Brukt som "selvtillits-booster" av mindre pene menn

[Steinar40]

Så med andre ord: du er ikke blant de kjekke.

For meg må en mann både være kjekk og være til å stole på. Det er innlysende.

Konklusjonen blir at det må være det mindre attraktive menna som vanker på KG.

Som sagt, det er smak og behag.

Er du ute etter en utro kjekkas?

[Steinar40]

Du må ha angst for å bli forlatt?

Jeg vil ikke ha slike problemer for enhver pris. Det blir veldig lite hyggelig - også for dama.

[Konservativ Mann]

Opplevde noe lignende for noen år siden, av en mann som hadde problemer med selvtilliten: Med en gang han visste hvor han hadde meg var jeg plutselig ikke interessant lenger og han la seg etter alle andre pene jenter i stedet. Føler rett og slett at de spiller på følelsene mine for å øke sin egen selvtillit, og at det eneste de har falt for ved meg er utseendet, noe som jo betyr at de kommer til å stikke den dagen de eventuelt får sjans på noen som er enda penere.

Dette er et meget velkjent fenomen.

Når du ser bælfeite og (dermed også) stygge damer på byen med selvtillitt som på ingen måte står i stil med utseendet, så er dette fordi de en gang i tiden fikk ha sex med en kjekk gutt.

Videre er det vel helt normalt for pene jenter å late som om de er interessert i gutter bare for å nyte følelsen av å få oppmerksomhet, noe som igjen fører til økt selvtillitt.

[Gjest AnonymBruker]

Dette er et meget velkjent fenomen.

Når du ser bælfeite og (dermed også) stygge damer på byen med selvtillitt som på ingen måte står i stil med utseendet, så er dette fordi de en gang i tiden fikk ha sex med en kjekk gutt.

Videre er det vel helt normalt for pene jenter å late som om de er interessert i gutter bare for å nyte følelsen av å få oppmerksomhet, noe som igjen fører til økt selvtillitt.

TS igjen her. Ville bare oppdatere med enden på visa når det gjelder han siste fyren jeg "datet". Han har nå sluttet å ta kontakt og oppfører seg som om han nettopp har vunnet Grand Prix hver gang jeg ser ham på jobb. Folk har til og med kommentert hvordan han har forandret seg. Fra å være relativt stille og avslappet går han nå rundt i gangene som om han eier bedriften og snakker både mye mer og høyere enn før. Han tar også mye mer initiativ ovenfor de andre ansatte og har plutselig blitt veldig glad i gå ut på byen (noe han hevdet han var drittlei av før).

Og her sitter jeg og føler meg som en idiot på den laveste av alle ranker. Alle følelsene jeg en gang hadde for ham er fullstendig forsvunnet, men man føler seg jo ikke akkurat smart. Trodde virkelig jeg hadde lært nå, og blir like skuffet over meg selv hver gang dette skjer. Hvordan kunne han, som var så smart og sympatisk og sjarmerende på sin egen rare måte plutselig bli så kvalm og usmakelig?

Jeg forstår virkelig ikke helt hva som foregår oppe i hodet hans, og lurer veldig på hva som skjer den dagen han "lander igjen". Selv føler jeg i alle fall at de "normale, kjedlige" mennene jeg ellers aldri faller for plutselig fikk en ny sjarm. For en trist verden vi lever i

[Steinar40]

TS igjen her. Ville bare oppdatere med enden på visa når det gjelder han siste fyren jeg "datet". Han har nå sluttet å ta kontakt og oppfører seg som om han nettopp har vunnet Grand Prix hver gang jeg ser ham på jobb. Folk har til og med kommentert hvordan han har forandret seg. Fra å være relativt stille og avslappet går han nå rundt i gangene som om han eier bedriften og snakker både mye mer og høyere enn før. Han tar også mye mer initiativ ovenfor de andre ansatte og har plutselig blitt veldig glad i gå ut på byen (noe han hevdet han var drittlei av før).

Og her sitter jeg og føler meg som en idiot på den laveste av alle ranker. Alle følelsene jeg en gang hadde for ham er fullstendig forsvunnet, men man føler seg jo ikke akkurat smart. Trodde virkelig jeg hadde lært nå, og blir like skuffet over meg selv hver gang dette skjer. Hvordan kunne han, som var så smart og sympatisk og sjarmerende på sin egen rare måte plutselig bli så kvalm og usmakelig?

Jeg forstår virkelig ikke helt hva som foregår oppe i hodet hans, og lurer veldig på hva som skjer den dagen han "lander igjen". Selv føler jeg i alle fall at de "normale, kjedlige" mennene jeg ellers aldri faller for plutselig fikk en ny sjarm. For en trist verden vi lever i

Regel nummer 1: Rot deg aldri borti noen på jobben. De kan du ikke unngå uten å bytte jobb.

Du får ellers bare håpe på at han "lander igjen" snarest mulig med et brak.

Drittsekker har ingen verdi.

Men det er nok på tide at du blir mer voksen og ser på de "normale, kjedlige" mennene istedet, tenker jeg.

Endret 16. mai 2010 av Steinar40

[Fredagslunch]

Regel nummer 1: Rot deg aldri borti noen på jobben. De kan du ikke unngå uten å bytte jobb.

Du får ellers bare håpe på at han "lander igjen" snarest mulig med et brak.

Drittsekker har ingen verdi.

Men det er nok på tide at du blir mer voksen og ser på de "normale, kjedlige" mennene istedet, tenker jeg.

"Men det er nok på tide at du blir mer voksen og ser på de "normale, kjedlige" mennene istedet, tenker jeg."

- Er det ikke akkurat det hun har gjort i dette tilfellet da?

[Steinar40]

"Men det er nok på tide at du blir mer voksen og ser på de "normale, kjedlige" mennene istedet, tenker jeg."

- Er det ikke akkurat det hun har gjort i dette tilfellet da?

Tydeligvis ikke, ettersom hun skrev dette - "Selv føler jeg i alle fall at de "normale, kjedlige" mennene jeg ellers aldri faller for plutselig fikk en ny sjarm. For en trist verden vi lever i".

Virker ikke mye inspirert da.

Endret 16. mai 2010 av Steinar40

[Gjest AnonymBruker]

Tydeligvis ikke, ettersom hun skrev dette - "Selv føler jeg i alle fall at de "normale, kjedlige" mennene jeg ellers aldri faller for plutselig fikk en ny sjarm. For en trist verden vi lever i".

Virker ikke mye inspirert da.

Det jeg mente med "normale, kjedlige", var de nevnte pene/normale som er kjedelige nettopp fordi jeg ikke får følelser for dem- de fenger meg rett og slett ikke. Som sagt forelsker jeg meg utelukkende i personligheten og faller nesten uten unntak for de som skiller seg litt ut fra mengden. Dessverre viser det seg altå gang på gang at de jeg trodde var diamanter blant gråstein viser seg å være de gråeste av alle steinene.

For meg har det ingenting med voksenhet å gjøre. Faktisk er dette noe som har kommet med alderen, før når jeg var yngre kunne jeg lettere la meg imponere av et pent utseende.

-TS-

[Steinar40]

Det jeg mente med "normale, kjedlige", var de nevnte pene/normale som er kjedelige nettopp fordi jeg ikke får følelser for dem- de fenger meg rett og slett ikke. Som sagt forelsker jeg meg utelukkende i personligheten og faller nesten uten unntak for de som skiller seg litt ut fra mengden. Dessverre viser det seg altå gang på gang at de jeg trodde var diamanter blant gråstein viser seg å være de gråeste av alle steinene.

For meg har det ingenting med voksenhet å gjøre. Faktisk er dette noe som har kommet med alderen, før når jeg var yngre kunne jeg lettere la meg imponere av et pent utseende.

-TS-

Da går du for fort fram, tenker jeg. Folk flest har altfor dårlig tid. Det tar tid å finne ut av et annet menneskes personlighet.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg kan forstå TS selv.

Og igjen minner meg mer og mer om mine egne fadeser.

Jeg tror i mitt tilfelle har det handlet en del om å bli tiltrukket av en kombinasjon av likheter og motsetninger.

Hovedfeilen min er at jeg er ekstremt godtroende, og tror og tenker det beste om alle.. jeg har særdeles dårlig hukommelse på negative erfaringer (En av grunnene til at jeg kommer tilbake til KG gang på gang!).

Men har oppdaget i senere tid hvordan motsettende kvaliteter jeg først anså som positive, viser seg senere å ikke egentlig være basert på "noe dypere, intellektuellt og idealistisk konsept", slik jeg først har trodd. Mange har rett og slett vært bare selvopptatte, gjemt bak et slags idealistisk image.

Men ja, det er ikke lett å finne ut om en person er faktisk slik som han utgir seg for å være.. i så henseende er jeg enig med Steinar om at det er lurt å bruke litt tid på å bli kjent med en person før man går for fort frem.. Jeg har en tendens til å være litt for lidenskapelig og impulsiv til nettopp det.

I ny og ne møter jeg menn som er veldig like meg, og de relasjonene er som oftest fullstendig uproblematiske.. så det har jeg gitt meg et lite hint om hva jeg egentlig bør gå for.

Uansett ikke meningen å hogge tråden på noe vis.. men kanskje det gir noen tanker om temaet!

[Gjest AnonymBruker]

Regel nummer 1: Rot deg aldri borti noen på jobben. De kan du ikke unngå uten å bytte jobb.

Du får ellers bare håpe på at han "lander igjen" snarest mulig med et brak.

Drittsekker har ingen verdi.

Men det er nok på tide at du blir mer voksen og ser på de "normale, kjedlige" mennene istedet, tenker jeg.

Du sier så mye dumt. Jobben er faktisk et av de vanligste stedene å møte sin partner. Ja, noen ganger skjærer det seg, men er man voksen og profesjonell så takler man da det på en voksen måte.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kan forstå TS selv.

Og igjen minner meg mer og mer om mine egne fadeser.

Jeg tror i mitt tilfelle har det handlet en del om å bli tiltrukket av en kombinasjon av likheter og motsetninger.

Hovedfeilen min er at jeg er ekstremt godtroende, og tror og tenker det beste om alle.. jeg har særdeles dårlig hukommelse på negative erfaringer (En av grunnene til at jeg kommer tilbake til KG gang på gang!).

Men har oppdaget i senere tid hvordan motsettende kvaliteter jeg først anså som positive, viser seg senere å ikke egentlig være basert på "noe dypere, intellektuellt og idealistisk konsept", slik jeg først har trodd. Mange har rett og slett vært bare selvopptatte, gjemt bak et slags idealistisk image.

Men ja, det er ikke lett å finne ut om en person er faktisk slik som han utgir seg for å være.. i så henseende er jeg enig med Steinar om at det er lurt å bruke litt tid på å bli kjent med en person før man går for fort frem.. Jeg har en tendens til å være litt for lidenskapelig og impulsiv til nettopp det.

I ny og ne møter jeg menn som er veldig like meg, og de relasjonene er som oftest fullstendig uproblematiske.. så det har jeg gitt meg et lite hint om hva jeg egentlig bør gå for.

Uansett ikke meningen å hogge tråden på noe vis.. men kanskje det gir noen tanker om temaet!

Jeg liker innspillene dine Gerd, det er tydelig at vi har mye til felles på området. Spesielt det jeg har uthevet kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Noe mange av de jeg har falt for har hatt til felles er at de utgir seg for å være idealistiske og reflekterte og har meninger som jeg beundrer og respekterer- men så viser det seg altså at bak denne moralske fasaden så er egoismen rådende, og ironisk nok viser det seg at den personligheten jeg falt for bare var en maske på et over gjennomsnittelig egoistisk og selvsentrert menneske. Jeg ser også mye av meg selv i disse personene, eller de de utgir seg for å være, og blir ofte tiltrukket av at jeg kjenner en enorm kjemi og får en følelse av å ha møtt noen som er akkurat som meg på sentrale punkt. Blir derfor like sjokkert hver gang jeg innser at personligheten min har betydd nada, og at utseendet var alt de ble tiltrukket av. Fascinerende at den sterke følelsen av kjemi som oppstår når man møter noen som nærmer seg en "sjelevenn" tydeligvis kan gjelde bare den ene veien (eller kanskje er det ikke så rart likevel, i og med at det bare var en maske).

[Kamikatze]

Maskevenn.

[Steinar40]

Jeg liker innspillene dine Gerd, det er tydelig at vi har mye til felles på området. Spesielt det jeg har uthevet kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Noe mange av de jeg har falt for har hatt til felles er at de utgir seg for å være idealistiske og reflekterte og har meninger som jeg beundrer og respekterer- men så viser det seg altså at bak denne moralske fasaden så er egoismen rådende, og ironisk nok viser det seg at den personligheten jeg falt for bare var en maske på et over gjennomsnittelig egoistisk og selvsentrert menneske. Jeg ser også mye av meg selv i disse personene, eller de de utgir seg for å være, og blir ofte tiltrukket av at jeg kjenner en enorm kjemi og får en følelse av å ha møtt noen som er akkurat som meg på sentrale punkt. Blir derfor like sjokkert hver gang jeg innser at personligheten min har betydd nada, og at utseendet var alt de ble tiltrukket av. Fascinerende at den sterke følelsen av kjemi som oppstår når man møter noen som nærmer seg en "sjelevenn" tydeligvis kan gjelde bare den ene veien (eller kanskje er det ikke så rart likevel, i og med at det bare var en maske).

Det er viktig å forstå at et menneske som vil oppnå noe alltid viser sin beste side utad.

Minst like viktig er det å forstå at alle mennesker er egoistiske. Alle er altså i hovedsak motiverte av egoistiske behov og ønskemål.

Litt sunn skepsis til andres motiver er derfor aldri feil.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg liker innspillene dine Gerd, det er tydelig at vi har mye til felles på området. Spesielt det jeg har uthevet kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Noe mange av de jeg har falt for har hatt til felles er at de utgir seg for å være idealistiske og reflekterte og har meninger som jeg beundrer og respekterer- men så viser det seg altså at bak denne moralske fasaden så er egoismen rådende, og ironisk nok viser det seg at den personligheten jeg falt for bare var en maske på et over gjennomsnittelig egoistisk og selvsentrert menneske. Jeg ser også mye av meg selv i disse personene, eller de de utgir seg for å være, og blir ofte tiltrukket av at jeg kjenner en enorm kjemi og får en følelse av å ha møtt noen som er akkurat som meg på sentrale punkt. Blir derfor like sjokkert hver gang jeg innser at personligheten min har betydd nada, og at utseendet var alt de ble tiltrukket av. Fascinerende at den sterke følelsen av kjemi som oppstår når man møter noen som nærmer seg en "sjelevenn" tydeligvis kan gjelde bare den ene veien (eller kanskje er det ikke så rart likevel, i og med at det bare var en maske).

Japp, det uthevede beskriver essensen. Som om jeg skulle ha skrevet det selv!

Men det må også sies at alle bærer ikke en slik maske. Jeg har møtt de som har vært genuine rundt alt de utgir seg for å være (som jeg også har erfart i lengre forhold osv) .

De finnes, m.a.o. Men hvordan finne dem? Som steinar sier, det tar bare tid og litt skepsis å virkelig finne ut det.

Det har ihvertfall blitt noen rare historier ut av enkelte av disse erfaringene for min del.

[Gjest AnonymBruker]

Japp, det uthevede beskriver essensen. Som om jeg skulle ha skrevet det selv!

Men det må også sies at alle bærer ikke en slik maske. Jeg har møtt de som har vært genuine rundt alt de utgir seg for å være (som jeg også har erfart i lengre forhold osv) .

De finnes, m.a.o. Men hvordan finne dem? Som steinar sier, det tar bare tid og litt skepsis å virkelig finne ut det.

Det har ihvertfall blitt noen rare historier ut av enkelte av disse erfaringene for min del.

Jeg begynner å bli ganske motløs nå, så det er oppløftede å høre at de finnes. Håper jeg er så heldig å få møte en sånn person en gang

Imens får vi trøste oss med de rare historiene, man kan jo egentlig ikke gjøre annet enn å le av det hele..

[Steinar40]

Jeg begynner å bli ganske motløs nå, så det er oppløftede å høre at de finnes. Håper jeg er så heldig å få møte en sånn person en gang

Imens får vi trøste oss med de rare historiene, man kan jo egentlig ikke gjøre annet enn å le av det hele..

Hvordan har de raringene du har truffet, oppført seg da?

[Nikken]

Morsomt.

For et par år siden, mente jeg at for å få en kjæreste, måtte man vise sin beste siden av seg selv. Møtte da ei jente, og det endte opp med at vi flyttet i lag. Vel, det er ikke alltid man klarer å kun vise sine mest positive sider, men også viser sine negative. Dette endte selvfølgelig i en god del krangler. Til slutt innså jeg at forholdet mellom oss fungerte ikke (var selvfølgelig en god del grunner), og jeg slo opp.

Nå for tiden gjør jeg det helt motsatte. Jeg viser kun mine verste sider, kombinert med mine beste (sjarm, ekstrem selvtillit og humor), når jeg møter jenter. Merkelig nok, hadde jeg betraktelig bedre "drag på jentene" enn når jeg spilte på mine beste sider. Nå er jeg muligens på vei inn i et forhold, med ei som vet om alle mine verste sider, alle mine verste historier osv. Det er en ganske befriende følelse, at man ikke må skjule noe.

Ved å gi et dårlig førsteinntrykk, kan det bare gå oppover! - som jeg liker å si. Virker som om jentene nå er betraktelig mer fornøyd med eventyrene de har hatt med meg, enn tidligere - da de visste nøyaktig hva de gikk til. Håper, for dere jenter, at flere begynner å gjøre slikt

[Gjest brutal_mann]

Ved å gi et dårlig førsteinntrykk, kan det bare gå oppover! - som jeg liker å si. Virker som om jentene nå er betraktelig mer fornøyd med eventyrene de har hatt med meg, enn tidligere - da de visste nøyaktig hva de gikk til. Håper, for dere jenter, at flere begynner å gjøre slikt

He he he. Det fungerer ikke for alle mister Noen av oss er lagde av bare materiale som skal hates koste hva det koste vil

[Steinar40]

Morsomt.

For et par år siden, mente jeg at for å få en kjæreste, måtte man vise sin beste siden av seg selv. Møtte da ei jente, og det endte opp med at vi flyttet i lag. Vel, det er ikke alltid man klarer å kun vise sine mest positive sider, men også viser sine negative. Dette endte selvfølgelig i en god del krangler. Til slutt innså jeg at forholdet mellom oss fungerte ikke (var selvfølgelig en god del grunner), og jeg slo opp.

Nå for tiden gjør jeg det helt motsatte. Jeg viser kun mine verste sider, kombinert med mine beste (sjarm, ekstrem selvtillit og humor), når jeg møter jenter. Merkelig nok, hadde jeg betraktelig bedre "drag på jentene" enn når jeg spilte på mine beste sider. Nå er jeg muligens på vei inn i et forhold, med ei som vet om alle mine verste sider, alle mine verste historier osv. Det er en ganske befriende følelse, at man ikke må skjule noe.

Ved å gi et dårlig førsteinntrykk, kan det bare gå oppover! - som jeg liker å si. Virker som om jentene nå er betraktelig mer fornøyd med eventyrene de har hatt med meg, enn tidligere - da de visste nøyaktig hva de gikk til. Håper, for dere jenter, at flere begynner å gjøre slikt

For det første - ekstrem selvtillit er ingen positiv egenskap.

For det andre - et forhold ryker som regel ikke før man har flyttet i sammen.

Det er nemlig som det sies - man kjenner ingen før man bor i sammen.