pappas samboer kontra mammas

[Gjest Trine]

Hei, har kommet opp i en situasjon og vil gjerne høre med andre hva de tenker.

Først bakgrunnen:

Min far og mor gikk fra hverandre i et ganske brutalt brudd. Min far var utro mot min mor, med en av min mors aller nærmeste venninner, som også var konen til fars venn. Jeg, og min bror har vokst opp med barna til dette paret som mamma og pappa tidligere hadde mye med å gjøre, før dette.

Min far brukte ikke lang tid på å flytte sammen med henne som han var utro med, dette til tross for at utroskapen og hele situasjonen gjorde til at min mor gikk på en stor psykisk knekk, hvor hun mistet jobben og var dypt deprimert i noen år. Vi var i annenhver helg hos min mor.

På grunn av at mor hadde mer enn nok med seg selv, og slet som hun gjorde, ble det bestemt at vi var nødt å bo hos far, og vi bodde hos han, også etter at venninnen til mor, altså mor til våre tidligere venner og hans fra da nåværende samboer flyttet inn.

Fars nåværende samboer har aldri hverken snakket mye med oss eller likt oss noe særlig, og når vi bodde hjemme var det slik at vi skulle holde oss i en kjellerleilighet samtidig som hun og far bodde i 2.etasje. Ikke lenge etter at jeg ble eldre kuttet jeg mer eller mindre ut kontakten med min far. Han og hans samboer feirer heller aldri jul sammen, ei er i hverandres barn sine konfirmasjoner, og de drikker mye og har hatt noen krangler og annet som har gått direkte utover meg, min bror og hennes datter og sønn når også de har vært tilstede.

De gangene jeg i dag snakker med fars nåværende samboer er kun i enkelte familiesammenhenger(maks en gang i året), og hun er egentlig ganske ufyselig å være rundt, noe også min samboer bemerket når han møtte henne.

Nå er saken den at min mor kom seg etterhvert, hun tok mye drittarbeid og hun fant seg selv igjen og fant seg nå nylig også en kjæreste som er utrolig hyggelig og grei. Samtidig har min fars familie sakte men sikkert kommet til å like og akseptere hans kjæreste nå som dette har tatt over 10 år, hennes familie derimot vet jeg at ikke ønsker å høre eller se min far under noen omstendigheter.

Så dilemma:

Nå skal jeg gifte meg, som første i min generasjon(søskenbarn/søsken) på min fars side, men ikke på min mors. Jeg har derfor tenkt at til sommer neste år så vil jeg gjerne at mor skal få lov til å ha med sine nye kjæreste i vårt bryllup. Han er hyggelig, og min samboer liker han også, og vi er tross alt bare på besøk hos min mor av mine foreldre.

Saken er den at jeg ikke tenker å invitere far og hans samboer. Mye fordi at jeg vet at min mor kommer til å føle dette som et overtramp, men også fordi jeg ikke kan fordra personen og fordi de strengt tatt aldri har engang feiret jul sammen engang, ei har hun deltatt på noe spesielle familiesammenkomster i min familie, utenom enkelte på min fars side nå i det siste.

Problemet er at nå begynner min farmor og murre, min fars bror er også veldig sur pga dette, og det er mye diskusjon og sure miner fordi jeg ikke ønsker å ha henne der. Spesielt er de sure fordi min mor får ha sin kjæreste der. Jeg har til og med hørt rykter om at min far skal ta henne med, og ha henne med i kirken (ingen kan jo nekte henne adgang der) og lage litt "styr" ovenfor min svigerfamilie og mammas familie om at hun ikke er invitert til festen etterpå. Noen rykter gikk ut på at han skulle ta henne med på festen om hun var invitert eller ikke...

Det jeg lurer på, er jeg virkelig så urimelig? Jeg har jo invitert min far, selv om jeg føler meg regelrett stresset, irritert og forbannet når han er i nærheten, og jeg syntes det burde være nok?

