LunsJ

[Alvina]

En venninne ringte og hun satt sammen med en felles venn så vi begynte å prate og le. De lurte på...på hvordan det går.

Og en tredje venn begynte også å le fordi jeg sa at alt er bare velstand, jeg slipper å lage middag selv for tiden.

Og han ringte meg nå, halvfull etter fredagspilsene og kommer om en halv time, så nå må jeg igjen lage middag uten å ha noe forkunnskap, men har satt laks til hurtigtining (har ikke micro), jeg sa at jeg kun har tabasco og fløte, men at det har jo gått bra før (han liker ikke fisk, men nå fikk han velge når vi pratet i telefonen, fisk eller kjøtt...)

.

Han spurte meg om han fikk lov å komme selv om han var sliten og full, jeg sa at det er ikke noe problem, du bråker jo aldri når du har drukket så da er det greit.

Men vil du at jeg skal komme, spurte han?

Ja, det vil jeg sa jeg.

Selv om du vet at jeg må stå opp i morgen også... og at...

Jeg sa bare ja.

Så nå er jeg lykkelig igjen, men jeg kjenner så mange og ryktene har lagt seg, de fleste har noe positivt å si også. Men får jeg sove i natt, jo det tror jeg... men nå rakk jeg ikke ta ett trekk av den første jointen min i dag før han ringte og spurte om jeg vil ha han, og han lovet meg at en blowjob ikke er nok for han. han vil ha meg i kveld og i natt og i morgen osv osv.

Han spurte om jeg ville komme hjem til han, jeg sa nei, jeg er et vanedyr og liker meg best hjemme. Nå er det din tur å komme hjem til meg, og jeg har en bedre seng enn deg og nattbord og alt som tilbehør, han spurte om jeg hadde tatt en pille, da begynte jeg å le og sa at nei, men jeg hadde god lyst, men jeg har ikke gjort det.

Men nå ble jeg så glad igjen. Men hvordan skal jeg lage middag på styrten når fisk og kjøtt er i fryseren?

Han kan lage den selv, nå må han kjenne seg hjemme her og ...men han har laget middag her før. Og den maten han glemte her i høst, var her i vår når vi møttes igjen. (Det var bare en saus, en hotsausflaske, men han liker alt hot og jeg vet ikke om jeg har annet enn hvitløk og tabasco på kjøkkenet nå...

Men er han glad i meg? Ja. Men hva vil han? Jo, han vil egentlig vise meg at vi bare er tilstede her og nå, vi vet ingenting om den neste timen.

Det samme ville jo også flingen fra mai si meg, vi har pratet mye, ikke kun den natten, men jeg visste ikke at de to var kamerater, men etter at jeg sendte ikke ring meg mer, håper du forstår - sms. da vet jeg at ryktene snudde seg til min fordel, for menn prater med hverandre, i alle fall om oss damer.

Da slipper jeg så sove alene i natt igjen, men jeg må nesten lage noe mat... hvis jeg blir sulten. Men be my guest...er det ikke noe som heter det?

Jeg kunne ikke vite at det finnes så mye tilgivelse og så mye overbærenhet og så mye rom for tåpeligheter, men nå vet jeg det.

Nå er min største frykt å bli sviktet, men i natt får jeg både sex, kos og en mann som vil sove (håper jeg, bare han ikke har inntatt viagra da)

Men det har han ikke og han har gjort det en gang, men han trenger det ikke.

Men nå ringte han igjen, og jeg visste med en gang hvilket bråk og selv om jeg ikke har sett det paret før, visste jeg hva han pratet om. Så han tar drosje for å unngå å knuse kneskålene på en annen.

Ja, jeg har roet ned mange slike situasjoner, jeg sier bare rolig, (nå fikk jeg lyst til å skrive dansk, men jeg skal klare å la det bli)

Men dette og hva saken angår kan jeg faktisk ikke skrive om på kg eller noen steder. Det er privat, men det handler også om rykter, sladder, misunnelige mennesker som ...som man bare må overse.

Man må overse det. Jeg kan også fly i flint, men jeg har lært meg å ikke vise med et blikk hvor sint jeg kan bli, men alle som kjenner meg ser jo at jeg blir helt svart i blikket.

Og nå kommer han, så hvorfor skal jeg lage mat? Han sa at det holder med et speilegg... for han har jo spist i ettermiddag, jeg er ingen husmor og går ikke rundt og tenker på alt hele tiden.

Men nå...har jeg ikke kledt på meg engang, og hva er dette. Jo det er meg, men nå må jeg dra på meg ett eller annet klesplagg...

Og nå ringte han igjen og lurte på om det var noe jeg hadde lyst på i butikken, siden han var der...

Jeg sa, ja bortsett fra par bæreposer med øl, vet jeg ikke...

Han begynte å le; og spurte om jeg ville ha sjokolade eller lakris.

... Jeg smiler fremdeles, jeg svarte: at... jeg vil helst ha en sjokoladelakris, eller du husker vel den sjokoladen som heter Hobby?

- Han glemte det litt, men jeg minnet han på at Hobby gikk ut av markedet for over 20 år siden, cirka...

Da måtte han igjen le, for han ville jo helst gi meg hva jeg vil ha... av sjokolade.

Så jeg får Nero, truet han meg med.

Og alle dere som leser her, kg-damer og menn, vær klar over at jeg prøver så godt jeg kan. Ofte skriver jeg som ab her inne på kvinneguiden, men jeg har aldri mobbet noen som ab. Det er mulig jeg har vært frekk uten å ville det i noen poster og svart kort og brutalt, men da har jeg bare forsøkt å være ironisk...

Jeg vet at jeg kan bli gjenkjent, og at mer enn flere vet hvem jeg er irl. Den eneste jeg har møtt her inne på kg, er en jeg aldri vil omtale selv om jeg liker han veldig godt, men det er kun som venner.

Han ringte meg igjen og spurte om han skulle til nr xx. Jeg sa hva? Jo, han lurte på om han hadde gått på feil buss, men jeg forstod hva han mente for det tallet han sa er hans gateadresse.

Han får meg til å ...bli forvirret, så mange ganger og jeg lærer aldri.

Men nå er han her og jeg har ikke tenkt å lage middag, han vet hvor kjøkkenet er, og ...men jeg kan jo speile par egg, men han kommer ikke.

Jeg er så redd, så redd..

for at når jeg endelig finner en jeg kunne trives sammen med, da skjer det noe...

Men jeg må stole på at dette går bra.

Men jeg har pratet med en ...

men nå må jeg bare slutte nå for nå vil han snike på alt jeg skriver her.

[Alvina]

Han kom og lurte på hvorfor ikke maten stod på bordet?

jeg sa, at sist du ringte når du sa at du ble litt forsinket, sa du at par speilegg var nok...

Han var ikke helt edru, og når jeg laget mat etter par timer ville han ikke spise, men da hadde vi røyket så mye weed at vi knapt kunne røre oss. Og vi begynte å hakke på hverandre, og han sa at han skulle gå...

Gå spurte jeg...

Gå når du er så sliten som du er nå? Eller mener du at du skal ta taxi?

Han var sur, jeg vet ikke hvorfor men han ble det etter at en han aldri har hørt om (en av mine venner) ringte meg og... jeg klarer ikke sjalusi. Det gjør meg sliten.

Men jeg la merke til at det oppstod en humørforandring i hodet hans etter at jeg fikk den telefonen. ...Men kanskje det minnet han på alt det dumme jeg har gjort. Han har jo egentlig ingen grunn til å stole på meg, men ...

Men nå virker det som han har valgt det, å stole på meg, han sa at han er blitt så utrolig glad i meg.

Han hvisket det i øret mitt og kysset meg på halsen mens han sa det.

