Brukt som "selvtillits-booster" av mindre pene menn

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du er en sånn jente som blir "svak" når du får følelser så kan jeg fortelle deg at det kan faktisk ha mye å si.

Gutten føler han har deg, ingen fler utfordringer ergo du er kjedelig!

Tja, hvis du snakker om guttunger, så. Snakker vi derimot om voksne, blir det for dumt å si at når han først "har" deg, begynner han å kjede seg. Heldigvis er det slik at de fleste voksne (også menn) liker å føle seg trygge på at kjæresten faktisk vil ha dem.

[Steinar40]

Tja, hvis du snakker om guttunger, så. Snakker vi derimot om voksne, blir det for dumt å si at når han først "har" deg, begynner han å kjede seg. Heldigvis er det slik at de fleste voksne (også menn) liker å føle seg trygge på at kjæresten faktisk vil ha dem.

Liker å føle seg trygge på ... er ikke et sterkt nok uttrykk.

En voksen og moden mann som er seriøs, har et sterkt behov for å føle seg trygg på at kjæresten faktisk vil ha han. Ingen forskjell på modne kvinner og menn på dette området.

[Nikken]

For det første - ekstrem selvtillit er ingen positiv egenskap.

For det andre - et forhold ryker som regel ikke før man har flyttet i sammen.

Det er nemlig som det sies - man kjenner ingen før man bor i sammen.

For det første - selvtilliten min er noe av det første jentene, som jeg har vært med det siste året, har nevnt angående hva som gjorde at dem ble tiltrukket av meg.

For det andre - jeg har ingen intensjoner om å flytte i lag med noen, igjen, på lang tid.

[Gjest Anjelika]

For det første - selvtilliten min er noe av det første jentene, som jeg har vært med det siste året, har nevnt angående hva som gjorde at dem ble tiltrukket av meg.

For det andre - jeg har ingen intensjoner om å flytte i lag med noen, igjen, på lang tid.

Høy selvtillit er noe av det første jeg ser etter.

De problemene som har blitt skissert i denne tråden grunner mye i lav selvtillit. I tillegg til en lang rekke andre forholdsdrepere som sjalusi, usikkerhet og en følelse av skjevhet i relasjonen.

Det er dumt å si det, men det er vanskelig å være sammen med en med lav selvtillit - jeg har prøvd og bl a opplevd det denne tråden handler om. Og enda verre ting.

[Gjest KateW]

Jeg kan forstå TS selv.

Og igjen minner meg mer og mer om mine egne fadeser.

Jeg tror i mitt tilfelle har det handlet en del om å bli tiltrukket av en kombinasjon av likheter og motsetninger.

Hovedfeilen min er at jeg er ekstremt godtroende, og tror og tenker det beste om alle.. jeg har særdeles dårlig hukommelse på negative erfaringer (En av grunnene til at jeg kommer tilbake til KG gang på gang!).

Men har oppdaget i senere tid hvordan motsettende kvaliteter jeg først anså som positive, viser seg senere å ikke egentlig være basert på "noe dypere, intellektuellt og idealistisk konsept", slik jeg først har trodd. Mange har rett og slett vært bare selvopptatte, gjemt bak et slags idealistisk image.

Men ja, det er ikke lett å finne ut om en person er faktisk slik som han utgir seg for å være.. i så henseende er jeg enig med Steinar om at det er lurt å bruke litt tid på å bli kjent med en person før man går for fort frem.. Jeg har en tendens til å være litt for lidenskapelig og impulsiv til nettopp det.

I ny og ne møter jeg menn som er veldig like meg, og de relasjonene er som oftest fullstendig uproblematiske.. så det har jeg gitt meg et lite hint om hva jeg egentlig bør gå for.

Uansett ikke meningen å hogge tråden på noe vis.. men kanskje det gir noen tanker om temaet!

Da jeg leste dette følte jeg at en lyspære begynte å blinke over og inne i og rundt hodet mitt, Gerdis!

[Gjest KateW]

De mennene jeg har hatt mest "problemer" med er de hvor det ikke har vært noe samsvar mellom utseendet og selvtillitt.

Jeg datet en periode en mindre pen mann, falt for kommunikasjon. Men han innbilte seg at han var et fruktfat av dimensjoner, han hadde absolutt ingen selvinnsikt. Han var en liten lurv med nebbtenner som omtalte seg selv som høy og mørk og kjekk. Utrolig fascinerende. Det viste seg at han også manglet selvinnsikt på mange andre vesentlige områder også.

