Ja, slik kan man få sagt det...

[Gjest Vito - nr to]

Av barn og fulle folk får man vite sannheten, sies det. Må få fortelle en søt – og treffende – bemerkning vi hørte fra minstegutten (rundt 4 ½) i går.

Vi (en familie på fem barn) har alltid lagt vekt på at jule- og fødselsdagsgaver slett ikke behøver være «ferdigkjøpt vare», ei selvlaget som det ligger arbeid og omtanke bak kan være bedre gave. De skal bare huske ordet «omtanke», ei gave som er sjusket slurvete sammen på ti minutter viser ikke særlig av akkurat det. Og siden vi bor slik til at det er langt til butikk, enda lengre til butikk med litt utvalg, kan det jo være veldig greit noen ganger å kunne lage ei gave selv. At det kan spare litt på lommepengene er jo heller ikke negativt. Og særlig yngste jente (4. kl) har – i motsetning til sine foreldre – ganske gode kreative evner...

Til jul fikk yngstegutten ei slik gave av sine to eldstebrødre (9. kl). Ei ferje. Han har en rimelig stor bilpark og minst 25 biler i størrelsen 7 – 8 cm som alle brukes flittig. Han har også noen båter, men FERJE hadde han ikke, og det visste eldstebrødrene han godt kunne tenke seg. Biler måtte jo på ferje i blant (hos oss som hos de fleste i store deler av landet er jo ferjer en naturlig del av hverdagen) og ferjer ser jo ikke akkurat ut som verken fiskebåter eller tørrlasteskip... Han hadde prøvd å bygge seg ei av LEGO, men var ikke fornøyd, det var umulig å få til et brukbart skrog, dessuten ble ei slik ferje for liten. Ferjer kunne jo ta mer enn tre – fire biler! Og dessuten trengte han jo LEGO til å bygge hus med.

Eldstebrødrene hadde prøvd å få tak i ei ferje på en større leketøysbutikk ved en bytur, men selv om det var båter i fleng, var det dårlig med ferjer der... Altså endte de først ved tegnebordet (skrivepulten) for å lage arbeidstegninger, så på trelastlageret for å få tak i materialer for en femtilapp, så ved snekkerbenken. Her laget de ei selv, etter mønster fra ei lokal de hadde et foto av. Regnet seg fram til målene i målestokk 1:50 (å skaffe virkelige mål var jo ikke noe problem), saget og pusset, snekret og limte, malte og pyntet. I alle detaljer, inntil rederimerket på skorsteinen og flagget i akterenden. Det gikk nok en del timer der, men ferja ble både stor og flott, og hadde nok vært veldig så salgbar for et par hundrelapper ved f eks ei misjonsmesse.

Yngste var fullstendig ifra seg av glede på julaften, sammen med verktøyskrinet var dette kveldens fulltreffer. (Han forstod nok også, uten at han vil være i stand til å sette ord på det, selv om han er moden for alderen, at det lå en veldig omtanke bak den gava, han holdt nesten på å klemme storebrødrene sine i stykker etterpå...) Det er slett ikke alle han omgås som får lov til å ta i DEN skuta, nei. De fleste barn synes ferja er flott, men en gutt et par år eldre enn ham undret seg stort over oppførselen hans. Ferja var jo – i denne guttens øyne – ingenting, bare noe hjemmelaget dritt (I hans øyne er det kun kronene som er betalt for ei gave som betyr noe, vi har prøvd å forklare ham at det er direkte ufint å f eks spørre om prisen på ei gave, men det er som snakke til veggen.) En flott bilbane stor som to dobbeltsenger når det er utlagt har han også arvet fra de samme storebrødrene, den er ganske attraktiv for flere barn i nabolaget. Denne bilbanen var han nok også redd for, men ikke på langt nær så redd for. Forstod han da virkelig ikke, enda han jo var flink til å være bare fire år, hva som var verdifullt og hva som bare var skrammel? Bilbanen var jo kjempedyr, ei slik ferje kostet jo «ingenting».

Gutten vår tenkte seg om noen sekunder, så kom det tørt: «Du ....., hør her. Den ferja der er mye, mye mer verdifull enn bilbanen! Vet du hvorfor? Dersom du ødelegger bilbanen, vil det nok koste veldig mange hundrelapper for deg å kjøpe en ny, men jeg er sikker på at du da ville blitt tvunget til å tømme sparebøssa di og kjøpe en ny til meg likevel. Jeg vet du har penger nok der for du har nesten 1 000 kr på sparebøssa (han har visst ei sparebørse med myntbeløp for hver mynttype angitt, og gutten vår kan summere), og da får jeg jo likevel ny bilbane, slik jeg har nå. Men ferja finnes det bare EN av, og dersom du ødelegger den, har verken du eller moren/faren din penger nok til å kjøpe ei ny, dere må LAGE ei ny. Og det KAN ingen av dere!! Da må dere få ...... og ..... (storebrødrene) til å lage ei ny til meg. Jeg vet slett ikke om dere klarer å få DET til, og gjør dere ikke det, har jeg IKKE ei ny ferje, slik jeg har nå!

