Gå til innhold

Skal jeg våge?


Fremhevede innlegg

Gjest Candyfloss
Skrevet

Hva hadde dere sagt/tenkt hvis dere så en som hadde kuttet seg kraftig opp på armene som gikk med t-skjorte? Ville dere ha blitt kvalme eller ikke tenkt noe videre over det? Her snakker jeg ikke om små risp, men dype kutt/arr. Går alltid med langermete gensere, men nå har jeg lyst til å gå med en singlet.

Hadde dere sett på det med avsky, nevnt det dere imellom eller bare sett på det og tenkt "jaja"?

Klem, Sandra

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg pleier som regel ikke å legge merke til slike ting. Dvs. jeg tror aldri at jeg har sett noen som har kuttet opp armene sine. At enkelteskader seg selv på denne måten er ganske nytt for meg.

Men OM jeg hadde lagt merke til det, så hadde jeg tenkt at personen hadde blitt bitt av en hund, skadt seg på et eller annet e.l.

Ta på deg singlet du! :blunke:

Skrevet

Eg lyger hvis jeg sier at jeg ikke hadde sett på 2 ganger... men det hadde bare blidt med det..

Tror ikke at mange gidder å tenke så mye over det. Vær stolt av den du er idag... Og hvis deg fram :)

Du er helt sikker nydelig jenta med eller uten arr :klem:

Gjest Candyfloss
Skrevet
Men OM jeg hadde lagt merke til det, så hadde jeg tenkt at personen hadde blitt bitt av en hund, skadt seg på et eller annet e.l.

Ta på deg singlet du! :blunke:

Jeg tror ikke du ville ha trodd dette, i og med at disse kuttene er systematiske; dvs delt opp i "rekker". Det ser mildt sagt helt jævlig ut, men har mildnet med tiden. Det jeg lurer på er om folk vil tro jeg er spenna gærn? Jeg har faktisk ikke sett noen andre med kutt, men vet at det finnes andre også, det har jeg sett på avdelingen min..

Skrevet

De fleste legger vel merke til oppsiktsvekkende arr o.l, men jeg tror ikke det er så mange som bryr seg noe særlig. Gjør ikke det selv ihvertfall.

Har selv en del arr på armene (selvpåført), men de er ikke så store. Har aldri brydd meg om det, og ingen andre heller. Har bare opplevd at det har blitt kommentert en gang.

Hva fremmede som går forbi deg tenker er det ingen vits i å spekulere i.

Ikke bry deg om hva andre måtte mene, vær deg selv!!

Skrevet

Jeg kjenner faktisk to stykker som har slike armer som du har.... De har skadet seg selv tidligere. Nå tror jeg de har det bra, og begge bruker klær som de har lyst til uten å tenke på arrene. Av og til kort, av og til lang arm. Det jeg tenker når jeg ser det (nå vet jeg litt om bakgrunnen da, uten at jeg kjenner dem til bunns..) er at dette er sterke jenter. Som tør å stå fram som de er, med den bakgrunnen de har, uten å skjemmes, og uten å orke å legge skjul på at livet har vært tøft! Jeg beundrer det, faktisk! Helt sant!! Det er dette jeg tenker på med begge de to kvinnene - sterke kvinner!! Så bare vær den du er, Candyfloss, når du er klar for det! Lykke til med alt.

Gjest Candyfloss
Skrevet

Det var veldig søtt sagt. Hva hvis de da begynner å spørre... "hva er grunnen til at du gjør dette?".. Da kommer jeg antakeligvis til å begynne og gråte hvis jeg får det spørsmålet... Kommer vel til å stå der helt målløs og dum..

Men nå er jeg mer og mer bestemt på å gå med singlet til helgen! Mamma har fortsatt ikke sett sårene, så jeg tror jeg beholder genseren på her hjemme... føles liksom tryggere å vise de til fremmede enn mennesker som du kjenner godt..

klem, sandra

Skrevet

Hadde jeg sett noen med armer som du beskriver, ville jeg fått lyst til å klemme vedkommende :( Jeg har sett sånne armer og vet litt om hva som skjulte seg bak de arrene.. :(

Vær stolt av deg selv, du Sandra.

Skrevet

Hadde vel tenkt "Hun har kutta seg", og latt det bli med det. Har en slektning som har masse arr etter selvpåførte brannsår. Det ser ikke vakkert ut, men det plager meg ikke å se det.

Gjest Tristessa
Skrevet

Jeg hadde ikke spurt deg hvorfor du gjør slik i det hele tatt, fordi jeg vet det selv. Hvis folk glor, så får de heller bare glo, eller hva? Blir det virkelig plagsomt kan du jo legge til at skinnet bedrar, bokstavelig talt. Vemmes så absolutt ikke ved synet av selvskaderes arr.