Jeg tror de som har en realistisk selvtillitt og ikke minst selvinnsikt har en langt finere måte og behandle sine medmennesker på, nettopp fordi de vet i hjertet sitt hva de realistisk har å by på, hva som er deres svake og sterke sider.

[Gjest AnonymBruker]

Hvordan har de raringene du har truffet, oppført seg da?

I fare for å bli gjenkjent så velger jeg å ikke utdype det her. Det eneste jeg kan si er at det er utrolig hvordan enkelte kan oppføre seg, og jeg har flere ganger blitt så sjokkert at jeg ikke har visst om jeg skal le eller gråte.

[Strenge Frk.Gerd]

Liker å føle seg trygge på ... er ikke et sterkt nok uttrykk.

En voksen og moden mann som er seriøs, har et sterkt behov for å føle seg trygg på at kjæresten faktisk vil ha han. Ingen forskjell på modne kvinner og menn på dette området.

Jeg har alltid vært sånn, siden jeg var fjortiss. Jeg blir aldri interessert med mindre vedkommende viser oppriktig og genuin interesse tilbake. I mitt tilfelle har det ingenting med alder å gjøre- jeg endte f.eks opp i mitt første og eneste virkelig langvarige samboerskap i en alder av 16, etter 5 ukers kjentskap.

Problemet som det skisseres her er at folk kan utgi seg for å være modne, uten å egentlig være det, og utgi seg for å ha seriøse motiver- uten å ha det, eller utgi seg for å være en annen type person .

Jeg er alltid sikker i min sak når jeg først involverer meg, jeg er en bokstavlig, direkte person som tar andre like bokstavlig (desverre!). Jeg skjønner ikke spill, hard to get osv. Jeg blir bare forvirra og glemmer de.

De mennene jeg har hatt mest "problemer" med er de hvor det ikke har vært noe samsvar mellom utseendet og selvtillitt.

Jeg datet en periode en mindre pen mann, falt for kommunikasjon. Men han innbilte seg at han var et fruktfat av dimensjoner, han hadde absolutt ingen selvinnsikt. Han var en liten lurv med nebbtenner som omtalte seg selv som høy og mørk og kjekk. Utrolig fascinerende. Det viste seg at han også manglet selvinnsikt på mange andre vesentlige områder også.

Jeg tror de som har en realistisk selvtillitt og ikke minst selvinnsikt har en langt finere måte og behandle sine medmennesker på, nettopp fordi de vet i hjertet sitt hva de realistisk har å by på, hva som er deres svake og sterke sider.

Yes! Exactomondo! :D Handler vel om å ha en naturlig trygghet i seg selv.

[Gjest KateW]

Gud så smarte mi er i dag, Gerd!

[Strenge Frk.Gerd]

Ja man glimter til i gode øyeblikk !

-Venter på at steinar skal kommentere med "Det er fornuftig. -

Synes vi har fortjent den i dag

[Gjest KateW]

Fornuftig og lite naiv? *håpefull*

[Gjest Eurodice]

For det første - ekstrem selvtillit er ingen positiv egenskap.

For det andre - et forhold ryker som regel ikke før man har flyttet i sammen.

Det er nemlig som det sies - man kjenner ingen før man bor i sammen.

"Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus".

[Steinar40]

Høy selvtillit er noe av det første jeg ser etter.

De problemene som har blitt skissert i denne tråden grunner mye i lav selvtillit. I tillegg til en lang rekke andre forholdsdrepere som sjalusi, usikkerhet og en følelse av skjevhet i relasjonen.

Det er dumt å si det, men det er vanskelig å være sammen med en med lav selvtillit - jeg har prøvd og bl a opplevd det denne tråden handler om. Og enda verre ting.

Det er forskjell på høy selvtillit og lav selvtillit. Ingen av delene er noen fordel.

Normal oppegående selvtillit er det beste. Og ikke minst en god og realistisk selvinnsikt som det nevnes av andre her i tråden. Med andre ord kjenne sine styrker og svakheter, og innse at man aldri blir perfekt, og at det ikke er nødvendig å være perfekt heller.

[Steinar40]

Ja man glimter til i gode øyeblikk !

