Venninnes barn

[Gjest Pet]

Hvordan ser du det egentlig? Et så lite barn lider nemlig ikke i stillhet. Det kan jo hende hun ga barnet mat rett før dere møttes. Det er ikke uvanlig at det går 3-4 timer mellom hver mating.

Ja, hadde hun vært sulten hadde dere garantert hørt det.

[Gjest Gjest]

Vil bare si at det er stor forskjell på babyer også. Min eldste spiste med max 3 timer mellom på den alderen og når han var sulten fantes det overhode ingen tvil. Det var full decibel til maten var klar.

Yngstemann derimot kunne gå mellom 4 og 6 timer og gryntet så vidt når han var sulten. Han var også av typen som ikke likte nærhet og dulling.

[Gjest Gjest]

Hei!

Du kan ringe barnevernet for råd. Være anonym, og forklare de hvordan det ligger an. De kan da fort svare på om det er grunn til bekymring.

At barnevernet blir koblet inn trenger ikke være veldig omfattende. Barnevernet skal jobbe ut i fra et prinsipp der inngrepene skal være så milde som mulig.

Så hvis venninnen din ikke skjønner hvordan hun skal gjøre alt med barnet sitt, kan barnevernet bistå med veiledning. Dette er ikke uvanlig.

Dette med mat. Ammer hun? Kanskje hun syns det er ubehagelig å amme med tilskuere? At hun ammer før hun drar ut og med en gang hun kommer hjem? Og siden barnet ikke virker underenært eller skriker av sult, er det kanskje ikke grunn til bekymring. Men regner med at det er flere ting dere har bemerket dere som kan være bekymringverdig. Er dette tilfelle ville jeg snakket med henne. Hvis dere syns dette er ubehagelig ville jeg ringt barnevernet for råd.

[Duracella]

Sånn med mating, og hvor mange timer det bør, og bør ikke gå spørst jo veldig på om det er en unge på pluss minus 6 mnd eller en unge på 1+.

Datra mi gir ikke alltid tegn på at hun er sulten med å gråte, men heller å gå rundt å MMM'e seg, eller være rastløs. Hun er litt over året.

[Gjest gjest]

Babyer gråter når de er sultne. Lar hun henne skrike av sult i timesvis?

Nå er det mulig at denne babyen har blitt neglisjert fra fødselen av slik at hun har blitt vant til at det ikke nytter å skrike. Dermed har hun gitt opp skriking. Hun kan også være så svak på grunn av lite mat at hun rett og slett ikke orker å skrike.

Moren kan også tenke at alt er greit med babyen så lenge ungen ikke skriker.Men ikke alle barn uler av sult. De bør allikevel tilbys mat. Kanskje moren ikke forstår dette og venter på barneskrik, slik at hun mater babyen for skjelden.

Moren kan muligens også lide av fødselsdepresjon med den situasjonen du beskriver.

Det er nødvendig at du snakker ordentlig med henne om dette og ber henne få råd på hesestajonen og hos fastlegen sin, hvis hun har følelsesmessige problemer.

Ikke snakk om hva du ser henne gjøre/ikke gjøre overfor barnet hennes, da dette mest sannsynlig vil få henne til å gå i forsvar og avvise deg. Spør heller om hun føler livet med ny baby er annerledes enn hun hadde forventet og om det er mange påkjenninger for henne. Spør om hun ønsker avlastning og støtte.

Skyldfølelsen ved fødselsdepresjon kan være enorm, så pass på å ikke anklage men å tilby henne hjelp.

Mange innser ikke selv at de har fødselsdepresjon. Men de kan merke hvordan de ikke har de forventede følelsene for babyen sin, og skamme seg over dette. De innser derfor ikke at de er deprimerte og vet ikke at de kan få hjelp. De lider derfor i stillhet med vonde følelser og manglende evne til å elske det nyfødte barnet sitt.

