Kjønnsroller

[Steinar40]

Hva er en kvinne som lar en mann bestemme alt i forholdet?

Dum.

Det er ingen part som skal få lov til å bestemme alt i parforholdet.

[Gjest Prøvekandidat]

Jada, dette høres bra ut i teorien, men du vet selvfølgelig at det ikke alltid funker sånn i virkeligheten og i praksis?

Folk er egoister, og langt ifra perfekte.

Det fungerer helt sikkert ikke sånn for alle, men igjen ser du bort fra det faktum at du faktisk diskuterer med folk her inne som lever eller har levd i forhold hvor det også fungerer i virkeligheten og i praksis.

Folk er mer eller mindre egoister, og flesteparten av oss er langt fra perfekte. Og siden ingen er perfekte så passer det dårlig at bare en av partene bestemmer i et forhold, derfor passer det best at vi bestemmer sammen. Hva slags områder vi har ansvar for er opp til hvert enkelt par og opp til hver enkelts interesse.

[Steinar40]

Det fungerer helt sikkert ikke sånn for alle, men igjen ser du bort fra det faktum at du faktisk diskuterer med folk her inne som lever eller har levd i forhold hvor det også fungerer i virkeligheten og i praksis.

Folk er mer eller mindre egoister, og flesteparten av oss er langt fra perfekte. Og siden ingen er perfekte så passer det dårlig at bare en av partene bestemmer i et forhold, derfor passer det best at vi bestemmer sammen. Hva slags områder vi har ansvar for er opp til hvert enkelt par og opp til hver enkelts interesse.

Alpha og omega er å finne noen det er mulig å samarbeide med.

Og det er ikke så lett. Det ser jeg klare eksempler på også på jobben.

Og det er ikke nødvendigvis jeg som er problemet

[Gjest Prøvekandidat]

Alpha og omega er å finne noen det er mulig å samarbeide med.

Og det er ikke så lett. Det ser jeg klare eksempler på også på jobben.

Og det er ikke nødvendigvis jeg som er problemet

Jeg har en del år bak meg i arbeidslivet og jeg har sjelden opplevd samarbeidsproblemer. Det er ikke alle jeg har hatt kjemi med, men som i et kjærlighetsforhold så må man også i arbeidslivet være villig til å inngå kompromisser. En annen ting er at samarbeide går mye lettere når begge parter er i stand til å opptre profesjonelt, se at man faktisk er på jobb for å komme fram til et resultat og resultatet avhenger av alles innsats. Og at man er åpen for hverandres ideer og meninger, samt er åpen og har en interesse for andre mennesker.

Jeg tror ikke du er vanskelig å forstå fordi du er en mann....

[AngeliqueW]

Så du innbiller deg at du forstår meg da?

Jaja, det er menneskelig å feile, sies det.

Nei, det har jeg ikke sagt. Jeg kan forstå at din mistro til mennesker, og tydeligvis kvinner spesielt, har en grunn. Og jeg kan forstå at du har bygget deg opp et forsvarsverk som du håper skal hjelpe deg å unngå å gå i samme felle igjen. Jeg kan forstå at det i din situasjon ville føles godt å få ta tak i alle de løse endene som dingler i livet ditt (mtp.forholdet til damen som aldri bestemmer seg).

Men å prøve å forstå deg som person, Steinar, er jeg ikke interessert i. Med ditt verdigrunnlag representerer du en gruppe mennesker (av begge kjønn) som jeg unngår å gjøre meg bekjent med.

Skal man forstå noen på et dypere plan, må man tilbringe mye tid sammen med vedkommende, men det er likefullt mulig å forstå enkelte reaksjonsmønstre man har sett før.

[Steinar40]

Jeg har en del år bak meg i arbeidslivet og jeg har sjelden opplevd samarbeidsproblemer. Det er ikke alle jeg har hatt kjemi med, men som i et kjærlighetsforhold så må man også i arbeidslivet være villig til å inngå kompromisser. En annen ting er at samarbeide går mye lettere når begge parter er i stand til å opptre profesjonelt, se at man faktisk er på jobb for å komme fram til et resultat og resultatet avhenger av alles innsats. Og at man er åpen for hverandres ideer og meninger, samt er åpen og har en interesse for andre mennesker.

Ja, jeg er forsåvidt enig i det du skriver her. Problemet er bare at ikke alle individer er profesjonelle, villige til å kompromisse, eller åpene for andres ideer og meninger.