Og han vet at han ikke trenger smigre meg for å få meg i halmen.

Men han vet at jeg aldri vil gifte meg eller bli samboer, aldri har jeg ikke sagt, men vi har helt forskjellige drømmer for de neste tyve årene, derfor er det ikke helt enkelt.

Jeg sa at du kan jo bo på Fuji og jeg i Skottland, også kan vi trekke lodd om hvem som må besøke hverandre.

Jeg har foreslått at vi flytter til Hawaii, men der er det jo dyrt å bo så det er uaktuelt.

Han har lovet å kjøpe air-condition og at jeg ikke må bo i et telt.

Jeg stoler på det.

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=3g6IlEEG2FE

[Alvina]

Og han kom, nå sover han. Han ringte selvsagt først og lurte på om jeg hadde lyst på besøk.

Ja... av deg har jeg lyst på besøk av sa jeg.

Da kom han, han har laget middag (han kjøpte med mat), og vi har spist og koset og nå sover han.

Jeg hjalp litt til med å kaste restene fra i går på kjøkkenet, men han ble så trett plutselig så jeg har ikke lyst å vekke han, men jeg skal la han sove en halv time til.

Han laget verdens beste mat, men han innrømte at han jukser litt på kjøkkenet mht sauser. Men det han kan lage, kan aldri jeg lage. Jeg kan mine ting, er ikke så orientalsk som han er.

men fremdeles viker han unna, og det gjør jeg også, for jeg nekter å si at jeg vil ha et forhold. Selv om vi oppfører oss som et par og har gjort det lenge. Men han er like sta som jeg er, eller verre, og da er vi like langt.

Vi har det bare som vi har det.

Men jeg krype under teppet nå og legge meg inntil han og vekke han sakte. For han fortjener alt jeg kan og har å gi.

Han innrømte i går uten at jeg spurte, at han er blitt så ufattelig glad i meg.

Akkurat da klarte jeg ikke respndere, men han vet vel at jeg er like glad i han også... men han venter at jeg sier noe, men jeg sier ikke noe. Jeg er så redd for å skremme han bort og nå var han full når han kom, men da sa jeg bare at sov du, jeg vekker deg om en time cirka hvis det er greit.

Men nå er jeg så trett selv at å vekke noen... er som å ...men jeg lovet. Men da går han hjem, men greit. Han går ikke, jeg har handjern og har lagt han i lenker, så nå kan jeg slappe av for en gangs skyld, så får han heller skyte meg i morn.

[Alvina]

Jeg vekket han, men han tok bare rundt meg og sov videre, og da regner jeg med at han trenger å sove og maser ikke mer om det.

Men har en mistanke om at han våkner i natt, men han vet at han ikke trenger liste seg og kan se på tv eller bruke pcen min eller sette på musikk, bruke kjøkkenet som han vil, dusje, ta seg et bad eller hva han vil, bare ingen lister seg rundt våkner jeg aldri når jeg sover og har behov for søvn.

Jeg hadde lyst til å vekke han mer, men etter å ha gitt han en liten svak ørefik og forsøkt å vekke han med søte ord, har jeg gitt opp. Han har jobbet hele uken og er sliten. Og hva gjør det om han våkner i natt...

bare han ikke vekker meg da, hvis han våkner med koselyst...men jeg har bedt han ikke gjøre det, men han gjør det likevel hvis han er i halvsøvne, som de fleste normale menn...

Jeg er glad i han og fatter ikke hvorfor det skjedde, men nå har han også for første gang sagt at vi like godt kan flytte sammen siden vi ikke klarer å være uten hverandre og at han er så ufattelig glad i meg.

Vi kommer til å dra sammen på en liten ferie, men den turen han har planlagt må han reise til uten meg. Men han vil ha meg med. Vi ville havnet backstage og han har forberedt meg på at jeg ikke må være så surrete som jeg pleier å være, men bare bli med han...

Men jeg vet ikke, den turen har jeg ikke økonomi til. Jeg har fortalt det, han nekter å tro det, og han vet at jeg kan ordne det hvis jeg vil, men jeg har sagt at jeg nekter å ta ut forskudd på lønn jeg ikke har jobbet for, selv om jeg kan det.

Og han forstår det.

Men nå blir det bare ett døgn hvis jeg ikke blir med. Men vi har planlagt en annen tur, og det koster ikke stort og det vil han betale. Han er nesten sinna på meg fordi jeg har levet på forskudd... han jobber med tall, og jeg er ikke talentløs, men jeg er et surrehode iblant.

Vet hva som forventes av meg, at jeg stabler økonomien min på beina igjen og blir med på en ferie til neste sommer. Det kan jeg klare. I sommer skulle jeg egentlig jobbe, men det blir ikke noe før i august.

Nå våknet han, og jeg skvatt himmelhøyt. Mobilen hans ringte og vi begynte å le... han begynte å le av at jeg nesten ramlet av stolen, kun pga av telefonlyden...

Nå har han vært våken og sier at jeg burde ...

[Alvina]

I dag fikk jeg sove helt til halv åtte før han vekket meg. Men han måtte dra for litt siden, mobilen ringte, en kamerat som skulle komme og hjelpe han med noe i huset. Og telefonen ringte når vi lå og koset oss.

Og tidligere i dag når vi koset oss hadde fjernkontrollen til tven havnet i senga, og lyden ble til slutt så høy at vi begynte å le, i tillegg til at det var en helt annen kanal. Så kosen ble avbrutt. Og nå med denne mobilen som ringte, men jeg klager ikke.

Jeg kommer til å savne han, men vi ses jo til uka hvis ikke før. Vi har aldri avtalt når vi møtes neste gang, men det har endt med at vi nesten møtes hver dag...

Nå har forholdet gått i en ny fase, han har sagt at han er blitt utrolig glad i meg, og jeg vet at han krever at jeg er trofast selv om vi ikke har planer om å bo sammen. Jeg har ingen problemer med å være trofast nå. Jeg har dummet meg ut når han har vært usikker, mye pga rykter men også pga den jobben jeg har.

Han vet at han kan stole på meg nå, håper jeg, men jeg vet...han kan fremdeles være usikker etter at jeg var utro. Men han har også ligget med en annen etter det mens jeg var på en jobbreise, men det kan jeg akseptere bare det ikke gjentar seg.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Når mobilen hans ringte måtte han gå og det skjedde så raskt. Rett fra kos i sengen til en klem og vi ses igjen...

Men det klarer jeg. Jeg liker jo også å være alene, men det kan svimle litt av og til når jeg har sovet med han omtrent hver natt og plutselig blir helt alene igjen. Men nå har vi vært sammen hver kveld og natt siden tirsdag, og før det også. Og begge har behov for alenetid.

Jeg er glad og føler meg lykkelig men litt forvirret og trett. Selv om jeg har dummet meg ut har han tilgitt meg, han glemmer ikke, sa han, men vi trenger ikke snakke om det mer.

Men likevel hender det han nevner det som skjedde, om jeg tenker på xxxxx fra mai når vi koser sammen. Det gjør jeg ikke. Han ser meg alltid i øynene når han virker usikker og vil ha et svar, og han krever ærlighet. Men han vet at jeg er ærlig så langt jeg kan.

Han sier også at det som har oppstått mellom oss er spesielt, og jeg vet det. Jeg planla det ikke, det skulle jo bare være en natt sammen og ikke noe mer... det ble til dager og netter og nå vet jeg ikke, hvis ikke vi er kjærester nå, har jeg ikke mer å si. Men vi er ikke det, vi er bare oss...

En kamerat ringte meg fredag og spurte hvordan det gikk. Jeg sa at jeg i alle fall slipper å lage middag og da begynte han å le i telefonen. Da visste han at jeg har det bra.

Nå har jeg heldigvis ikke noe hasj igjen, jo en liten en. Jeg er så lei av meg selv, for jeg har røyket for mange morningser i det siste og da får jeg ikke gjort stort ut av dagene. Og han forventer at jeg gjør noe, han er ikke interessert i en dame som bare surrer vekk livet. Men han forstår meg, og er ingen moralist, men jeg vet at jeg ikke kan fortsette å gjemme meg bort i rus.

Å røyke skal jeg ikke slutte med, men å begrense det en del. Han røyker også, men ikke så mye som jeg har gjort i det siste. Han kan ta seg en på kvelden av og til, det er alt.

Jeg vet jeg er heldig som har møtt han. Jeg har fortalt han om ryktene, ikke hvem som fortalte dritt om han, men han vet at jeg har forhørt meg og at ryktene ikke stemmer. Og de ryktene som har gått om meg, har snudd ..fordi mange har tatt meg i forsvar.

Og nå ringte han igjen, og kanskje han kommer innom etterpå. Vi avtalte ikke noe, som vanlig, men vi har visst alltid en løs avtale. Jeg har sagt at han like gjerne kan få reservenøklene mine, men så langt vet jeg ikke om jeg vil gå. Da blir vi jo nesten samboere. Og samboerskap skremmer meg. Da må jeg innordne meg og inngå komprimisser, men det må jeg jo også nå. Men nå kan jeg være alene når jeg vil, og ingen styrer for mye i mitt hjem.

[Alvina]

Han ringte igjen, skulle innom en kamerat og så kommer han hit i kveld.

Jeg er så forelsket at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Han sa at han føler det samme, før jeg nevnte det selv, at jeg har forhekset han. Men jeg har sagt at jeg aldri bruker heksekunster på menn. Ikke på damer heller. Jeg bruker bare krefter på det som er bra og ikke noe mer hokus pokus.

Han er sikkert sint på meg nå, siden vi ble avbrutt to ganger i dag tidlig, først fordi jeg fikk kneet mitt under fjernkontrollen til tven, også fordi en venn av han ringte og skulle komme med noe han trenger til å pusse opp hjemme med.

Jeg vet at jeg ble invitert med til kameraten hans nå, men jeg sa at jeg er litt for trett men om han vil, ses vi senere i dag.

Det betyr at da sover han her i natt. Hvis han vil da, han dyttet en pastill med lakrismak i munnen min når vi kysset før han gikk i sted.

...Ja vet vi er barnslige. Han får meg til å bli glad.

Men nå har jeg tenkt å sove par timer og vi møtes jo en av de første dagene likevel. Jeg er for trett til å bli med på besøk nå, men det var det han ville... ha meg med. Men jeg må si nei noen ganger. Jeg sa at hvis han savner meg, kan han komme hjem til meg etterpå, og han sa at ja nå vet han jo hvor jeg bor.

Han har begynt å kalle blokken min for et eget ord (mitt etternavn) og nå er flere begynt å kalle den for det samme.

Jeg ønsker bare det beste for alle. Men nå har han fått det for seg at jeg har gjort noe med han, men når jeg får kneet på fjernkontrollen mens vi har det godt og koser oss, og lyden på tven blir så høy at man skulle tru vi hadde en privat visesanger her hjemme...

Han er også begynt å kalle dette hjemme, jeg er også forvirret, ofte våkner jeg og vet ikke om vi er hos han eller hos meg.

Han er det beste som har skjedd meg på mange mange år, men det har ikke vært lett underveis. Mange feilskjær...

Jeg skal ta meg et knekkebrød og sove en time.

Å sove med en mann gjør meg utmattet, fordi jeg blir vekket ufrivillig. Men han har begynt å prøve å ta hensyn, han lot meg sove til halv åtte i dag. Han burde fått pokal for prestasjonen.

[Alvina]

Han vil at jeg skal komme hjem til han i kveld. Det er jo enklest for han og han har ikke vært hjemme på to døgn fordi han har vært her. Men det betyr at jeg må opp før 7 i morgen tidlig. Og at det blir fotball i kveld. Blir helt stresset, da burde jeg ta en rask dusj, må innom nærbutikken og kjøpe sigaretter, holder på på kjøkkenet og har tatt opp kjøtt, men kjøttet klarer seg til imorgen.

Jeg vet ikke, sa jeg kommer hvis jeg ikke blir for trett. Men føler jeg burde dra bort til han siden all kosen i dag tidlig ble ødelagt av fjernkontrollen som havnet i senga, den til tven og mobilen som ringte. Men er redd for å slite han ut, han må på jobb i morgen og jobbe overtid og trenger å være uthvilt.

Jeg vet han klarer seg fint uten meg, men jeg får se om en times tid. Jeg har også ting å gjøre, og jeg er fremdeles trett. Men først må jeg gjøre det jeg må, så får jeg se på formen senere i kveld.

Jo, jeg tror jeg drar til han, men det er samtidig vanskelig, kanskje han synes det blir for tett. Jeg kommer uansett til å ringe han etterpå, så får vi ta det derfra.

Men han er selvsagt uthvilt siden han sov så mye i går, og også i natt.

Vet at mange ville rådet meg til å spille kostbar, men jeg er ikke typen til det, og han har selv spurt om jeg kommer på besøk.

Hos han er oppvasken tatt, av meg. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hadde sett for meg at jeg sover alene i natt, men likevel fikk vi en rar avslutning på denne dagen... aldri mer fjernkontroll i senga (hans feil som la den der)...

[Alvina]

Jeg ringte han. Og jeg blir hjemme. Er sliten og ble bekymret for en venninne, men det gikk bra, hun var bare så lei og sliten av å være utslitt etter en alvorlig infeksjon hun fremdeles ikke er kvitt. Og jeg trenger søvn og ikke å stå opp før fuglene har våknet i morgen tidlig.

Holder på å lage middag. Jeg savner han, men noen netter må jeg ha for meg selv for å hente krefter. Men han vet at jeg tenker på han og at litt avstand bare gjør godt. Pluss at jeg blir redd for å slite han ut...men er jo ikke like hardføre som oss damer.

[Alvina]

Er trett, ble vekket fem i dag. Men fint å våkne til kos, spise frokost sammen...

Men hadde vi vært samboere, ville jeg aldri stått opp så tidlig når jeg selv ikke må. Kos er greit, men jeg hadde sluknet etterpå.

Men da får jeg gjort noe ut av denne formiddagen.

Problemet er at hodet ikke virker. Har laget en kopp te, og skal gjøre noen praktiske ting i huset.

Merker at jeg føler meg forvirret av hele situasjonen, spesielt siden vi for tiden har ulike prioriteringer. Han må jobbe og jeg har fri og kan late meg og disponere dagene fritt. Men det er egentlig bare bagateller, jeg kan gjerne stå opp før morgengry. Men ikke hver dag, er en blanding mellom a- og b-menneske og må sove ut iblant for å fungere.

[Alvina]

I dag har jeg hatt et oppdrag, jobbrelatert og er sliten. De siste tre nettene/døgnene har jeg knapt vært hjemme.

Onsdag kveld ringte mobilen min hele kvelden, og jeg orket ikke ta telefonen mer. Jeg sa at jeg f... ikke vil være disponibel hele kvelden pga mobilen. Vi satt i sofaen hans og ... så ringte han fra mai, kameraten hans. ...Han jeg lå med da jeg ikke visste at de var venner og da det var komplisert (slutt) på forholdet.

Jeg vet ikke hvordan han merket det på meg siden jeg allerede var drittlei av alle telefonene og maset den kvelden, men han kommenterte at det var en mann som ringte?

Eh, ja sa jeg. En kamerat.

Og så sa jeg ikke noe mer.