Det er ikke alltid dumt å ringe barnevernet anonymt. Du kan faktisk risikere å være medskyldig i at et barns lidelser drar ut i tid når du vegrer deg for å kontakte dem.

[skruf]

Det går an å prøve å snakke med vennina di om det, ikke bare hinte, men si det rett ut. Tilby deg å hjelpe henne, avlaste henne hvis hun er sliten.

Det går å an å ringe helsestasjonen der vennina di sokner til og snakke litt med helsesøster, sånn at helsesøster er obs på det ved neste kontroll. Babyer går regelmessig på kontroll der. Tror du kan være anonym, dvs helsesøster trenger ikke nevne ditt navn, men kan på generelt grunnlag snakke med vennina di om det med barns fysiske og psykiske behov. Trenger ikke ringe barnevernet i første omgang.

De fleste helsestasjoner har familiegrupper (tror det het det), som kan komme hjem til henne og hjelpe. Da vi fikk vår minste fikk vi tilbud om dette (og takket ja), for å få hjelp til å kartlegge frøkena vår. Hun var superurolig, gråt hele dagen og sov minimalt. Var ei veldig koselig dame som kom hjem til oss. Fyllte ut døgnskjema over flere dager for å få bedre oversikt over babyens gråt/mat/søvn. (det hjalp forsåvidt ikke, ingenting galt, babyen var bare sånn de første mnd..).

Er vennskapet mellom deg og din vennine godt, så tåler det at du snakker med vennina di om din bekymring

[Carline]

Sønnen til søsteren min spiser ikke mellom kl 13.00 og 17.45, han er bare 6 md, men han trenger ikke mat i den tiden. I forhold til hva mange dere skriver her så mishandler hun gutten sin på det groveste! Og det er faktisk ikke alle mennesker som "duller" med babyer. Det betyr ikke at du er en dårlig mor av den grunn, bare at vi alle er forskjellige.

[Gjest mamma til 3]

Nei, hun skriker ikke, men man kan jo se det på andre måter at en unge begynner å bli sulten. Jeg tenker bare at etter så så mange timer så er det jo vanlig å gi ungen mat... og at det er førsteprioritet før man gjør noe annet.

Hun ser på ingen måte tynn eller underærnært ut!

der har du svaret ditt! En baby gråter vist den blir sulten,hvertfall mye sulten, babyen er ikke tynn, så da skjønner jeg ikke problemet.Du risikerer å ødelegge vennskapet, jeg vet om noen som ringte anonymt å fortalte navnet sitt til barneværnet, å det kom ut hvem som hadde ringt.du høres ikke ut som en mamma så tror ikke du trenger å bry deg på den måten.tror ikke du skjønner,å helsestasjonen er mye tilstede når babyen er så liten.

å til dere som skrev at siste utvei er å ringe barneværnet?!?! hallo?!?! vist barnet ikke er tynn?? å de har diagrammer å alt på helsestajonen, så der finner de ut om barnet er innen for det normale.

Jeg har ei venninde som bare gav drikke til barnet de to første årene, sånn syntes jeg hverfall.Når jeg passet henne å gav henne mat,men hun var veldig småspist.Hun fikk som regel ei stor flaske med melk el.l.(ikke av meg)

så det er ikke rart ungen ikke ville ha mat.men jeg fortalte hva jeg mente,fortalte henne om vitaminer og utviklingen av både kropp å hjerne.Hun tok det inn etterhvert...

jeg er de som er for at vi skal kontakte barneværnet vist det er noe.Dette mener jeg er utrolig viktig.men saken er den at dette barnet er ikke tynn.det er dette barneværnet kommer til å se etter, om den er slapp, orker ingenting, kontaktløs.

VIST DETTE ER TILFELLE , DA KAN DU KONTAKTE BARNEVÆRNET!!

