til denne dagen. Elsker å lese hyggelige 17.mai statuser på facebook, se flagget vårt, og vite at vi bor i ett land man kan være så stolt over. I motsetning til jul, påske ect., er 17.mai en dag der vi har beholdt tradisjonene og jeg tror de aller fleste er klar over hvorfor man feirer 17.mai.

Hvis dere vil klage over denne dagen, er dette selvfølgelig ok, men hold det for deg sjæl, og la oss andre feire Norge sammen. ;-)

[Inx]

Jeg klager! Helvetes jævelige omkjøringshelvete i Oslo sentrum!

[Gjest strykebrett]

Jeg syns 17. Mai er en av de flotteste tradisjonene i har her til lands. Det at alle pynter seg og går ut sammen er enestående. Her i Norge er vi så inneslutta og private av oss, nesten alt foregår innen hjemmets rammer. At vi på denne dagen kommer sammen; naboer, venner, skoleklasser og så videre og feirer nasjonaldagen syns jeg er flott!

Jeg kjenner folk som er negative til jul (æææsj, det er å stress å kjøpe gaver lage mat, blæh), bursdager (trenger da ikke feire at jeg er ett skritt nærmere grava, klage klage), påske (hva er vitsen å dra på fjellet når det endelig blir utepilsvær) og 17. Mai. Tror det har mer med hvordan holdingen til personen er i utgangspunktet, enn feiringen i seg selv. Noen mennesker greier å få en negativ spin på alt, og blir dritsur om de blir vippa ut rutinene sine.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes Blondie beskriver dette veldig godt. I likhet med andre høytidsdager, kan 17. mai også være en sår og vanskelig dag for de av oss som av ulike grunner føler at vi ikke passer inn i settingen på denne dagen.

17. mai er og blir en typisk familiedag, der poenget ser ut til å være å spise pølser og is, samt å vise frem bunaden og de sunne barna sine for hele nabolaget.

Jeg har ingen dårlige minner fra barndommen på 17. mai, tvert i mot. Men de siste årene har livsituasjonen endret seg, jeg er alene og sliter psykisk etter mye motgang i livet. Da er det ikke spesiellt moro å gå ut å se på oppstasede og glade familier over alt. Jeg unner selvsagt andre å være glade, bevares. Men det er ikke til å unngå at det blir litt for mye av det gode akkurat denne dagen. Denne dagen vekker minner om det som engang var, men som aldri kommer til å bli det samme igjen, fordi livet mitt tok en retning jeg ikke hadde regnet med.

[Elensire]

jeg syns 17 mai er en flott dag! vi feirer landets historie, og hædrer nasjonen. Folk må bare klage det de vil, det er i grunnen de som gjør dagen til noe negativt for seg selv. vi andre får kose oss med tog, musikk, glade barn og med familien. Selv om jeg har eksamen i morgen så kommer jeg til å feire med familien. ikke like mye som jeg vanligvis ville gjort, men det skal feires!

[Kamikatze]

Enkelte klager høylydt bare de parkerer sånn at de får ti meter ekstra å gå. Sånt bryr vi oss ikke om.

Det er heller ikke lovfestet at vi må gjennomføre søttendemaiprogrammet fra A til Å. Det handler litt om å stikke fingern i jorda, og innse at når tre unger skal i tre tog, må andre ting begrenses. Ellers blir det stress.

Tror de fleste som facebook-huffer, er folk som ynker seg bare de må heise ræva opp av vinkelsofaen. Med størknet grandiosakondis, blir enhver form for bevegelse et ork, og søttendemaifeiringen fremstår sikkert som et maratonløp, når sofastoppen ikke lenger er der og støtter oppunder stadig mer utflytende skinker.

Antar det blir mindre stress for de som klargjør uniformer, flagg og snitter dagen før, og som slipper frenetisk bunadsjakt under tidspress. Facebook-syting er ofte ganske avslørende.

Selv hører jeg blant de single som har prøvd alt fra blankpussede flagg og marsjstøvler, til bokser og beina på bordet. Jeg jubler ikke når sekundviseren bikker forbi tolvtallet, og sekstende blir til søttende. Jeg tripper ikke feststemt mot det støyende fellesskapet, og deltar ikke i hurrakoret. Men, jeg drar avsted for å se på enten morgen- eller hovedprosesjonen. Gratulerer blidt venner, kolleger og naboer som påtreffes med dagen. Og føler meg privilligert som får lov til å bo i en fri overflodsnasjon, der jeg kan velge om jeg vil feire i bunad eller joggedress. En stat der vi kan koste på oss å syte over å måtte gå ti ekstra meter mellom bilen og kjøpesenteret, og slipper å stå i kø hele dagen for å kanskje få nok mat til at ungen ikke sulter ihjel. - Og der vi slipper å flykte unna kuleregn på veien hjem.

Gratu-føkkings-lerer med dagen!

Edit: Slutter meg forøvrig hundre prosent til Strykebretts innlegg.

Endret 17. mai 2010 av Kamikatze

[Gjest AnonymBruker]

jeg syns 17 mai er en flott dag! vi feirer landets historie, og hædrer nasjonen. Folk må bare klage det de vil, det er i grunnen de som gjør dagen til noe negativt for seg selv. vi andre får kose oss med tog, musikk, glade barn og med familien. Selv om jeg har eksamen i morgen så kommer jeg til å feire med familien. ikke like mye som jeg vanligvis ville gjort, men det skal feires!

Lett å være eplekjekk når man selv ikke har opplevd større nedturer i livet ja. Jeg tror ingen gjør denne dagen til noe negativt for seg selv med viten og vilje. Jeg tror de aller fleste prøver å gjøre det beste ut av denne dagen, tross alt. Det er så lett å sitte der på sin høye hest, med familien og barna rundt seg, når man ikke har opplevd å være i en vanskelig livssituasjon selv.

Jeg synes også det er flott å feire Norges historie i utgangspunktet. Men det er selve sirkuset rundt feiringen som kan bli litt for mye av det gode for noen av oss som sliter med ting. 17. mai blir på en måte en påminnelse om den "normale a4 livet", noe som kan oppleves litt overfladisk for noen av oss som faller utenfor denne rammen.