Men etter knapt en halv time sa jeg at det var kameraten hans som ringte og at han har ringt før, for cirka en uke siden, men at jeg da hadde på lydløs og sjekket nummeret på nettet og så at det var han, og at jeg også sendte en sms der jeg skrev at jeg ... var lei av alt surret mitt de siste ukene og månedene, og at "min kjæreste" har trukket seg tilbake, at det ikke er noe uvennskap, men at han ikke må ringe meg mer, og at jeg håper han forstår...

Følte jeg måtte si at det var kameraten hans og vi snakket ikke mer om det, men kosen forsvant og det ble en litt merkelig stemning.

Neste morgen sa jeg at jeg ikke har snakket med kameraten, og at jeg ikke vet hvordan han har fått mitt nummer, men at det er jo bare å vite adressen og søke på nett. Og at jeg faktisk ikke husket om jeg ga han telefonnummeret mitt, at jeg ikke hadde kopiert alle numrene fra den forrige mobilen over på den nye.

Vi pratet ikke mer om det og stemningen var lettere.

Men i går pratet vi om forholdet vårt, og vi har ikke et fritt forhold, men ingen av oss vil bli samboere. Vi er like der, og jeg har sagt til venninner i flere år at jeg aldri mer flytter sammen med en mann. Den jeg evt måtte møte må ha sin egen bolig, egne interesser og ikke henge i skjørtekanten min (hvis jeg skulle bli sammen med noen).

Så jeg har visst fått ønsket mitt oppfylt. Heldigvis bor vi ikke langt unna hverandre, ti minutter å gå bare.

Og i går telte jeg hvor mange år jeg har bodd alene og ble overrasket, og sa det til han, at tiden flyr, over åtte år som særboer. Forhold har jeg jo hatt, men når man flytter sammen kommer ofte problemene, man inntar sine roller, gjerne de man har overtatt fra foreldre og generasjoner tilbake, man må avtale når middagen skal stå på bordet, man må ...alt det der.

Han har også hatt en rekke år som særboer, mens forhold har han hatt på samme måte som meg. Jeg sa at jeg føler meg kvalt når middagen er klar og jeg må være hjemme til et klokkeslett. Det er en rolle jeg ikke kan klare i lengden.

Ikke kan jeg slenge klærne mine rundt, og må fortelle når jeg kommer og når jeg går...

Men jeg spurte han om han mener at siden vi skal være ærlige om utroskap eller om vi har en ons, om han mener at da er det fritt fram; om jeg da kan ligge med f.eks. kameraten hans hvis vi to har kranglet, eller en annen, og at alt er ok bare vi er ærlige?

Nei, sa han, da kommer vårt forhold til å endres.

Vi pratet om mye. Vi har våre særegenheter, men er veldig like på mange punkter.

Han ringte meg en kveld og sa at jeg ikke måtte tro at han bare var ute etter sex med meg, det var ikke kun det... Han har også sagt at han aldri ville brydd seg om en tanketom pyntedukke.

Jeg er blitt så utrolig glad i han og er takknemlig for at vi har felles synspunkter om det mest vesentlige, ærlighet, frihet, respekt og åpenhet, og ansvar. Men respekt, respekt og atter gjensidig respekt.

Han nevnte også i forbifarten at han hadde pratet med kameraten sin (han jeg lå med), det var bare for å fortelle meg at det ikke er noen ufred. Jeg vet at de ikke har pratet om meg, men der er jeg ikke sikker og jeg bryr meg ikke, men tvilsomt at de pratet om det som har skjedd. Og har de gjort det, er alt ok for min del. Det er i alle fall ingen dårlig stemning så lenge jeg holder trusa på...

Han har jo selv hatt en ons etter at vi møttes, og jeg har ikke gravd etter detaljer, bare spurt om det er en jeg kjenner eller en han er betatt av. Nei til begge spørsmålene.

Nå er jeg lettet fordi jeg var ærlig fra starten. Dette kunne blitt et maraktig drama hvis jeg hadde tiet og holdt det skjult. Det var pinlig når jeg flere uker senere oppdaget at de var bekjente, men jeg røpet meg ikke, og det gjorde ikke kameraten heller, men han trakk seg tilbake og valgte å sette seg ved et annet bord. Men jeg valgte å fortelle senere på kvelden når vi kom hjem, at det var han fra i mai.

Jeg mener, at når det først har skjedd, og han vet jeg har hatt sex med en og det viser seg at det er en i hans bekjentskapskrets, da vil jeg ikke at han skal være den som er den siste som vet...

Rykter ville ikke gått, tror jeg, men det ville blitt en svært pinlig situasjon. Den er litt pinlig for meg fremdeles, men nå har jeg i alle fall lagt alle kortene på bordet og det er ikke fullt så pinlig som det kunne blitt. Det er pinlig fordi han mistenker at jeg egentlig har lyst på mer sex med kameraten hans. Og det kunne jeg kanskje tenkt meg hvis jeg var helt singel. Men ikke nå.

Denne uken har hatt dramatiske utfall, tragedier osv, men det vil jeg ikke skrive om her på kg. Det har også vært mye glede. Og dette omhandler ikke mitt forhold til menn. Jeg har et liv som ikke består av menn også.

Har lyst å røyke en liten nå, men er redd jeg er for trett og sovner, da venter jeg til senere. Vi skal sannsynligvis møtes i kveld, men vet ikke om det blir hjemme hos han eller hjemme hos meg. Nå er han ute og tar seg en fredagspils etter jobben.

Og hvis jeg hadde fått viljen min i dag tidlig når jeg var kosesyk, kunne han brukt fleksitiden og hadde fremdeles vært på jobb par timer ekstra på en fredag...

Endret 6. juli 2012 av Alvina

[Alvina]

Sendte en melding og spurte om han kom hit senere og fikk den sinna meldingen tilbake. Jeg måtte tenke to ganger når jeg leste den. Han var ikke forbannet på meg, men på en situasjon jeg ikke vil skrive om, men som jeg forstår, samtidig må jeg være diplomat og roe han ned uten å overdrive. Men jeg ble usikker og hadde tenkt å skrive en sinnamelding tilbake.

Hvorfor han ikke svarer på om han kommer hit etterpå, hvorfor han faen ikke svarer på spørsmålet mitt, men jeg ble like forbannet på meg selv fordi jeg følte meg usikker, om det var hans måte å avvise meg på. (jeg har ikke kjent han så lenge, selv om jeg har kjent han som en venn i over 20 år, venner som bare sporadisk har møtt hverandre og som har mange felles bekjente og venner og venninner)

Det er som å forholde seg til småunger dette, noen ganger, dette med menn og deres måte å kommunisere på.

Han vet at jeg fant en innertier av en rev når jeg hadde et lite snev av husmorånd over meg, og at jeg ikke har røyket den, så jeg sendte han like så godt en melding og skrev at jeg fant en tier når jeg vasket her, og du får hurry up og roe deg ned.

Han vet at jeg venter på han, men nå ringte han for nå kom det en han må prate litt med, men jeg vet hvordan det er når man er på et utested. Men han blir ikke hele kvelden. Det er bare tre, par, fire dager siden sist, men likevel er det lett å bli sittende og prate og det blir en god stemning også kommer han og så kommer hun osv. Og dukker det opp noen man ikke har sett på lang tid sitter man ikke og ser på klokka og venter på en sint samboer, kjæreste, ektefelle eller fast knullekamerat.

Han kommer i løpet av en time eller to, det vet jeg, og det plager meg ikke. Han hadde kjøpt mat og ringte og spurte om jeg har ris?

Ris, sa jeg, vent jeg skal se, trur jeg har bulgur men det er jo ikke, vent litt, brun ris, nei, jo der er ris, og der er også ris. Mer enn nok.

