Ella* Skrevet 1. juni 2010 #81 Skrevet 1. juni 2010 for barnehageplass! Så bra at det ordnet seg Sikkert greit for alle parter å ha en avtale på plass. Så får vi håpe at han følger den Ikke rart at du har hodepine, med tanke på alt du går gjennom...
Simpleminded Skrevet 1. juni 2010 Forfatter #82 Skrevet 1. juni 2010 Jeg har blitt sviktet på det dypeste av ei jeg trodde var min beste venninne... Hun var der for meg i perioden hvor jeg hadde gjort det slutt med bf (barnefaren) i fjor, og lot meg og snuppa sove hos henne og samboeren mens ting sto på som verst hjemme med bf som var sint og uberegnelig. Men så valgte jeg å flytte nærmere familien min og kjøpte meg en leilighet her... Da støttet hun meg ikke lenger.. Så per dags dato har vi ikke kontakt annet enn at hun er min "venn" på fb. Hun tok ikke kontakt når jeg prøvde på nytt med bf og hun tok ikke kontakt når jeg flyttet fra han igjen nå. Denne gangen kun 20 min. unna.. Hun som omfavnet meg og tørket tårene mine mens ting stod på som verst i fjor. Hun som sa hun kom til å være der for meg og barna og skulle støtte meg i alt.. Et utrolig svik har det vært, og noe som har vært vondt og vanskelig å takle midt oppi alt det som har skjedd den siste tiden.. At hun kunne :cry:
Gjest imli Skrevet 1. juni 2010 #83 Skrevet 1. juni 2010 Så trist då Kvifor støttar ho deg ikkje lenger? Berre fordi du har flytta til ein anna plass?
angelou Skrevet 1. juni 2010 #84 Skrevet 1. juni 2010 Så leit Og så merkelig, at hun bare kutter kontakten sånn uten videre?
Simpleminded Skrevet 2. juni 2010 Forfatter #86 Skrevet 2. juni 2010 Så trist då Kvifor støttar ho deg ikkje lenger? Berre fordi du har flytta til ein anna plass? Jeg vet rett og slett ikke.. Jeg skjønner ikke hvordan hun kunne svikte meg sånn etter at jeg har lettet hele hjertet mitt for henne og fortalt henne alt Men jeg tror at det henger sammen med at samboeren hennes er kamerat med bf, og at hun har følt hun har måttet velge side.. I tillegg til det så er hun sta og kommer nok aldri til å be om unnskyldning fordi hun mener hun ikke har gjort noe galt eller ikke vil innrømme at hun faktisk har sviktet meg.. Jeg velger å ikke tenke på det lenger.. Jeg har blitt såret og vil ikke klare å ta henne inn i livet mitt igjen. Så jeg må prøve så godt jeg kan å glemme henne. Så leit Og så merkelig, at hun bare kutter kontakten sånn uten videre? Ja, det er utrolig vondt Og på 17. mai kom hun ikke bort og hilste på oss engang. Vet at jeg hørtes skikkelig snurt ut nå, men det at det var en gledens dag og samboeren hennes hilste på bf så trodde jeg at hun ville kommet bort til oss.. Men dengang ei. Takk
Lilith Skrevet 2. juni 2010 #87 Skrevet 2. juni 2010 Uff, så trist Merkelig "venninne". Jeg håper du har andre du kan lene deg på i denne vanskelige tida. Stor
Simpleminded Skrevet 2. juni 2010 Forfatter #88 Skrevet 2. juni 2010 Da har vi kommet hjem fra familien.. Puh! Det var mer strevsomt enn det jeg trodde det skulle bli. Borte bra, men hjemme best! Hvertfall nå mens minstemann ikke er helt inni rutiner ennå, og jeg fortsatt er under innflytting i den nye leiligheten.. Og mye av oppholdet ble brukt til å grue seg til hjemturen på 2,5 time.. Det gikk heldigvis bra utenom de siste 15 minuttene. Da våknet minstemann som var sulten og snuppa ble veldig utålmodig og skrek resten av turen I natt er første natten bf har lille V på overnatting etter at vi inngikk samværsavtalen.. Det føles veldig rart, og jeg gråt etter hun var blitt hentet. Men det er jo slik hverdagen vil bli nå.. 1 dag i uka skal hun sove hos pappaen sin og annenhver helg. Det vil bli tøft i starten, men jeg håper at jeg blir vandt til å levere henne fra meg etterhvert :frown:
Gjest imli Skrevet 2. juni 2010 #89 Skrevet 2. juni 2010 Dei fleste seier at i starten er det rart, men etterkvart blir det deilig å få litt tid for seg sjølv. Eg syns i alle fall det... Min snart eksmann hadde ungane i ettermiddag, deilig å "bli kvitt dei" og enno deiligare å få dei heim igjen
Simpleminded Skrevet 2. juni 2010 Forfatter #90 Skrevet 2. juni 2010 Uff, så trist Merkelig "venninne". Jeg håper du har andre du kan lene deg på i denne vanskelige tida. Stor Heldigvis har jeg andre jeg kan snakke med, men det er ingen som kan erstatte en bestevenninne.. Så det er et vondt tap, men prøver å tenke at det er hennes tap og ikke mitt
Simpleminded Skrevet 2. juni 2010 Forfatter #91 Skrevet 2. juni 2010 Dei fleste seier at i starten er det rart, men etterkvart blir det deilig å få litt tid for seg sjølv. Eg syns i alle fall det... Min snart eksmann hadde ungane i ettermiddag, deilig å "bli kvitt dei" og enno deiligare å få dei heim igjen Skjønner hva du mener.. Kan jeg spørre om hvordan dere har løst barnebidraget? Har han godtatt privat avtale eller får du bidragsforskudd?
