Skal jeg våge?

[Gjest lurven]

jeg ville nok også syntes synd på deg..

og kanskje vært litt forsiktig med hva jeg sa til deg og sånn...

men jeg ville aldri spurt hvorfor hvis du ikke begynte å snakke om det selv liksom..

[Ursula]

Jeg reagerer veldig når jeg ser sånt, inni meg.

Det har med opplevelser i fortiden min å gjøre, som da blir veldig virkelighetsnære igjen.

Men jeg sier aldri noe.

Gå med kortarma genser du, det er ingen som har noe med hvorfor du har de arrene du har.

[Gjest lekebøll]

Jeg hadde ikke tenkt noe nedlatende.

Hadde sikkert streifet meg at det var en historie bak det, men synes det er tøffere å blåse i det, enn å gå rundt og skjule seg på grunn av noe sånt.

Ingenting å skamme seg over.

[Junebug]

Skal jeg være helt ærlig hadde jeg nok sett på armene dine en gang eller to. Men jeg hadde ikke tenkt noe negativt om deg av den grunn. Det har vært en del informasjon om selvskading i media og folk flest vet mer om dette nå enn det vi gjorde før.

[Gjest Kira]

Har ei venninne som drev og kuttet seg opp på armene ... og det var virkelig _dype_ kutt. Greit, det så ikke direkte pent ut, men jeg står da ikke og glaner på armene hennes hele tiden heller.

Men hun hadde på seg "svettearmbånd" over arret, hun, da. Så ingen skulle få se det ...

[ringblomst]

Hadde jeg sett noen med armer som du beskriver' date=' ville jeg fått lyst til å klemme vedkommende Jeg har sett sånne armer og vet litt om hva som skjulte seg bak [i']de arrene..

Vær stolt av deg selv, du Sandra.

Helt enig - årsaken til at du ikke ser slike arr så ofte er jo fordi dere er så flinke til å skjule dem. Har selv en person som er meg veldig nær, som ikke ville gå med topper i varmere strøk en gang - heldigvis har arrene for hennes del bleknet med årene, og nå går hun i topper igjen .

Lykke til!

[Champagne]

Jeg møtte ei jente med slike arr på armene i sommer. Jeg så med en gang hva det var (var meget tydelige), men følte ikke at det var noe jeg hadde noe med, så jeg holdt kjeft. Et annet voksent kvinnemenneske så de også, og etter noen øl begynnte hun å spørre. Ingen av oss kjente jenta med arrene spes godt, og alle så hva det var, så jeg synes det var utrolig umodent å spørre. Det hele endte med livshistorien hennes og masse tårer. Stakar jenta gråt hele natten.

Vis dem frem du, ingen synes det er ekkelt, men du må være sterk nok til å svare om noen spør, og det gjør de gjerne i fylla. Du kan jo også svare "ulykke" eller noe da.