Ulike folk har ulike agendaer, og de er som regel egoistiske, og basert på frykt for egen posisjon og egen uunnværlighet på arbeidsplassen. Vi lever langt ifra i en perfekt verden. Heller ikke på jobben.

Jeg tror ikke du er vanskelig å forstå fordi du er en mann....

Hvorfor tror du jeg er vanskelig å forstå da?

Endret 13. mai 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Nei, det har jeg ikke sagt. Jeg kan forstå at din mistro til mennesker, og tydeligvis kvinner spesielt, har en grunn. Og jeg kan forstå at du har bygget deg opp et forsvarsverk som du håper skal hjelpe deg å unngå å gå i samme felle igjen. Jeg kan forstå at det i din situasjon ville føles godt å få ta tak i alle de løse endene som dingler i livet ditt (mtp.forholdet til damen som aldri bestemmer seg).

Men å prøve å forstå deg som person, Steinar, er jeg ikke interessert i. Med ditt verdigrunnlag representerer du en gruppe mennesker (av begge kjønn) som jeg unngår å gjøre meg bekjent med.

Skal man forstå noen på et dypere plan, må man tilbringe mye tid sammen med vedkommende, men det er likefullt mulig å forstå enkelte reaksjonsmønstre man har sett før.

I utgangspunktet har jeg som regel mindre mistro til kvinner enn jeg har til menn.

Men ettersom jeg har null planer på å leve i sammen med en mann - noe jeg har med ei kvinne - så har kvinner en mye større personlig betydning for meg og mitt liv.

Men du har helt rett i at det ville føles veldig godt å få ta tak i alle de løse endene som dingler i livet mitt. Denne situasjonen du refererer er ekstremt komplisert og har vart i meget lang tid.

Og hvis du tror at de fleste kvinner og menn liker at nye kjæresten har en eller flere attraktive venner av det motsatte kjønn, så tenker jeg at du får tenke en gang til. De fleste liker ikke en slik situasjon.

Jeg har faktisk ikke noe dårlig verdigrunnlag. Men jeg er altså en mann, og ikke kvinne, så vi ser nok på verden noe ulikt bare av den grunn.

[Gjest AnonymBruker]

På jobb trengs det egentlig ikke at man trives i selskap med hverandre. Når begge er profesjonelle og ønsker å samarbeide så fungerer det som regel bra (nok).

Men når det gjelder venner, så trengs det at man trives i selskap med hverandre, og helst at man har en felles interesse eller noe. Forståelse er derimot ikke like viktig - for oss menn i hvert fall

Kjæreste blir noe helt annet. Der må det både være vennskap og en dyp forståelse. Samt nærhet selvfølgelig.

ELLER klarer å utrette noe sammen skrev jeg. Når man er venner holder det å trive i hverandres selskap.

[Steinar40]

ELLER klarer å utrette noe sammen skrev jeg. Når man er venner holder det å trive i hverandres selskap.

Ja, det kan ofte være en fordel å få et resultat ut av den jobben man gjør (i sammen). Ellers blir gjerne arbeidsgiver sur etterhvert

[Fønix]

Så du innbiller deg at du forstår meg da?

Jaja, det er menneskelig å feile, sies det.

Nei, den som ikke forstår Steinar, forstår ikke menn. Det ser ikke lyst ut for dere, jenter.

[Gjest Bianca26]

Det er ikke snakk om å overkjøre, det er snakk om å samarbeide til felles beste.

Smart å finne ut om man klarer å samarbeide så tidlig som mulig.

Men det går faktisk ikke an å oppføre seg som man fortsatt er singel, når man er i et parforhold.

Tror ikke mange her forstår det.

Det er jo ikke samarbeid når det går bare på dine premisser.

[Gjest Bianca26]

En mann som lar dama bestemme alt i forholdet, er en "dott".

Jeg syns det er naturlig at kvinne og mann har ulike ansvarsområder. Det betyr ikke nødvendigvis at man da skal gjøre alt sammen alene, men at en har ansvaret for at det som skal gjøres blir gjort.

Jeg syns da at de tradisjonelle ansvarsområdene er fornuftige, da kjønnene ofte har sine styrker og interesser innenfor de tradisjonelle kjønnsrollene. Det har ikke blitt og vært sånn siden urminnes tider for ingenting. Naturlig nok.

Jeg har ingen tro på at tidligere tiders menn har tvunget kvinnene inn i disse rollene. Dette er utvilsomt biologisk betinget.

Men det går sikkert an å tilpasse seg også, der det allikevel ikke passer så godt på individnivå.

JOHOOO. Det har de blitt tvunget til!!!

[Steinar40]

Det er jo ikke samarbeid når det går bare på dine premisser.

Nei, men jeg har ikke påstått at alt skal gå bare etter mine premisser.

[Gjest Prøvekandidat]

JOHOOO. Det har de blitt tvunget til!!!

En historie om kvinners utvikling og hva som har lagt hindringer til grunn for kvinner gjennom tidene:

Fra posisjon til avmakt

Vi klarte å komme oss ut av hulene, vi utviklet oss og vi fortsetter å utvikle oss. Det er ingenting som tilsier at vi biologisk sett skal sitte fast i urgamle steinalderkjønnsroller når utviklingen har gått videre på andre områder. Det er jo både ulogisk og lite smart.

[Gjest Prøvekandidat]

Det spørs forsåvidt hva du mener med tvang.

Mennesket har alltid vært tvunget til å tilpasse seg forholdene etter beste evne for å kunne overleve.

MENNESKET har vært tvunget til å tilpasse seg forholdene, det handler ikke om kjønnsroller men om menneskets utvikling - menn og kvinner.

[Steinar40]

MENNESKET har vært tvunget til å tilpasse seg forholdene, det handler ikke om kjønnsroller men om menneskets utvikling - menn og kvinner.

Ja, men det handler (eller handlet) om å gjøre de oppgavene man var/er best tilpasset til å gjøre - med andre ord de tradisjonelle kjønnsrollene.

Menn er fysisk sterkere og raskere enn kvinner, og dermed passer menn best til jakt og hardt fysisk arbeid.

Kvinner må dessuten føde barn og hjelpe disse til å vokse opp. Dermed måtte de fleste kvinner være mer eller mindre hjemme med barna.

[Gjest Prøvekandidat]

Ja, men det handler (eller handlet) om å gjøre de oppgavene man var/er best tilpasset til å gjøre - med andre ord de tradisjonelle kjønnsrollene.

Menn er fysisk sterkere og raskere enn kvinner, og dermed passer menn best til jakt og hardt fysisk arbeid.

Kvinner må dessuten føde barn og hjelpe disse til å vokse opp. Dermed måtte de fleste kvinner være mer eller mindre hjemme med barna.

Gjennom tidene har det vært kriger hvor mennene var i krig, menn har vært sjømenn og fiskere og mens disse mennene har vært borte så måtte kvinnene klare alt selv, både ta seg av barna, gårdsbruket og alt annet av matauk. Hvordan klarte de det hvis de var så innmari svake?

[Steinar40]

Gjennom tidene har det vært kriger hvor mennene var i krig, menn har vært sjømenn og fiskere og mens disse mennene har vært borte så måtte kvinnene klare alt selv, både ta seg av barna, gårdsbruket og alt annet av matauk. Hvordan klarte de det hvis de var så innmari svake?

Innmari svake har aldri jeg påstått! Det har vært veldig mange sterke kvinner, selv om de er sterke på en litt annen måte enn menn.

Kvinnene bidro også med veldig mye matauk i form av bær og frukt som ble saftet og syltet etc.

Men mannfolka var jo ikke borte på jakt og fiske for moro skyld. Alle var avhengige av fangstene de fikk for å overleve i det lange løp.

Kvinner og menn samarbeidet for å overleve. De hadde bare litt ulike roller - de berømte kjønnsrollene.

Det er først de seneste 100 årene at dette har begynt å endre seg. Men fortsatt er det hovedsaklig menn som er fiskere og bønder. Det er også klart flest menn som jakter.

Og hvorfor skal vi ikke kunne ha litt ulike roller hvis det fortsatt passer best?

Endret 13. mai 2010 av Steinar40

[Tabris]

Wow, finnes det faktisk fortsatt mennesker som forsvarer kjønnsroller basert på argumenter om kvinners og menns roller i historien? Jeg trodde slike holdninger døde ut for over 100 år siden.

[Steinar40]

Wow, finnes det faktisk fortsatt mennesker som forsvarer kjønnsroller basert på argumenter om kvinners og menns roller i historien? Jeg trodde slike holdninger døde ut for over 100 år siden.

Poenget er at det er slik det alltid har vært i tidligere tider. Det er sånn mennesket har vært tilpasset å leve opp igjennom årtusenene. Derfor har de seneste 100 årene med radikale endringer på mange områder i menneskenes liv, kommet litt brått på en del individer av begge kjønn.

Likestilling skal ikke bety at kvinner og menn må være like og oppføre seg likt.