Er det bedre å være alenemor enn å bli i et fornuftsekteskap?

[Gjest brutal_mann]

Han: I løpet av en 5-ukers-periode har han fri i til sammen 2 uker, jobber 1 uke med dagskift, èn uke med ettermiddagsskift, èn uke med nattskift. Hvordan skal det kombineres med hovedomsorgen for barnet?

Jeg: Student og jobber som lærervikar + faste dager innen helsesektoren. Alt dette skjer mens barnet er i barnehagen.

Jeg synes da vitterlig at dette regnestykket ser meget lett ut??

TS

Han har fri i to uker og kan ta seg av ungen på full tid. (Spesielt verdifullt når hun begynner på skolen). Han har en uke der han stiller likt med ddeg (dagtid): En uke der han kan lever på morgene og du hente på ettermiddagen. Og en uke der du leverer på morgene og han henter på ettermiddagen. Hm... Dette regnestykket er klart og tydelitg i hans favør.

Så langt i tråden fremstår du som ei egosentrisk, navlebeskuene og umulig å gjøre til lags kjerring. Du evner ikke å sette pris på det faktum at ditt liv er langt over snittet fantastisk.

Lurer på hva ondskap han har funnet på så har fortjent å rote seg borti deg.

[Gjest Gjest]

Hele denne tråden er misslykket. For de færreste har satt seg inn i og prøvd å forstå TrådStarter. De fleste som svarer skriver at hun har det så godt, så hun må bare bli. De færreste skjønner hvorfor hun ønsker å komme seg ut av forholdet. Videre har folk den forutinntatte holdningen at et hvert forhold, uten vold og misshandel selvsagt, er bedre enn å være singel. Som om det å være singel var særlig ille.

Trådstarter har tydelig en grunn til at hun ønsker å bryte ut av forholdet. Hva er den grunnen?

Kan den være så sterk at selv om hun er sammen med en hyggelig, grei og snill kar så ønsker hun å bryte ut av forholdet? Da er det jo tydelig at hun ikke trives. Og hvis hun ikke trives, hvordan skal da datteren lære seg hva som er viktig i livet, annet enn å slave for en mann man ikke trives sammen med, slik mor gjorde?

Hva er TrådStarters grunn til å ønske seg ut av forholdet?

Jeg er nemlig ikke like overbevist som dere om at hun er ei egoistisk megge.

Hun tar en lærer-utdanning, mens hun jobber i tillegg. For meg høres hun ut som en klok og gjennomtenkt person som ønsker litt tilbakespill på hva som skjer i forholdet hennes, hva godt hun har der og hva godt som kommer ut av å bryte ut av det?

Singeltilværelsen har mye positivt - og en del negativt. Det har forholds-tilværelsen også.

Så, igjen, hva er TrådStartes grunn til å ønske å bryte seg ut av forholdet?

[Gjest brutal_mann]

At hun elsker ham ikke...

Jeg tror ikke TS aner hva det vil si å elske.

[Kjetil S.]

Hele denne tråden er misslykket. For de færreste har satt seg inn i og prøvd å forstå TrådStarter. De fleste som svarer skriver at hun har det så godt, så hun må bare bli. De færreste skjønner hvorfor hun ønsker å komme seg ut av forholdet. Videre har folk den forutinntatte holdningen at et hvert forhold, uten vold og misshandel selvsagt, er bedre enn å være singel. Som om det å være singel var særlig ille.

Trådstarter har tydelig en grunn til at hun ønsker å bryte ut av forholdet. Hva er den grunnen?

Kan den være så sterk at selv om hun er sammen med en hyggelig, grei og snill kar så ønsker hun å bryte ut av forholdet? Da er det jo tydelig at hun ikke trives. Og hvis hun ikke trives, hvordan skal da datteren lære seg hva som er viktig i livet, annet enn å slave for en mann man ikke trives sammen med, slik mor gjorde?

Hva er TrådStarters grunn til å ønske seg ut av forholdet?

Jeg er nemlig ikke like overbevist som dere om at hun er ei egoistisk megge.

Hun tar en lærer-utdanning, mens hun jobber i tillegg. For meg høres hun ut som en klok og gjennomtenkt person som ønsker litt tilbakespill på hva som skjer i forholdet hennes, hva godt hun har der og hva godt som kommer ut av å bryte ut av det?

Singeltilværelsen har mye positivt - og en del negativt. Det har forholds-tilværelsen også.