Som et gammelt ord sier: «Har du penger nok til å kunne løse et problem, er det ikke et problem du har, men et stykke arbeid du har å gjøre.»

(En kommentar til slutt: Dette innlegget er i sin natur fortellende. Det betyr at jeg IKKE kommer til å følge opp med svar, men jeg leser kommentarer jeg synes er verdt å lese i noen dager..)

[leirbål]

Det er en klok gutt du har. Seå selv om du er litt dømmende overfor kameraten hans, er det en koselig historie.

(Det er ikke alle som lærer de samme verdiene hjemme vet du.)

[Lapetos]

Din hang til detaljer er mildt sagt imponerende når det er sagt - gutten deres hadde et meget godt poeng

[Gjest AnonymBruker]

ei gave som er sjusket slurvete

Heter det "ei gave"?

Den historien var kanskje for lang til at folk orker å lese...

[Gjest Eurodice]

Heter det "ei gave"?

Den historien var kanskje for lang til at folk orker å lese...

Det heter "en gave" . Jeg har ikke ork eller tålmodighet til å lese disse omstendelige historiene til Vito. Jeg har lest noe av henne, men synes det blir altfor mange detaljer og derfor kjedelig og trettende.

[FoxyFish]

Det heter "en gave" . Jeg har ikke ork eller tålmodighet til å lese disse omstendelige historiene til Vito. Jeg har lest noe av henne, men synes det blir altfor mange detaljer og derfor kjedelig og trettende.

Hva i alle dager er poenget med å svare i tråden da? Det virker ganske så unødvendig.

TS: Det er godt å høre at sønnen din har verdiene i orden! Det var et veldig reflektert og godt svar han kom med, og jeg skjønner godt at du ble stolt!

[Kråkesaks]

Det heter "en gave" . Jeg har ikke ork eller tålmodighet til å lese disse omstendelige historiene til Vito. Jeg har lest noe av henne, men synes det blir altfor mange detaljer og derfor kjedelig og trettende.

Ja, hun kunne ha skrevet 1/3 og likevel fått fram poengene sine. Jeg gidder heller ikke lese det, bare litt overflatisk. Det som er morsomt er reaksjonen, når folk kommenterer uten å ha lest hver minste lille detalj.

Dette blir vel uansett slettet fordi det er avsporing, men jeg ble så fristet til å skrive noen ord om ts' skrivestil.

[Gjest AnonymBruker]

Det heter "en gave" . Jeg har ikke ork eller tålmodighet til å lese disse omstendelige historiene til Vito. Jeg har lest noe av henne, men synes det blir altfor mange detaljer og derfor kjedelig og trettende.

Sier meg enig. Ble helt matt etter 3 linjer.

[Gjest SmallTalk]

Synes det var godt oppsummert av gutten, jeg!

(Og forøvrig, jeg sier "ei gave" og ikke "en gave". Det kommer an på hvilken dialekt man snakker. I følge språkrådet er begge deler tillatt i bokmål.)

[Blåklokke]

For en fin holdning og uttrykksevne sønnen din har, jeg hadde vært KJEMPESTOLT var jeg deg!

[Gjest Iril]

Gave er både hunkjønn- og hankjønnsord på bokmål, så man kan like gjerne skrive ei som en.

[Gjest Vilma]

Nå skal du ikke se bort i fra at tråden blir slettet da skrivestilen kan vitne om at dette er en parodi på pøbelsaras rotete gang-tråd.

[Gjest AnonymBruker]

TS: kan du lage en kortversjon for oss som ikke er intressert i å høre hele livshistorien din før poenget?

[Gjest Nanette]

Jeg leste hele historien og syns det var kjempeflott sagt av gutten.

Endret 22. mai 2010 av Nanette

[Gjest Psiv]

Synes det var en fin historie jeg

En historie blir bare bedre om den får litt kjøtt på bena!

Dere som synes at ts' innlegg var for langt: Dere tok dere likevel bryet med å svare på tråden bare for å kritisere, hvorfor det?

Jeg kan ikke fordra folk som leter etter anledninger til å krangle og være ekle!

[Fjonana]

For en rørende historie! Og wow(!) du har en klok gutt. Dere har oppdratt han med skikkelig omtanke! Ble helt glad inni meg jeg

[AnneBonny]

Huff ble litt redd for den ferga, var redd for at noen skulle ødelegge den mot slutten der. Pass godt på den

Inspirerende historie