Jeg bare fatter ikke at de ikke kan forstå at hun er ikke ønsket av hverken meg, min mor, min mors familie, eller min samboer...

[Rosalie]

Ja, du er urimelig. Enten inviterer du begges nye partner eller ingens nye partner.

[Gjest Trine]

Ja, du er urimelig. Enten inviterer du begges nye partner eller ingens nye partner.

Men hvorfor skal jeg straffe min mor, og hennes kjæreste på grunn av hva min far og hans samboer har klart å stelle i stand av et slags "samliv"?

[Optimist40]

Et bryllup skal ha hyggelige rammer- det er din og din kjæres feiring av kjærligheten til hverandre. Dere ønsker å ha mennesker rundt dere som er glad i dere og som respekterer dere.

Det synes som enkelte i din familie har glemt. De viser med de holdningen du presenterer, ingen respekt for dine følelser i saken. Ta en ny runde med de involverte parter, forklar rolig hvordan du føler det, legg vekt på at det er DIN dag og at du vitterlig skal få lov å ha en fantastisk dag som du vil huske med glede, ikke et "drama" iscenesatt av mennesker hvis føleleser i saken ikke veier videre tungt.

Stå på ditt, håper det løser seg og at du får en fantastisk dag

[marylinm]

Jeg synes ikke du er urimelig.

inviter dem du ønsker å ha i bryllupet ditt og får gode vibber fra. Det er din å din kjæres dag, å folk har ikke noe med hvem du vil ha der eller ikke.

Å når det er utroskap,svik osv inne i bildet bør de forstå at de selv valgte dette for lenge siden.

Jeg kommer ikke til å invitere min far engang.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du er urimelig.

inviter dem du ønsker å ha i bryllupet ditt og får gode vibber fra. Det er din å din kjæres dag, å folk har ikke noe med hvem du vil ha der eller ikke.

Å når det er utroskap,svik osv inne i bildet bør de forstå at de selv valgte dette for lenge siden.

Jeg kommer ikke til å invitere min far engang.

Jeg vurderte også å ikke invitere min far, men jeg har et veldig godt forhold til den av min fars familie, selv om ikke dette gjelder for alle. Min far har også et veldig stort hold over min yngre bror på et eller annet vis, og på enkelte av mine søskenbarn samt andre i familien hans. Om han ikke ble invitert tror jeg at han kanskje hadde overtalt min bror og hans kjæreste å ikke komme, samt noen onkler og tanter og kanskje farmor også.

[Gjest Trine]

siste var meg, TS, beklager at jeg ikke signerte.

[Gjest "gjest"]

Inviter, de kommer sikkert ikke alikevel.

[Gjest Gjest]

Ditt bryllup din dag. En dag du skal feire deg og din kjære, og kjærligheten, med de du bryr deg om og er glad i. IKKE en dag hvor du skal ta hensyn til andres følelser.

Alle de andre kan gå og ta seg en bolle synes jeg. Og bli så sure at de gjærer.

[Gjest Iah]

Jeg synes at moren din bør klare å heve seg over gammelt grums og klare å være i samme bryllup som faren din og hans nye partner. De trenger ikke en gang snakke sammen, så jeg klarer virkelig ikke se problemet. Når det er sagt er det ditt bryllup og du står selvsagt helt fritt til å velge hvem du vil og ikke vil ha der, men jeg tror at du kan skape unødvendig mye trøbbel for deg selv ved å utelate din fars kjæreste.

[Gjest Trine]

Inviter, de kommer sikkert ikke alikevel.

Er 100% sikker på at om jeg inviter fars nye samboer så kommer de. Far er desperat etter at jeg skal godta henne, og desperat etter at jeg skal tilgi han og ha et forhold til han som om ingenting har skjedd, han bruker broren min hele tiden i et forsøk på å oppnå det.

[Gjest Trine]

Jeg synes at moren din bør klare å heve seg over gammelt grums og klare å være i samme bryllup som faren din og hans nye partner. De trenger ikke en gang snakke sammen, så jeg klarer virkelig ikke se problemet. Når det er sagt er det ditt bryllup og du står selvsagt helt fritt til å velge hvem du vil og ikke vil ha der, men jeg tror at du kan skape unødvendig mye trøbbel for deg selv ved å utelate din fars kjæreste.

Hun var jo heller ikke tilstede når min yngre bror konfirmerte seg for bare noen veldig få år siden (er stor aldersforskjell på oss to søsknene), jeg tenker litt at hvorfor skal det plutselig være mitt ansvar å invitere og involvere dette kvinnemennesket i min familie når ingen andre gjør det utenom en konfirmasjon året etter til mitt søskenbarn på min fars side?

Det er det jeg sliter med å forstå, når ble plutselig helt og holdent mitt ansvar å tilrettelegge for at hun skal føle seg velkommen i familien? Det har jo aldri skjedd før, bortsett fra den konfirmasjonen til mitt søskenbarn da. De feirer ikke jul sammen heller, min far feirer ofte jul ålene når min bror eller mine onkler, tanter eller besteforeldre ønsker å feire med han (det er det ikke alltid de vil).

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes at moren din bør klare å heve seg over gammelt grums og klare å være i samme bryllup som faren din og hans nye partner. De trenger ikke en gang snakke sammen, så jeg klarer virkelig ikke se problemet. Når det er sagt er det ditt bryllup og du står selvsagt helt fritt til å velge hvem du vil og ikke vil ha der, men jeg tror at du kan skape unødvendig mye trøbbel for deg selv ved å utelate din fars kjæreste.

Enig i dette, samtidig synes jeg at hvis TS selv ikke vil ha farens nye samboer der er det helt legitimt. Skjønner ikke at noen kan i det hele tatt tenke tanken på å lage bråk i noens bryllup, hadde jeg endt opp i den situasjonen at et av barna mine ikke ville ha samboeren min i bryllupet sitt, hadde jeg virkelig gått i meg selv.

[Gjest gjest]

Det er din dag....og det er du og din tilkommende som bestemmer.

Lykke ti:)

[Gjest Trine]

Enig i dette, samtidig synes jeg at hvis TS selv ikke vil ha farens nye samboer der er det helt legitimt. Skjønner ikke at noen kan i det hele tatt tenke tanken på å lage bråk i noens bryllup, hadde jeg endt opp i den situasjonen at et av barna mine ikke ville ha samboeren min i bryllupet sitt, hadde jeg virkelig gått i meg selv.

Min far et ute av stand til å gå i seg selv. I fjor ønsket han å "skvære opp" mellom oss som han sa. Dette tok form av at han tok kontakt med meg, og vi snakket sammen. Han startet da med å kjefte på meg for at jeg ikke hadde noe ønske om kontakt med meg, og lurte egentlig på "hva i helvete som er galt med meg" siden jeg var så vrang og vanskelig og ikke ville ha kontakt med han. Han sa at vi kunne bli venner, men da måtte jeg si unnskyld og begynne å oppføre meg, etter dette sa jeg at om det er slik det skal være at dette er min skyld, og det er jeg som har handlet galt og han ikke klarer å se at han har gjort noe ting galt, så har vi ikke noe kontakt utover det at vi møtes i de familieselskapene vi begge blir invitert i.

Faren min er en ganske manipulativ mann, og han snor lillebroren min og andre rundt lillefingeren. Han har jo også økonomiske problemer, som han har overført på både meg, lillebroren min og familien ellers ved å blant annet ta opp lån i mitt og lillebroren min sitt navn før vi ble myndige, og lage kredittkort som han tømte, og han tømte i en periode alle penger jeg fikk på konto med et kort han hadde bestilt seg. Jeg har vært nødt i voksen alder til å snakke flere ganger med kreditorer som ting jeg aldri har kjøpt, og jeg måtte i en del år sjekke flere ganger i måneden at ikke far hadde skiftet postadressen min og adressen min i folkeregistre slik at jeg ikke skulle se regninger på ting han bestilte i mitt navn.

Jeg må nok ærlig innrømme at jeg kanskje på en måte også ønsker å straffe han litt ved å nekte han å ta med seg sin samboer i bryllupet. Men for å være ærlig tror jeg ikke akkurat min far blir invitert i mine barndomsvenner sine bryllup heller, selv om han er sammen med moren deres nå...

[Anglofil]

Det er deres bryllup, ergo deres premisser. Urimelig? Langt i fra! Man bestemmer selv hvem man vil ha rundt seg på en såpass viktig dag, og det er ingen vits å kaste vekk tiden på mennesker man ikke kan fordra. De har klart å stelle det i stand selv, da får de jammen meg ta konsekvensene av det også.

Mvh Yvonne

[Gjest Syringa_Lilac]

Du er ikkje urimlig i det heile tatt. Det er tross alt din og din kommende manns store dag, og om dette kvinnemennesket er noen dere ikkje vil ha der, så lar dere være å invitere kjerringa. Om noen sier noe på det, så får du bare be de ta seg ei bolle, det er deres valg.

Men du burde virkelig tenke deg om, er det verdt å invitere din far når han er som han er og når han kan finne på å dra med seg kjerringa si likevel, for å lage kvalme og drama på deres dag? Det vil nok ødelegge litt om det plutselig bryter bråk/krangel/"styr" mellom de.

[Gjest Trine]

Du er ikkje urimlig i det heile tatt. Det er tross alt din og din kommende manns store dag, og om dette kvinnemennesket er noen dere ikkje vil ha der, så lar dere være å invitere kjerringa. Om noen sier noe på det, så får du bare be de ta seg ei bolle, det er deres valg.

Men du burde virkelig tenke deg om, er det verdt å invitere din far når han er som han er og når han kan finne på å dra med seg kjerringa si likevel, for å lage kvalme og drama på deres dag? Det vil nok ødelegge litt om det plutselig bryter bråk/krangel/"styr" mellom de.

Jeg har tenkt på det, og om vi ikke inviterer min far så vet jeg at mange kommer til å si nei til å komme bare fordi han bruker dem som brikker for å få det som han vil, deriblant min bror. Min far har et jernhold på mange rundt seg. Jeg har advart svigers om hvordan han er.

Han klarer ikke overbevise dem om boikott på vegne av samboeren sin, de liker ikke hun noe særlig når alt kommer til alt. Men han bruker dem til å si ting til meg og til å klage på hans vegne.

Min samboer sier at han og samboeren hans kan egentlig bare få gjøre som de vil og prøve å lage styr på dagen om de vil, hun blir jo ikke noe mer invitert av den grunn. Dessuten tror jeg ikke de kommer til å gjøre noe annet enn å beklage seg litt til de som orker å høre på, og det er jo bare min fars familie uansett.

Jeg tror ikke de tør å lage noe oppstyr ved å ta henne med uinvitert til festen og slike ting.

[Gjest Trine]

Det er deres bryllup, ergo deres premisser. Urimelig? Langt i fra! Man bestemmer selv hvem man vil ha rundt seg på en såpass viktig dag, og det er ingen vits å kaste vekk tiden på mennesker man ikke kan fordra. De har klart å stelle det i stand selv, da får de jammen meg ta konsekvensene av det også.

Mvh Yvonne

Det er det jeg og tenker. De har gjort sine valg i livet, og nå må de ta konsekvensene av disse valgene. Det er bare det at det virker som alle mener at det er kun jeg som skal ta konsekvensene av deres valg...

[Gjest trulte]

Kan du på noen måte alliere deg med barna til din fars samboer? Få dem til å invitere henne på noe annet den dagen, og hjelpe deg med å holde henne unna, f.eks.?