-Venter på at steinar skal kommentere med "Det er fornuftig. -

Synes vi har fortjent den i dag

Fornuftig og lite naiv? *håpefull*

Bruk gjerne den delen av hjernen litt oftere

[Steinar40]

Problemet som det skisseres her er at folk kan utgi seg for å være modne, uten å egentlig være det, og utgi seg for å ha seriøse motiver- uten å ha det, eller utgi seg for å være en annen type person.

Ja, dette er det største problemet man har i sin omgang med andre mennesker.

I utgangspunktet kan man ikke stole på et fremmendt menneske.

Derfor lønner det seg som regel å ta det litt med ro og ha litt sunn skepsis (ikke være naiv).

Det er helt opp til det andre mennesket å vise hva slags verdi h*n har.

Og en del folk har dessverre ingen verdi - av ulike årsaker.

[Gjest AnonymBruker]

De mennene jeg har hatt mest "problemer" med er de hvor det ikke har vært noe samsvar mellom utseendet og selvtillitt.

Jeg datet en periode en mindre pen mann, falt for kommunikasjon. Men han innbilte seg at han var et fruktfat av dimensjoner, han hadde absolutt ingen selvinnsikt. Han var en liten lurv med nebbtenner som omtalte seg selv som høy og mørk og kjekk. Utrolig fascinerende.

Enig med deg, KateW - jeg har selv utallige eksempler på menn jeg har truffet som omtaler seg om "over gjennomsnittet" / "Absolutt kjekk nok" og som gir forventninger om at de er "fine". Hva i all verden mener de med det?!

I virkeligheten viser de seg å:

- Være overvektige og utrente

- Ha brungule og "ustelte" tenner

- Slapsete klesstil (vaskes ikke godt eller ofte nok, uvøren)

- Kjedelig framtoning

- Ansikt som ikke likner grisen (hvem sa "kjekk"?!)

- Masse skjegg/bart som stikker for mye ved kyssing

- Dårlige kyssere...tungekløner og iverivrige amatører (slitsomt)

[Gjest AnonymBruker]

Enig med deg, KateW - jeg har selv utallige eksempler på menn jeg har truffet som omtaler seg om "over gjennomsnittet" / "Absolutt kjekk nok" og som gir forventninger om at de er "fine". Hva i all verden mener de med det?!

I virkeligheten viser de seg å:

- Være overvektige og utrente

- Ha brungule og "ustelte" tenner

- Slapsete klesstil (vaskes ikke godt eller ofte nok, uvøren)

- Kjedelig framtoning

- Ansikt som ikke likner grisen (hvem sa "kjekk"?!)

- Masse skjegg/bart som stikker for mye ved kyssing

- Dårlige kyssere...tungekløner og iverivrige amatører (slitsomt)

Det "verste2 er at de kunne ha gjor tmye med det, om de hadde giddet. De kunne ha:

- Bleket tennene

- Hatt tannregulering for å rette opp krysskjevheter

- Drevet med regelmessig fysisk trening for å redusere alt kroppsfettet og fått mer muskler - og bedre kondisjon!

- Kledd seg penere (ikke dyrere, bare penere) og vært mer nøye med vasking og stryking

- Ryddet og vasket i leilighetene sine og hatt det fint rundt seg

[Konservativ Mann]

Det "verste2 er at de kunne ha gjor tmye med det, om de hadde giddet. De kunne ha:

- Bleket tennene

- Hatt tannregulering for å rette opp krysskjevheter

- Drevet med regelmessig fysisk trening for å redusere alt kroppsfettet og fått mer muskler - og bedre kondisjon!

- Kledd seg penere (ikke dyrere, bare penere) og vært mer nøye med vasking og stryking

- Ryddet og vasket i leilighetene sine og hatt det fint rundt seg

Akkurat dette tenker jeg om jenter som beskriver fettet sitt som "kvinnelige former" også.

[Strenge Frk.Gerd]

Akkurat dette tenker jeg om jenter som beskriver fettet sitt som "kvinnelige former" også.

Men men men..!! Det er jo former, og det er jo tross alt PÅ en kvinne!

*klappe bilringene fornøyd*

[Konservativ Mann]

Men men men..!! Det er jo former, og det er jo tross alt PÅ en kvinne!

*klappe bilringene fornøyd*

Jenter skal være små, fenminine, stramme i stumpen, kåte og lukte godt. Basta!

Digre, tunge kropper er for mannfolk.