Så, igjen, hva er TrådStartes grunn til å ønske å bryte seg ut av forholdet?

Mange ganger kan man føle at man ønsker seg noe bedre enn hva man har.

Mange ganger kan man i ettertid innse at det man hadde var veldig bra, bare at man ikke helt klarte å innse, og å ta det inn over seg selv.

Det kan være helt herlig å være "bare seg selv" i noen få uker, før lengselen virkelig setter inn.

Det er veldig lett å hoppe over det hvite gjerdet og inn til et nytt grønt gress rett etterpå, men sjeldent vil et nytt og ukjent himmelrike vise seg å være et evigvarende glansbilde.

Enkelte ganger er det faktisk bedre å ri over de vanskelige periodene, og å sloss fo en bedring av det man faktisk har.

Men ikke uten unntak;

Er det utroskap og/eller vold inne i bildet så er det bare én ting som gjelder, og det er å komme seg langt bort fortest mulig.

Ellers så er det gjerne slik at kvinner er som en strikk, som trekker seg til og fra, mens menn er som en jojo som går opp og ned i følelseslivet.

Hovedsaken er at man har bein nok i nesa til å kunne forbli ved hverandre i denne evige dansen, mens man stadig evner å tilnærme seg hverandre på riktig måte til riktig tid.

Det er nettopp fordi at så få innehar denne svært sjeldne egenskapen at så mange ekteskap før eller senere går rett vest, og ikke minst fordi at det tar to å danse tango...

;-)

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er 23 år, har et barn på 2, og er under utdanning. Om 2 år er jeg ferdig utdannet adjunkt. Jeg har vært sammen med samme mann i 5 år. Han er fantastisk på de fleste måter, vi har et godt samliv. Han er en god far, gjør husarbeid, lager mat, er hengiven, intelligent, god i senga, en god lytter, vi har felles venner, felles drømmer (trodde jeg), ja, han er perfekt for meg.

Men jeg elsker ham ikke. Kanskje har jeg aldri gjort det, jeg vet ikke.

Du kan fint bli alenemor!

Bare du selv vet hva som er riktig for deg...har du ingen intuisjon/magefølelse?

[Gjest Gjest]

Jeg har løsningen din TS: be gubben om å klappe til deg nå og da. Sikker litt kleint i begynnelsen, og det ville jo vært bedre om han på eget initiativ hadde kommet på denne idéen, men hvis han tenner på den får han sikkert blod på tann så han kan denge deg selv uten at du ber om det. Resultat: roser i kinnene og klam i hakket.

[Gjest Gjest]

Mange ganger kan man føle at man ønsker seg noe bedre enn hva man har.

Mange ganger kan man i ettertid innse at det man hadde var veldig bra, bare at man ikke helt klarte å innse, og å ta det inn over seg selv.

Det kan være helt herlig å være "bare seg selv" i noen få uker, før lengselen virkelig setter inn.

Dette er ikke ment som noen personfornærmelse. Men det var et langt innlegg (positivt og bra.) som hadde en del forutinntatte holdninger (ikke bra).

Skriver TrådStarter at, "jeg vil ha det bedre enn jeg har, jeg vil ha mer, jeg vil "bare være meg selv", utenfor forholdet"?

Igjen, er det ikke en fordel å sette seg inn i hvorfor TrådStarter FAKTISK ønsker å bryte ut av forholdet heller enn å ha en haug med forutinntatte meninger om hvor selvisk og egoistisk trådstarter er som ikke ser at hun har funnet en fantastisk mann hun burde holde seg til for resten av livet?

[Gjest Gjest]

Igjen, er det ikke en fordel å sette seg inn i hvorfor TrådStarter FAKTISK ønsker å bryte ut av forholdet heller enn å ha en haug med forutinntatte meninger om hvor selvisk og egoistisk trådstarter er som ikke ser at hun har funnet en fantastisk mann hun burde holde seg til for resten av livet?

Det trådstarter sier, er at hun giftet seg og fikk barn med en mann hun ikke elsker, eller noen gang har elsket, og at det er derfor hun vil ut av forholdet.

Hun redde selv opp sengen, nå må hun ligge i den, og det liker hun ikke...

[Gjest brutal_mann]

Dette er ikke ment som noen personfornærmelse. Men det var et langt innlegg (positivt og bra.) som hadde en del forutinntatte holdninger (ikke bra).

Skriver TrådStarter at, "jeg vil ha det bedre enn jeg har, jeg vil ha mer, jeg vil "bare være meg selv", utenfor forholdet"?