Han begynte å le for han vet at jeg ikke har oppdatert kjøkkenskapene på lang tid og at jeg tærer på siste krefter, ikke fordi jeg ikke kan lage mat, men jeg kan ikke lage det han liker. Men det lærer jeg etterhvert, for min del kan han få lage middag til meg, og i går kveld fikk jeg servert en deilig iskake til dessert.

Jeg ble stappmett, og egentlig burde jeg gått ned noen kilo men, hva så...

Angående forholdet, hvis han hadde funnet og forelsket seg i en annen kvinne, ville jeg først blitt litt sjalu, men jeg ville blitt mest trist fordi jeg ville blitt så redd for å miste igjen, men vennskapet ville jeg aldri brutt og jeg ville gått litt i hi og slikket mine sår, og ville følt meg ensom og forlatt. Men den ensomhetsfølelsen er noe alle kjenner på, samme om man lever i et stabilt og trygt forhold.

Det er heller ingen sannhet, for hvis man føler en indre ro (jeg var 18 år når jeg fikk mitt første angstanfall, trodde jeg var gal, helt til jeg leste i ett eller annet ukeblad - og det er den første reportasjen jeg har lest om angst i et media som er utbredt også til ola dunk.

Jeg frontet meg selv, og en tanke falt meg inn: Er dette meg?

Jeg som alltid har vært en av gjengen uavhengig av hvilket miljø. Jeg som alltid har hatt så mange interesser og hatt så mye å snakke om.

Er dette meg?

Er det meg...

Ja, jeg har stengt meg inne på jenterommet

Jeg tør ikke ta bussen

Det holder lenge når jeg må ned i butikk og kjøpe mer røyk

Og hvor lenge skal dette fortsette?

Skal jeg sitte her for resten av mitt liv

Blir det bedre om jeg venter til i morgen?

Jeg vet nå at jeg har angst og jeg trodde jeg var blitt gal

Derfor gikk jeg på bussen en dag, møtte vennene mine, fortalte at jeg sliter med angst, og hvis jeg blir stille eller trakk meg tilbake eller virker merkelig, da vet dere grunnen, ok?

De forstod det, og det ble lettere for meg også.

Men nå kommer han og han må ikke vite nicket mitt.

[Alvina]

Han kom før jeg ventet det, og banket på døra i går. Han hadde kjøpt mat selv om jeg hadde tatt opp kjøtt og tenkte lage middag. Men han er sta og vi hadde misforstått hverandre litt, så da kunne han like gjerne sette i gang på kjøkkenet selv.

Han nevnte at han hadde møtt han fra i mai, og at han virket merkelig og ikke hilste på samme måte som han alltid gjør...

Jeg tok det opp i dag tidlig og spurte om det har noe med meg å gjøre... Jeg sa at kanskje han fra mai bare hadde en dårlig dag. Han sa at han vet ikke, men...at jeg måtte slutte å gruble så mye.

Det han sa fikk meg til å gruble i natt, om han fremdeles er sint og om det som skjedde er som å vifte med rødt foran en tyr. Og hvorfor oppførte kameraten seg på en annen måte...

Jeg vet ikke, men jeg håper han tror meg når jeg sier at jeg ikke har pratet med kameraten siden (det er han usikker på, og jeg har ikke fortalt alt om når jeg møtte han tilfeldigvis en gang etter mai, eller jeg har nevnt det, men han er mistroisk til om vi lå sammen igjen, men vet vi inntok mengder med kokain, men jeg har avvist at vi hadde sex og han har ikke kryssforhørt meg om saken, men han er jo ikke direkte dum og han hater kokain, pulver og alt syntetisk dop)

Jeg sa at jeg har erfaring med kokain fra år tilbake og at sex under kokainrus er veldig teknisk og uten følelser.

Det sa jeg for å ikke såre han, men da var det også han som hadde avvist meg etter at jeg hadde vært på jobb i par uker og kun var å oppnås på telefon. I tillegg lå han med en annen mens jeg var på jobb utenbys så han kan ikke gå til angrep på meg, og han vet at jeg aldri ville ligget med en av hans venner eller bekjente, men jeg visste ikke at de kjente hverandre og hvis jeg skal ligge med noen må jeg langt utenfor landets grenser for å finne en som han kanskje ikke kjenner...

Jeg føler meg litt opprådd, skal jeg sende en sms til kameraten og si at alt er bra med forholdet igjen, og at han ikke må ringe hvis det ikke er noe viktig...men da høres jeg jo helt innbilsk ut, som om jeg tror han ringer fordi han har lyst på meg...

Han (kameraten) er en del år yngre enn meg, og ble irritert når jeg kommenterte at han var for ung for meg, det var han ikke, sa han og sendte meg et mørkt blikk. Vi har lett for å prate, han er helt ok, vi pratet i timesvis i mai før han regelrett forførte meg i seng. Han er veldig filosofisk, har tenkt mange tanker. Og det hele får meg til å føle frustrasjon. Jeg vet at jeg har dummet meg ut, men jeg gjorde det ikke med viten og vilje. Han visste heller ikke hvem jeg egentlig var sammen med, jeg sa bare at jeg var sammen med en og at vi var helt i startfasen av forholdet...

Hvis ikke dette roer seg ned har jeg lyst å prate med begge to.

Ingen mente å såre. Jeg har skyld fordi jeg lå med han, men han ville kanskje holdt fingrene av fatet om han visste hvem jeg var sammen med? Men hvorfor ringer han meg etter at han vet hvem jeg er sammen med?

Kanskje han ikke vet at vi er sammen... Dette er frustrende. Men jeg skal ikke gruble. Nå må jeg ut og handle snart i stor fare for å møte både kameraten og han jeg er sammen med. Men da skal jeg late som jeg spiller poker, hvis jeg klarer det i denne situasjonen...

Har mest lyst å prate med begge, eller han jeg er sammen med har jeg jo pratet med, men jeg kan ikke ringe kameraten, alt blir helt feil i denne situasjonen.

Det som virker innlysende å gjøre er å be kjæresten min ta opp emnet med kameraten, men kan jeg forlange noe eller i det hele tatt foreslå det? Nei, jeg har mistet stemmeretten i denne saken, føler jeg.

Men lufta må bli renset snart. Håper jeg. Men de får ordne opp i dette selv. Det plager meg at han virker sjalu og mistenksom, som om han tror at siden jeg kan gjøre hva jeg vil dagen lang mens han jobber, kan jeg finne på å havne i seng med en eller annen igjen...

Jeg vet at han sliter med å stole på meg, det er ikke til å komme bort fra, men jeg har også et tillitsproblem for han lå også med en annen. Men til hans forsvar vet jeg ikke hvem det er. Hvis det er noe forsvar, men det er i alle fall enklest.

I går kveld sa han ordrett det jeg skrev her før han kom hjem til meg, at alt går bra bare jeg beholder trusa på... Og han har ikke lest her, han var ikke på nettet når jeg skrev det engang.

Jeg er trett, men må ut en tur og handle grønnsaker.

Vet ikke hvordan jeg kan gjøre det bra igjen, men håper dette roer seg ned og at tiden er litt hjelpsom mot oss alle.

[Alvina]

Han kommer hit etter at de er ferdig med jobben med oppussing i dag. Han var glad og ikke stresset når jeg snakket med han.

Jeg kom inn døra som et vasket katteskinn nå, men jeg er lykkelig og har byttet til tørre klær.

Jeg sendte sms til kameraten og håper den oppklarer at ingen er sinna på noen. Jeg skrev ikke at han ikke må ringe meg mer, men det forstår han... Men det viktigste er ikke å ringe eller ikke ringe, men at de ikke tror de konkurrerer om "meg" eller noe sjalusi eller mer unødvendig drama... Jeg skrev ikke om sjalusi, men... skrev det jeg skrev og det var riktig av meg. De er jo venner, eller i alle fall bekjente.

Jeg har valgt, hvis jeg hadde et valg og jeg er mer enn fornøyd med han som er kjæresten min. Det føles som om det er magi, å møte en gammel venn og falle for han rett i et brudd med eksen. Og vi krangler ofte om små ting, men like ofte erter vi hverandre og får smilet frem, men vi kan prate alvor selv om det er vanskelig, men noen ganger må man...Vi prater mye og kjenner hverandre, begge er sta, begge er sære, begge er kreative, begge er beryktet og kjent i byen. (jeg har et dårlig rykte i floraen, men hva så - don¨t matters)

Og når jeg hadde handlet grønnsaker traff jeg en venn, og vi gikk og tok en bayer sammen og da dukket det opp flere kjente. Og det ble par pils til. Men hva så, det er jo lørdag og det er lov å kose seg litt uten å falle for de store fristelsene.

I dag tidlig før jeg skulle ut og handle, lå det mekketobakk og noen greier på bordet ved pcen. Jeg laget men det var så... som å mekke ren olje (trukket ut av hasj), men jeg luktet på den og det luktet...

sjokolade...

Fortalte det til en venn og han begynte å le. For det var sjokolade...

Nero...biter...

Jeg vet jeg ikke fortjener å være lykkelig, men det gjør vel alle, men vi er voksne og har gått gjennom en vinternatt før. Det som har skjedd er bagateller sett i den store sammenhengen. Det viktigste er å gå videre, men... men jeg forstår at han opplever sjalusi for kameraten er veldig billedpen, høy og mørk, gentleman, en man kan prate med og...

Men jeg er ikke forelsket i kameraten, det var bare noe jeg helst vil glemme. Og uten at jeg har spurt noen, vet jeg at han ikke lever i sølibat selv om han er singel. Så jeg har sagt til kjærresten min at jeg skal sjekke meg og bestille time hos gynekologen.

Vi lovet hverandre ærlighet fra første dag. Det løftet har jeg holdt, men det er ikke lett og har ikke vært lett. Men han er voksen, han er reflektert og denne situasjonen som er skapt gjør han frustrert, på vegne av kameraten hans. Men han lurer fremdeles på hvorfor kameraten ringer meg...men det kan jeg ikke svare på. Jeg sa at han vet kanskje ikke at vi er sammen, kanskje... eller at han bare ville høre om jeg vil bli med på et nachpiel.

Det sa jeg ikke, men hva skal man si...

[Alvina]

Vi har kranglet skikkelig på telefon og sms.

Men det ordnet seg og vi roet oss begge ned etter par timer. På de to timene ringte ingen av oss og ingen sms. Og jeg hadde ikke tenkt å ringe og det skrev jeg til han. Han fikk ringe meg når det passet seg sånn...og jeg beklaget at jeg hadde vært så frekk. Og skrev at jeg ikke kom til å ligge med andre fordi det var han jeg er glad i.

Han skrev at ligger jeg med andre, DA...

Jeg kan være utrolig spydig og så frekk. Men han er heller ikke en analfabet... Jeg vil ikke gjengi hva jeg skrev, for nå er det bare til å le av, og jeg er nesten sikker på at jeg vil få høre det i lang lang tid... For jeg ser jo at det jeg var så frekk at det ble komisk.

Men jeg gråt mens det stod på som verst. Ble trist, hvorfor... og den nest siste samtalen var at han i alle fall skulle hjem og sove i ni timer, og at han håpet jeg også fikk sove.

Joda, tenkte jeg, etter en krangel får vi sikkert en god natts søvn begge to, det pleier å hjelpe å legge seg da... Jeg sa bare, ja da prates vi, ring meg når det passer deg.

og la på røret.

Som om han trodde de frekke meldingene mine, jeg skrev ikke noe om han fra mai, jeg bruker ikke det mot han. Men han er sjalu og mistroisk og sliten for tiden, tror jeg. Han har ikkelenger noen grunn til det, men med så mye kaos er det ikke veldig merkelig heller.

Og jeg nevnte at jeg sendte en sms til han kameraten hans fra mai-episoden min. Det var kanskje ikke smart, men nå håper jeg lufta er renset.

For dette er jo pinlig for hans kamerat også.

Jeg sa i telefonen til kjæresten at han gjerne kunne få lese de to meldingene jeg har sendt til "han fra mai".

Han tror meg, for han vet at jeg ikke har hatt noen grunn til å fortelle noe som helst. Men vi har lovet hverandre å være ærlige, samme hva som skjer.

Det lovet vi fra første dag omtrent. Og vi er voksne og har opplevd ting før, så det skal mye til for å bli helt knust. Men...jeg merker at jeg kan bli knust, men jeg vet at jeg kan ligge nede, men med erfaringen min som jeg har fått i løpet av over 45 år, vet jeg at jeg alltid lander på beina igjen. Men jeg har ikke lyst å oppleve det en gang til...

For, det er tungt og det er grunnen til at jeg har holdt avstand til menn (før jeg møtte eksen i fjor, som jeg måtte gjøre det slutt med, jeg ville knekket under hvis jeg hadde fulgt med videre).

Men.

Men han (kjæresten) ringte og sa at han kommer, og spurte om han skulle ta med en pizza. Nei, sa jeg, jeg har laget middag og jeg klarer ikke spise et halvt kilo kjøtt alene.

Klarer du ikke det? sa han.

Nei.

Men har du spist, spurte han.

Ja, jeg har spist, men her er middag med fløtesaus så pizza er unødvendig.

(han vet at jeg kan slite med å spise, men det er som regel når jeg har fått mensen, da får jeg problemer de første dagene og glemmer å spise, har ikke matlyst selv om jeg kan være sulten, og må tvinge i meg par egg, og kanskje ett knekkebrød)

Men jeg blir irritert fordi han tror jeg har problemer med å spise til daglig. Selv om jeg som i går, sa at jeg hadde spist både egg, laks, hjemmebakt brød, salat og tre måltider i løpet av dagen... vel han trodde ikke det, og når han laget middag på kvelden serverte han meg en så stor porsjon at jeg mistet matlysten.

Men jeg stod opp i natt og spiste opp resten, så når han laget varm frokost i dag, var jeg mett...

Særboer jeg, nei...

Jeg er veldig usikker, han må få lov til å gjøre det slutt hvis det er det han vil, men da må han ikke komme med hint, men direkte tale.

Jeg sa til han når vi kranglet at direkte tale er det eneste jeg krever.

Men jeg vet ikke. Vi har planlagt å reise på ferie sammen, men jeg vil ikke til sydlige deler med over 30 varmegrader. Men nå vet jeg hvor vi skal dra, og det kommer jeg til å si til han. Vi har pratet mye om den ferien, det skal ikke være fest og fyll og puber. Det skal være en ferie vi kommer uthvilt fra. En følelse av at man har vært på ferie og ikke at man trenger en ekstra ferie når man kommer hjem igjen.

Men jeg har ikke planlagt alene, det var opprinnelig hans ide, og den første ideen er mange ganger den beste.

Jeg har sagt at han kan dra hvor han vil (han har litt mer på feriekontoen enn meg i år), men han vil ha meg med, sier han.

Vi har til og med klart å krangle om reisemål, men det har vært mer gemyttelig krangling og ikke ekteskapslignende skilsmissekrangel...

Jeg er trett, han er her om ikke så lenge og jeg tror ikke jeg makter så mye av å hoppe i høyet i kveld. Men det vet han. Og jeg vet at han er trett. Men noen ganger hender det at vi bare ligger under samme dyne og samsover uten sex. Det er også godt. Og mer enn bare godt.

Jeg merker at jeg elsker å ligge ved siden av han, selv om jeg ligger søvnløs og han snorker. Det er nesten til å bli avhengig av.

Derfor er det viktig at jeg har noen netter alene, så jeg ikke blir hektet.

Jeg skal si det til han, at vi ikke bør møtes så ofte, men det hender vi bare møtes tilfeldig, og da blir vi begge glade og tar rundt hverandre og da er det vanskelig å gå til hver sin leilighet... Så dette er vanskelig å planlegge. Hvordan skal vi bestemme hvilken dag og når og ikke når. Noen dager er opplagte, da er det overtid eller noe annet som skjer på kveldstid. Men sånn ellers.

Jeg har forsøkt å unngå steder jeg vet jeg kan møte han, f.eks. når han kommer rett fra jobb. Men samme hvilket klokkeslett senere, møter jeg han tilfeldigvis likevel, på gata, på trikkholdeplassen, på butikken, på kiosken...

Og hver gang kjenner jeg på meg at han er i nærheten.

Det er en magefølelse.

Nå har jeg satt maten på oppvarming, for han ringte nå og er her om fem minutter, så da må jeg logge av.

Men egentlig kunne jeg gjerne vært alene i kveld, hvis vi ikke hadde startet den dumme krangelen.

Endret 7. juli 2012 av Alvina

[Alvina]

Vært våken siden tre, men fikk fire timers kvalitetssøvn i natt. I går sov jeg helt til han ringte og vekket meg 12 fra jobben. Jeg var sliten, søndag ringte han og spurte om jeg ville komme dit. Egentlig var jeg på vei hjem på kvelden etter å ha vært på besøk, men etter krangelen lørdag var det fristende å dra hjem til han og ligge under samme dyne, selv om vi hadde skværet opp.

Når klokka ringte mandag morgen sa han at jeg bare kunne sove videre. Og det gjorde jeg, til gangs.

Har prøvd å sove nå, er hjemme, men det gikk ikke. Er ikke fyllesjuk, men fikk angst og begynte å gruble når jeg prøvde å slappe av og måtte bare stå opp.

Om en time må jeg ut døra igjen, skal besøke sønnen min. Vi skal lage middag sammen, og jeg gleder meg. Er alltid koselig å være der.

Jeg grubler mye for tiden. Blant annet har han beskyldt meg for å være sjalu på en venninne av han. Fordi jeg hadde vært mindre snakkesalig og mer stille sist gang vi alle tre møttes. Men jeg sa jeg var fyllesjuk, trett og det er ikke alltid jeg er i mitt ess. Det betyr ikke at jeg mistenker dere for å ha et forhold, bak min rygg... Men jeg minnet han på at hun hadde klint seg ned på fanget hans første gang hun møtte meg, og han sa da at hun aldri har oppført seg på den måten og at hun måtte ha fått i seg ett eller annet...

Jeg sa at kanskje hun ville teste om jeg var en hysterisk dame som ikke tolererte noe...

Joda, hun er pen og velskapt. Men jeg minnet han på at jeg også har mannlige venner som jeg ikke er under dyna med.

Men hvorfor tror han jeg er sjalu? Vi har jo egentlig ikke et etablert forhold, kun lovet hverandre ærlighet... Men når han påstod at jeg var sjalu, begynte jeg etter noen dager å ane ugler i mosen og ble faktisk litt sjalu og...betenkt.

Vi begynte nesten å krangle og jeg sa at jeg kunne gå hjem hvis han ikke trodde meg. Men vi roet oss og han holdt rundt tett rundt meg når vi la oss.

Prøver han å gjøre meg sjalu?

Jeg blir veldig sliten av alt som har vært, det er så mye drama i lufta noen ganger at jeg nesten ønsker det perfekte singelivet mitt tilbake, selv om det ikke var perfekt, var det i alle fall forutsigbart. Litt kjedelig, men jeg visste hva jeg hadde å forholde meg til og satte pris på vennskap og familie. Mer trengte jeg ikke, følte jeg.

Men nå?

Nå føler jeg at jeg er på felgen, er livredd for å bli avhengig av han. Bare det å sove alene er blitt en merkelig affære. Nå har vi sovet sammen 12 av 14 dager. Heldigvis jobber han fulltid, så jeg kan gjøre mine ting i fred og ro, men nå skal jeg ikke møte han på par dager, for jeg føler at også han trenger litt alenetid.

Men jeg har en mistanke om at han ringer i morgen og spør om jeg kommer bort til han...

I natt våknet jeg kl. 3 og halv fire merket jeg at han var våken ved siden av meg. Vi stod opp og tok en røyk og gikk og la oss igjen. Jeg tenkte at hvis han lå alene i senga kunne han tatt seg en runk, og ble skrekkelig kåt av å ligge så tett. Og siden jeg har mensen koset jeg han, han sa bare slapp av, men jeg sa at jeg er kåt og har lyst.

Og han sovnet av etterpå. Jeg lå bare og slappet av og dumret av et kvarter før vekkerklokka ringte. Vi lå og strøk og holdt rundt hverandre og minuttene går raskt tidlig på morgenen når plikten kaller. Jeg var uvanlig sulten på frokost og spurte om han var sulten.

Ja, sa han, er det egg her? (det er han som bor der så han burde vite det men...)

Ja, det er egg i kjøleskapet.

Gidder du?

Ja, sa jeg.

Jeg speilet par egg og vi fikk litt bedre tid til en rolig start på dagen.

Merker at han har vært sammen med kontrollfreaks tidligere. Hvis han er ute på en pub og ringer og sier at han blir en time forsinket, spør han ofte om jeg blir sint pga. det.

...Nei, hvorfor skal jeg bli sint, jeg vet hvordan det er og så lenge man sier fra at man er forsinket er alt greit. Jeg sitter ikke i glasshus og kaster stein.

Jeg vet alt om hvordan kosen forsvinner og skuldrene heiser seg når man er ute blant venner hvis det sitter en sur og stresset kjærerste/samboer hjemme. Det selvstendige og frihetselskende og sosiale man ble sjarmert av hos den andre, blir et problem - det har jeg opplevd, at noen har forsøkt å forandre meg. Det er vel noe mange har opplevd, det er drepen...

Til slutt ender det med brudd, men før den tid kommer, en følelse av isolasjon og at man må fortelle om hvert skritt man tar og får vondt i magen bare det ringer en venninne. Omtrent...

Jeg vil ikke ha det mer i livet mitt og merker at han har det på samme sett. Dette forholdet har vart i bare noen måneder, og jeg er ikke sikker på utfallet. Om vi egentlig er for like, om vi ender opp med mer krangel enn lek og kos. Men da går vi hver vår vei. Men det sliter på meg, redsel for nok et brudd.

Men vi har det vi har sammen. Jeg kan ikke engang vite om jeg lever i morgen, eller til neste sommer, så å bekymre seg for hva som kan skje er bortkastet.

En giftering gir heller ingen garanti for evig lykke...

Men å jobbe seg gjennom problemer som oppstår, det må... alle. Vet at mitt sidesprang ødela en del, og at det kan ta tid, men han er heller ikke perfekt, han lå jo med en annen, men det var etter min fadese. Om det var hevn, vet ikke... det skjedde i alle fall, og jeg har aldri vært av den hevnlystne typen selv. Ikke bevisst i alle fall.

Skulle ønske livet var mer enkelt og at alt føltes trygt og godt og sikkert. Men dagen i dag er alt vi alle har, pluss kameratskap og kjærligheten til familie, partner, venner og venninner. Og dyrene vi har /hadde.

Men jeg føler meg sårbar og i en sårbar situasjon. Men jeg har valgt det selv.

Eller ikke?