Skrevet

Selvskading er mer utbredt en vi før hadde trodd (for det er det vi snakker om, eller tar jeg helt feil nå). Hadde synes synd i deg, men vet også at man ikke skal vie disse arrene noen form for oppmerksomhet, da dette i seg selv kan skape en gjentagelse av selvskading.

Hva jeg hadde gjort? Sannsynligvis ingenting, desverre :(

Skrevet
Hva hadde dere sagt/tenkt hvis dere så en som hadde kuttet seg kraftig opp på armene som gikk med t-skjorte? Ville dere ha blitt kvalme eller ikke tenkt noe videre over det? Her snakker jeg ikke om små risp, men dype kutt/arr. Går alltid med langermete gensere, men nå har jeg lyst til å gå med en singlet.

Hadde dere sett på det med avsky, nevnt det dere imellom eller bare sett på det og tenkt "jaja"?

Klem, Sandra

Jeg har slike armen , (eller i alle fall på den ene armen) arrene er der, selv om de ikke er så skjemmende. Ser mer ut som en katt har klort meg eller noe sånt.

Jeg går med t-shorte eller hva som helst jeg, hvorfor skal jeg drive å skjule dem da? Folk får tro hva de vil, men at jeg skal gå rundt å skjule armene (særlig i sommervarmen) synes jeg blir altfor tåpelig. Men det er nå min sak. Hvis du ikke føler deg komfortabel med korte armer, synes jeg ikke du skulle gå "sånn", heller :) Det er helt opp til deg! :)

Skrevet

Jeg legger merke til sånne arr og sår. Ser jeg et ukjent menneske på gaten, føler jeg medfølelse, ville aldri tenkt at vedkommende var ekkel.

Hadde vært en venn av meg, nær eller ikke, ville jeg konfrontert det med vedkommende, på en mild måte, fordi jeg vet så altfor godt hvorfor man gjør sånne ting, jeg har gjort det selv og har en masse arr.

Men jeg syns så absolutt at du skal gå med singlet hvis du føler for det. Du har ingenting og skamme deg over. Hvis noen glor så la de bare glo, hvis noen spør så si det som det er (hvis du tør da)

Gjest Anonymous
Skrevet

Tenker egentlig ikke så mye over det, hvis jeg ser et mennesket med slike arr.

Men jeg tror at den som tenker mest over det, og som tror at alle ser det, er den som selv har det. Og det er jo kanskje ikke så rart, etter som det er du selv som har det og har gjort det.

Kle deg som du har lyst til du, det er neppe noen som tenker over dette så mye, og de som gjøre det er det bare å overse.

Masse klemmer fra Merete

Skrevet

Jeg tror ikke du ville ha trodd dette, i og med at disse kuttene er systematiske; dvs delt opp i "rekker". Det ser mildt sagt helt jævlig ut, men har mildnet med tiden. Det jeg lurer på er om folk vil tro jeg er spenna gærn? Jeg har faktisk ikke sett noen andre med kutt, men vet at det finnes andre også, det har jeg sett på avdelingen min..

jeg hadde nok sett på de mer enn en gang ja..

men hadde ikke følt noen avsky mot deg for det da..

Skrevet

Spilte en gang håndballkamp mot ei med en amputert arm. La ikke merke til det før noen kommenterte det etter kampen... Så jeg kan i alle fall si at jeg ikke er så obervant på det området tydeligvis.

-viXen-

Skrevet

Jeg ville helt klart lagt merke til det, og var du en god venninne av meg ville jeg snakket med deg. Selvskading er en måte å "løse" problemer på, men på mange måter mer synlig en alkoholisme, spiseforstyrrelser etc. Ville bare tenkt at du hadde dine problemer som du ikke klarte å få ut på noen annen måte, og at du kanskje hadde et sterkt hat mot deg selv; enten hele tiden, eller i gitte situasjoner, som gjorde at du skadet deg.

Samtidig ville jeg synes du var utrolig tøff som ikke skjulte det. Ville vel kanskje tenkt at det var en av stegene på veien til å få bukt på selvskadingen.

Gjest Candyfloss
Skrevet

Takker for svar...Om noen minutter tar jeg steget... Jeg har en kortermet ullgenser på meg og skal til byen :o :o Merkelig, har ikke gått med kortermete blant folk på kanskje 4-5 måneder (i sommersesongen hadde jeg alltid bandasje eller armbånd med stoff). Jeg tror egentlig at det kommer til å gå bra, det er bare det at her er det ikke snakk om katteklor akkurat... man SER at det er noe helt annet..

Skrevet

Du er ei skikkelig tøff jente!!

Stå på!!

Skrevet

Min første tanke ville nok vært ''stakkars''. Om jeg hadde kjent personen godt, så hadde jeg prøvd å snakke med vedkommende, og hjelpe. Hvis ikke jeg hadde kjent personen så hadde jeg nok gått forbi. Da er det noen andre sin plikt å reagere og hjelpe. For sånne merker er et lite skrik om hjelp. De viser at personen ikke har det godt med seg selv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...