Igjen, er det ikke en fordel å sette seg inn i hvorfor TrådStarter FAKTISK ønsker å bryte ut av forholdet heller enn å ha en haug med forutinntatte meninger om hvor selvisk og egoistisk trådstarter er som ikke ser at hun har funnet en fantastisk mann hun burde holde seg til for resten av livet?

Det er ikke forutintatte meninger. Det er meninger basert på hvordan ts fremstår og hva hun skriver.

[Pimp]

svar:

nei, det er ikke bedre å bli alenemor

[Gjest Gjest]

Det er ikke forutintatte meninger. Det er meninger basert på hvordan ts fremstår og hva hun skriver.

TrådStarter skriver: "Spørsmålet mitt er: Når bør en forlate et forhold? Hva bør en forvente i et forhold? Jeg vet at forelskelse ikke varer evig, men bør ikke utgangspunktet være kjærlighet, og ikke hverdagstakknemlighet?"

Kjetil S. skriver: "Mange ganger kan man føle at man ønsker seg noe bedre enn hva man har."

Det er en forutinntatt mening. Videre skriver du, bm, at, "Det er meninger basert på hvordan ts fremstår".

Og med det bekrefter du fordommene dine. For akkurat det er et tolningsspørsmål.

Hvem ønsker å bli i et forhold som føles tomt og meningsløst?

Hvem ønsker å være uten den store kjærligheten?

Det overrasker meg at enkelte stadig vekk klarer å missforstå og overse TrådStarters spørsmål.

[Sangria]

Hjelp meg å forstå....du sier du aldri har elsket din mann....

Hvor i tåka var du når du:

1. ble sammen med ham

2. fikk barn med ham

3. giftet deg med ham

Burde det ikke på et eller anna tidspunkt ringe en bjelle??

Og nei, dette er ikke ment som en anklage, snarere et ærlig og undrende spørsmål

[Gjest AnonymBruker]

Nei, det synes ikke jeg heller. Men hva er en god grunn?

Hvordan skal jeg kunne sette mitt ønske om å elske en livsledsager, opp mot mitt barns behov for å ha en stabil familie?

Jeg og mannen min krangler ikke, vi er en harmonisk familie, så barnet vårt lider absolutt ingen nød av å være en del av denne familien. Spørsmålet er jo hvordan følelsene mine vil utvikle seg, og hvordan jeg som mor, kone og individ vil utvikle meg dersom jeg blir i forholdet.

Dere snakker om å vanne plenen og da blir det grønt osv, men hva om det aldri har blitt sådd gress der noen gang? Det er ikke så enkelt å begynne å elske en person en aldri har elsket.

Jeg vet i allefall ikke hvordan det skal foregå, men det er vel her parterapien kommer inn.

TS

Ja, du er bortskjemt og burde aldri hverken ha giftet deg eller fått barn så tidlig.

Du sa ja for livet til denne mannen, og når ikke annet er galt enn at du vil frese litt rundt på åkeren, så bør du jaggu vokse opp og ta ansvar for dine handlinger. Og ved å ødelegge alt det du har rundt deg, på grunn av noe så egoistisk som en flamme her og ønsket om å reise der, så synes jeg det sier mye om deg som person. Nei, det går ikke an å snu på de valgene du har gjort, men du skylder både mann og barn å gi dem det de fortjener og det du lovet mannen din, om det så betyr at du ikke får alt du vil ha her i livet. Hvis du tror at ingen av oss andre inngår kompromisser, må gi en del for at forholdet skal bestå, flytter til steder for at det betyr noe for partner, skifter jobb/utdanning for at ting skal gå opp i forholdet, og tusen andre ting, så sliter du.

Hva er det som stopper deg og dere med å ta ett år eller flere i utlandet når du er ferdig utdannet? Hvorfor kan du ikke dra på interrail eller dra på trekking til Macchu Pichu når mannen din er hjemme? Det finnes hundrevis av organisajoner som trenger folk som kan hjelpe til i utviklingsland, og familier er velkomne.

Tror du trenger en god dose perspektiv, og må gjennom en modningsprosess. Ingen som sier at det er lett, eller at det er givende der og da. Istedenfor å sutre om det som kunne ha vært og desperat prøve å finne ubetydelige feil, så nyt det at du egentlig er svinheldig og har alt det om noen bruker et helt liv på å jakte etter.

Grow up!

[Gjest AnonymBruker]

I slike tilfeller så skulle det ha vært forkrøplende dyrt og upraktisk å skille seg. Du sa ja for livet, dere har barn og ingenting annet er galt enn at den som har sinnssykt mye vil ha mer.....

[Gjest AnonymBruker]

Han har fri i to uker og kan ta seg av ungen på full tid. (Spesielt verdifullt når hun begynner på skolen). Han har en uke der han stiller likt med ddeg (dagtid): En uke der han kan lever på morgene og du hente på ettermiddagen. Og en uke der du leverer på morgene og han henter på ettermiddagen. Hm... Dette regnestykket er klart og tydelitg i hans favør.

Så langt i tråden fremstår du som ei egosentrisk, navlebeskuene og umulig å gjøre til lags kjerring. Du evner ikke å sette pris på det faktum at ditt liv er langt over snittet fantastisk.

Lurer på hva ondskap han har funnet på så har fortjent å rote seg borti deg.

Disse skiftene kommer ikke på rekke etter hverandre. Han har to nattskift, en dag fri, to dagskift, tre ettermiddagsskift osv. Jeg skulle likt å se den dommeren som bestemmer at en toåring bør bytte hjem annenhver dag! Jeg vet ikke helt hvordan du ser for deg at det er å være student, men jeg er faktisk ikke en så udugelig mor at fars rotete arbeidstider er å foretrekke framfor min tilstedeværelse HVER ENESTE ettermiddag, kveld og helg.

Jeg er ikke egosentrisk og umulig å gjøre til lags. Hva faen hjelper det at oppvasken er tatt når jeg kommer hjem, når ikke en nerve i kroppen min ønsker å fortelle ham at jeg elsker ham?

Det er mulig at jeg framstår som navlebeskuende for deg, men slik du framstår er jeg strengt tatt ikke særlig lei meg for at jeg ikke faller i smak hos deg.

Jeg kan gjerne leve med en mann som lar toalettsetet stå oppe, så lenge jeg føler at vi har et FORHOLD, og ikke bare et kollektiv hvor vi deler seng, barn og gifteringer.

Og til dere andre som bare farer med drit:

Jeg skjønner ikke hvem dere er som bare kan fortelle meg at jeg har med å være lykkelig over livssituasjonen min? Det er da vel like lett for meg å si at dere som elsker mennene deres, og som stadig klager over at han ikke setter inn i oppvaskmaskina, bør holde kjeft og være glad for at det er kjærlighet mellom dere?

Jeg startet denne tråden fordi jeg ønsker tilbakemeldinger på hvordan det er å være alenemor, og om det finnes andre her som lever slik som meg? Det kan jo ikke være særlig vanlig å leve i et fornuftsekteskap i 2010, ettersom at ingen gjennom ca 50 innlegg kan si at de har det på samme vis.

Ergo er jeg kanskje ikke så idiot som ønsker å være sammen med en jeg elsker??

TS

[Gjest AnonymBruker]

Jo, DU tok valgene og avga løftet og dere har barn sammen.

Vi snakker ikke om et kjæresteforhold hvor ingen har forpliktelser. DU sa ja til dette, ingen tvang deg. Ta ansvar for de valgene, ikke let etter unnskyldninger og bortforklaringer for hver enda ting.

Du glemmer at de aller, aller, aller fleste av oss føler at forholdene våre er fornuftsbaserte fra tid til annen. For noen utgjør det mesteparten, for andre bare i perioder. Hva du gjøt ut av det selv, er opp til deg. Men vær nå såpass oppegående at du tar ekteskapet alvorlig. Spør ungen din om hun har lyst til at foreldrene skal skilles.

Kan like gjerne være at de som har gått ut av ekteskapet, av det de hadde trodd var kjedelig, fornuftsbasert og trygt, angrer fordi det viser seg at det neste forholdet glir inn i akkurat samme trenden (etter at den første forelskelsen, spenningen, det nye og "finne meg sjæl"-fasen er over). men å innrømme det.....nei nei. Slikt gjør ikke piker som har vært "modige", banebrytende og som tar skjebnen i egne hender, vet De.

[Gjest Gjest]

Ergo er jeg kanskje ikke så idiot som ønsker å være sammen med en jeg elsker??

TS

Det er vel fåtallet som mener at du skal leve med en mann du ikke elsker, men problemet jeg har med det du skriver, er når du sier at du aldri har elsket mannen din...

mannen du valgte å gifte deg med, og å få barn med.

Det forteller meg at du ikke aner hva kjærlighet er.

Du var tankeløs da du giftet deg med mannen du ikke elsker, du var tankeløs da du fikk barn med ham. Det mange av oss prøver å si, noen litt mer diplomatisk enn andre, er at det kanskje er på tide at du nå tenker deg litt om, i stedet for å ta enda en ny tankeløs avgjørelse.

[Gjest Gjest]

Trådstarter: her er noen artikler om skilsmissebarn:

Skilsmissebarn greier seg fint

Klarer seg like bra som andre barn når de blir voksne.

Skilsmissebarn greier seg like fint som andre barn når de blir voksne, viser en omfattende svensk undersøkelse.

De svenske forskerne har undersøkt hvordan skilsmissebarn har det 15 og 20 år etter at foreldrene gikk fra hverandre, sammenlignet med dem som vokste opp med gifte foreldre.

- Forskerne fant ingen forskjell i mental helse, sier Teresia Ängerna-Lindberg ved universitetet i Linköping til Dagens Nyheter.

http://www.dagbladet.no/2010/04/29/tema/helse/oppvekst/barn/11499791/

Skilsmissebarn mer økonomisk fornuftige

En fersk undersøkelse viser at skilsmissebarn ligger bedre an til å få en god privatøkonomi når de blir voksne.

Hovedkonklusjonen i undersøkelsen som VG Nett har fått tilgang viser at skilte foreldre er flinkere å innlemme barna i økonomiske spørsmål enn foreldre med kun felles barn. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup på oppdrag fra DnB NOR.

Den viser at hele 80 prosent av familier med særkullsbarn snakker om pengebruk i forhold til barna, mot 67 prosent av par med kun felles barn.

30 prosent av alle parene snakker sjelden om pengebruk med barna, viser undersøkelsen.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=568275

Det viser seg altså at det er ikke slik at en skilsmisse på noen måte skader barnet. Det kan faktisk være mer skadelig for barnet å være i et forhold der foreldrene ikke har det godt.

Det som tydelig har vist seg i diverse undersøkelser er at barnet trenger kjærlighet først og fremst, ikke penger, ikke moteriktige klær. Obama, som vokste opp med en singel mor, ble ikke president fordi han hadde flotte klær eller en stilig bil. Ei heller ble han på noen måte "ødelagt" fordi han ikke hadde en far i huset.

Som sagt, anbefaler deg å bla litt i denne boken her:"Raising boys without men" (lenke, klikk) av Peggy Drexler. (Boken er å få kjøpt for en hundrelapp herifra (klikk))

Uansett hva du bestemmer deg for, selv om jeg helt klart håper for din del og for din datters del at du bryter ut av forholdet, uansett så ønsker jeg deg og dere all lykke til!

[Gjest Gjest]

selv om jeg helt klart håper for din del og for din datters del at du bryter ut av forholdet, uansett så ønsker jeg deg og dere all lykke til!

Hvorfor håper du trådstarter bryter ut av forholdet?

Hvorfor håper du ikke heller at rådgivning hjelper henne til å finne svar?

[Gjest Marisa]

@TS

All verdens rikdom og perfekthet kan ikke fylle det tomrommet du føler i kroppen og hjertet ditt, det du snakket om i ditt første innlegg. Jeg kjenner den følelsen så alt for godt. Jeg endte opp med angst og dyp depresjon. En perfekt mann er ikke nødvendigvis den perfekte mannen for deg.

Ikke la deg tråkke på av de som slenger dritt, ignorer glatt! Ingen andre enn du kan forstå fullt ut.

Den tomhets-vonde-er-dette-alt følelsen kan gjøre en desperat. Ikke la den få ta overhånd. Bare pust ut, noen måneder til og fra spiller ingen rolle. Gå og få noen og prate med. Legg tanken litt vekk. Du må ikke bli for resten av livet, du må ikke tenke på dette hele tiden, hver dag. Gå litt til siden. Nyt litt sol, kos deg med det livet som er nå, vent på en prat eller 10 på noen utenfor denne siden.

Ikke la dette konsumere deg dag og natt. Du finner en løsning, det tar litt tid, snakke og sortere utenfor ditt eget hode. Dessverre er nok ikke KG det riktige sted.

Du er så ung, så heldigvis ung, i mange år enda. En sommer og en høst til å sortere til riktig valg for en så stor ting er helt ok.

Pust!