Jeg kunne jo valgt å gå i kloster. Egentlig er jeg litt misunnelig på alle som har definert seg som et par og som holder sammen i tykt og tynt, mens jeg holder sammen i tykt og tynt samme hva som skjer, fordi jeg vet at forhold kan ende og den ene kan finne grønnere beite, eller bare gå lei, eller følelsene forandres...

Heldigvis har jeg beholdt et vennskapelig forhold til alle mine ekser (minus en), vennskap er dyrebart. Men brudd er slitsomt, det er en mine største skrekker, så opprivende...

Og jeg vet at jeg ikke kommer til å havne i armene på en ny hvis det blir brudd, kortvarig eller langvarig, men kan jeg VITE det?

Hva om man f.eks. møter en av de største kjekkasene som er mine mer perifere venner og vi havner på nachpiel sammen, alene en sen kveld... og kjemien forstørres av promille og røykings, og begge er klare for en ons?

Et kortvarig brudd takler jeg, men ikke hvis det går over tid. Men da er jeg jo fri igjen og kan gjøre nesten hva jeg vil.

Men også jeg savner en stabil faktor i livet, en kjæreste jeg kan stole på og som stoler på meg.

Vi har fått en elendig start, men kanskje kommer vi styrket ut av dette. Men blir det mer nå, er toget passert... Men fra min kant blir det ikke flere sidesprang.

Får satse og håpe på det beste og slutte ... å gruble...

Hvis han hadde fridd i morgen, ville jeg sett rart på han og fått iskalde føtter. Meg i et ekteskap passer ikke helt.

En venninne har møtt en veldig ok kar etter å ha vært ufrivillig enke i mange år, de hadde et lykkelig ekteskap, og hun ønsker å gifte seg på ny en dag... Hun mener at innerst inne mener jeg det samme, ekteskap osv, men...

Jeg forstår hva hun mener, men jeg har mine særheter som ikke kommer frem gjennom annet enn i et forhold med en mann. Jeg klarer ikke passe klokka og være A4 til alle tider.

Har dager der jeg helst vil være alene, alenetid og stillhet. Og denne "datingfasen" er egentlig slitsom, usikkerhet og å lære hverandre å kjenne...

Ser på klokka, må visst ut døra snart. Og jeg som er så trett. Får satse på at jeg våkner når jeg beveger meg ut.

Må også innom en venninne som jeg skylder par hundre senere i kveld. Og så skal jeg hjem og bare sove, kanskje røyke meg en nattings.

Denne dagen kunne jeg tilbrakt alene hjemme, jeg føler for det, men jeg har to avtaler. Får bare si at jeg er trett og ikke har sovet siden tre i natt og bryte opp tidlig.

Burde kjøpe ny leppestift. Den jeg har må jeg bruke pensel på for å få påført noe.

Jeg vil sove...

Merkelig at jeg sover bedre hjemme hos han enn i min egen seng. Sovnet av før han kom hjem fra jobb i går ettermiddag også, lå og leste på sofaen, mediterte litt og sovnet.

Nå kom det en sommerfugl på verandaen. Jeg ser på det som et godt tegn.

Endret 10. juli 2012 av Alvina

[Alvina]

Ser på klokka. Nå er jeg nesten sikker på at jeg kommer til å møte han et sted på veien når jeg skal bsøke sønnen min. Men hva så. Jeg elsker når han smiler til meg.

[Alvina]

Er hjemme, alene og det tok tid før jeg landet, er ikke vant til å være alene mer. Det er horribelt og mer enn bare litt skremmende.

Å bli glad i en mann... som bare mer enn en venn?

Hva er det.

Jo, det er å utsette seg for å bli såret. Eller å en dag måtte såre en annen.

Jeg misliker det sterkt. Det strider mot all sunn fornuft, og ... men dette har gått raskt.

Merker jeg grubler for mye, en del av meg har lyst å trekke meg bort, å møtes 88 prosent av tiden er ikke smart, selv om det kun er på kveldene og nettene når vi sover.

Men jeg kommer til å leve i nåtiden, og menn er bedre på dette med å enn kvinner.

Jeg er ikke sikker på om jeg har falt for en player, for hvordan kan jeg være sikker?

Fordi jeg har venner som har antenner ute, men tenk på alt menn holder skjult for omverdenen.

Jeg driter i det, skjer det utroskap har det ikke noe med meg å gjøre, men om den som bryter løftet og ens egen mangel på fornuft og

... men hvem kan love evig trofasthet... med hundre prosent holdbarhet.

http://www.youtube.com/watch?v=iJmjaH4Pnkw

[Alvina]

Skal prate med han, men venter til han er mer uthvilt enn p.t.

Denne sommeren regner omtrent bort, og jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå, men jeg tror ikke jeg skriver mer i kveld.

Jeg er usikker og har tenkt, men... så tenker jeg at jeg må tenke litt mer før jeg ytrer meg om forholdet. Men jeg er lei alt sjalusipreiket.

Klart jeg ikke vil at han ligger med andre, han gjorde det, men jeg vil bare gå videre. Forholdet er ferskt, men jeg har lagt alle kortene på bordet.

Hvorfor hisser han seg ofte opp og det plopper up når han har fått noe med alkohol, han er kanskje sjalu?

Men hvorfor være sjalu når vi bare er knullekompiser...

Faren for kjønnsykdommer, men det var ikke det han tenkte på.

Det er som vanlig kvinner på min alder som må gå og sjekke seg.

Menn er ansvarsløse.

Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg er ambivalent, dette er skremmende, og jeg har lyst å være litt alene for å tenke. Ferie sammen om få dager?

Vi har ikke bestilt, men hva er det...men jeg blir med bare vi destinated it.

Vi må jo vite hvor vi skal og ikke bare være uenige.

Jeg vil bare ha et svar i løpet av helga, så kan jeg reise alene hvis han skal oppsøke over 26 varmegrader.

Jeg vet at vi prates og kommer til å snakke om det som har skjedd, og arkviere det som fortid. Det er jo alt gjort, men det hefter ved.

Men skal tenke før jeg snakker.

[Alvina]

Vasker klær og etterpå skal jeg til en kamerat en tur.

Det er vanskelig å fylle dagene, og det regner og det regner... drittvær, en solstråle hadde vært velkommen nå.

Våknet heldigvis ni, og skal gjøre noe ut av dagen.

Men det blir tidlig kveld, merker jeg er trett. Men jeg blir trett av været og av å ha valget: gå ut døra og gjøre noe aktivt for å kvikne til, eller legge meg og lese og sove...

Er litt sliten, vi har vært for tett innpå hverandre, 12 av 14 dager... Jeg trenger alenetid, og tenker også på han som jobber og som også er vant til litt alenetid. Men jeg er ikke pådriveren til at vi har møttes så ofte, han har ringt, jeg har ringt og vi har møttes tilfeldig. Det er som å være i en boble uten å få surstoff. Men jeg savner han spesielt på kveldene og når jeg skal legge meg. Og litt ellers også.

Ikke akkurat nå, på formiddagen er det greit for meg å sysle med mitt.

Men nå føler jeg behov for par dager alene. Jeg vet ikke, men må tenke og slappe av, og etter uker og måneder: bli vant til å sove alene, er nesten skremmende hvor raskt senga føles tom og for stor...

Må minne meg selv på at jeg er en selvstendig kvinne.

Men det går bra.

Det var befriende å være alene i går, og det er fint å være alene nå. Men jeg må gi han tid, han jobber og føler sikkert et vel så sterkt behov for alenetid som jeg gjør.

Hvis vi skal sove sammen hver natt blir det for tett. Vi bor ikke sammen og har våre egne rutiner. Og det vil jeg fortsette med, jeg vil ikke bo sammen med noen.

Og et forhold bør i følge meg i nåtid ha vart i par år før man eventuelt danner felles hjem.

Jeg er en individualist og det er også han.

Det skal vi fortsette å være.