Gjest imli Skrevet 2. juni 2010 #92 Skrevet 2. juni 2010 Skjønner hva du mener.. Kan jeg spørre om hvordan dere har løst barnebidraget? Har han godtatt privat avtale eller får du bidragsforskudd? Me skal til mekling på fredag, så det blir nok fastsatt då Kjem i alle fall til å prøve å få til privat avtale. Dere da?
Simpleminded Skrevet 2. juni 2010 Forfatter #93 Skrevet 2. juni 2010 Me skal til mekling på fredag, så det blir nok fastsatt då Kjem i alle fall til å prøve å få til privat avtale. Dere da? Kan man ta opp det på mekling?... Er det første meklingen deres? Jeg håper jo vi vil få til en privat avtale, men han er ganske vanskelig å prate med når det gjelder økonomien hans..og penger generelt. Han mener jeg bare ønsker barna pga. pengene
Gjest imli Skrevet 2. juni 2010 #94 Skrevet 2. juni 2010 Huff, så trist at han tenkjer sånn Me kan ta det opp på mekling ja... I alle fall slik eg har forstått. Mannen min er i alle fall veldig oppteken av at han ikkje skal betale for mykje for då må han selge huset... Eg vil ikkje at han skal betale for mykje viss det skapar slike problemer for han, for unganes skuld..
Simpleminded Skrevet 2. juni 2010 Forfatter #95 Skrevet 2. juni 2010 Huff, så trist at han tenkjer sånn Me kan ta det opp på mekling ja... I alle fall slik eg har forstått. Mannen min er i alle fall veldig oppteken av at han ikkje skal betale for mykje for då må han selge huset... Eg vil ikkje at han skal betale for mykje viss det skapar slike problemer for han, for unganes skuld.. Ja, vi må jo bli enige om et beløp som vi begge kan leve med. Vi som tar oss av barna og kjøper inn alt de trenger av utstyr osv. og mennene som ikke skal ruineres av barnebidraget.. Jeg kommer nok til å ta det opp på meklingen jeg også da. Litt lettere å få en tredjepart til å forklare ham hva pengene faktisk går til..
Amused Skrevet 3. juni 2010 #96 Skrevet 3. juni 2010 Simpleminded Først og fremst, det er så godt å se deg igjen! Gratulerer med lillegutten! Men huff, det er tunge tider for deg nå Med samlivsbrudd, liten baby, aktiv snart 2-åring og venninne som svikter. Håper du får snakket med noen på familiekontoret snart, for jeg tror nok at det kan hjelpe på hodepinen og det psykiske stresset også. Kan jeg spørre om hvorfor dere ikke har delt omsorg? Er det fordi V er så liten ennå? Jeg vet bare at samboeren min vil kreve en 50/50-fordeling hvis det blir brudd, og jeg skal ikke motstille meg det, selv om det blir forferdelig å ikke få treffe snuppa så ofte Vi samarbeider godt, da, og kommer til å bli boende i nærheten av hverandre. Jeg har gitt deg tilgang til bloggen min, hvis du vil lese der.
Simpleminded Skrevet 4. juni 2010 Forfatter #97 Skrevet 4. juni 2010 Da er lille V blitt henta av pappaen og jeg er alene med lillegutt.. Det føles veldig rart at hun skal være borte hele helgen, men jeg skal prøve å få kost meg selv om hun ikke er her I morgen får jeg besøk av to venninner som fikk baby i februar. Det blir kos Satser på like fint vær i morgen som det har vært i dag
Simpleminded Skrevet 4. juni 2010 Forfatter #98 Skrevet 4. juni 2010 Simpleminded Først og fremst, det er så godt å se deg igjen! Gratulerer med lillegutten! Men huff, det er tunge tider for deg nå Med samlivsbrudd, liten baby, aktiv snart 2-åring og venninne som svikter. Håper du får snakket med noen på familiekontoret snart, for jeg tror nok at det kan hjelpe på hodepinen og det psykiske stresset også. Kan jeg spørre om hvorfor dere ikke har delt omsorg? Er det fordi V er så liten ennå? Jeg vet bare at samboeren min vil kreve en 50/50-fordeling hvis det blir brudd, og jeg skal ikke motstille meg det, selv om det blir forferdelig å ikke få treffe snuppa så ofte Vi samarbeider godt, da, og kommer til å bli boende i nærheten av hverandre. Jeg har gitt deg tilgang til bloggen min, hvis du vil lese der. Heisann Det er ikke anbefalt for barn under 3 år å ha delt bosted.. De trenger et fast og trygt sted å forholde seg til. Men etterhvert så vil det jo bli en annen sak Da får jeg titte en tur innom bloggen din!
Simpleminded Skrevet 4. juni 2010 Forfatter #99 Skrevet 4. juni 2010 Hvordan skal jeg bli vant til tanken om at jeg aldri vil få se barna mine hver dag i resten av mitt liv?... Uff.. Jeg har begynt å tenke fremover, og etterhvert som barna vokser til så skal de jo ha mer samvær med pappaen sin (hvis han holder seg på matta med økonomi og livet generelt). Og da får jeg se dem mindre og mindre Jeg hadde jo sett for meg at når jeg fikk barn skulle vi leve lykkelig alle våres dager, resten av vårt liv Men sånn ble det ikke...
jente 79 Skrevet 4. juni 2010 #100 Skrevet 4. juni 2010 Hvis pappa'n oppfører seg ordentlig så er det jo veldig positivt at de får mye tid med han også da. Men skjønner godt det er trist å tenke på at livet ikke ble helt som du hadde tenkt. Men av og til er den alternative løsningen den beste.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå