Hva skal jeg si for å få komme inn til lege

[Gjest AnonymBruker]

Senskader etter mobbing i barneårene har begynt å slå inn for fult, kommer meg ikke på jobb, skjelver i kroppen og på henda, raske hjerteslag, får ikke sove. Hadde trodd jeg skulle klare å "fixe" meg selv, men nå innser jeg at det ikke blir å gå. Men hva grunn skal jeg gi for å få komme inn til lege i morgen? klarer virkelig ikke tanken på jobb (jobber for tiden på ungdomsskole fra vikarbyrå, og minnene bare slo ut for fult) Ser de på depresjon som akutt, eller må jeg vente i en uke før å få komme inn... Redd for det ikke sees på som alvorlig nok, og at jeg må vente lenge...

[Gjest canvas]

Hvorfor ikke bare si at du tror du trenger en sykemelding? Du må forresten kanskje forberede deg på å svare på _hvorfor_ du trenger sykmelding også, men det er ikke sikkert de faktisk trenger et svar, visst du sier at det er noe du ønsker å ta opp med lege. Depresjon regnes ikke som akutt, men sykmelding gjør det, for det er ikke noe som kan vente en evighet.

Lykke til uansett

[Virgo35]

Jeg fikk en gang sykemelding for akutt depresjon. Samtidig ble det ordnet slik at jeg fikk begynne å gå til psykiater noen timer pr uke.

Håper du har en fastlege som skjønner problematikken, men det fordrer at du legger alle kortene på bordet, forteller at dette er noe "gammelt grums" som har satt seg fast og at du trenger hjelp til å komme videre.

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg fikk en gang sykemelding for akutt depresjon. Samtidig ble det ordnet slik at jeg fikk begynne å gå til psykiater noen timer pr uke.

Håper du har en fastlege som skjønner problematikken, men det fordrer at du legger alle kortene på bordet, forteller at dette er noe "gammelt grums" som har satt seg fast og at du trenger hjelp til å komme videre.

Lykke til!

Takk for svar folkens

Jeg har sendt sms til legekontoret så får vi se om jeg får time i dag. Jeg håper det, selv om jeg er veldig nervøs, å nesten fysisk dårlig nå, fordi jeg gruer meg til å snakke om dette. Jeg vil tro jeg får henvisning til psykolog, har lenge ønsket å gå til psykolog, men som dere sikkert skjønner, noe jeg ikke liker å snakke om, jeg er veldig redd for å begynne å gråte, jeg liker ikke å gråte forran andre. Jeg er også dårlig på å sette ord på ting, så jeg vet ike hvordan jeg skal få til en samtale med psykologen. Kan nok være jeg skjemmes litt og, er ikke noe stas å snakke om at man ble mobba fordi man var så stygg lissom.. Som sagt, dette sitter dypt, og har virkelig begynt å komme frem nå siste månedene, så får håpe det går bra hos legen (blir faktisk min første tur til han,da jeg nettopp har bytta fastlege, pga jeg ikke likte hu forrige)

[Gjest molte]

Du har ingenting å skjemmes over. Mange sliter med slike problemer. Vær ærlig om dine problemer og at du trenger hjelp. Hvis legen ikke tar deg alvorlig, finn en annen! Du er modig som tar opp dette.

Lykke til!

[engel med sorte vinger]

Få deg en hastetime og vær dønn ærlig! Si du vil ha noen å snakke med ,psykolog f.eks. Det er som regel ventetid på dette så det er greit å ta det med en gang. Det er tøft i starten, men søren å fint det blir etterpå!!

Masse masse lykke til og en stor

[Gjest AnonymBruker]

Få deg en hastetime og vær dønn ærlig! Si du vil ha noen å snakke med ,psykolog f.eks. Det er som regel ventetid på dette så det er greit å ta det med en gang. Det er tøft i starten, men søren å fint det blir etterpå!!

Masse masse lykke til og en stor

Takk for råd

Jeg har enda ikke fått kontakt med legekontoret. Sende en sms til og sa jeg aldrig fikk svar, tilfelle de hadde glemt meg, men virker som sms tjenesten demmes er en tjeneste de ikke tilbyr likevel :o har ikke noe lyst å ringe, å snakke med en kontor dame, om at jeg må inn for depresjon, bedre å skrive det i en sms, siden det er noe jeg vil snakke med legen om, når jeg aldri har snakka med noen om det før.

[Idril_M]

Det er ikke sikkert at kontordamen trenger å vite hvorfor du må ha time i dag. Hvis du ringer og sier at du trenger sykemelding, så bør det holde. Men hvisomattedersomatte kontordamen spør, så bør hun jo respektere at du svarer at det er privat.

OG du. Ikke skam deg. Vi er mange som ble mobbet som barn. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble kalt stygg, fryst ut eller ikke invitert i bursdager. Men her er jeg i dag, med noen ettervirkninger, men jeg vet at jeg kan leve med meg selv som den jeg er. Jeg har ikke mobbet noen. Jeg har ikke kalt noen stygg. Jeg har ikke latt være å komme i bursdagen til hun ingen andre likte.

[Gjest navnelapp]

Du må ringe, helst tidleg om morgonen, og be om ein akuttime i forbindelse med sjukmelding. Det er alt du treng å seie. Kontordama der eg "høyrer til" spør av og til kva det gjeld, då seier eg at det tek eg direkte med legen, og det må ho jo berre akseptere.

[krem]

Gjør som de andre sier her, ring tidlig, be om akuttime og si at du trenger sykemelding, resten er mellom deg og legen.

TS skriver at det er vanskelig å snakke med folk og sette ord på ting, og er redd for å gråte foran folk. Jeg hadde det også slik. Jeg har ble mobbet i mange år, og er fremdeles redd for dem (mobberne) og hva de kan "gjøre" med meg. Jeg går i samtaleterapi og har stort utbytte av det. Ja, jeg gråter jevnlig når jeg er der, og ja det er fælt å sette ord på ting. Men det har sakte men sikkert gått opp for meg at det er jo jobben til det vedkommende jeg snakker med å sitte der å høre på meg. Og så oppdaget jeg at det å gråte egentlig var litt godt, for da får jeg tømt det ut! Jeg blir helt tom resten av dagen når jeg har vært til samtale, men det føles bedre dagen etter.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til og synes det er flott og tøft av deg, at du tør å ta tak i dette, for det går desverre ikke an å bare la det være...