livet er bare såå meningsløst...

[Amore]

Jeg er en ung jente på 25 år, jeg har hatt det ganske tøft de siste to årene som har vært. Og det er først nå jeg føler at ting begynner å bli lysere. Men likevel er ikke noenting i orden.

De siste to årene har jeg blitt syk, jeg ble bare ufattelig sliten og orket ikke å jobbe 100%, klarte bare å jobbe max 3 dager i uka. Jeg fikk en tretthets sykdom som ikke tas seriøst hos legene. Dette førte til at jeg ikke klarte å betale for husleien for leiligheten jeg hadde kjøpt og andre regninger. Jeg følte meg helt død inni meg, jeg brydde meg ikke om hva som skjedde med meg og levde bare der og da og tenkte ikke framover.

Den ene gangen jeg klarte å sette stoltheten min til side og spørre noen om hjelp fra min bror fikk jeg nei, selv om jeg gråt på telefon og han har nesten aldri sett meg gråte før. Da hadde gjelden min kommet til 50000kr.

Tre mnd senere så fikk jeg advarsel om tvangssalg, jeg ville selge den, men moren min gjorde det klart at det var uakseptabelt. Hun forstod ikke hvorfor jeg ville selge den, jeg klarte ikke å fortelle henne at livet mitt holdt på å gå i dass og jeg druknet i regninger og var syk.

Jeg flyttet hjem til henne og sa at jeg ville leie ut for en stund, hun fant brevet om tvangssalg når hun merket at noe var galt med meg. Uansett så startet en laang sak med nav, og masse papirarbeid for å ordne sakene, det er først nå jeg selger leiligheten fordi markedet var veldig dårlig tidligere.

Men nå ser alt til å være i orden, så å si. Jeg er veldig nedfor og på mitt verste er jeg deprimert, og noen ganger har jeg ønske om ikke å leve lenger (men tenker ikke på selvmord). Jeg har vært hos legen for å gå til psykolog, men fikk avslag for henvendelsen legen sendte. Og antidepresive tabletter vil jeg ikke ta, pga bivirkninger osv.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig, føler at ting burde være bra nå som det er på plass... livet er bare såå meningsløst. :snø:

Endret 10. mai 2010 av Amore

[Amore]

er det ingen som har lyst til å svare...

Endret 10. mai 2010 av Amore

[leana]

Jeg vil gjerne svare deg, jeg har bare ikke noe godt svar! men trenger du!!

Jeg kan ikke skjønne hvordan alt dette kunne skje, legene må ta ting seriøst, og hvordan kan en få avslag fra psykolog? For et system..

Jeg tror kanskje, uten at jeg skal sette noen diagnose her, at du er utbrent etter alt du har vært gjennom. Da har ting en tendens til å bli meningsløst, og gledesfølelsen forsvinner. Selv om alt tilsynelatende er bra, så føles det ikke sånn. Been there..

Det eneste rådet jeg kan gi er å få deg en annen lege, få deg en diagnose, enten den er fysisk eller mentalt betinget, så du kan sykemelde deg og få tid og mulighet til å komme deg på beina. Gode venner som du stoler på, trening, sunt kosthold og små gleder, samt å endre tankegangen positivt tror jeg er det som må til. Gjøre ting du liker, å ikke stresse i livet. Få samtaler med en psykolog eller en terapaut (prøv igjen! selv om ting tilsynelatende er bra trenger du kanskje å få snakket med fagfolk!) og ta helsa - også mentalt, på alvor. Håper du klarer deg!!! :klem: klem fra meg

[Sugerøret]

Du tar og ringer fastlegen nå. Ikke godt å ha slike tanker og følelser.

[Amore]

Takker for svar, ja jeg tror det er som du sier leana, jeg er veldig utbrent. jeg er bare så sliten av "å holde ut, og være sterk" hele tiden vil bare leve livet og være glad i livet.

Er sliten av å gå til legen uten at noe skjer... tror jeg bare lar det gå så får jeg se hvordan det går.

Takk for klemmer og gode ord

[Troilltøva]

hei der

det høres ut for meg også at du er utbrent. når man ikke har ro med seg selv og det som foregår inne i hodet så blir man ekstra sliten av bare det, og å "holde ut og se hva som skjer" som du skriver er ikke akkurat det beste du kan gjøre for deg selv.

noen ganger må man sette seg ned og tenke over hva det er som "forgifter" en i livet sitt, er det noe/noen som gjør hverdagen vanskeligere enn det egentlig burde være?

synes det hørtes veldig rart ut at du fikk avslag på psykolog, kunne du hatt med deg noen som støtter deg opp og kan hjelpe deg med og få lege og psykolog til å forstå alvoret? noen du betror deg til som kjenner til din situasjon som kan gjøre det mye lettere og "ta opp kampen"...da mener jeg siden det kan være slitsomt og gjøre det helt alene siden du allerede er sliten.

er i en lignende situasjon som deg nå, men har en lang bakgrunn og er i papirer og system fra før av da. men er i en situasjon der hvor jeg må "kjempe" for å bli hørt når jeg egentlig ikke orker ta opp den kampen akkurat nå, så skal prøve og finne noen som kan hjelpe meg.

håper du finner en løsning på det

[Amore]

Ja jeg vet at det er veldig dumt egentlig å tenke sånn, men jeg føler at det er den eneste utveien, å ta tiden til hjelp.

Jeg pleide å dra annenhver uke nesten til legen for utredning av tretthetssykdom, det innebærer en haug med tester av mange forskjellige slag siden det ikke finnes en test som kan bekrefte dette. Jeg har nå fått attføring for en sykdom for synet jeg har, så jeg har kommet meg et steg videre. Men jeg er så sliten av å dra til legen, vil bare starte å leve et normalt liv egentlig.

Min teori på hvorfor jeg har det sånn er fordi jeg føler at det er ingen som av hele sitt hjerte elsker meg og som jeg kan elske tilbake, jeg synes at grunnen til at jeg i det hele tatt har blitt syk er derfor. Dette kan høres helt bak mål ut for noen, men det er slik jeg føler det. Jeg ønsker inderlig å finne noen som jeg kan dele livet mitt med snart, jeg vet at det kan løse mange hindringer.

Jeg har noen gode venner men ingen som jeg føler er virkelig nær meg. Og familien min er der for meg, men vi er ikke nære, har aldri vært nær dem fordi min personlighet er så annerledes fra dem.

[Sequax]

Hei, TS, først og fremst en fra meg.

Det virker som om du har låst deg fast i en bestemt rutine og at unødvendige tanker går i onde sirkler. Prøv å gjøre noe for å bryte sirkelen; begynn med noe nytt ( for meg er lange turer i skog og mark den beste medisinen for psyken ), en hobby eller et kurs. Møt nye mennesker og ta en dag om gangen.

[Amore]

Jeg skal prøve å ta initiativ til å tenke og leve positivt. Vil ha en hobby eller målrettet trening som jeg kan få mer selvtillit av, som for eksempel kickboxing, taekwondoe, magedans..osv, da kan jeg en dag si at jeg kan noe.

Takk for gode svar det hjalp å få snakket litt om det!

Klemmer til alle!

[Gjest Gjest]

Du går ikke på hormonprevensjon? Det er ganske utrolig hvor mye det kan påvirke tankemønstre.

[Amore]

Nei jeg gjør ikke det, så tror ikke det kan være grunnen.