[Gjest mor]

Man skal jo kommunisere med barnet sitt, være i "kontakt" selv om man samtidig er sammen med andre voksne, virker som at TS aner at noe er galt, slikt merker man jo. Jeg synes også at det beste må være å ringe barnevernet og lufte sin bekymring, gjerne flere ganger hvis barnevernet ikke foretar seg noe. Det er også en god ide å avlaste denne moren, være barnevakt noen timer. Synes det høres merkelig ut med en baby som ikke får mat ofte og som ikke ofte legges på puppen f.eks, om ikke annet så for trøstens og kosens skyld?

[I.am.me]

Det begynner å oppstå litt 'ugler i mosen' her med TS sitt innlegg, i og med at hun skriver at babyen faktisk ikke gråter, eller på noen annen måte gir uttrykk for at den er sulten. Venninna mi sin baby sover hele natten gjennom uten å ville ha mat - til gjengjeld spiser han mye resten av døgnet. Men han kan lett sove mellom 6 og 7 timer uten å våkne for mat.

Det er babyens måte å kommunisere på med å gråte, og hvis babyen hadde vært sulten ville den gjort det. Selvfølgelig er det en 0,000001% sjanse for at den ikke gjør det, men det kan man ikke tenke på. At hun ikke 'kjæler' med babyen når dere er sammen, trenger ikke bety at hun ikke gjør det når hun ikke er sammen med dere.

Jeg syns egentlig dere bør skjekke fakta litt nærmere før dere kommer med en evt. uttalelse til hun eller barnevernet. Da alt er relativt, og det er viktig å skille mellom et godt og et dårlig "morsmenneske"...

[Harlekin]

Man skal jo kommunisere med barnet sitt, være i "kontakt" selv om man samtidig er sammen med andre voksne, virker som at TS aner at noe er galt, slikt merker man jo. Jeg synes også at det beste må være å ringe barnevernet og lufte sin bekymring, gjerne flere ganger hvis barnevernet ikke foretar seg noe. Det er også en god ide å avlaste denne moren, være barnevakt noen timer. Synes det høres merkelig ut med en baby som ikke får mat ofte og som ikke ofte legges på puppen f.eks, om ikke annet så for trøstens og kosens skyld?

Det virker på meg som TS og de andre vennene ikke har barn, så de merker ikke nødvendigvis forskjellen på at noe er galt og "typen forelder" som venninnen er. Jeg sier ikke at det IKKE er noe galt, bare at jeg synes TS (ifølge det hun forteller) har lite grunn til bekymring. Men det kan hende det er mer til historien som hun ikke forteller. Men på basis av det hun skriver, synes jeg ikke det er noe galt.

Noen timer kan være f.eks. 2 timer det, og det er ikke nødvendig at en baby på 6 måned får mat så ofte. Trøst og kos kan babyen få uten amming (vi vet ikke engang om barnet ammes).

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet helsestasjonen for råd, mange har feks foreldreveileder ogevt psykolger som kan hjelpe. Er også veldig mulig at hun har snev av fødselsdepresjon, dere kan jo forsøke og avlaste henne litt + oppmuntre henne til å få hjelp hvis dette er tilfellet.

Angående sult så varierer dette, har hørt om barn som spiser konstant, mens andre har 4 store måltider (dette var babyer på 2-3 mnd). Selv har våres baby delt døgnet i to, dvs tolv timer hvor hun spiser ofte (6 måltider) og tolv timer hvor hun ikke spiser (dvs kvelden og natta). Slik har det vært siden hun var 6-8 uker.

[Gjest "gjest"]

For det første så har vi reagert på at hun ikke gir barnet mat når vi er sammen i mange timer... har prøvd å si til henne at, kanskje du skal gi datteren din mat - ser jo tydelig at hun er sulten. Men da svarer hun nesjda, hun skal få når vi kommer hjem. Også kan vi enda gå i noen timer uten at hun snakker noe mere om den saken.

Hun gjør ikke dette for å være jævlig, men jeg tror rett og slett ikke hun SKJØNNER at nå er barnet mitt sulten....

Det er vanskelig å forklare... syns bare hun mangler litt den "morskjærligheten" som jeg ser hos andre foreldre - "småprat til babyen" "Susse på" Ja, sånn som de fleste mammaer er mot ungene sine....

Tenker at hun kanskje er så sliten av å ha alt ansvaret alene (deprimert) eller at hun rett og slett trenger noen tiltak/ hjelp fra noen instanser for å bli en enda bedre mor....

Barnevernet, barnevernet, barnevernet.

[Harlekin]

Barnevernet, barnevernet, barnevernet.

Ikke enig ift. det TS har lagt ut av info.

[Jane jane]

Hva med og være på besøk hos venninna di en hel dag eller ei helg. Da vil du lettere se hvordan bayen hennes har det?

Kan jo være hun har matet babyen ofte/mye og gir den mye oppmerksomhet før dere treffes..

Men du vil se helheten mye bedre om du drar på besøk til henne.

Endret 13. mai 2010 av Jane jane

[Tulle]

Da jeg leste det første innlegget, var det første som slo meg "sliten mor". Men videre leser jeg at hun ikke gir barnet mat, hvilket er veldig alvorlig. Ta deg en tur hjem til dem, og dersom det er samme tendenser da, så ring barnevernet.

[Gjest AnonymBruker]

at alle barn gråter når de er sultne,vil ha trøst/kos er ikke helt rett

Undersøkelser gjort på barn på barnhjem og adopterte barn viser at ungene slutter å gråte da de faktisk ikke får gehør for gråten.

Husker ikke hvor jeg leste dette,vet bare at jeg var et slikt stille barn da mine første måneder i livet var på et barnehjem.Det fikk en ikke mye oppmerksomhet og barna "lærte" da at det å skrike ikke nyttet.

[Harlekin]

at alle barn gråter når de er sultne,vil ha trøst/kos er ikke helt rett

Undersøkelser gjort på barn på barnhjem og adopterte barn viser at ungene slutter å gråte da de faktisk ikke får gehør for gråten.

Husker ikke hvor jeg leste dette,vet bare at jeg var et slikt stille barn da mine første måneder i livet var på et barnehjem.Det fikk en ikke mye oppmerksomhet og barna "lærte" da at det å skrike ikke nyttet.

Det du sier her er jo riktig, og det kan jo ha foregått siden fødselen. Men TS sier jo at barnet ser ut til å være i fin form. Jeg vil også gjerne vite hvorfor de mener barnet sitter og sulter uten å gi en lyd fra seg, hvordan de ser det altså.

[Gjest AnonymBruker]

Lurer på hvordan det går med barnet

[Gjest Gjest]

Det man bør unngå er å skille mor og barn fra hverandre så langt det er mulig, moren trenger rett og slett hjelp slik at hun kan ta hånd om seg selv og barnet. Vet ikke om Barnevernet kan hjelpe moren slik at hun kan ta skikkelig hånd om barnet sitt, eller om de bare tar fra henne barnet. Det hadde vært helt grusomt å bli tatt fra sitt barn! Det virker som om dere ser at hun ikke viser omsorg eller at hun unngår å mate barnet? Kanskje dere skulle spørre henne direkte? Tror absolutt at hun ikke har det lett når hun er alenemor, og om hun i tillegg er deprimert, så kan hun ha en tung periode akkuratt nå. Men det kan hende at når hun er alene med barnet så koser de og har det hyggelig, også mater hun henne ofte, men når hun møter dere, så har hun lyst til å prate med dere, og er sliten og orker ikke å kose og dulle med babyen akkuratt da

Bare spør henne rett ut, og si at dere vil hjelpe henne og at dere er veldig bekymret. Så kan hun komme med sin versjon av saken. Viss hun ikke vil høre, kan dere si at dere er så bekymret at dere har tenkt på å ringe barnevernet. Kanskje hun vil åpne seg da. Det er nok viktig for henne at dere støtter henne, for det er en sår ting å bli beskylt for å være en dårlig mor.

Lykke til da :kgbaby: